I denne episoden av SinnSyn skal vi snakke om følelsenes rolle i livet – ikke bare som spontane reaksjoner eller uønskede forstyrrelser, men som dypt meningsbærende signaler. Følelser er vårt indre kompass. De peker mot det vi trenger, det vi frykter, det vi elsker, det vi savner og det vi lengter etter. Følelser er bærere av våre behov og våre verdier – og uten tilgang til dem, mister vi kontakt med oss selv.

Men hva skjer når vi mister kontakten med følelsene våre? Hva skjer når vi ikke har språk for det som rører seg på innsiden? Når vi ikke klarer å uttrykke det vi trenger, eller ikke engang vet hva vi føler?

Mange mennesker lever på siden av sitt eget følelsesliv. De handler, jobber, tenker og fungerer – men kjenner seg samtidig fremmed for seg selv. De undertrykker, fornekter eller oversvømmes av emosjoner de ikke forstår. Det gjør relasjoner vanskelige, livsvalg forvirrende og motivasjonen ustabil. Å miste kontakten med følelsene våre er som å navigere uten kart og kompass – vi kan havne hvor som helst.

I denne episoden skal vi utforske hva følelser egentlig er, hvordan de fungerer, og hvorfor emosjonell intelligens – evnen til å forstå og regulere egne følelser – er helt avgjørende for psykisk helse, nære relasjoner og et meningsfullt liv. Vi skal innom emosjonsfokusert terapi, nevrovitenskap, barndommens følelseslandskap og de syv affektsystemene som ligger til grunn for hele vårt emosjonelle apparat.

Dette blir et dykk ned i det vi ofte tar for gitt – men som i realiteten utgjør kjernen i hvem vi er, hvordan vi lever og hvordan vi har det. Så heng med, for nå skal vi snakke om følelsene – ikke bare som tema, men som inngang til en dypere forståelse av det å være menneske.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til darwinistiske tolkninger av "survival of the fittest", fremhever forfatterne at det ikke først og fremst er aggressivitet, fysisk styrke eller rå konkurranse som har gjort oss til den dominerende arten på jorden – men vår evne til samarbeid, vennlighet og sosial tilknytning. Gjennom det de kaller “self-domestication hypothesis” viser de hvordan vi som art har utviklet oss til å bli mer tolerante, empatiske og samarbeidsvillige – trekk som har gjort oss bedre i stand til å overleve og skape komplekse samfunn.

Dette evolusjonære perspektivet kaster et urovekkende lys over vår nåtidige utvikling. For mens vi biologisk er skrudd sammen for samarbeid og tilknytning, synes samfunnet vårt i økende grad å belønne nettopp de motsatte egenskapene: konkurranse, sosial dominans og aggresjon. Denne tendensen forsterkes tilsynelatende rent algoritmisk via sosiale medier og preger vår mentalitet som en ondartet svulst. Dagens episode skal handle om evolusjonspsykologiske perspektiver på vennlighet og hvordan vår overlevelse som vennlige samarbeidspartnere står for fall under en bølge av sosial dominans, kynisme, giftig maskulinitet, kvinnefiedlighet, hat og forakt representert av fremtredende «idoler» og ledere som Trump eller Andrew Tate.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:

hvordan de har det på innsiden.

For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.

Det handler ofte om for lite rom.

For lite rom til å kjenne etter, tenke gjennom, regulere følelser og forstå egne reaksjoner før de setter seg i kroppen – og i arbeidshverdagen.

I dag skal vi snakke om selvforståelse i møte med kunstig intelligens.

Om hva som skjer når teknologi beveger seg inn i et område som tradisjonelt har vært forbeholdt mennesker: refleksjon, indre liv og psykisk helse.

Og denne gangen gjør vi det med et tydelig blikk mot arbeidslivet.

For hva hvis psykisk helse på jobb ikke bare handler om fravær av sykdom?

Hva hvis det handler om evnen til å være i en aktiv relasjon til sitt eget indre liv – også på kontoret?

Om å forstå egne reaksjoner før de blir til sykefravær, konflikter eller sammenbrudd.

Bakgrunnen for denne episoden er at jeg og min partner Espen Veierød nylig gjestet Lederpodden, hvor vi snakker nettopp om dette:

Hvordan kunstig intelligens kan brukes forebyggende i møte med stress og psykisk slitasje – ikke ved å overvåke ansatte, men ved å gi mennesker et rom for refleksjon.

Utgangspunktet for samtalen er prosjektet vårt BeBalanced.ai – et mentalt treningsstudio og en AI-veileder bygget på over 20 års klinisk erfaring, SinnSyn-universet og psykologisk teori.

Ikke som en «AI-terapeut», men som et verktøy for selvforståelse: en samtalepartner som hjelper mennesker å tenke bredere, tåle mer og få bedre kontakt med seg selv – før det smeller.

I denne episoden får du høre samtalen fra Lederpodden.

Og mot slutten vil jeg også bruke tid på å reflektere høyt rundt skepsisen og de kritiske innspillene prosjektet har fått:

Hva er de reelle farene?

Hva bør vi være varsomme med?

Og hvorfor tror jeg likevel at dette kan være et meningsfullt bidrag i spenningsfeltet mellom teknologi og psykisk helse?

Dette er en episode om kunstig intelligens.

Men først og fremst er det en episode om mennesker.

Litt om arbeidsliv.

Og om hvordan selvforståelse kanskje befinner seg som en litt overraskende mulighet i en digital tidsalder.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønsteret kjennetegnes av en overdrevet følelse av å ha rett til spesialbehandling, manglende respekt for grenser og regler, svak impulskontroll, samt manglende empati for andres behov og følelser. I kjernen av denne livsstrategien ligger et psykologisk landskap preget av utilstrekkelig grensesetting og fravær av struktur i oppveksten.

Selvberettigelse: Et skjult utviklingstraume?

I motsetning til den klassiske ideen om at psykiske vansker oppstår gjennom traumer knyttet til overgrep, omsorgssvikt eller krenkelser, retter Young og Klosko også oppmerksomheten mot det som mangler: adekvate grenser og veiledning. Barn som vokser opp med fraværende eller overinvolverte foreldre, kan utvikle leveregelen om selvberettigelse. De lærer at deres behov alltid skal tilfredsstilles umiddelbart, og de utvikler en forventning om at verden skal bøye seg for deres ønsker.

Foreldre som ikke setter nødvendige grenser – enten av frykt for å påføre barnet frustrasjon, eller i et forsøk på å være «venner» med barnet – kan utilsiktet formidle at barnet ikke trenger å ta hensyn til andre. I følge Young og Klosko kan dette føre til en vedvarende mangel på selvdisiplin, evne til å regulere impulser og redusert toleranse for frustrasjon. Dette er barn som i voksen alder kan få store vansker i nære relasjoner, på arbeidsplassen og i møte med samfunnets normer. I verset fall ender vi opp i et narsissistisk psykologisk mønster hvor personen tilegner seg noen manipulerende strategier for å komme seg opp og frem i verden. Hvis ikke disse strategiene kombineres med én viss mengde empati og omsorg for andre, kan man se konturene av en ganske farlig person som bruker alle midler og hersketeknikker for å hevde egne behov på bekostning av andre. Og det er inn i dette landskapet vi skal i dagens episode av SinnSyn. Vi skal se på bakgrunn for denne typen psykologi, og vi skal forstå mer av narsissistens håndbok i manipulerende strategier. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Manipulasjon er et fenomen som på mange måter belyser mørkere sider av menneskelig relasjonalitet. Det handler ikke bare om bevisste og kyniske strategier for å utnytte andre, men om dype psykologiske behov knyttet til kontroll, selvopprettholdelse og følelsesregulering. Manipulasjon kan arte seg subtilt eller brutalt, og kan forekomme i intime relasjoner, familierelasjoner, på arbeidsplassen eller i større sosiale systemer. I denne episoden ser vi nærmere på hvordan manipulasjon henger sammen med narsissistisk dynamikk, og vi utforsker sentrale teknikker som gaslighting og triangulering. Til slutt reiser vi spørsmålet: Er dette noe alle mennesker gjør – i større eller mindre grad? Velkommen til en manipulerende episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet. Faktisk kan man argumentere for at tillit og samarbeid er vår evolusjonære nisje – den primære mekanismen som har gjort oss i stand til å overleve og trives som art. Når vi mangler denne tryggheten, kan vi bli både psykisk og fysisk syke, fordi evnen til å regulere stress og følelser er tett forbundet med våre relasjonelle erfaringer. Velkommen til en tilknytningsorientert episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå oss selv bedre – eller risikerer vi å outsource noe av det mest menneskelige vi har?

Denne episoden handler om akkurat det spennet: mellom mulighet og fare, mellom terapi og teknologi, mellom håpet om hjelp og frykten for forenkling.

Bakgrunnen for denne samtalen er et prosjekt jeg har jobbet med det siste året, som heter BeBalanced.ai. Det er et forsøk på å gi nytt liv til alt det materialet jeg har laget gjennom SinnSyn, bøkene mine og årene i terapirommet – nesten som om jeg har ansatt en digital bibliotekar på mitt eget faglige arkiv.

SinnSyn har i over ti år vært en slags faglig dagbok for meg: hver episode et forsøk på å forstå litt mer av menneskets indre liv. Problemet med podkaster, bøker og artikler er bare at de ligger der – passivt. De må finnes. Og de må finnes til rett tid.

Med BeBalanced.ai har jeg forsøkt å snu det på hodet: I stedet for at du leter etter riktig episode, kan du snakke om det du står i akkurat nå – og få tilbake akkurat det perspektivet, den øvelsen eller den refleksjonen som passer best i øyeblikket.

Det er en AI-veileder bygget som det som kalles en RAG-modell – det betyr at den ikke bare finner på svar, men henter innsikt fra mitt eget materiale: podkaster, tekster, øvelser og foredrag. På mange måter er det en slags kloning av meg selv – på godt og vondt.

Men viktigere enn teknologien er ambisjonen bak:

Jeg tror ikke terapi handler om riktige svar. Jeg tror det handler om rom.

Om å gjøre det indre livet større, mer nyansert, mer fleksibelt.

Derfor har jeg brukt mye energi på å lage en AI som ikke er en «ja-maskin», men en veileder som er vennlig og validerende – og samtidig perspektiverende, utfordrende og litt uroliggjørende på en konstruktiv måte.

I denne episoden får du høre en samtale jeg hadde med nettverket KI-geriljan, der vi snakker om hvorfor kunstig intelligens kan ha en plass i psykisk helse, hva som er de store fallgruvene, og hvorfor man må være ekstremt varsom – samtidig som man ikke bør være helt redd.

Så dette er en episode om teknologi.

Men først og fremst er det en episode om mennesker.

Og om spørsmålet:

Kan vi bruke kunstig intelligens til å utvide det menneskelige rommet – i stedet for å gjøre det mindre?

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tenkning blir ofte tatt for gitt. De fleste antar at fordi de tenker, så er de også gode tenkere. Men Edward de Bono, en av de fremste pionerene innen kreativ tenkning, hevdet at tenkning er en ferdighet som kan og bør trenes opp. Ifølge de Bono er dårlig tenkning ikke nødvendigvis et tegn på lav intelligens, men snarere en konsekvens av uøvd eller rigid kognisjon. Han utviklet konsepter som lateral tenkning, de seks tenkehattene og parallell tenkning, alle metoder for å hjelpe mennesker med å bryte fri fra fastlåste tankemønstre og utvikle en mer fleksibel og kreativ tilnærming til problemløsning og livets utfordringer.

Tenkning og psykisk helse

Evnen til å tenke godt har en direkte innvirkning på psykisk helse. Rigide tankemønstre, slik som svart-hvitt-tenkning, katastrofetenkning og tunnelsyn, er ofte knyttet til angst, depresjon og andre psykiske lidelser. Dersom vi betrakter ensporet tenkning som et slags mentalt handicap, kan vi forstå hvordan det begrenser en persons evne til å navigere i en kompleks verden. De Bono argumenterte for at ved å utvikle bedre tenkemetoder, kan vi skape mer fleksible og robuste måter å møte livets utfordringer på.

Mennesker faller ofte inn i automatiserte tankemønstre som gjentas uten refleksjon. Dette er ikke nødvendigvis en svakhet, men heller en evolusjonær effektivisering av kognitiv energi. Likevel kan denne vanetenkningen begrense vår evne til å se nye løsninger, forstå andre perspektiver og håndtere motgang på en konstruktiv måte.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hver tanke, følelse og handling vi utfører har en underliggende drivkraft. Ofte er vi ikke engang bevisste på hva som styrer våre beslutninger og atferd. For å navigere gjennom denne labyrinten av menneskelig motivasjon, kan vi trekke veksler på ulike psykologiske konsepter som gir oss dypere innsikt i hvorfor vi handler som vi gjør, og hvordan vi kan forstå oss selv og andre bedre. Tre sentrale perspektiver skiller seg ut: skyggejeget, det indre barnet og Maslows hierarki av behov.

Disse teoriene kan knyttes til Daniel Siegels begrep mindsight, som handler om evnen til å oppfatte og forstå våre egne og andres mentale tilstander. Mindsight er en nøkkel til å utvikle selvinnsikt og empati, men krever at vi først lærer å navigere våre egne psykologiske landskap. Dette er en sentral tematikk i denne podcasten SinnSyn, som jo er en direkte oversettelse av begripe til Siegel, og nok en gang dykker vi ned i menneskets indre liv for å utforske de ubevisste kreftene som former oss. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om frykt, skam, drømmer og identitet? Kan AI bidra til å utvide vårt mentale rom – eller risikerer vi å gjøre oss selv smalere?

Jeg deler både mine faglige refleksjoner og mine personlige ambivalenser rundt BeBalanced.ai – en AI-veileder og et mentalt treningsstudio bygget på hele SinnSyn-universet og over 20 års klinisk erfaring. Et prosjekt som både gir meg håp og gjør meg urolig: en slags digital kloning av meg selv, sluppet løs i møte med andres sårbarhet.

Dette er en episode om terapi, teknologi og hva det vil si å forstå seg selv i en digital tidsalder.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dypt menneskelig?

Jeg deler mine egne erfaringer med å bruke KI i klinisk praksis, både som verktøy for refleksjon, drømmearbeid og perspektivutvidelse, og som grunnlag for et nytt prosjekt jeg har jobbet med det siste året: BeBalanced.ai – en AI-veileder bygget på over 1500 timer med SinnSyn-podcaster, foredrag og psykologisk refleksjon.

I samtale med en psykologistudent fra Universitetet i Oslo snakker vi om personvern, etikk, risiko, muligheter – og hvordan kunstig intelligens kanskje kan bidra til å utvide vårt mentale rom snarere enn å gjøre det trangere.

Dette er en episode om håp, tvil og fremtiden for selvforståelse i en digital tidsalder.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Innledningsvis påpeker Kandel at det er i dysfunksjonelle nevrologiske nettverk vi kan finne de skjulte mekanismene bak normale kognitive, emosjonelle og motoriske prosesser. Ved å studere hvordan spesifikke forstyrrelser, som autisme og affektive lidelser, oppstår, kan vi ikke bare forstå sykdommen, men også hva som kreves for et sunt og velfungerende sinn. Kandel trekker her linjene tilbake til nevrovitenskapens fundamentale prinsipper og viser hvordan abnormaliteter kan tjene som en refleksjon av normale funksjoner. Han inviterer også til en diskusjon rundt venstre og høyre hjernehalvdel. Noen argumenterer for at de to delene oppfatter tilværelsen på vidt forskjellige måter, og at den logiske og analytiske delen har fått overtaket på oss i Vesten, og videre at det har resultert i en rekke lidelser og plager. I dagens episode skal vi nok en gang prøve å få større innsikt i menneskets indre liv, og denne gangen gjør vi det via millioner av nevroner og synaptiske forbindelser.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis du skal bli med på reality serien 71 Grader Nord, bør du sette deg inn i kart og kompass på forhånd. Det er noe du garantert vil trenge på tur med Tom Stiansen. Når du skal leve et liv blant andre mennesker, trenger du å navigere etter ditt eget indre emosjonelle navigasjonssystem, og derfor er EQ noe du også bør trene på. Hvordan man kan bli kjent med sitt eget følelsesliv og bruke det som en viktig ressurs i livet blir tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi utforske hvordan psykodynamisk teori og Harris’ transaksjonsanalyse belyser dette fenomenet, samt hvordan vi kan arbeide med slike ubevisste mønstre for å forbedre vår emosjonelle helse og relasjonelle fungering. Velkommen til en ny episode av SinnSyn!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne typen tøffhet kan relateres til begreper innen psykologi som emosjonsregulering og følelsesundertrykkelse. Forskning har vist at undertrykkelse av følelser ofte fører til negative psykologiske konsekvenser. James Gross’ teori om emosjonsregulering antyder at undertrykkelse av følelser faktisk kan føre til økt fysiologisk stress og svekket emosjonell helse. Når man konsekvent undertrykker emosjoner, blir det vanskeligere å håndtere indre opplevelser på en sunn måte, noe som kan bidra til angst, depresjon og andre psykiske plager. Samtidig blir empatisk kommunikasjon utfordrende, og dette kan svekke relasjoner over tid.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Caroline Leaf forteller oss at helse handler om å spise sundt, holde seg fysisk aktiv, få nok søvn og ha gode relasjoner, men en femte helsesøyle handler om mentalt vedlikehold, noe som er vel så viktig som ernæring og fysiologi. Hun kan fortelle oss at blant den største driver i veldig mange sykdomsbilder er giftig stress. Denne typen helseskadelig stress er noe som blant annet oppstår når vi kjemper imot negativ tenking, angst eller depressiv ruminering. For å avhjelpe dette, må vi rydde opp i giftige tanker, og her har Leaf en veldig tydelig og strukturert modell. Velkommen til en episode som skal handle om tanke konstruksjoner og hvordan de påvirker oss. Du må passe på hva du spiser så kroppen din ikke tar skade av for mye junk food, men du må også passe på hva slags tankekonstruksjoner du mater hjernen din med. Det er like viktig å ikke mate hjernen sin med ultra-prosesserte eller giftige tanker, som det er å legge seg i rimelig tid og basere kostholdet på gode råvarer. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ego, Egosynton, og Egodyston

I sammenheng med radikal aksept er det relevant å forstå begrepene egosyntont og egodystont. Som nevnt i episoden, refererer egosynton til tanker, følelser og atferd som er i samsvar med vår identitet, mens egodyston refererer til det som føles fremmed og konfliktfylt i forhold til hvem vi tror vi er. Egoet er konstant opptatt av å opprettholde en viss identitet og selvoppfatning, og det er derfor naturlig at det ønsker å skyve vekk egodystone aspekter – de delene av oss som ikke passer inn i vårt selvbilde. Dette kan føre til at vi bruker mye energi på å unngå, undertrykke eller "gå i krig" med deler av oss selv som vi anser som uakseptable.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal vi utforske dikotomien mellom et fastlåst og et mer vestorientert tankesett! Velkommen skal du være!

Fastlåst Tankesett (Fixed Mindset)

Et fastlåst tankesett er preget av en tro på at evner og intelligens er statiske, medfødte kvaliteter som ikke kan endres i betydelig grad. Personer med et fastlåst tankesett ser ofte feil og utfordringer som bekreftelser på sine begrensninger. For dem er suksess en bekreftelse på egenverdi, mens nederlag tolkes som tegn på manglende evne. Dweck beskriver hvordan personer med fastlåste tankesett unngår risiko, kritikk og utfordringer, fordi de frykter å bli avslørt som "utilstrekkelige."

Dette tankesettet kan føre til en rekke negative psykologiske og emosjonelle mønstre. For eksempel kan individer med et fastlåst tankesett bli defensive, gi opp lett og unngå situasjoner der de risikerer å feile. De investerer ofte mer energi i å bevise sin kompetanse enn i å faktisk utvikle seg, og de har en tendens til å se talent og intelligens som avgjørende for suksess. Ifølge Dweck begrenser dette tankesettet ikke bare personlig vekst, men også relasjoner og karrieremuligheter.

Vekstorientert Tankesett (Growth Mindset)

I kontrast til det fastlåste tankesettet, representerer et vekstorientert tankesett en tro på at intelligens og evner kan utvikles gjennom innsats, læring og vedvarende arbeid. Personer med dette tankesettet omfavner utfordringer, ser på feil som læringsmuligheter, og forstår at innsats er en nødvendig del av utviklingsprosessen. I stedet for å fokusere på å bevise sin verdi, er de opptatt av å forbedre seg selv.

Dweck beskriver hvordan individer med vekstorientert tankesett ser på sine evner som noe plastisk og foranderlig. Dette fører til en mer robust tilnærming til motgang, der nederlag ikke ses som en bekreftelse på personlige mangler, men snarere som en mulighet til å vokse. Dette tankesettet fremmer utholdenhet, kreativ problemløsning og en sterkere følelse av kontroll over egen skjebne.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg vil kort gjengi Wilsons begrunnelser som er både selvfølgelige og oppsiktsvekkende på samme tid. De fleste mennesker er inneforstått med at vi lever i en objektiv virkelighet, eller at den objektive virkeligheten eksisterer utenfor oss eller omslutter oss. Den ytre virkeligheten blir tilgjengelig for oss blant annet via øynene. Ved hjelp av synet overføres ”energisignaler” eller ”bilder” av verden til hjernen som fortolker bildene og lager mentale representasjoner. Hjernen er en dirigent som setter sammen den innkommende informasjonen om den ytre virkeligheten til en indre modell av verden. Det betyr at vi lever i en ”ytre virkelighet” som vi lager bilder eller modeller av i vår ”indre opplevelsesverden”. Dermed kan man si at vi egentlig aldri har en direkte erkjennelse av den ytre virkeligheten. Det vi kjenner er de mentale modellene av den ytre virkeligheten som er konstruert inne i vårt eget hode. 

Det vi ser, som vi alminneligvis tror og mener eksisterer utenfor oss selv, eksisterer egentlig internt, altså inne i hodet. Alt vi tenker og vet noe om baserer seg på erfaring med egenkomponerte mentale modeller, noe som leder enkelte filosofer til å tvile på at verden over hodet eksisterer. Siden vi ikke kan erfare verden direkte, men gjennom våre egne modeller av verden, er det i prinsippet mulig at vi egentlig lever i en drøm hvor opplevelser av den ytre virkeligheten egentlig er et mentalt produkt av vår egen kreative bevissthet(!)

Denne posisjonen kalles solipsisme, og den er ikke spesielt populær i vitenskapsteoretisk sammenheng. Solipsisme kommer fra latin sol som betyr alene, og ipsis som betyr selv. Dette er rett og slett en ganske merkverdig filosofisk posisjon som hevder at psyken er det eneste som eksisterer, og følgelig at verden og andre mennesker kun er et resultat av psykens egenkomponerte mentale forestillinger. Når verden ikke eksisterer og andre mennesker er et spillfekteri for min egen bevissthet, blir det vanskelig å forholde seg til noe som helst. Dermed unngår vi en solipsistisk konklusjon ved å anta at den ytre virkeligheten eksisterer. 

Det vi imidlertid kan utlede fra det ovenstående, er at vi ikke kan se eller erkjenne denne virkeligheten direkte. Vi ser en modell av den inne i vårt eget hode. Til daglig glemmer de fleste av oss at vi fortrinnsvis opplever vår egen modell av virkeligheten, hvorpå vi oppfører oss som om den indre modellen eksisterer utenfor oss selv. Faktum er at virkeligheten er ekstern og modellen er intern, og de to versjonene av virkeligheten okkuperer hvert sitt område. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er fordi en historieforteller ser verden annerledes. Du vil begynne å se livet ditt som en historie, og du er personen som velger hvordan handlingen utfolder seg. For eksempel, hvis du for øyeblikket lever i en historie hvor du konstant er stresset og frustrert, er det på tide å omskrive det plottet til noe mer positivt.

Når du har funnet en god historie å leve, vil din plass i verden bli klarere og livet ditt vil virke mer meningsfylt. Du vil også begynne å se på problemer annerledes, fordi du har sett hvordan selv de mest massive problemene kan løses.

Å være historieforteller vil også ha stor innvirkning på relasjonene du har til andre mennesker, fordi du nå bærer et stort ansvar: Historiene du forteller vil påvirke livene til de rundt deg på lang sikt. Så hvis du forteller historier som får menneskene rundt deg til å se seg selv som ofre, eller begynner å skylde på hverandre, kan det endre familien din, bedriften din eller til og med samfunnet ditt.

Som et eksempel, tenk på en av historiens mest innflytelsesrike fryktinngytende historiefortellere: Adolf Hitler. Historiene hans vakte så kraftige reaksjoner av frykt og hat i det tyske folket at Holocaust ble en realitet.

Undervurder aldri kraften og ansvaret som kommer av å være en historieforteller. Og nå skal vi se nærmere på denne evnen jeg mener kan ha stor innflytelse på oss selv og våre omgivelser. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.  

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før jeg dykker ned i boka til Haidt, skal jeg kort si noe om veien videre her på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har nemlig plukket ut 50 bøker jeg synes er interessante, og bøker som har gjort det godt på bestselger lister eller fått andre utmerkelser for god kvalitet og spennende tematikk. Alt sammen er innen sjangeren psykologi og filosofi. I hver episode fremover skal jeg presentere en aktuelle bok og reflektere over innholdet. Det blir én ny bok i hver episode, og målet er å få med seg de viktigste innsiktene fra de beste tenkerne innen psykologi og filosofi. Det er ofte på denne måten jeg lager episoder her på SinnSyn , og sånn sett blir ikke dette den helt store forandringen. Jeg sier det likevel innledningsvis, fordi jeg også snakker en del om dette i begynnelsen av episoden som snart begynner. Som sagt blir det ikke så store forskjeller, med siden jeg på dette tidspunktet akkurat hadde laget et pensum på over 50 aktuelle bøker, var jeg særlig engasjert og ville prate om hvorfor jeg synes det er spennende og viktig å utsette seg selv for stadig nye perspektiver og innspill på alt som foregår i menneskers indre liv. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at bøker kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Jeg har en del spørsmål til bøkene, og det er disse spørsmålene som danner utgangspunktet for innholdet i de kommende episodene.

Jeg snakker også sporadisk om et «skriveprosjekt» i dagens episode. Det kommer i kjølvannet av øvelsesepisode 48 om skriveterapi på SinnSyns mentale helsestudio. Jeg har til hensikt å snakke mer om hvordan penn og papir kan være et viktig verktøy i selvutvikling tiden fremover. Evnen til å tenke seg om, reflektere dypt og deretter formulere det man oppdager skriftlig, kan ha stor terapeutisk verdi. Derfor er skriving som egenterapi noe jeg vil fokusere mer på i min kliniske praksis med pasienter, men også som del av SinnSyn i tiden fremover. I den forbindelse snakker jeg også om å skrive om egne drømmer, og kongeveien til det ubevisste er jo via drømmene i følge sikre kilder. Selv har jeg et prosjekt om å skrive ned egne drømmer, men i fortolkningsprosessen får jeg hjelp av en kunstig intelligent Freud. Jeg nevner dette i dagens episode, og hvis du vil sjekke ut denne kunstig intelligente drømmetydere, kan du bli medlem på mitt mentale treningsstudio via SinnSyn-appen. Der har jeg en drømmeskole og en kunstig intelligent Freud som hjelper oss å tenke dypere og assosiere mer kreativt rundt egne drømmer for å komme dypere inn i vårt ubevisste sjelsliv. Last ned SinnSyn appen i dag: Du finner den på denne linken: https://www.sinnsyn.no/download/ 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Studiene ramler inn fra ulike hold, og stemningen hos behandlere i psykisk helsevern er todelt. Noen er ekstremt skeptiske, mens andre er svært håpefulle. Jeg befinner meg på et seminar i regi av Sørlandet sykehus hvor forskere på feltet snakker om tall og effekt-størrelser fra sine studier. Det gir tyngde til psykedelika assistert terapi, men jeg synes tall er litt kjedelig. Min oppgave denne dagen var å snakke litt mer løst og lettbeint om klinikernes tanker om psykedelika i behandling. Siden jeg var litt lei av tall og detaljerte mål på effekt, ønsket jeg å snakke litt mer og forholdet mellom terapi og de erfaringene man får under påvirkning av psykedeliske stoffer. Jeg synes det er interessant at opplevelsen mange rapporterer har en slags drømmeaktig logikk, og sånn sett ser jeg for meg at jungianere og psykoanalytikere kan komme til sin rett når det gjelder å integrere, avkode, forstå og gi mening til de opplevelsene mange får på psykedeliske stoffer. Det betyr at forskere som er opptatt av tall og evidens må snakke med terapeuter som er opptatt av drømmer og det symbolske mennesket. Det er to avdelinger innenfor psykisk helse som normalt sett ikke snakker så godt sammen, og derfor oppleves introduksjonen av psykedelika i behandling som en slags venners venner fest hvor mange av gjestene i utgangspunktet ikke kan fordra hverandre. Og det var litt den stemningen jeg plukket opp på Sørlandet Sykehus 20 juni 2024. Nå skal du få være med til mitt korte innlegg, hvor jeg stotrer og snakker i halvsetninger om mitt skråfaglige perspektiv på psykedlika. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

360 deltagere over 18 år besvarte et ganske omfattende spørreskjemaet.

I kjernen av Loevingers teori ligger ego, som beskriver en persons nivå av modenhet og viser seg i hvordan man gir mening til sine livsopplevelser, hvordan man danner relasjoner, utøver selvregulering og hvilke bekymringer man har.

Utvikling av ego innebærer at man raskt tar til seg en større autonomi og en forbedret fleksibilitet i egen atferd.

Tidligere og mer grunnleggende nivåer av ego inkluderer impulsive og selvbeskyttende stadier, der personen er mest opptatt av egne ønsker og følelser.

På de mer avansert nivåene, som inkluderer det samvittighetsfulle, individualistiske og autonome stadier, lærer vi å bli mer bevisst vår egen autonomi, lærer å håndtere følelser, og lærer å ta vanskelig valg mens vi tar flere perspektiver til betraktning.

Studien antyder at det bare er en svak korrelasjon mellom hvor godt vi har det og vårt nivå av psykologisk modenhet.

Alle kan oppleve glede, men hvordan gleden opptrer og hvilken kvalitet den har, kan variere på tvers av personer med ulike nivåer av modenhet.

Blant personer som er på et avansert nivå av personlig utvikling, ser mening i livet ut til å være av mest avgjørende betydning for personens trivsel.

Forskerne oppdaget at folk med velutviklet ego ikke ga opp hedonistiske motiver, som å søke glede og komfort. På de lavere nivåene var gleden og lykken i livet på sett og vis mindre komplisert. Man kunne være fornøyd med favorittsjokoladen, en fridag og favorittserien på TV. 

I dagens episode skal jeg starte ut på noen tanker rundt ego-utvikling og psykologisk modenhet, og dernest sette dette opp mot hva som konstituerer et godt liv og hvordan det skiller seg avhengig av psykologisk modenhet. Velkommen til en ny «lykkelig» episode av SinnSyn. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg fortsette å utforske lykke. Jeg skal snakke om en bok av munken Mathieu Ricard som heter «happiness» og jeg skal sjonglere litt rundt med ulike fun-facts om lykke. 

Jeg vil faktisk innlede med noen av de litt mer spesielle og oppsiktsvekkende studiene som er gjort på lykke, også kan du selv tenke ut hva disse funnene impliserer for deg, ditt liv og muligheten for å bli lykkeligere. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Boken tar opp et grunnleggende spørsmål – Hvordan kan vi være lykkelige? Forfatteren, den britiske filosofen Bertrand Russell, vil ikke at leseren skal anspores til å overtenke problemet, lage endeløse lister eller grave dypt i underbevisstheten, men snarere foreslå nyttige og praktiske ting som kan gjøres for å forbedre hverdagen.

I følge Bertrand Russell handler lykke om noe vil kan oppnå gjennom innsats, men vi må ikke prøve for hardt. Samtidig er det mye vi kan vite om det å leve lykkelig, og denne kunnskapen er viktig å ha med seg. Men hvis vi ikke evner å omsette kunnskapen i praksis, har den lite verdi. Derfor er veien til lykke en kombinasjon av innsikt og innsats. 

Bertrand Russell var en banebrytende britisk filosof og logiker fra det tjuende århundre, og det er hans bok om lykke som danner utgangspunktet for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tross alt kommer kraften til hypnose fra tro, og de fleste av oss tror veldig mye hver dag. Hva vi tror om oss selv, vår egen verdi og kompetanse, er ofte samlet i noe vi kaller for selvbildet. Troen, som ligger forankret i selvbildet, styrer oss gjennom livet og fungerer som et slags fortolknings-filter i møte med nye opplevelser.  

En av personlighets-psykologiens fremste teoretikere. Dr. Alfred Adler, skriver om dette i flere av sine publikasjoner, og noen ganger skriver han ut i fra personlige erfaringer. Blant annet var Adler tilsynelatende dårlig i matematikk på skolen, noe som fikk læreren til å tro at han ikke hadde noe talent for faget. 

Adler godtok dette som et faktum, og karakterene hans beviste at læreren hadde rett. Men en dag forsto Adler plutselig hvordan han skulle løse en kompleks ligning. Da han viste løsningen til læreren sin, skjønte han at han ikke hadde noen problemer med å omgås tall og utlede matematiske problemer. Selvtilliten hans økte ganske umiddelbart, han endret troen på egne ferdigheter, og han ble en fremragende elev i matematikk.

Hva endret seg?

Adler hadde blitt hypnotisert av en falsk tro om seg selv. Studier har vist at Adlers erfaring er typisk for mange lavtpresterende studenter.

Folk opplever både positive og negative overbevisninger som hypnotiserer dem på lignende måter, og målet er derfor å overvinne forforståelsene som holder oss tilbake. For å gjøre det, trenger du bare å utnytte kraften til rasjonell tenkning.

Din negative tro er ikke et resultat av fakta eller erfaringer, snarere konklusjonene du trekker fra dem. Derfor kan rasjonell tenkning – som er logisk og bevisst – brukes til å kontrollere ditt ubevisste sinn.

For å begynne å utfordre troen som skaper din følelse av mindreverdighet, spør "hvorfor?" Å gjøre det vil hjelpe deg med å overvinne irrasjonelle og falske vurderinger som "Jeg mislyktes i går; derfor vil jeg mislykkes i dag." I stedet, når du står overfor en slik tanke, vil du kunne se at hver dag gir en mulighet til å lære av fortiden.

I dagens episode skal jeg snakke om hvordan vi alle er hypnotisert på ulike måter, og hvordan dette gjennomsyrer livet vårt på de fleste arenaer, både på godt og vondt. Jeg vil fokusere på et konsept om selvbilde og undersøke hvordan selvbildet vårt formes av ulike erfaringer. Velkommen til en ny episode her på SinnSynn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er et begrep innen psykosomatisk medisin som beskriver en manglende evne til å sette ord på og uttrykke egne følelser, fantasier og drømmer.

Dette trekket kan være skadelig for sosiale relasjoner, og det kan være vanskelig for de som rammes å gjenkjenne og forstå følelsene til de som er rundt dem.

Nå har forskere ved Stanford University sett nærmere på sammenhengen mellom aleksitymi og traumer fra barndommen. I en ny metaanalyse slår de fast at det finnes en klar sammenheng – men det varierer også basert på hva slags traume det er snakk om.

Det kan hende at noen er født med en svak forbindelse mellom følelsene i det limbiske systemet og korteks hvor aktiviteten i resten av hjernen blir tolket og uttrykt. Men det kan også hende at de som har en svak eller uklar forbindelse til egne følelser, har med seg opplevelser som blokkerer for kontakt til sitt indre.

Hvordan vi forholder oss til egne følelser, uttrykker dem, forstår dem, misforstår dem eller opplever at vi mangler dem, er tema for dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Avslutning

I Norge er det spesielt to personer som har ekspertise på menneskets følelsesliv. Det er de emosjonsfokuserte terapeutene Aksel Inge Sinding og Jan Reidar Stiegler. De har tre tips til mennesker som ønsker en slags tettere kontakt til sitt eget emosjonelle kompass, og det synes jeg er en passende avslutning på dagens episode. Her kommer de:

1. Legg merke til når du føler noe. Når er det et følelsesmessig signal i kroppen? Når du blir veldig drevet fram av noe, eller har veldig lyst til å gjøre noe, er det gjerne noe følelsesmessig som foregår. Kjenn gjerne etter i kroppen også. Hva skjer, rent fysisk?
2. Tillat følelsen å være der. Prøv å akseptere at noe er vanskelig akkurat nå, og at du trenger å la det være der for å kunne gjøre noe med det. Aksept i seg selv kan gjøre at man blir mindre preget av negative følelser.
3. Prøv å sette ord på hva du føler, og forstå hvorfor du føler det slik. Prøv å stille deg selv spørsmålet: Hva trenger jeg når jeg har det sånn? Det å sette ord på følelsen kan være lindrende i seg selv. Neste steg kan være å våge å fortelle andre hvordan du har det. Ofte kan vi håndtere følelsene våre selv, men noen ganger trenger vi hjelp fra andre.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– De fysiske er gjerne uro, prikking i fingrene, hjerteklapp, vanskelig å få hvile, og lengre perioder med høyt adrenalin. Noen har fremdeles høyt adrenalin når de blir utbrente, mens andre har fått et tilbakeslag, og er dermed mer kraftløse.

Noen får en opplevelse av at «harddisken er full,» uten at de kan forklare hva den er full av. På grunn av hjernetåke og økt glemsomhet, er det mange som frykter de holder på å bli demente.

– Sanseinntrykk kan også innsnevres. Mange rapporterer for eksempel at de ikke legger merke til om det er vasket hjemme, og mye av hverdagsrutinene ryker. Noen spiser mer snacks for å få energi, eller tyr til alkohol eller tabletter.

Utbrente mennesker slutter ofte med aktiviteter som vanligvis gir dem glede, og at den følelsesmessige utmattelsen gjør folk mer irritable og hårsåre.

Det kan være lett å forveksle utbrenthet og depresjon for noen, fordi flere av symptomene overlapper hverandre i de to tilstandene.

Det er særlig energiløshet og utmattelse, kognitive vansker knyttet til hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet, og søvnvansker som gjør at de to tilstandene ligner hverandre og kan forveksles.

Likevel er det altså en forskjell på det å være utbrent og det å være deprimert, men ofte oppstår depresjonen som en følge av utbrenthet.

I dagens episode skal jeg se på forvaltning av energi, livskraft eller libido, litt avhengig av hva man vil kalle det. Hos den deprimerte er ofte livskraften blokkert av ulike komplekser og erfaringer med skam, ydmykelse eller kritikk og kjeft. Hos den utbrente har man gjerne god tilgang til livskraft, men man overforbruker den. I begge tilfeller føler man seg energifattig og nedstemt.

Forholdet mellom utbrenthet og depresjon er hovedtema for dagens episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

SinnSyn lar altså ikke 2. juni forbigå i stillhet. Jeg markerer dagen med et foredrag om det jeg mener er det aller viktigste å vite om menneskets følelsesliv. Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen.

Vi tror kanskje vi har full oversikt over det vi tenker og føler, men der tar vi feil. Over 95 % av alt som skjer i psyken foregår utenfor vår bevissthet, og kanskje er de nettopp de følelsene vi ikke merker, eller påstår at vi ikke har, som kan skape mest indre uro og «mental krig». Det viser seg for eksempel at de som påstår at de ikke er styrt av følelser, i realiteten er mer styrt av følelser enn de som faktisk anerkjenner at følelser er med på å styre dem. De som nekter for dette er fortsatt påvirket av følelser, men uten at de er klar over det, og nettopp det setter dem i følelsenes vold på en mer kronglete og uoversiktlig måte.

Derfor er det på sin plass med litt mer oppmerksomhet på egne følelser, og kanskje bør vi ha litt fokus på følelser hele året, men det er likevel fint at 2. juni har blitt den offisielle dagen for affektbevissthet.

I anledning «emotional awareness day» er du herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste avkrokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Karl Ove «Kalle» Moene har akkurat holdt sitt innlegg om økonomisk rettferdighet. Kalle er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er blant våre fremste eksperter på økonomi, en fremragende foredragsholder, en slags akademisk kjendis med glimt i øyet og venstreorienterte ideer. Han holdet et glimrende innlegg om fordeling av ressurser, og som vanlig formilder han makro-økonomi på en veldig fengende måte. Jeg gruet meg litt til å snakke rett etter ham, da han hadde lagt lista ganske høyt.

Og mitt tema var altså justismord mot oss selv. Jeg ville snakke om hvorfor og hvordan mange mennesker behandler seg selv urettferdig, og da er selvkritikk et fint utgangspunkt.

Selvkritikk er som den verste baksetesjåføren du noensinne har hatt. Den har alltid noe å si om hvordan du kjører livet ditt, men den har aldri selv tatt lappen. Du vet, den stemmen som sier: "Hvorfor sa du det der? Nå tror alle at du er en idiot!" eller "Virkelig, du kunne ikke spise bare én sjokoladebit? Nå må du trene dobbelt så hardt i morgen." Den stemmen som er like hjelpsom som en paraply i en orkan.

Men hvorfor er vi så harde mot oss selv? Hvorfor har vi denne indre kritikeren som tilsynelatende har som sin eneste oppgave å dra oss ned? Det er som om vi har en liten gremlin inni oss som lever av å sabotere vårt eget selvbilde. Og det er ikke bare litt kritikk vi snakker om her, det er kritikk på proffnivå. Hvis selvkritikk var en sport, ville vi hatt en enormt antall potensielle verdensmestere!

Men vent litt, er det noe godt som kan komme ut av denne selvkritikken? Kan den egentlig hjelpe oss til å bli bedre, eller er det bare en ond sirkel av negativitet? Kanskje er det litt som å ha en treningspartner som aldri lar deg glemme den gangen du falt av tredemøllen – ja, det er irriterende, men det kan også være en drivkraft til å prøve hardere.

I dag skal vi utforske hvordan selvkritikk fungerer, hvor den kommer fra, og hva vi kan gjøre for å temme denne indre kritikeren. Vi skal se på de psykologiske teoriene bak selvkritikk og få noen tips om hvordan vi kan balansere denne stemmen slik at den blir mer som en vennlig coach og mindre som som Gjert Ingebrigtsen.

Så, gjør deg klar til å bli bedre kjent med din indre kritiker. Ta på deg dine beste "nå skal jeg være snill mot meg selv"-briller og bli med på filosofi festival i Kragerø. Jeg skal forsøke å navigerer gjennom selvkritikkens kronglete landskap. Forhåpentligvis kommer vi ut på den andre siden litt klokere og litt snillere mot oss selv. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Intuisjon og magefølelse representerer viktige aspekter av menneskelig kognisjon. De kan gi verdifull innsikt og veiledning, spesielt når de er informert av erfaring og kunnskap. Samtidig er det viktig å være bevisst på intuisjonens begrensninger og kombinere den med analytisk tenkning for å oppnå de beste resultatene. Forståelsen av intuisjon gir ikke bare innsikt i hvordan vi tar beslutninger, men også i hvordan vi forstår oss selv og våre relasjoner til andre.

Med den innledningen er jeg klar for å dykke ned i magefølelsens psykologi samen med journalist i KK, Benedicte Wessel-Holst. Hva er det med det vi vet uten at vi vet hvorfor vi vet det? Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Viljestyrke er en grunnleggende menneskelig egenskap som gjør det mulig for oss å handle i tråd med våre langsiktige mål og verdier, snarere enn å gi etter for umiddelbare fristelser eller bekvemmeligheter. I denne episoden vil vi utforske betydningen av viljestyrke, dens psykologiske og filosofiske dimensjoner, og hvordan den kan dyrkes for å gjøre det som er meningsfullt, snarere enn det som er lettest.

Hva er viljestyrke?

Viljestyrke kan defineres som evnen til å kontrollere impulser og fristelser for å oppnå langsiktige mål. Den er ofte sett på som en begrenset ressurs som kan bli tømt gjennom bruk, men også styrket over tid med trening. Psykolog Roy Baumeister har vært en pioner i forskningen på viljestyrke, og hans teorier om ego depletion foreslår at viljestyrke fungerer som en muskel som kan bli utmattet, men også trenes og styrkes.

Og for å gjøre det som er bra for oss på lang sikt, må vi ofte unngå en del fristelser og distraksjoner underveis, og nettopp her trenger vi viljestyrke. Hvordan står det til med befolkningens viljestyrke nå om dagen? Klarer vi å holde fokus over lengre tid, tenke dypt og følge lange resonnementer for å bli klokere på lang sikt? Eller bli de fleste av oss stort sett distrahert omtrent 5 ganger i minuttet? Her er det mye å snake om og utforske, og med det ønsker jeg deg velkommen til dagens episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn 

I dag skal vi dykke ned i det store spørsmålet om rettferdighet - Ordet som får enhver advokat til å smile og enhver filosof til å rive seg i håret. Denne gangen gjør jeg det lettbeint og litt flåsete som en del av underholdningen på filosofifestivalen i Kragerø.

Jeg sitter i en bar på kveldstid for å reflektere litt uanstrengt om rettferdighet, og det er naturlig å utfordre konseptet opp mot spørsmålet om fri vilje. 

Hvordan kan vi egentlig bedømme noe som rett eller urettferdig hvis vi ikke engang er sikre på om vi har kontroll over våre egne handlinger? Det er som å prøve å dømme en fotballkamp hvor spillerne er marionetter, og vi er bare de forvirrede tilskuerne som prøver å finne ut hvem som trekker i trådene.

I denne episoden skal vi grave dypere i disse spørsmålene med en spade av naivitet. Klokken nærmer seg 20.30 på en lørdagskveld i Kragerø. Det er sommer og varmt, og baren i Victoriahaven er fullsatt med filosofi-entusiaster. Mitt bidrag denne kvelden skal være underholdene, og dermed kan jeg ikke behandle tematikken med altfor mye seriøsitet. Velkommen til en hyggelig kveld i Kragerø 1. juni 2024. 

Avslutning

For deg som hører dette på den åpne podcasten, er vi snart ved veis ende. Men kvelden i Kragerø slutter ikke her. Vi skal nemlig ha årets runde med filosofisport, og denne gangen kjemper jeg blant annet mot Kalle Moene. Karl Ove «Kalle» Moene er en norsk økonom og professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo. Han er vel sannsynligvis Norges mest kjente økonom og en fantastisk tenker. Han er hyggelig, klok og en viktig stemme. Jeg har stor respekt for Kalle Moene, og jeg liker at en økonom er så frittalende og tydelig som han. Økonomi er noe jeg selv har problemer med å forstå, og interessere meg for, men tematikken blir super-interessant når Kalle snakker om det. Denne kvelden skal vi imidlertid ikke snakke om økonomi, men vi er på hvert vårt lag i kampen om de beste «ideene». Det skal arrangeres filosofisport, og det kommer i kjølvannet av mitt innlegg som du akkurat hørte. Hvis du vil være med oss videre, og høre hvordan jeg og andre filosofer takler å måtte forsvare et standpunkt, eller takler å komme opp til muntlig eksamen på en scene foran et stort publikum uten å vite hva vi skal eksamineres i, så kan du fortsette å høre denne episoden i sin fulle lengde via medlemskap i mitt mentale treningsstudio, enten via SinSyn-appen eller via Patreon.com/sinnsyn. Som medlem hos SinnSyn via min app eller Patreon, kan du altså bli med oss videre inn i den filosofiske natten i Kragerø. Håper du dukker opp til neste innslag, og hvis ikke, vil jeg bare si takk for i dag og på gjenhør her på den åpne podkasten , neste uke, eller i en tidligere episode.

Hør hele episoden via SinnSyn-appen: https://www.sinnsyn.no/download/

Eller via Patreon: https://www.patreon.com/sinnsyn 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Min erfaring er at veldig mye psykisk helse handler om grenseproblematikk. Hvis man har problemer med å sette tydelige grenser, kan man invaderes når som helst, noe som avstedkommer en underliggende følelse av angst i nesten alle situasjoner. Ofte er man overarbeidet og stressa, og kanskje har man en tendens til å unngå enkelte mennesker og situasjoner, rett og slett i frykt for å påta seg mer enn man kan bære, både fysisk og psykisk.

Andre setter så tydelige grenser at de blir helt utilgjengelige for innspill og andre mennesker. Noen bygger en mur rundt seg selv, noe som fører til avstand, isolasjon, ensomhet og en litt annen type angst og uro enn den man finner hos de med uklare grenser.

I denne landskapet er det mange nyanser som er viktig å utforske, og du er herved invitert til en grensesettende episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode her på SinnSyn!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det åpenbare er å tenke på forholdet vi har til oss selv som en relasjon. Hvis den du deler livet ditt med 24/7 kritiserer deg, ler når du faller, ydmyker deg når du gjør en feil og skjeller deg ut ved små uhell, er det ikke så rart at man blir anspent, deprimert og såpass usikker at man helst ikke vil gjøre noe som helst. Motsatt kan en mer vennlig innstilling til oss selv føre oss gjennom livet med en god venn ved vår side. Vil du leve med en semi-psykopat som kommenterer alt du gjør? Eller leve med en god, motiverende, omsorgsfull og støttende venn. Det er egentlig spørsmålet vi stiller i dagens episode, satt helt på spissen, og svaret burde være enkelt. Men selv om de fleste ville valgt å omgås en god venn fremfor en trakasserende kritiker, er det mange som oppfører seg svært selvkritisk. Hvorfor er det sånn?

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Maslows Hierarki av Behov

Maslows teori om selvrealisering er kanskje best kjent gjennom hans hierarki av behov, en pyramide som begynner med de mest grunnleggende fysiologiske nødvendighetene og bygger opp til toppen av selvrealisering. Maslow hevdet at før et individ kan engasjere seg i selvrealisering, må mer grunnleggende behov som sikkerhet, kjærlighet og tilhørighet, og anerkjennelse tilfredsstilles. Selvrealisering blir sett på som det høyeste uttrykket for menneskelig motivasjon, der en person streber etter å realisere sitt fulle potensial og engasjere seg i meningsfulle og selvutvidende aktiviteter.

Kaufmans Transendens

Scott Barry Kaufman bygger videre på Maslows fundament i sin bok "Transcend". Kaufman foreslår en oppdatert modell av behovshierarkiet som inkluderer en ny topp: transendens. I Kaufmans øyne er selvrealisering ikke sluttmålet, men heller et springbrett mot en tilstand av transendens, der individet streber etter å bidra til noe større enn seg selv. Dette skiftet reflekterer en utvikling i humanistisk psykologi som anerkjenner verdien av fellesskap og tilknytning til noe større, i tillegg til individets interne vekst.

Vekst som Menneske

Maslows og Kaufmans arbeid sammen antyder at vekst som menneske ikke er en lineær eller selvsentrert prosess, men snarere en dynamisk utvikling mot å forstå og transcendere egne grenser til fordel for et større hele. Dette perspektivet utfordrer oss til å se utover oss selv og våre umiddelbare behov, og å vurdere hvordan våre handlinger og streben etter selvaktualisering kan bidra til velferden til samfunnet og menneskeheten som helhet.

Humanistisk Psykologi som Veiviser

Humanistisk psykologi, med sitt fokus på menneskets potensial for vekst og behovet for mening, tilbyr et kraftfullt rammeverk for personlig utvikling. Det understreker viktigheten av selvrefleksjon, ærlighet med seg selv, og en åpenhet for endring. Ved å anerkjenne våre iboende styrker og svakheter, kan vi bedre navigere i livets utfordringer og muligheter for vekst.

Implementering i Daglig Liv

For å vokse som menneske i lys av disse ideene, kan vi begynne med å kultivere en dypere selvforståelse og bevissthet om våre egne behov og ønsker. Praktisering av mindfulness og selvrefleksjon kan hjelpe oss med å identifisere våre dypere formål og verdier. Videre kan engasjement i kreative og meningsfulle aktiviteter bidra til vår følelse av selvrealisering og til slutt lede oss mot transendens.

Konklusjon

Selvrealisering, som sett gjennom linsen av humanistisk psykologi og utvidet av Scott Barry Kaufman, tilbyr en rik og flerdimensjonal tilnærming til personlig vekst. Ved å anerkjenne både vårt behov for selvaktualisering og vårt potensial for å transcendere disse personlige ambisjonene til fordel for et større fellesskap, tilbyr humanistisk psykologi en veiviser for de som søker å utvide sin forståelse av seg selv og sin plass i verden.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I hjertet av Carl Jungs analytiske psykologi ligger konseptet om arketyper, universelle symboler og temaer som finnes i det kollektive ubevisste. Disse arkaiske bildene er mer enn bare intellektuelle konsepter; de er levende kraftsentre som formidler grunnleggende menneskelige erfaringer og motivasjoner. Ved å utforske de ulik verdiene, målsetningene, livsperspektivene, styrkene, svakhetene, egenskapene og tilbøyeligheten i de ulike arketypene, kan vi også finne veien til en større forståelse for vårt eget indre liv av psykisk dynamikk, egenskaper, konflikter og prioriteringer. I tillegg kan vi kanskje skape en større forståelse for våre iboende tendenser og atferdsmønstre vi mer kliniske verktøy som personlighetsteste, noe jeg også skal utforske i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Arketyper som Speil av Sjelen

Arketyper, fra den grunnleggende Helten til den omsorgsfulle Omsorgsgiveren, den underfundige magikeren, den egenrådige krigeren og den ubekymrede uskyldige, representerer ulike aspekter av menneskelig erfaring og potensial. De fungerer som universelle narrativer som vi intuitivt gjenkjenner, tilbyr en rik kilde til innsikt i vår personlige og kollektive psykologi. Når vi identifiserer og reflekterer over de arketyper som resonnerer mest med våre egne liv, begynner vi å avdekke lag av vårt ubevisste sinn, åpne for et landskap av psykologisk rikdom og kompleksitet som tidligere har ligget skjult. Folk Spør meg ofte om hva de vil si å gå innover. Hva innebærer det å utforske sit indre liv, og jeg mener at en viss interesse og nysgjerrighet på arketyper kan være en god start.

Gjøre det Ubevisste Bevisst

I tråd med både Jung og Freud, er reisen mot psykologisk helhet og vekst dypt forankret i prosessen med å bringe ubevisste innhold til bevissthetens lys. Arketyper tilbyr et slags veikart for denne reisen ved å presentere en strukturert måte å forstå og arbeide med det ubevisste materialet. Ved å reflektere over arketyper som gjenspeiles i våre drømmer, fantasier, og livshistorier, begynner vi å anerkjenne de underliggende mønstrene og dynamikkene som styrer våre liv. Dette er første skritt mot å omforme disse kreftene fra å være ubevisste drivere til å bli bevisste valg.

Selvutvikling gjennom Arketyper

Selvutvikling ved hjelp av arketyper involverer flere nøkkelprosesser:

• Identifikasjon: Å anerkjenne hvilke arketyper som er mest fremtredende i ens liv, eller hvilke som kan være i konflikt.
• Integrering: Å arbeide med disse arketyper for å forstå deres positive og negative aspekter, og hvordan de kan balanseres for å støtte personlig vekst.
• Transformasjon: Å bruke innsiktene fra dette arbeidet for å overvinne psykologiske barrierer, helbrede gamle sår, og bevege seg mot en mer integrert og helhetlig versjon av seg selv.

Konklusjon

Arketyper tilbyr et kraftfullt verktøy for selvforståelse og psykologisk vekst, tjener som broer mellom det bevisste og ubevisste sinn. Ved å utforske arketyper kan vi begynne å avdekke de dypere lagene av vårt eget psykologiske landskap, gjøre det ubevisste bevisst, og bevege oss mot større indre frihet og selvrealisering. Denne prosessen, dypt rotfestet i både Jungiansk og Freudiansk psykologi, inviterer oss til å omfavne kompleksiteten i vårt eget indre liv og å navigere det med større innsikt, formål og helhet.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dybdepsykologi, et felt innen psykologien som ble grunnlagt på begynnelsen av 1900-tallet av blant andre Sigmund Freud og Carl Gustav Jung, fokuserer på å utforske det ubevisste sinnet for å forstå menneskets atferd og psykiske lidelser. Dybdepsykologien undersøker hvordan ubevisste prosesser påvirker bevisste tanker, følelser og atferd, og den benytter seg av teknikker som drømmetydning, frie assosiasjoner, og fantasier for å avdekke det ubevisste innholdet. Jeg skal nok en gang vende meg til menneskets ubevisste sjelsliv forstått via arketyper og mytologiske fortellinger. Jeg skal også inkludere en nesten mytisk person i dagnes refleksjonsrunde, nemlig den kontroversielle psykologen Jordan B. Peterson.

Jordan Peterson, en kanadisk klinisk psykolog og professor, har ikke direkte tilknytning til grunnleggerne av dybdepsykologien, men hans arbeid viser tydelig innflytelse fra denne tradisjonen, spesielt fra Carl Jung. Petersons bok, "12 Rules for Life: An Antidote to Chaos", presenterer en rekke livsprinsipper som kombinerer psykologiske, filosofiske, og antropologiske innsikter for å hjelpe individer å navigere i livets kompleksitet. Jeg håper du blir med på reisen og kanskje ser din egen vei i ett litt klarere lys i løpet av den neste timen. Velkommen skal du være!

Avslutning

Petersons tilnærming i "12 Rules for Life" reflekterer dybdepsykologiens fokus på individets indre liv og viktigheten av å konfrontere og integrere det ubevisste. Blant annet trekker han veksler på Jungs konsept om arketyper og skyggen for å forklare hvordan konfrontasjon med våre mørkere sider kan føre til personlig vekst og forståelse.

Her er en kort gjennomgang av noen av Petersons regler, sett gjennom linsen til dybdepsykologi:

• Stå oppreist med skuldrene tilbake - Kan tolkes som et råd om å møte verden med selvtillit og ansvar, anerkjennelse av eget verd, og en vilje til å ta på seg livets byrder, et tema som resonnerer med dybdepsykologiens fokus på individuasjon og personlig utvikling.
• Behandle deg selv som noen du er ansvarlig for å hjelpe - Reflekterer ideen om selvomsorg og viktigheten av å anerkjenne og møte egne behov og sårbarheter, noe dybdepsykologien ser på som essensielt for å oppnå et balansert og integrert selv.
• Vær venner med mennesker som vil deg vel - Understreker betydningen av relasjoner og sosialt fellesskap, som også er viktige elementer i dybdepsykologisk terapi, hvor det å utforske og forbedre mellommenneskelige dynamikker kan føre til dypere selvforståelse og helbredelse.
• Sammenlign deg selv med den du var i går, ikke med noen andre er i dag - Dette rådet handler om personlig vekst og selvforbedring over tid, i tråd med dybdepsykologiens mål om individuasjon, eller prosessen med å bli et helt og unikt individ.

Petersons verk, med dets vektlegging av individets indre reise, utforskning av det ubevisste, og anvendelsen av mytologiske og arketyperike fortellinger for å formidle livets læresetninger, resonnerer med dybdepsykologiens grunnleggende prinsipper. Selv om han ikke alltid direkte refererer til dybdepsykologi, er påvirkningen tydelig i hans forsøk på å veilede mennesker gjennom kaoset i det moderne liv ved å tilby et rammeverk forstått gjennom psykologisk og eksistensiell introspeksjon.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter et lite dypdykk i den bipolare psykologien, går vi videre for å snakke om hvorfor moderne mennesker i vestlige demokratier i stadig større grad opplever seg slitene, nedstemte, urolige og stressa til tross for mye velstand og overflod.

I en tid preget av teknologisk fremskritt og materiell overflod, står mange moderne mennesker overfor en paradoksal situasjon: Til tross for å ha tilgang til mer ressurser, bekvemmeligheter og valgmuligheter enn noen gang, rapporterer et økende antall individer om psykiske plager og en følelse av utilstrekkelighet. I dagens episode av SinnSyn utforsker vi mulige årsakene til denne tilstanden og reflekterer over spørsmålet om moderne menneskers krav til livet er blitt for høye, samt hvilken rolle sammenligning med andre spiller i denne dynamikken. Velkommen til et arrangement på biblioteket i Kristiansand i forbindelse med bipolardagen. 

Materiell Overflod vs. Psykisk Velvære

I mange deler av verden har det siste århundret medført enestående nivåer av velstand. Fattigdom, sult og sykdom har blitt redusert i en historisk kontekst, og mange lever i et samfunn hvor grunnleggende behov ikke bare er møtt, men overgått. Dette har ført til en utbredt oppfatning av at vi burde være lykkeligere enn noen gang. Likevel viser forskning at psykiske helseproblemer som angst, depresjon og følelsen av meningsløshet er på en oppadgående kurve.

Høye Krav og Sammenligningens Felle

En av de mest slående aspektene ved det moderne livet er tendensen til stadig å strebe etter mer. Dette gjelder ikke bare materielle goder, men også status, prestasjoner og personlig oppfyllelse. Sosiale medier har forsterket denne tendensen ved kontinuerlig å eksponere individer for highlight-reels av andres liv, som ofte fremstiller en urealistisk standard for lykke, suksess og skjønnhet. Resultatet er en konstant sammenligningsprosess, hvor mange føler at de kommer til kort.

Denne konstante jakt etter et uoppnåelig ideal kan føre til økt psykisk stress. Når individer måler sin egen verdi basert på prestasjoner og ytre anerkjennelse, blir lykke et flyktig mål som alltid ligger ett skritt foran.

Psykologiske Effekter av Uendelige Valgmuligheter

Paradokset med valg er at mens vi tror at flere alternativer gir større frihet og tilfredshet, kan det faktisk lede til økt angst og beslutningslammelse. I et samfunn der vi stadig står overfor valg – fra karriereveier til sosiale medierkanaler til potensielle livspartnere – kan frykten for å ta feil valg og angret av hva som kunne ha vært, underminere vår mentale helse.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Narsissistiske personlighetsforstyrrelser preges av en overdreven følelse av egenverd, behov for beundring og mangel på empati for andre. Denne egosentrerte oppførselen strekker seg ofte inn i deres personlige og profesjonelle relasjoner, hvor de utnytter og manipulerer dem rundt seg for egen vinning. For mange kan det virke uforståelig hvordan mennesker blir fanget i narsissistenes nett, ofte med store vanskeligheter for å bryte fri. Sentralt i dette fenomenet er etableringen av et såkalt "vanedannende traumebånd" mellom overgriperen og offeret, en binding som kan forklare den dype og skadelige avhengigheten som utvikles.

I dagens episode skal jeg bevege meg fra mytologi og fortellinger om mørke skoger og tåkelagte landskaper hvor vi har store problemer med å se klart og finne veien videre. Jeg skal se på hvordan denne uklarheten, som symboliseres i tåken, kan speile hvordan mange mennesker kan sette seg fast i relasjoner som er skadelig for dem. Gjennom manipulasjon blir de usikre på egen virkelighetsoppfattelse og hele livet hylles inn i en ubehagelig tåke.

Det er mange årsaker til at mennesker ikke ser klart, eller evner å tenke klart, og en av årsakene kan være at man er fanget i narsissisten manipulerende grep. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Kunsten å utnytte andre

Narsissister har en iboende evne til å oppdage og utnytte andres svakheter, ofte for å oppnå makt, kontroll, eller rettferdiggjøre egen overlegenhet. Gjennom manipulerende taktikker som gaslighting, love bombing og intermitterende forsterkning, blir deres partnere, venner, og til og med familie, mål for denne utnyttelsen. Disse teknikkene er ikke bare effektive for å skape avhengighet, men også for å isolere offeret fra deres vanlige støttesystemer, noe som ytterligere øker deres sårbarhet og avhengighet.

Traumebåndets Psykologi

Begrepet "traumebånd" refererer til det sterke emosjonelle båndet som utvikler seg mellom overgriperen og offeret i et misbrukende forhold. Dette båndet er drevet av en syklus av misbruk, hvor episoder med vold, fornedrelse, og manipulasjon veksler med perioder av kjærlighet, omsorg og oppmerksomhet. Denne syklusen fører til at offeret utvikler en form for avhengighet til overgriperen, svært lik den avhengigheten som ses i vanedannende stoffer. Offeret blir fanget i håpet om at "den gode siden" av overgriperen vil vinne over, noe som ofte forhindrer dem i å bryte fri fra forholdet.

Hvorfor er det så vanskelig å komme seg ut?

Det avhengighetsskapende aspektet av traumebåndet er en kritisk faktor som gjør det vanskelig for offeret å forlate narsissisten. Kombinasjonen av frykt, forpliktelse, identitetsforvirring, og ødelagt selvtillit gjør det utfordrende å bryte båndet. Ofte kreves det en betydelig mengde psykologisk arbeid, og i mange tilfeller profesjonell hjelp, for å overkomme de indre konfliktene og begynne prosessen med å gjenoppbygge sitt eget liv utenfor narsissistens skygge.

Veien til Gjenoppretting

Gjenopprettingsprosessen etter å ha forlatt et narsissistisk misbrukende forhold er ofte lang og krevende. Det involverer å gjenoppdage og styrke ens egen identitet, selvfølelse og grenser. Terapeutisk støtte er avgjørende i denne prosessen, ikke bare for å adressere de umiddelbare traumene, men også for å utforske de underliggende årsakene som gjorde at personen ble sårbar for narsissistens manipulasjoner i utgangspunktet.

Konklusjon

Forholdet mellom narsissister og deres ofre er komplekst og ofte ødeleggende. Ved å forstå mekanismene bak utnyttelse og etableringen av traumebånd, kan ofre begynne prosessen med å bryte fri og gjenoppbygge sine liv. Gjenoppretting krever tid, tålmodighet og ofte profesjonell hjelp, men det er fullt mulig å komme ut på den andre siden sterkere og mer hel enn noen gang før.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi skroller, shopper, klikker, liker og småspiser energirik mat hver eneste dag. Det gir et lite dopamin-rush som sier til hjernen at dette er behagelig, husk å gjør dette igjen. Vi skroller litt mer og får et nytt rush av behag, men etterhvert trenger vi mer og mer. På denne måten lures vi inn i en type avhengighet hvor hjernes belønningssystemer overstimuleres. Evnen til å tenke dypere, reflektere og utsette umiddelbare behov for å nå langsiktige mål, er oppgaven til prefrontal korteks - Den øverste delen av hjernen. Men så lenge vi lever et liv hvor følelsessystemene våre stimuleres hele tiden, blir forbindelsen til den mer refleksive delen av hjernen stadig svakere. Evnen til å konsentrere seg, møte motstand, forholde seg til ubehagelige følelser og så videre blir svekket på bekostning av dopamininduserende aktiviteter. Vi blir fanget av det limbiske systemet (følelser) på en måte som forstyrrer våre mer avanserte kognitive funksjoner. Symptomene er overvekt, meningsløshet, depresjon, utmattelse, rastløshet, indre uro og oppmerksomhetsproblemer. De fleste moderne mennesker med en smart-telefon opplever dette, og de fleste kjenner seg igjen i symptomene på ADHD. 

Vi lever i en verden som tilbyr umiddelbar behovstilfredsstillelse hele tiden. Vi har lett for å få det vi vil, samtidig som livet ofte er veldig stressende, noe som sørger for en overproduksjon av stresshormoner. Blandingen av for mye kortsiktige løsninger og stress, gjør at vi blir fanget av følelsesladet atferd og går på en slags avhengig automatikk som forringer livet vårt dramatisk. Vi er nødt til å gjenerobre kontakten til korteks, altså evnen til å regulere oss selv, tenke dypt og lenge over vårt indre liv og handle i tråd med verdier og langsiktige mål. Det vil øke vår følelse av mestring og mening og kontre de fleste symptomene folk opplever i en moderne verden. Denne tematikken skal vi utforske mer i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Psykologiske konsekvenser av overflod

Overfloden av komfort i våre liv har skapt et paradoks; mens vi har tilgang til mer komfort enn noen gang, ser vi samtidig en økning i psykiske lidelser. "Brain Wash" argumenterer for at vår hjerne blir oversvømt av dopamin – et "belønningshormon" – gjennom enkel tilgang til mat, underholdning og sosial interaksjon via digitale skjermer. Dette overskuddet av dopamin kan føre til avhengighetslignende adferd, der vi stadig søker raske, men overfladiske gleder, på bekostning av dypere, mer meningsfylte opplevelser.

Dette dopamin-drevne løpet etter umiddelbar tilfredsstillelse forstyrrer vår evne til å forfølge langsiktige mål og reduserer vår psykiske motstandsdyktighet. Vi blir mindre tålmodige, mer impulsstyrte og mindre tilbøyelige til å tåle ubehag, noe som er avgjørende for personlig vekst og utvikling.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jung, Campbell, og Dybdepsykologi

Carl Jung, en sveitsisk psykiater og grunnleggeren av analytisk psykologi, introduserte begrepet arketyper som universelle, arketypiske symboler som finnes i det kollektive ubevisste. Jung mente at forståelsen og integreringen av disse arketype-symbolene er essensielt for individets psykiske helbredelse og selvrealisering. Joseph Campbell bygde videre på Jungs teorier ved å påpeke at heltens reise selv er en arketype, en som speiler individets prosess med selvoppdagelse og transformasjon.

Mytologiens Rolle i Psykoterapi, Selvutvikling, og Selvhjelp

Mytologier tilbyr rike, symbolske fortellinger som kan hjelpe individer å forstå og navigere deres egne livsutfordringer. I psykoterapi kan elementer av heltens reise brukes til å rammesette klientens opplevelser og utfordringer, ved å identifisere hvor de befinner seg på sin egen personlige reise. Dette kan hjelpe i å gi mening, håp og retning i vanskelige livsomstendigheter.

For selvutvikling og selvhjelp, fungerer heltens reise som en mal for personlig vekst. Den oppmuntrer til selvinnsikt ved å anerkjenne og konfrontere sine indre demoner (eller skygger, i Jungs terminologi), oppdage sine styrker, og til slutt oppnå en dypere forståelse av seg selv og sin plass i verden.

Hvorfor Trenger Mennesker Mytologi?

Mytologi tilbyr mer enn bare underholdning; den gir et språk for å uttrykke det ubevisste, det som ofte er vanskelig å artikulere med vanlig språk. Jung mente at helbredelse ligger i forståelsen av symbolene fordi de gir tilgang til det kollektive ubevisste, tilbyr innsikt i våre innerste drifter, konflikter, og ønsker. Mennesker er symbolske vesener som søker mening og sammenheng i tilværelsen, og mytologier tilbyr en vei til denne forståelsen.

Jung om Helbredelse og Symboler

Jung hevdet at "man ikke blir kurert ved å bli erklært frisk, men ved å oppleve sykdommen som meningsfull". I denne forstand er arbeidet med symboler i terapi ikke bare å dekode eller analysere dem, men å erfare dem som levende realiteter som har kraft til å påvirke psykisk endring. Ved å engasjere seg med de symbolske aspektene av deres egne livshistorier, kan individer finne veier til helbredelse og transformasjon.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kunstig intelligens (AI) har for alvor gjort sitt inntog i det moderne samfunnet og preger nå alt fra transport og helsevesen til underholdning og utdanning. For mange representerer denne teknologien et gjennombrudd som kan forbedre livskvaliteten og løse noen av verdens største utfordringer. Samtidig vekker den dype bekymringer hos andre, som betrakter AI som en potensiell trussel mot både individers frihet og samfunnets stabilitet.

Sjekk ut vårt mentale helsestudio for bedrifter på www.psykolog.com

Eller last ned SinnSyns Mentale Helsestudio på din telefon her: https://www.sinnsyn.no/download/

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal jeg fokusere på histrionisk personlighet. Det blir utgangspunktet for episoden fordi denne kategorien av symptomer beskriver mennesker med lite kontakt til sitt indre liv. De mangler en følelse av sammenheng og identitet, og derfor henter de sin følelse av eksistens og verdi i andres blikk. For en person som opplever seg selv som tom, eller egentlig ikke er særlig godt kjent med sitt psykologiske liv, er veien å gå innover for å bli et helere menneske. Og nok en gang er det denne veien innover i oss selv som jeg vil forsøke å følge. Jeg vil bevege meg fra mennesket på oveflaten, eller det overfladiske menneske, og ende opp i menneske på tur i sitt ubevisste sjelsliv for å oppdage sine uerkjente sider på godt og vondt.

Velkommen til en ny episode her på SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode her på SinnSyn!

Dybdepsykologi og Selvutforskning

Dybdepsykologi postulerer at det ubevisste inneholder både personlige og kollektive elementer. Det personlige ubevisste består av glemte eller undertrykte minner og erfaringer, mens det kollektive ubevisste inneholder arketyper — universelle, medfødte modeller av mennesker, atferd og erfaringer som deles av menneskeheten. Arketyper fungerer som psykologiske instinkter og bilder som former menneskets oppførsel og opplevelser.

Arketyper som Speil for Selvforståelse

Arketyper som Anima/Animus, Skyggen, Persona og Selvet, tilbyr et rammeverk for selvforståelse og utvikling. For eksempel representerer Skyggen de delene av oss selv vi nekter å anerkjenne eller akseptere. Ved å utforske og integrere skyggeaspektene av vår personlighet, kan vi oppnå større helhet og balanse. Anima og Animus representerer, henholdsvis, det feminine aspektet i menn og det maskuline aspektet i kvinner, og tilbyr innsikt i hvordan vi relaterer oss til det motsatte kjønn, både eksternt og internt. Det kan også fortelle oss noe om hvilke krefter som styrer våre holdninger og verdier. En ubalanse mellom det maskuline og det feminine fører nesten alltid til en form for symptom, rigiditet i personlighet eller ufleksibel livsførsel. Det maskuline er opptatt av makt, status og selvstendighet, og problemet dukker opp i relasjoner. Fokus på egen status kan underminere empati for andre, og man ender opp alene som kongen på haugen, men man er der helt alene, og den største driveren i veldig mange sykdomsbilder er ensomhet. Hvis man har tippet over i det feminine, er man ofte nært knyttet til andre, men kan oppleve seg av avhengig av denne tilknytningen. Følelsen av å stå trygt på egne ben, stå opp for seg selv, sette tydelige grenser og ta valg basert på fornuft og kalkulasjon kan bli en utfordringer. I den grad vi opplever noen av disse symptomene, kan det peke mot en manglende integrasjon og Anima og Animus, slik Jung forstår denne psykologiske symbolikken.

Ved å integrere dybdepsykologiske praksiser i hverdagen, kan vi navigere livets utfordringer med større visdom og klarhet. Selv har jeg begynt å notere ned drømmer, og jeg mater drømmene inn i den kunstneriske AI generatoren som heter DALL-E. Den lager en illustrasjon av drømmene mine, og selv om den ikke nødvendigvis treffer spikeren på hodet hver gang, vil ofte visualisering av egne drømmer gi meg nye assosiasjoner til nattens dypdykk, og sånn sett mener jeg at moderne teknologi kan fungere på en positiv måte, også med hensyn til en psykologisk tradisjon man absolutt ikke assosiere med moderne teknologi.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For å se seg selv i et klarere lys, bør man være i bevegelse. Klare tanker oppstår under den åpne himmelen i naturlige omgivelser. Og det er ikke tilfeldig at Aristoteles tok med seg elever på vandring for å lufte nye ideer og diskutere livets mysterier. Nietzsche skriver i Ecce Homo at man bør gå minst åtte timer om dagen og aldri stole på en tanke som oppstår når man sitter stille innendørs.

I dag tilbringer vi 21,5 av døgnets 24 timer innendørs, og vi sitter stille 62 prosent av dagen, ifølge helsedirektoratet. Det viser seg at folk som sitter i fengsel er mer i kontakt med naturen fordi de har krav på en time om dagen, enn folk som ikke sitter i fengsel, så vi er altså mye inne og vi er mye i ro. For mye…

Hva gjør dette med den klare tanken, innsikten vi eventuelt har eller ikke har i oss selv, og vår mentale helse generelt sett? Det er blant spørsmålene som løftes i dagens episode, og jeg håper at du hører på denne episoden når du går eller beveger deg, gjerne i det fri. Velkommen til en ny episode her på Sinnsyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men først vil jeg redegjøre litt mer rundt forskjellen på en tanke og tenkning.

Tanke (en enkeltstående tanke):

• En "tanke" refererer til en enkel ide, forestilling, eller mental representasjon som oppstår i sinnet.
• Tanker ses som flyktige og spontane. De kommer og går og er ofte et produkt av hjernens naturlige aktivitet.
• I østlige tradisjoner anerkjennes det at tanker i seg selv er nøytrale og ikke nødvendigvis problematiske.

Tenkning (prosessen med å tenke):

• "Tenkning" refererer til den mentale prosessen hvor man engasjerer seg aktivt med tanker, utvikler dem, dveler ved dem, eller analyserer dem.
• Tenkning involverer ofte en bevisst eller ubevisst innsats for å utvide, manipulere, eller fastholde bestemte tanker.
• I østlige visdomstradisjoner kan denne prosessen med tenkning betraktes som en potensiell kilde til lidelse. Dette skyldes at tenkning kan føre til overidentifikasjon med tanker, noe som igjen kan skape tilknytning, misforståelse og følelsesmessig ubalanse.

Hvorfor Tenkning Kan Føre til Lidelse:

• Østlige tradisjoner som buddhismen lærer at mye av menneskelig lidelse (som angst, misnøye og sinne) stammer fra måten vi tenker på og tolker våre opplevelser.
• Vedvarende og uhemmet tenkning, spesielt av den grublende eller bekymringsfulle sorten, kan skape en syklus av mental og følelsesmessig uro.
• Det er også en tendens til å tro at våre tanker er en absolutt representasjon av virkeligheten, noe som kan lede til feiloppfatninger og lidelse.

Østlig Tilnærming til Tanker og Tenkning:

• Østlige visdomstradisjoner fremmer ofte praksiser som mindfulness og meditasjon, som er rettet mot å observere tanker uten å dømme dem eller bli fanget av dem.
• Målet er å utvikle en bevissthet om at tanker er forbigående og ikke en endelig refleksjon av hvem vi er eller hvordan virkeligheten nødvendigvis er.
• Ved å kultivere en slik distanse til våre tanker, og ved å redusere uhemmet tenkning, kan man oppnå større mental ro og frihet fra lidelse.

Konklusjon:

I østlige visdomstradisjoner er skillet mellom enkeltstående tanker og prosessen med tenkning viktig for å forstå og håndtere menneskelig lidelse. Mens tanker i seg selv er en naturlig og nøytral del av menneskelig erfaring, kan uhensiktsmessig eller overdreven tenkning føre til psykologisk ubalanse og lidelse. Praksiser som meditasjon og mindfulness kan bidra til å skape en sunn distanse til våre tanker og redusere deres innflytelse på vår følelsesmessige tilstand. Det blir også hovedtematikken i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dagens episode skal jeg tilbake til kunsten å tenke klart. Jeg vil oppsummere litt fra forrige episode hvor jeg snakket om ulike tenke-hatter inspirert av Edward de Bono, men så vil jeg videre i kunsten å tenke med fokus på alle tankefeilene vi mennesker går i. 

Jeg mener at tenkning er en ferdighet med mange aspekter, og vi kan være mer eller mindre gode til å tenke klart. Kapasitet for god og habil tenkning kan vi imidlertid trene opp, og dagens episode blir en ny mental treningsøkt. Denne gangen skal vi se på en rekke elementer som påvirker tenkningen vår på en måte som skaper forvirring, mental svaksynthet og haltende kognitive prosesser. For å tenke godt bør vi kjenne til alle fallgruvene som forstyrrer tenkningen vår, og det blir tema i dagens episode. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har vært innom Edward de Bono tidligere her på SinnSyn, og da spesielt boken som heter «Lateral tenkning», eller «tenkning i revers», som jeg kaller det. Denne gangen har jeg lest en annen bok av de Bono, og den handler om seks ulike tenke-hatter. Det vil si at man ikke bare tenker, men definerer hvilke strategier av tenkning man benytter seg av. Visste du at det var seks ulike måter å tenke på?

Akkurat som en god fotballspiller må trene på teknikk, kondisjon, langskudd, hurtighet, reaksjonsevne, spilleforståelse og så videre, finnes det ulike strategier for tenkning man kan trene opp for å bli en bedre tenker.

Det er kanskje ikke så vanlig å se på tenkning som en ferdighet vi kan trene på, men når vi tenker oss om, kan det hende vi kjenner folk som er flinke til å tenke, og noen som ikke er fullt så habile; Akkurat som vi kjenner gode fotballspillere og folk som over hodet ikke har noe på en fotballbane å gjøre. Det er ikke så farlig om man ikke er god i fotball. Det er mye annet man kan gjøre. Men det å være dårlig på tenking kan få store konsekvenser.

Noen vil anta at man tross alt tenker nesten hele tiden, og derfor er man vel flink til å tenke, men noen tenker kun på en måte, noe som gjør dem gode på akkurat denne tenkemåten, mens andre måter å tenke på er totalt ukjent for dem. En fotballspiller som bare trener på langskudd, og kun kan skyte ballen langt, er lite verdt på et fotballag. En tenker som bare tenker på en måte, får like store problemer i livet som lang-skyteren får i en faktisk fotballkamp.

Med denne innledningen vil jeg ønske velkommen til en ny episode av SinnSyn hvor målet er å lære å tenke bedre. I tillegg skal jeg bruke evnen til å tenke bredere og dypere på et bestemt fenomen, nemlig vinterdepresjon. Hvordan kan vi tenke godt om melankolien som ofte rammer i den mørke årstiden? Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er et stort spørsmål.

La oss gjøre ting litt enklere: hvordan bruker vi livene våre?

OK, det er fortsatt mye å vikle hodet rundt, selv om det gjør det litt lettere.

Men la oss fokusere enda mer på dette.

La oss forestille oss at livet er et spill. Å kalle det et "spill" betyr ikke at det ikke er seriøst. Det betyr bare at det vi gjør innebærer en vis innsats, noen ganger risiko, og vi kan ende opp met et trofe eller mislykkes. Dynamikken i et typisk spill er ofte til stede i det vi foretar oss til hverdags. Vi spille spill som har forskjellige mål og forskjellige trofeer: Kjærlighet, krig, forretninger, forhold, sex, romantikk og så videre.

Så hvilket "spill" eller spill spiller vi i livet vårt akkurat nå?

For å være helt tydelig: Her er det ikke snakk om et ubetydelig brettspill, men snarere «livets spill».

Vi bruker livet på å spille dem.

På denne måten er det spillene vi vier livene våre til. Så egentlig spiller vi ikke bare spill. De spiller oss også, så rart det enn kan høres ut.

Tross alt må vi alle gjøre noe med livene våre. Vi har begrenset med tid og energi, men vi må bruke dette på noe. Vi må "leke" noe. Vi har ikke noe valg. Selv om det er sofasurfing og smågodt vi bruker dagene på, kan det fortsatt karakteriseres som et spill. Å slappe av på sofaen med søtsaker dreier segt om et spill hvor målet er nytelse. Det er bra å nyte livet, men hvis det er det eneste livsspillet vi engasjerer oss i, kan det få ganske store og ubehagelige konsekvenser.

Trikset, ser det ut til, ligger i å bestemme hvilke spill vi skal investere i og vie livet til. Vi vil alltid ha en del problemer i et vanlig liv, og livet går liksom ut på å løse problemer. Dermed er det viktig å konsentrere seg om problemer som er verdt å løse.

Hvis du lykkes i et bestemt spill, får du en viss type trofé. Hvis du ikke lykkes i spillet, får du ikke et trofé - Enkelt og greit.

Noen ganger er trofeet verdt innsatsen det tar å vinne. Du kan vinne en diskusjon, og trofeet er status og berømmelse, men kanskje du vinner over en god venn som nå misliker deg og føler seg underlegen. Det er ikke alltid at trofeene vi tilkjemper oss er verdt det. Derfor er det også en interessant øvelse å gjøre i eget liv: Hva er trofeet jeg jager? Og er det verdt innsatsen?

Noen ganger er det tilsynelatende ikke verdt det. Det ser ut til å være noen tilfeller når en person spiller et spill, investerer mye tid, energi, blod, svette og tårer for å vinne et bestemt spill. Når spillet er ferdig og de står der med trofeet i hånden, tenker de: "Er det det? Er dette alt?»

Kanskje en del spill lurer oss til å investere mye, men trofeet er ganske lite attraktiv når det kommer til et stykke. Av den grunn kan det virke som om det er ganske viktig for oss å velge livssoill med omhu, og nettopp det er tematikken for dagens episode her på SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I psykologi tenker man på lignende vis at man ikke kan rømme fra sine mentale disposisjoner. Man kan endre omgivelser, men så lenge man lever med en underliggende mistillit, pessimistiske fortolkninger eller andre ubevisste komplekser, vil problemet dukke opp igjen og igjen.

I dagens episode skal jeg snakke om hvordan man forstår nissen som er med på lasset i et psykologisk perspektiv, samt en del om forholdet mellom fornuft vs følelser og psykiske forsvarsmekanismer.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn!

Avslutning

Takk for følge. Mot slutten av dagens episode ble det snakk om sublimering. Det er en såkalt moden forsvarsmekanisme.

Personer som hovedsakelig håndterer livets utfordringer på en moden måte, vil også ha evnen til å kanalisere energien som er bundet opp i ubevisste forestillinger på en konstruktiv måte. Det vil si at impulser som kanskje er sosialt uakseptable, eller erkjennelser som er følelsesmessig smertefulle, finner et uttrykk som ikke ødelegger for personens mentale balanse, mellommenneskelige eller private liv. Sterkt sinne blir ikke fortrengt for deretter å dukke opp i en voldsom eksplosjon på grunn av et mindre irritasjonsmoment i en kø utenfor et utested eller i kassa på Rema. Denne typen sinne blir derimot håndtert på en måte som virker styrkende og positivt på personens liv. I denne sammenheng snakker man for eksempel om sublimering som en forsvarsmekanisme hvor indre eller ytre stressfaktorer og overveldende følelser kanaliseres ut i ett eller annet givende prosjekt. Sinne er en følelse som kan brukes for å skape forandring. I politikk eller i andre kampsaker kan sinne være en viktig drivkraft, og i en slik kontekst kommer aggresjonen til uttrykk i form av engasjement.

Det innvendes at dette også høres ut som en måte å tilpasse seg på, altså ikke være autentisk og oppriktig med egne følelser, men snarere maskere følelsen i en mer produktiv aktivitet.

Jeg mener imidlertid at vårt ubevisste liv bebor en rekke drivkrefter som kan drifte våre små og store livsprosjekter.

Jeg synes kanskje det ligner energiforvaltning i fysisk forstand. Man kan ikke lade telefonen sin i en foss. For å bruke energien i fossefallet må man omforme den til strøm, og først da kan den gi smarttelefonen nødvendig energi. Jeg tror at vi på samme måte er et slags lokalt «Norges energi» i oss selv hvor vi må få tilgang på drivkreftene, men omforme energien slik at den bli brukbar til det formålet vi investerer i.

Og det var kanskje en del av hovedpoenget i dagens episode. Jeg var innom psykisk forsvar, nissen som er med på lasset og forholdet mellom fornuft og følelser. Takk for følge og velkommen tilbake i neste episode!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når mennesket ønsker å utvikle seg selv, er det derfor vanskelig å vite hvor man skal ha sitt fokus. Dersom man ønsker en generell utvikling mot mer energi, overskudd og balanse, holder det ikke å konsentrere seg om kun én utviklingspraksis. Forskning viser at en konstruktiv og selvutviklende bevegelse hos mennesket handler om å utøve flere ulike selvutviklingspraksiser på en gang. I denne episoden forsøker jeg å understøtte denne påstanden, samt peke på et knippe ulike strategier som til sammen kan representere et solid utgangspunkt for personlig vekst. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skyggen representerer aspekter av personligheten som er i konflikt med vårt bevisste selvbilde og som derfor forblir ubevisste. Å «holde spenningen mellom motsetninger» krever at vi erkjenner og møter disse undertrykte aspektene uten å reagere impulsivt. I stedet for å projisere vår skygge på andre eller forsøke å unngå den, lærer vi å romme de motstridende følelsene og kreftene i oss selv. Dette arbeidet er krevende, men gir dyp innsikt og psykologisk vekst.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ofte assosierer vi sinne med vold og utagering, og her gjemmer det seg muligens en gedigen misforståelse: Sinne er en følelse, men aggresjon er en handling. Vi kan ikke velge våre følelser, men vi kan velge våre handlinger. Følelser bør ikke være forbudte eller uakseptable, da de er viktige signaler vi må konsultere i møte med livet, men utagerende oppførsel må vi tilstrebe å dempe da det er ødeleggende for våre relasjoner og fellesskapet. 

Barn må lære å skille mellom det de føler og det de gjør, men også voksne kan trenge litt sorteringshjelp. Sinne er en følelse, mens aggresjon er en handling. Vi vil ikke at barn skal utagere, bite, klype eller lugge, men vi vil at de skal ha følelser. Her er det en viktig distinksjon vi må ha med oss i møte med barn og barneoppdragelse. 

Vi veksler ofte mellom skam, som holder følelsen tilbake (jeg er ikke sint!) og selvpromoterende skamløshet (jeg gir blaffen i alle andre). Få følelser skaper like sterk ambivalens i oss som sinne; det er som om vi drives til ytterpunktene og ikke helt finner ut hva vi skal gjøre med sinnet når det river og sliter i oss. 

Hvis vi ikke lytter til følelsen av sinne når noen tråkker over våre grenser, men aviser følelsen totalt, blir vi ofte stående tilbake med en sterk følelse av avmakt og likegyldighet. Å være sint er å bry seg, både om seg selv og ikke minst relasjonen til den andre. 

Vi kan alltid velge å ikke være verbalt eller fysisk voldelige, men vi kan ikke velge bort det som automatisk skjer i kroppen når vi blir sinte. Hvis vi tror det, blir følelseslivet vårt fort skamfullt – og noe vi holder skjult. 

Vi er redd for sinne fordi vi tror det gjør oss aggressive. Paradoksalt nok er det ofte motsatt. Når vi aksepterer at følelsene finnes i oss, selv om vi ikke liker dem, slipper vi å la oss diktere av dem. 

Hvis vi unnviker alle vonde følelser, vil den emosjonelle menyen vår bli smal og unyansert. Det er kun noen følelser som er «lovlige» å ha og bare visse handlinger som er aksepterte. Uten å tenke oss særlig om tyr vi til det vi har lært er greit. Dette skriver Cecilie Benneche i en artikkel på psykologisk.no. 

Videre skriver hun at vi kan dekke over sinnet med smil eller gråt, vi kan opptre omsorgsfullt, avlede med humor eller ta oss en løpetur for å få ut litt damp. Og så kan vi paradoksalt nok dekke over sinnet ved å utagere med verbal eller fysisk vold. Dette er forvirrende: Vi tror sinne og voldelig utagering er en og samme ting, og skjønner ikke at utageringen bare fjerner oss fra følelsen vår. 

Aggresjon er lett å ty til fordi det er et språk alle forstår. Og det er så effektivt at det er spesielt velegnet som dekkoperasjon for alle andre følelser. I noen familier er sinne den eneste følelsen som er akseptert, og da vil uttrykket bli aggressivt selv om man egentlig er trist eller skamfull. Alle følelser tolkes som sinne – og løses med vold eller verbale ydmykelser. Det er et svært uheldig miljø å vokse opp i.

Det er mye å si om sinne versus aggresjon, noe sm også er hovedtema i dagens episode her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg skal også ha litt fokus på såkalt flink-pike-syndrom. Det synes å være en mentalitet som også forstyrrer vår mulighet til å leve med senkede skuldre og lav puls. Her er det et slags diffust krav om perfeksjonisme som gjør at mennesker aldri føler seg gode nok. Man skal prestere på alle områder i livet, og gjerne på en plettfri måte. Livet blir en kamp om å være gid nok, og vi er ikke lenger motivert av interesse og iver, men av frykt for å ikke strekke til eller prestere under den skyhøye standarden vi har fått servert av perfeksjonssamfunnet. 

De som sliter med alt for øye krav har gjerne dissse fellestrekkene skriver 

• Man er overdreven pliktoppfyllende adferd. Opptatt av å utføre sine oppgaver på en god måte, og imøtekomme andres forventninger.

• Man anstrenger seg hardt for å fremstå som kompetent, flink, eller til og med best. Vanskelig for å akseptere at de ikke alltid kan få til ting, eller å mestre alt.

• Hverdagen er svært travel, fylt med møter og avtaler og gjøremål. Man forsøker å rekke alt, og gjøre alle fornøyde. Vanskelig for å prioritere eller velge bort gjøremål og oppgaver.

• Overdreven hjelpsomhet mot andre. Vanskelig for å sette grenser og si nei til andre.

• Vanskelig for å slappe av, eller å være uvirksom. Sterk trang til hele tiden å bruke tiden på noe konkret.

• Man anstrenger seg for alltid å fremstå som positiv, hjelpsom og i godt humør. Man sensurerer seg i selv i stor grad. Det vil at at man ikke deler med andre ‘negative’ følelser som frustrasjon, sinne, og tristhet. Man er i tillegg meget tilbakeholden med å uttrykke saklig uenighet og sunn skepsis overfor andre personer.

Vanlige følelsesmessige kjennetegn på flink pike-syndrom er:

• Problemer med å håndtere nederlag og skuffelse på en sunn måte. Ender opp med å kritisere seg selv og miste selvtilliten når ting ikke går som planlagt. Ofte rammet av dårlig samvittighet.

• Man er plaget av uro, rastløshet, bekymring, grubling, energimangel, skam, misnøye med seg selv og lav selvtillit. Man ganger kan FPS forårsake andre psykiske plager. som angst, depresjon, utbrenthet og arbeidsnarkomani.

Da har jeg satt scenen for dagens episode her på SinnSyns mentale helsestudio. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne setningen ble et viktig vendepunkt for den spirituelle veilederen Eckhart Tolle. I en tilstand av dyp fortvilelse, etter en vanskelig oppvekst og flere år med depresjon og følelsesmessig ubehag, begynte han å nærme seg selvmordet. ”Jeg kan ikke leve med meg selv…” var setningen som langsomt ble et slags mantra i Tolles trøstesløse sinnelag. Men heldigvis oppdaget han at det var noe merkelig med denne setningen. Det var som om ”Jeg” og ”Meg” fremsto som to forskjellige personligheter eller instanser i hans indre liv. Hvem er denne ”Jeg” som ikke orker og leve meg ”Meg”, ble et spørsmål som Tolle brukte mye tid på. Er jeg to personer? Når jeg ikke orker å leve mer på grunn av all min smerte, hvem er det jeg egentlig vil ta livet av? Slike gåtefulle spekulasjoner ble Eckhart Tolle sin redning. Det ble også inngangsporten til en dyp innsikt som endret hele hans liv.

Til ettertanke

Hva var det egentlig Eckhart Tolle innså? Hva åpenbarte seg i setningen som dukket opp i hans fortvilte sinnelag? «Jeg kan ikke leve med meg selv…«.

Hvem er hvem av ”jeg” og ”meg”…?!

Når vi er fanget av våre tanker og følelser, blir vi bundet til livet på en anstrengende måte. Eckhart Tolle oppdaget at det var sitt eget Ego han ikke orket å leve med. Han ville på sett og vis ta livet av sine negative tankemønstre, men da er ikke selvmordet en god løsning. Veien ut av lidelsen handlet om å skifte fokus. Det handlet om å løsrive seg fra sin sammenfiltrede identitet med tanker og følelser, og finne indre ro i en større eller dypere (selv)bevissthet.

I dagens episode snakker jeg om evnen til metakognitiv bevissthet - altså evnen til å kaste et observerende blikk på sine egne mentale prosesser. Hvis ikke du evner å se ditt eget sinn (SinnSyn), sliter du med den dunkleste formen for svaksynthet - Man blir «psykisk svaksynt».

Hvis du etter dagens episode lar deg inspirere av mulighetene for en litt større «avstand» til deg selv, og et liv som i større grad er fritatt fra Egoets anstrengende innflytelse, anbefaler jeg deg selvfølgelig å laste ned SinnSyn-appen - Mitt mentale treningsstudio - hvor du finner en rekke praktiske øvelser, meditative programmer og andre psykologiske teknikker og tips for trene mentale muskler og ble mer mentalt fri og fleksibel. Appen er gratis å laste ned. Du kan bruke den uten å abonnere, men hvis du abonnerer, får du tilgang til masse ekstramaterialet og due er med på å støtte dette prosjektet, som dypest sett handler om å spre kunnskap og interesse for menneskets mentale liv til så mange som mulig.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Moderne medisinsk forskning bekrefter imidlertid det man egentlig lenge har visst - at det er en sammenheng mellom følelser og fysisk helse. I boken «Når kroppen sier nei» gir Gabor Maté oss en grundig dokumentasjon på at vi utvikler skjult stress, en tilstand vi ofte ikke er klar over at vi lider av - vi fortrenger negative opplevelser i fortiden for å takle livet i nåtiden. Gjennom en rekke pasienthistorier beskriver Gabor Maté hvordan krenkelse av integritet kan føre til fysisk sykdom, og hvordan vonde erfaringer i barndommen setter dype spor. Bindeleddet mellom levd liv, traumer, omsorgssvikt, neglisjering og andre psykiske belastninger og menneskets fysiske immunforsvar og somatiske helse, er veldokumentert, og som regel er kronisk stress og oversvømmelse av stresshormoner som kortisol en vesentlig del av forklaringen. For mye kortisol over lengre tid hemmer blant annet immunforsvaret og gjør oss mer sårbare for en rekke sykdommer.

Gabor Matés vei til et mer helhetlig liv og en mer helhetlig forståelse av menneske handler i sum om at vi selv må anerkjenne vårt egenverd som menneske. Det gjør vi ved å bearbeide den bagasjen vi bærer med oss; de opplevelsene, og traumene som har forårsaket skjult stress og i sin ytterste konsekvens alvorlig sykdom. I boken, som altså heter «Når kroppen sier nei», gir han oss nyttige verktøy i møte med oss selv, sykdom, livskriser og helsevesenet. Det viktigste er omsorg for eget liv og evnen til å knytte seg til andre mennesker. Dette er den korte oppsummeringen av boken til Gabor Maté, og det er denne boken som danner utgangspunktet for dagens episode her på SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ganske enkel og god oppsummering av den mest essensielle konflikten i et menneskeliv, handler om forholdet mellom tilknytning (tilpasning) og autensitet. På den ene siden må vi ta hensyn til egne behov, kjenne oss selv, sette adekvate grenser, følge våre interesser og forankre vårt engasjement i en indre drivkraft. Noen ganger er disse behovene på kollisjonskurs med vårt behov for å tilpasse oss og høre til i fellesskapet. Noen mennesker er veldig opptatt av å passe inn. De undertrykker negative følelser, overdriver positive følelser for å fremstå som blide og sosiale, de er selvoppofrende, gjør andre til lags, er veldig opptatt av å bli likt, veldig redde for å bli avviste og dermed har de hovedfokus på tilpasning. Det undergraver egne behov for å prioritere tilhørighet og tilpasning fremfor autensitet. Denne typen mennesker fremstår ofte som svært hyggelige, medgjørlige og de holder agg og selvhevdelse på bønnhørlig avstand. I det sosiale er de lette å ha med å gjøre, men prisen de betaler er ofte mangel på autensitet. I slike tilfeller viser det seg at snille mennesker er mer tilbøyelige til å utvikle en rekke sykdommer, spesielt autoimmune sykdommer. De er snille og gode, men blir syke av det. Det er en litt urettferdig kjensgjerning som lege og professor, Gabor Maté, har vært opptatt av i mange år. Det blir også tema for dagens episode her på SinnSyn. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dersom vi ikke liker jobben vår, men tvinger oss avsted hver morgen, kan det tenkes at hele dagen er driftet av ren viljestyrke. I så fall er det trolig at vi har lite å gi på ettermiddagen, noe som gjør at vi for eksempel lett blir utålmodig ovenfor barna, krangler med ektefelle om trivialiteter, ikke får gjort huslige gjøremål og henfaller til dårlige og usunne vaner. Det krever en vis mengde viljestyrke å ikke spise den potetgullposen i skapet, og det krever en viss mengde energi å overse ektefellens uvaner.

I dagens samfunn rapporterer mange at de er slitene, ukonsentrerte og irritable. En hypotese er at med en mobiltelefon i lomma må vi kontinuerlig bruke viljestyrke-ressurser for å motstå fristelsen til å se på den. Vi sitter i en lunsj, er fristet til å sjekke siste push-varsel, men klarer å motstå fristelsen. Det er greit nok at vi klarte å la mobil være under en lunsj med gode venner, men kanskje vi brukte opp en del viljestyrke som vi hadde trengt senere på dagen. Kanskje vi egentlig har satt oss i en slags kontinuerlig fristelse ovenfor mobiltelefonen som gjør at vi omtrent midt på dagen går tom for viljestyrke. Vi får for lite tid til restitusjon fordi mobilen er med hele dagen, og symptomene er slitenhet, mangel på konsentrasjon, problemer med å holde ut og fokusere i hverdagen og andre symptomer som ligner de du finner hvis du googler: «Har jeg ADHD?».

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du ser på klokka. Plutselig har dagen passert, uten at du har tenkt over det. Du har helt glemt å spise, for du merket ikke at du var sulten.

Noen tror at flyt handler om å gå med strømmen, finne minste motstands vei og minst mulig friksjon. Det er en misforståelse. Flyt kan oppleves som lett, men som regel er veldig hard innsats involvert.

Det oppstår gjerne i en situasjon hvor du bruker alle dine evner på en oppgave som er akkurat passe krevende. Det er en situasjon hvor du bruker mye ressurser fordi oppgaven ligger i en slags sone for nærmeste utvikling. Selv om det er krevende, blir du ikke utmattet av denne typen aktiviteter, men snarere vitalisert. Man blir selvforglemmende tilstede i aktiviteten.

Man kan tenke at man også vil oppleve en type flyt når man gjør enklere oppgaven, og det kan sikkert forekomme, men over tid vil for enkle oppgaver gå over til å bli kjedelige, mens for vanskelige oppgaver gjør oss motløse. Derfor er flytaktiviteter alltid i grensen for hva vi har evner til, og dermed også en sone for vekst og utvikling.

– Hva skjer egentlig i hjernen under flyt?

– I hjernen frigjøres mange ulike nevrotransmittere, blant annet adrenalin, som gir økt konsentrasjon og aktivering av hjernens belønningssystemer. Vi ser også at aktiviteten i prefrontal cortex stilner. Det er området i hjernen som er aktivt når du bekymrer deg for hvordan du ser ut eller lurer på hva du skal bli når du blir stor.

I flytmodus jobber vi mer med det limbiske systemet, altså den dyriske reptilhjernen.

– Det oppleves veldig godt for mennesket – det å få litt fri fra grubling og seg selv. Kanskje man kan betrakte det som en ferie fra seg selv.

Selvbevisstheten er en egenskap som gjør oss oppmerksomme på oss selv og hvordan vi fremstår. Det gjør oss i stand til å tilpasse oss i det sosiale fellesskapet, men overdreven selvbevissthet kan bli en byrde. Som regel er en forhøyet og ustoppelig selvbevissthet forbundet med blant annet sosial angst og en tvilende livsførsel full av grubling og mental drøvtygging. Flyt står som regel i motsetning til dette. Det er en modus uten grubling og dermed fullstendig tilstedeværelse uten et mentalt kommentatorspor i bakgrunnen.

Sosialpsykologen Mihaly Csikszentmihalyi utviklet teorien om «flow» allerede i 1965. Han lot seg fascinere av den transelignende tilstanden kunstnerne så ut til å være i, når de henga seg totalt til arbeidet.

Senere studerte han fenomenet også hos andre grupper, som fjellklatrere, sjakkspillere og musikere. Han oppdaget at folk verden over, på tvers av alder og yrke, beskrev lignende opplevelser av å være i det som han etter hvert kalte flytsonen. Flyt er menneskets viktigste kilde til lykke, ifølge professoren.

Og siden denne flytsonen er forbundet med vitalitet, god livskvalitet, kreativitet og tilstedeværelse, er det det verdt et dypdykk i flytsonen psykologi her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange personer med suksess har uttrykt at de føler seg inkompetente, og at de er bekymret for at de skal bli "avslørt". Dette kalles bedragersyndromet og kan være til hinder både på jobb og privat.

Bedragersyndromet er rett og slett følelsen av at du ikke fortjener suksess eller egentlig kan ta æren for dine prestasjoner. Ofte tenker folk med bedragersyndrom at de har lykkes på grunn av flaks, eller at de på sett og vis har lurt andre til å tro at de er kompetente, men egentlig er det bare et skuespill. Resultatet er at man går rundt med en frykt for å bli avslørt, og nettopp denne varianten av uro kan ramme de fleste av oss, uavhengig av yrke, alder og erfaringsnivå. 

Noen studier antyder at opp mot 70 % av oss vil oppleve bedragersyndrom i løpet av livet. De som presterer veldig høyt har ofte en høyere forekomst av bedragersyndrom. Oppimot 30 % av høyt-ytende mennesker lever med en ganske vedvarende følelse av å være en bedrager. 

Dette er altså et vanlig fenomen, og de er tuftet på en del mentale feilkoblinger. Blant annet har mennesker en negativitetsbias som gjør at vi legger mere til alt som kan gå galt fordi det er viktigere å vite om mulige feilskjær og problemer enn å fokusere på det vi mestrer. Siden vi er disponert for oppmerksomhet mot det negative, er dette noe som ofte preger vårt selvbilde også, og dermed oppstår det en forskjell mellom hva vi føler vi kan og det vi faktisk yter i den virkelige verden. Det er jo paradoksalt at de som føler at de er falske og lurer verden til å tro at de er kompetente, veldig ofte er svært kompetente.

Dette fenomenet har mange nyanser, og nettopp det skal vi undersøke i dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

1. Hvordan du oppfatter deg selv 
2. Hvordan du tror andre oppfatter deg 
3. Hvordan du selv ønsker å være 

Godt selvbilde handler om harmoni mellom disse tre og er den generelle oppfatningen og meninger du har om deg selv. Om avstanden mellom hvordan du selv ønsker å være ikke er i samsvar med hvordan du- eller andre oppfatter deg, og denne avstanden i oppfattelsene blir stor, vil dette gå negativt utover selvbilde.

Andre mennesker kan misoppfatte oss, så det er en komponent som kanskje ikke alltid er så lett å ta eierskap til, men forholdet mellom hvordan vi ønsker å være og hvordan vi faktisk er, kan vi tilstrebe å koordinere. Her kan vi snakke om integritet. Det vil si at vi med stor grad av integritet kan bygge et godt selvbilde, nettopp fordi integritet handler om at det er samsvar mellom det jeg uttrykker og slik jeg har det på innsiden. Jeg sier ikke «ja» når jeg egentlig mener «nei». Det er det likevel mange som gjør, ofte fordi de er redde for å skuffe andre. 

Å ha integritet betyr at vi er mer gjennomsiktige og autentiske. Vi oppfører oss i tråd med slik vi føler oss på innsiden. Vi prøver ikke å skjule oss selv bak ulike sosiale masker, men fremstår som oppriktige. Oppriktige mennesker er det lettere å knytte seg til og lettere å stole på. Derfor kan det hende at svaret på mange psykologiske og relasjonelle utfordringer kan spores til begrepet integritet. Det skal vi utforske videre i dagens episode.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kort sagt kan man kanskje påstå at selvfølelse er bevissthetens immunsystem; det gir styrke, motstand og evnen til å vokse. Vi trenger kroppens immunforsvar for å bekjempe bakterier og virus, og vi trenger psykens immunforsvar for å håndtere livets vanskeligheter.

Fordi selvfølelsen er såpass viktig for vår psyke, er det verdt å se nærmere på tema, og jeg vil angripe tematikken ved å bryte den ned til seks komponenter.

Innledningsvis vil jeg påstå at selvfølelse i bunn og grunn er et konsept som omfavner en ganske enkel kjensgjerning eller idé – vi har alle rett til å eksistere. Av dette følger det at god selvfølelse gjør at vi hevder denne retten og tar skritt for å oppnå den. På den annen side, når vi lar vår rett til å eksistere overstyres, har vi lav selvfølelse. Med det utgangspunktet kan vi dykke videre ned i fenomenet og utforske de ulike bestanddelene i god selvfølelse. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det man kanskje kan kalle et skikkelig I-landsproblem, er at hjernen vår ikke er spesielt god til å navigere i mange faktorer på én gang for å ta et velinformert valg. Vi prøver, men når valgmuligheten er stadig mer omfangsrike, og mulighetene er flerfoldige, blir denne prosessen enormt energikrevende. Det er som om mange valg ikke gir oss mer frihet og velstand, men at det snarere overbelaster hjernen, på samme måte som en datamaskin går tom for minne når vi kjører for mange parallelle oppgaver.

Når vi skal ta beslutninger, prøver de fleste av oss å resonnere oss frem til en fornuftig løsning. Men den delen av hjernen hvor dette foregår – prefrontal cortex – er en sårbar konstruksjon. Den er ikke laget for å håndtere store mengder data på en gang. Når prefrontal cortex overbelastes, klumper den sammen innkommende informasjon for å gjøre datastrømmen mer håndterbar, noe som øker muligheten for feil.

Da sliter de fleste av oss med å ta beslutninger. Når vi strever med å gjøre valg, konkurrerer ulike deler av hjernen med hverandre fordi de har mottatt forskjellige signaler. Noen ganger er denne «debatten» dominert av sterke følelser, andre ganger er den rasjonell. Det foregår en konkurranse. Nevroforskere sammenligner denne konkurransen med naturlig utvalg og seleksjon: De sterkere følelsene eller tankene fortrenger de svakere og er de som i størst grad påvirker våre handlinger. Evnen til å påvirke denne konkurransen og ta beslutninger og regulere atferd er derfor noe av det sentrale hva angår bruken av viljestyrke.

Vi kan sette oss mål og ha store ambisjoner, men veien til målet er som regel ful av valgmuligheter, distraksjoner, fristelser og smarttelefoner, og derfor er det veldig lett å komme ut av kurs. Mange kommer aldri frem, men går seg vill underveis. Det krever i alle fall veldig mye selvdisiplin å navigere støtt forbi alle mulighetene underveis, og hele tiden ha øye for det langsiktige målet. Kanskje det krever så mye selvdisiplin at de fleste av oss vil komme til kort?

Det spørsmålet skal vi utforske videre i dagens episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I The Paradox of Choice forklarer Barry Schwartz hvorfor overflod av valg ikke alltid er et gode, men snarere noe som har vist seg å være til dels skadelig for vårt psykologiske og følelsesmessige velvære. Schwartz baserer seg på egne erfaringer og egen forskning, og han foreslår, kanskje litt kontra-intuitivt, at vi kan bli lykkeligere dersom vi tilstreber å redusere antall valgmuligheter. Vi kan få det bedre med flere begrensninger, altså ikke gjennom flere muligheter og mer frihet. Han argumenterer for at færre valg kan redusere stress, angst og tempo i livene våre. Det er en interessant hypotese, og det er noe vi skal utforske videre i dagens episode! Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg er tilbake på filsofifestivalen i Kragerø. Tidligere på dagen har jeg snakket om hvordan mange av oss fører en krig med oss selv. Det foredraget kan du høre i episode 463 her på podcasten. Nå er det kveld. Klokken er 21.00 og det er fullt hus på utestedet som heter Haven på brygga i Kragerø. Denne gangen skal jeg snakke om å være selvkritisk og i krig med seg selv, men det skal gjøres på en lettbeint og så morsom måte som mulig. Med andre ord er det duket for min årlige opptreden hvor jeg prøver å være morsom. Det er kanskje det mest angstprovoserende jeg vet om, men jeg sier likevel «ja» til oppdraget hvert år fordi jeg trives så godt i Kragerø, og jeg gjør nesten hva som helst for å bli invitert til denne fantastiske festivalen som går av stabelen i slutten av mai.

Nå skal du få være med inn i Haven under hotell Victoria i Kragerø, og jeg skal snakke om mine komplekser og hvordan jeg har en tendens til å mobbe meg selv for ganske ubetydelige skavanker.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjalusi kan for eksempel komme av indre stemmer som forteller oss at vi ikke er verdifulle nok, og dermed går vi rundt med en frykt for å bli forlatt. Alle mennesker er i utgangspunktet like mye verdt, det lærer vi fra alle de store visdomstradisjonene, men mange går rundt med gjentagende tanker som overbeviser dem om at de ikke er like verdifulle som andre. Det er på sett og vis en logisk brist, eller i alle fall en unyansert beskrivelse, som frarøver oss livskvalitet og genererer et spekter av negative følelser.

Den kognitive tradisjonen anbefaler oss å utfordre våre indre dialoger med en type sokratiske spørsmål. Istedenfor å leve i pakt med den indre skravlingen, skal vi stille noen kritiske spørsmål som krever at vi revurderer noen av våre grunnantakelser. Denne typen «spørsmål til seg selv» kan virke naivt, men dersom man gir det en sjanse over litt tid, blir det tydelig hvordan setningene, eller merkelappene, vi administrerer i kjernen av vårt psykiske liv, virkelig former alle våre opplevelser.

Vi kan lande på månen, men ikke regulere vårt eget humør(!)

Ellis og Harper lurer på hvordan det kan ha seg at mennesket har landet på månen og oppdaget atomer, men ikke klarer å hjelpe seg selv ut av dårlig humør. I forlengelsen av dette påpeker de at en depresjon alltid er en sinnstilstand. En sinnstilstand trenger ikke å være noe fastlåst, men snarere noe vi kan påvirke avhengig av hvordan vi bruker hodet. Når vi er nedstemt etter samlivsbrudd, eller etter å ha mistet jobben, er det forståelig at vi føler det slik. Men dersom vi lar denne følelsen få lov til å utfolde seg fritt, kommer den til å vokse og bli stadig sterkere.

Her påpeker Ellis og Harper den såkalte ”snøballeffekten” hvor vi etter hvert blir ”nedstemte på grunn av vår egen nedstemthet”. Istedenfor å la en situasjon affektere hele livet, forslår Ellis og Harper at vi bør innta et mer rasjonelt perspektiv. I boken ”a guide to rational living” poengterer de at det er omtrent umulig å bli værende i dystre følelser dersom vi ikke aktivt opprettholder dem ved hjelp av repeterende tanker. Det vil si at repeterende negative tanker stadig gir ny næring til de destruktive følelsene. Negative tanker kan vi holde «varme» i sinnet så lenge vi gjentar dem for oss selv. Dersom vi bestemmer oss for å slutte å repetere de negative tankene, vil vi heller ikke beholde de negative følelsene.

Advarsel mot medisiner

Ellis advarte oss mot psykofarmaka allerede på 1960-tallet. Han forklarte at medisiner kunne ha en effekt, men at det var stor sjanse for at man ble deprimert på nytt når man sluttet å ta medisiner. En varig tilfriskning krevde at man faktisk gjorde endringer i sine «mentale vaner». Det vil si at man lærte seg å identifisere mentale dialoger som førte til depresjon, og dernest at man aktivt endret de indre samtalene på en måte som dementerte det negative tankegodset. Målet var å ta kontroll på de indre dialogene slik at negativt mentale snøballer aldri fikk et tilstrekkelig momentum.

Dagens episode skal nok en gang inn i «psyken operativsystem» og se litt på spissfindigheter i programmeringsspråket som utgjør vår forståelse av oss selv og verden.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pessoa er en portugisisk forfatter i samme ånd. Han er smertelig klar over konsekvensene for mennesket som tar kalkulasjon og kvantifisering som konstituenter for rasjonalitet og realitet. ”Dekadence er det totale afkald på ubevidsthed; for ubevidsthed er selve livsgrundlaget. Hvis hjertet begyndte at tænke, ville det holde op med at slå” (1997a, pp. 17). Pessoa poengterer at vi ikke kan tro med vår fornuft. Det moderne menneskets ridderferd mot sannhet med fornuften som hærfører, vil møte en verden som slår tilbake med paradokser av umenneskelig størrelsesorden. Her oppstår visse psykiske klimaendringer, og Freuds hysteriske pasienter avløses av pasienter som lider av apati, relasjonsfattigdom, depersonalisering, ensomhet, demoralisering, tomhet og eksistensiell angst (Kirsner 2003, pp. 12-13). Individualisme og frihet er satt i høysetet, men for mange betyr det at selve fundamentet for en trygg eksistens vakler. De kollektive fortellingene om livets strabaser, som man tidligere brukte som ”dannelseshistorier” og ”livsveileder”, har mistet sin betydningsfulle posisjon, og dermed står individet i større grad alene med friheten til å velge selv (!)

Problemet mitt rent personlig er at jeg er redd for å dø, og derfor skulle jeg ønske at jeg klarte å tro på et liv etter døden, en høyere mening og en gudommelig plan bak livets tjas og mas. Hvis jeg virkelig trodde at det fantes et liv etter døden, så hadde det dempet min dødsangst ganske mye. Så lenge jeg ikke tror på det, må jeg håndtere mine tanker om døden på en annen måte. Fra psykologien harjeg lært at vanskelige tanker og følelser er noe vi bør tåle og forstå, istedenfor å unngå dem. Min første innskytelse i forhold til døden, er å tenke på noe annet, men jeg tror ikke det løser problemet, snarere tvert imot. Jeg tror vi må konfrontere våre eksistensielle grunnvikår, memento mori, selv om det kan være en smertefull og vanskelig prosess. Derfor vil SinnSyn av og til bevege seg ut på dypt eksistensielt vann for å lodde dybden, og du er herved invitert til et dypdykk i døden, friheten og det meningsløse.

Vi fødes, strever en stund og så dør vi på lik linje med alt annet som er levende. Det er det. Her dukker det opp en ny eksistensiell «trussel», nemlig den gnagende følelsen av meningsløshet. For Camus var den materielle verden i utgangspunktet blottet for mening, og den erkjennelsen kan altså være tung å bære, men hvis vi klarer å bære den, kan den faktisk fungere som en paradoksal form for livskraft. Det skal vi se på litt senere i dagens episode.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men metafor er langt mer enn bare et språklig virkemiddel og litterært verktøy. Det hjelper oss å kommunisere komplekse ideer og beskrive nye fenomener. Metaforer brukes av politikere, økonomer, forskere og annonsører – noen ganger for tvilsomme formål.

«Livet er en berg-og-dal-bane», «Amerika er en smeltedigel» og som Shakespeares kjærlighetssyke Romeo uttalte, «Juliet er solen».

Alle disse setningene er metaforer : de beskriver én ting ved å hevde at det er det samme som noe annet .

Selv om metaforen ofte brukes av poeter som Shakespeare, er rekkevidden langt større enn bare litteraturens verden. Metafor er en av de viktigste måtene vi har for å forstå verden rundt oss. Det forekommer i vår skrift og tale omtrent hvert 10. til 25. ord, eller i gjennomsnitt seks ganger per minutt.

Aristoteles definerte en gang metafor som "å gi tingen et navn som tilhører noe annet." Det handler om å belyse en sak fra en annen vinkel ved å sammenligne den met noe som ligner, men ikke er det samme.

Metaforer kan brukes på mange måter, og innenfor markedsføring tjener de ofte som verktøy for manipulasjon, men de kan også tjene oss som verktøy for å beskrive et fenomen mer treffende og presist. I terapeutisk sammenheng er metaforer veldig viktig og det brukes i hver eneste sesjon. Noen ganger kaster mennesker metaforer rundt seg for å unngå å kjenne på vanskeligheter eller smertefulle følelser, og da er metaforene brukt i et slags psykologisk fluktforsøk. Andre ganger er metaforene noe vi bruker for å nærme oss et fenomen som er vanskelig, men lar seg behandle ved hjelp av metaforer. Og i noen sammenhenger er det en god metafor som kaster helt nytt lys over en tilstand eller et symptom. I et slikt tilfelle fungerer metaforen som et verbalt verktøy som virkelig gir oss større innsikt.

I dagens episode skal jeg snakke en del om metaforenes psykologi, men også en del om hvor og når de brukes. Metaforene brukes både kroppslig, verbalt, skriftlig, visuelt og stort sett på alle områder hvor mennesket uttrykker seg. Når vi skal forstå oss selv, bruker vi introspeksjon og kan kanskje belyse egne mønstre ved hjelp av treffende metaforer, men jeg skal også foreslå at man kanskje bør bruke penn og papir når man skal forstå seg selv. 

Mye forskning viser nemlig at det å skrive dagbok har en rekke oppsiktsvekkende positive helseeffekter. Jeg avslutter dagens episode med «dagbokens psykologi» og ser på hvordan vi kan bruke språket og metaforene som en «psykologisk lommelykt» i oss selv for å oppdage elementer som ligger i skyggen av vår oppmerksomhet. Og ikke minst hvordan denne prosessen kanskje blir mer tydelig og nyansert hvis vi noterer ned det vi oppdager på vår ferd «innover». Velkommen til en ny episode av SinnSyn. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Så hva er problemet?

Selv den minste løgn legger aksjer i normaliseringen av et usannhetssystem, noe som igjen kan føre til mye større løgner – løgner som har potensial til å starte kriger eller få folk til å miste troen på vitenskap og forskning. I dag er kanskje en eskalerende tendens til løgn et stort problem for menneskeheten. Jeg tror det er viktig at vi sammen gjør alt i vår makt for å være så sannferdige som mulig, selv om det betyr å såre bestemors følelser når hun strikker en genser som er tre ganger for stor til deg.

Hypotesen er at tilbøyeligheten til å lyve er noe som akkumuleres i takt med selv små løgner. Så lenge man anser det som uskyldig å fortelle en hvit løgn, er man likevel med på å understøtte en mer omseggripende aksept for løgn, og det er denne aksepten som kan vokse seg ut over sine grenser og bli en trussel for oss rent personlig, men også på en samfunnsnivå.

Har du noen gang vært så innsauset i en løgn at du vet at du kommer til å bli avslørt? Denne følelsen av uro som oppstår når sannheten er undergravd går hånd i hånd med mye stress og angst, og den eneste måten å unngå det på er å alltid opptre så sannferdig som mulig.

Det krever en betydelig innsats å lyve, siden du må holde styr på alt du har sagt. Sannheten krever derimot ingen overvåking overhodet.

Uansett arten av løgnen du forteller, vil du ha en tendens til å videresende forskjellig informasjon til forskjellige mennesker avhengig av hvordan du tror de vil reagere. Det er her forvirringen oppstår: du er skjebnebestemt til å glemme hva du har sagt og til hvem.

Og situasjonen kan bli enda mer komplisert. Du vil begynne å bekymre deg for om personene du har fortalt motstridende historier til vil begynne å snakke seg imellom og legge merke til inkonsekvensene. Du kan ha løyet i et forsøk på å beskytte dem mot ubehagelig informasjon, men å bli avslørt som en løgner vil som regel gjøre mer skade enn det gode løgnen din kan ha generert. Derfor er det bedre å være ærlig mot alle så du slipper å bekymre deg for å bli avslørt.

Å opprettholde en fasade er hardt arbeid. Når du lyver, selv for å skåne andres følelser, hindrer du person fra å få tilgang til virkeligheten. Det er betenkelig å hevde at en person har rett til å forby noen andre fra å vite sannheten, eller bestemme hvilken informasjon de skal ha tilgang til.

Like viktig som det er å avstå fra å lyve for andre, er det også nødvendig å ikke lyve for deg selv. Når du er uoppriktig om hvem du egentlig er, blir du tvunget til å kontinuerlig presentere et falskt bilde av deg selv for omverdenen. Dette kan ha en ødeleggende effekt på selvtilliten din – du vil bli stadig mer avhengig av vedlikeholdet av ditt «ansikt utad» og mindre knyttet til hvem du virkelig er. I verste fall mister du deg selv på en sosial scene.

I dagens episode skal jeg snakke om løgn, bullshit og hvordan vi eventuelt lyver for oss selv. Noen ganger er vi så vant til å presentere oss på en bestemt måte, at vi nesten har mistet kontakten til den vi egentlig er bak fasaden. Jeg skal også snakke litt om hvordan vi kan komme til bunns i oss selv, eller se oss selv i et klarere lys. Blant annet er det mulig å rydde litt opp på innsiden ved å skrive dagbok, noe som viser seg å ha ganske store psykiske helsefordeler.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste av oss håndterer faktiske kriser ganske godt. De faktiske krisene krever at vi forholder oss til virkelighetens nøkterne spilleregler, mens de innbilte krisene er vanskeligere å håndtere fordi de ikke begrenses av annet enn fantasien. Mange lever i en nåtida hvor man uroer seg mye for fremtiden fordi man har opplevd kriser i fortiden. Dynamikken mellom fortid, nåtid og fremtid er sentral for oss mennesker, og ganske ofte oppstår det en litt anspent livsførsel når fortidens erfaringer griper inn i nåtiden med bekymring for fremtiden.

Nok en gang skal vi tilbake til fortiden for å forstå nåtiden og kanskje avsløre energi som kastes bort på forskutterte kriser. Mye av det vi bekymrer oss for vil aldri skje, og mange av erfaringene vi gjør oss i nåtiden er farget av en fortid vi ikke engang husker. Her er det viktig å sortere litt i kronologien slik at opplevelser vi allerede har hatt ikke forstyrrer alle nye opplevelser.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg vil påstå at mange følelser forsøker vi å unngå da de av ulike årsaker kan forekomme oss litt ubeleilige eller ubehagelige. Hvis vi undertrykker dem over lengre tid, ignorerer dem og later som om de ikke er der, mister vi etterhvert kontakten til vårt «følelsesmessige kompass», og da blir det uhyre vanskelig å orientere seg rent psykologisk og mellommenneskelig. Undertrykte følelser er kanskje ute av syne, men som regel er de ikke ute av sinn. Følelser som undergraves kan komme til å opponere mot behandlingen vi gir dem, og da kan de skape revolusjon og opprør, altså en slags borgerkrig i vårt indre liv, noe vi ofte merker som stress eller panikkangst. Følelser vi vi ikke tar ansvar for eller gir noen oppmerksomhet, kan også skyves helt ut av vår egen bevissthet og projiseres over på andre. Da havner i vi krig med omverden, kolleger, ektefelle og så videre, og vi sier setninger som «Det er ikke jeg som er sint, det er du». 

Hvis ikke vi har en viss orden og kontroll på vårt følelsesliv, vil vi på sikt oppleve en form for symptomer og ubehag. Vi risikerer å ryke uklar med våre omgivelser, bli unødvendig skeptiske og samarbeid kan bli vanskelig. Derfor er oppmerksomhet på følelser ikke noe som er forbeholdt privaten, men også helt avgjørende på jobb. 

Det er mange studier som viser at mennesker som lykkes godt i arbeidslivet er de med høy emosjonell intelligens. Noen steder er det viktig med spisskompetanse, lang erfaring og mye kunnskap, men de færreste jobber helt alene og uten behov for samarbeid og kontakt med kollegaer, og det er nettopp den biten hvor følelsene våre spiller en viktig rolle. 

Idealet om å skru av følelser for å fungere rasjonelt og effektivt er ikke veldig godt begrunnet. Men evnen til å sette ord på sine følelser, tåle dem, forstå dem, ta anafor for dem og bruke dem aktiv i eget liv er kjennetegnet på en en emosjonelt intelligent person. Det er også forbudet med gode relasjoner og god psykisk helse. 

I dag skal jeg nemlig markere 2. juni og «Emotional awerness day» med et foredrag jeg holdt 27. mai 2023 på Filosofifestivalen i Kragerø. Arrangørene ville at jeg skulle snakke om det jeg selv anså som viktigst hva angår menneskets følelsesliv. Følelseslivet er et stort tema, og jeg endte med overskriften: «I krig med seg selv». Kort sagt skal jeg snakk om krig i menneskesinnet, og nettopp her spiller følelsene våre en helt sentral rolle. Hypotesen er at undertrykte følelser blir til borgerkrig i menneskesjelen, mens avviste følelser blir til krig med omverdenen. 

Dette er noe som er like viktig på arbeidsplassen som på hjemmebane, og du er herved velkommen til et dypdykk i de ubevisste krokene i mennesket åndsliv for å konfrontere en del av de følelsene vi kanskje helst vil unngå. Klokken er 16.00 og det er sommer i Kragerø. Jeg står på scenen, litt nervøs, men klar for å oppsummere hva jeg anser som det viktigste ved menneskers følelser. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høres ut som straff, men det er alltid en gevinst. Det er alltid tilfredsstillelse på slutten av disse prøvelsene.

Så hva er det med den følelsen – den blandingen av glede og smerte? Hvorfor mikrodoserer så mange av oss ubehagelige opplevelser av denne typen? Er dette vår måte å flørte med vår dødelighet på? Vi vet alle at på et tidspunkt vil vi møte døden, og så kanskje dette er en måte å tvinge oss selv til å huske at livet er ment å føles?

I dagens episode skal jeg snakke om smerte og ubehag. Jeg baserer meg en del på boka til Paul Bloom som heter «The Sweet Spot». Det handler om å finne en passe mengde av smerte og motgang i livet. Smerten setter velbehag i kontrast, og smerte kan ta oss ut av hodet og inn i nuet. Kanskje er det flere fordeler med smerte, og dersom man forsøker å arrangere livet sitt ved å unngå så mye smerte som mulig, kan det hende at man er på et svært uheldig spor. Det er ikke nødvendigvis umiddelbart intuitivt at det å utsette seg for smerte og prøvelser kan tilføre livet noe viktig og godt, men Paul Bloom argumenterer for at en viss porsjon smerte er viktig for å ikke havne i en monoton tilværelse med depressive symptomer. Velkommen til en smertefull episode av SinnSyn.

Før vi går til episoden om dosering av smerte, skal jeg si noe kort om en trend som er i vinden, nemlig isbading.

Det stemmer at kroppen inntar overlevelsesmodus under isbading. I likhet med dem som driver med ekstremsport, opplever isbadere et kick som gir økt tilstedeværelse. Det skyldes hormonene adrenalin og noradrenalin, som hjernen utskiller for å takle kuldesjokket.

Isbading er altså et eksempel på en svært smertefull aktivitet som stadig flere har utbytte av. Hva er det egentlig med forholdet mellom smerte og livskvalitet? Det blir det sentrale spørsmålet i dagens episode. Velkommen skal du være.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter å ha meditert i tusenvis av timer, blir du mindre reaktiv på stressutløsere, hjernens evne til å regulere følelser forbedres og kroppen frigjør mindre av stresshormonet kortisol. Meditasjon på medfølelse resulterer i høyere nivåer av empati, noe som gjør det mulig å bedre forstå andres lidelser. I tillegg øker det sjansene for at du vil iverksette tiltak for å hjelpe mennesker i nød.

Etter hvert som konsentrasjonsnivået øker, avtar tankevandringen. Dette er spesielt gunstig for mennesker som har en tendens til å bli fanget opp i sine egne liv. Når vi fanges av tanker, følelser og bekymringer, blir vi også i langt større grad selvsentrerte, noe som igjen gir oss mindre overskudd til andre.

Fordelene med meditasjon er betydelige, og i dagens episode skal vi se at det er vitenskapelig belegg for slike påstander om mental disiplinerende teknikker. 

Det viser seg at hvileløs tankevandring, altså det hjernen gjør av seg selv når vi ikke bruker den til noe annet, er spesielt skadelig for vårt mentale liv. Når hjernen slurer på tomgang, går den gjerne til bekymringer og assosierer fritt rundt potensielle farer og vonde minner, noe som gjør at det å ikke tenke på noe, ofte blir til en rastløs bevegelse i destruktiv mental aktivitet som igjen øker stressnivået vårt. Man sier til barn at det er viktig å kjede seg, men kanskje man skal legge til at når man kjeder seg, bør man samtidig ta litt kontroll på egen oppmerksomhet, slik at den ikke blir til en rastløs dagdriver hvor to timer på sofaen gjør at vi skader selvfølelsen vår samtidig som vi kjenner på høy grad av stress. 

Hva skjer i hjernen når vi mediterer? Hva er fordelene ved å gjenvinne kontroll på eget indre liv, og hva vil det si å gå rundt med et rastløst mentalt maskineri, eller en «monkey mind»? Det blir sentrale spørsmål i dagens episode av SinnSyn.  

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mye av den "krisemaksimeringen" jeg selv har bedrevet i denne sammenheng, er ofte understøttet av boken til Jaron Lanier som gir deg ti gode grunner for å slette dine kontoer på sosiale medier. Mye av bekymringen min er også knyttet til klinisk praksis hvor jeg mener å se en tendens til at mennesker sliter i stadig større grad med konsentrasjon og dyp tenkning. Det er ikke sikkert det er direkte knyttet til sosiale medier, men jeg har en magefølelse på at det foreligger en link her som er viktig å ta på alvor.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg kan med en gang si at motgiften mot ubønnhørlig selvkritikk er selvmedfølelse. Hvis du synes det høres litt kleint ut, så er du sannsynligvis blant dem som kritiserer deg selv ganske mye og holder deg selv til høye standarder. I så fall er det enda viktigere at du følger med i dagens episode.

Det kan være krevende å øve opp sin selvmedfølelse når du er vant til å piske deg selv i gang. Kanskje vil du ikke bruke tid på noe som vekker assosiasjoner til selvhjelpslitteratur. Men det lønner seg. Psykolog Kristin Neff (2009) oppsummerer en rekke fordeler ved å øve opp sin selvmedfølelse. Overordnet ser man en sammenheng mellom selvmedfølelse og velvære. MacBeth og Gumley (2012) gjennomførte en metaanalyse av 20 studier, der de undersøkte sammenhengen mellom selvmedfølelse og psykopatologi. De fant da støtte for at selvmedfølelse beskytter mot angst og depresjon. Neff (2003) har funnet at dette gjelder selv når man kontrollerer for selvkritikk som variabel. Ifølge Gilbert (Gilbert & Irons, 2005) kan dette forklares fysiologisk ved at selvmedfølelse deaktiverer det han omtaler som kroppens trusselsystem og aktiverer systemer som bidrar til opplevelse av trygghet og velvære. Mennesker med høy grad av selvmedfølelse ser ut til å oppleve flere positive emosjoner – ikke fordi de skyver negative følelser vekk, undertrykker dem eller bytter dem ut med positive tanker, men fordi de omfavner dem som viktige signaler.

Mennesker med selvmedfølelse ser dessuten ut til å kunne opprettholde motivasjonen i større grad i møte med motgang. Det er ikke slik at selvkritikk virker motiverende. Når en erkjenner egen sårbarhet og er komfortabel med den, blir ikke fallhøyden like stor. Med lavere fallhøyde trenger en heller ikke å gi opp i frykt for å feile. At grad av selvmedfølelse knyttes til grad av motivasjon, kan også bidra til å forklare at selvmedfølelse knyttes til (lavere risiko for) depresjon.

Når vi ikke har konkrete farer å kjempe imot, skaper vi våre egne. Så hvordan kan du bli vennligere med deg selv? Begynn med å observere hva som kjennetegner din indre dialog. Er du krass og nedvurderende, eller vennlig? Forsøk å registrere dette over tid, for å bli bevisst hvordan det påvirker deg i hverdagen. Etter hvert kan du forsøke å endre dialogen. Kanskje de skarpeste kommentarene kan nyanseres?

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Emosjonelt intelligente mennesker er forståelsesfulle og lite dømmende. Det er i utgangspunktet positivt, men det kan også føre til at de overser feil og mangler hos andre – noe narsissisten gledelig benytter seg av.

I dagens episode skal jeg snakke om medfølelse og empati, men samtidig skal vi se litt på det motsatte, nemlig mangel på empati og innlevelse. Noen mennesker forstår andres følelser, men de føler dem ikke selv. Hvis man kobler dette med en litt tvilsom moral, får man mennesker som er villig til å spille et spill med andres følelser for å oppnå egne fordeler. Det er det vi kaller en narsissist. 

På andre siden finner vi det noen kaller en empatiker. Det er mennesker som har mye empati, som lar andres følelser oversvømme dem, men som ikke helt klarer å sette adekvate grenser. De mangler filter og har en tendens til å overta andres følelser. Når de skal fungere som hjelpere, klarer de ikke å holde "passe avstand", men opplever snarere å bli "smittet" av andres smerte. De kan se ut som gode hjelpere, men de blir utbrent i løpet av kort tid. 

Det er i grenseoppgangen mellom narsissisme og overdreven empati vi skal bevege oss i dagens episode. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På Wkipedia kan man lese at visdom kan defineres som kunnskap oppnådd av egen erfaring og dermed å kunne dømme hva som er rett handling i en gitt situasjon. Visdom kan også defineres på mange andre måter og sett i sammenheng med flere forskjellige ting, f.eks. moral, innsikt, forståelse, medfølelse og høy levealder, og anses som en sjelden, positiv, personlig egenskap, eller som en dyd i de fleste trosretninger. Intelligens, følelser og spiritualitet har også likheter med visdom, men er ikke det samme. For eksempel er det mulig å ha intelligens og derfor forstå hva noe er, men likevel mangle praktisk erfaring til å vite hvorfor det er sånn. Likevel er det ikke slått fast en bestemt definisjon om nøyaktig hva det betyr å være vis, men det finnes en bok som heter «Wiser», utgitt i 2020, av Dilip Jeste som tar for seg vitenskapelige studier av klokskap kombinert med konkrete tips om hvordan man blir klokere, og nettopp det blir utganspunktet for en denne episode her på SinnSyn. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg er en forkjemper for å se på hjernen som en muskel. Sønnen min har akkurat lært seg å løse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nå løser han den på under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans før og etter all treningen, vil man se noen endringer i områder som har med vissospatial kognisjon å gjøre. Han har forandret hjernen sin ved å spesialisere seg på Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lærte seg å løse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. Sønnen min gjorde det fordi det var gøy.

Vi endrer hjernen vår hele tiden avhengig av hvordan vi bruker den. Ny informasjon vil også gjøre noe med strukturene i hjernebarken, og derfor vil du også være litt annerledes i etterkant av denne episoden.

Vi vet at vi kan trene bakkeintervall og langkjøring for å opparbeide oss bedre kondisjon, og vi kan løfte vekter for å styrke muskulaturen. Jeg mener at man bør ha samme holdning til sin mentale muskel. Egenskaper som konsentrasjon, problemløsning, kreativ tenkning, emosjonsregulering, hukommelse, selvdisiplin og mange andre egenskaper har sitt utspring i vår mentale muskel. Men når vi sliter med eksempelvis hukommelse, tenker vi sjelden at vi er dårlig trent. Vi tror at hjernen vår har en skavank, er svak eller eventuelt syk og på vei til å degenereres mot en tilstand av kognitive svikt. Når vi sliter med å holde konsentrasjonen på en viktig oppgave, tenker vi helle rikke at vi har forsømt oppmerksomhetstrening og bør legge oss i selene for å holde tritt på skole, jobb eller på alle andre arenaer som stiller krav til et skarpt fokus. Det er heller ikke sikkert at vi reflekterer over sammenhengen mellom mobiltelefonens ustanselige jag og forstyrrelser, og hvordan det eventuelt korrumperer vår evnen til å holde fokus over lengre tid. Å holde et intenst fokus på noe som interesserer oss dypt og inderlig er som regel ganske lett, og her kan utfordringen være å zoome ut for å håndtere parallelle oppgaver i tillegg til det vi er oppslukt av. For mange mennesker i et moderne samfunn er det ikke alltid nærliggende å tenke at man er dårlig trent med henblikk på kunsten å forvalte egen oppmerksomhet. Man tenker heller ikke at man er under digitale mediers innflytelse, og at vår oppmerksomhet er under konstant angrep fra smarte algoritmer som fanger oppmerksomheten vår i et digitalt fengsel vi kaller en smarttelefon. Isteden tenker mange moderne mennesker at manglende kustus på egen oppmerksomhet handler om en utviklingsforstyrrelse og en defekt i hjernen som må utredes, diagnostiseres og medisineres med et amfetamin derivat. Nesten halvparten av alle henvisninger til psykisk helsevern handler om folk som opplever manglende evne til konsentrasjon og et viljestyrt eierskap til viktige kognitive evner.

Istedenfor å trene oppmerksomhet, får mange en medisin som vil fasilitere et skarpere fokus, og det representerer kanskje en beleilig løsning på problemet, men de fleste medisiner har bivirkninger.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en episode som egentlig handler om selvfølelse og selvbildet, mens som ender opp med løse antakelser om hvor selvbildet hører til i hjernen, og hva vi eventuelt kan gjøre av mental gymnastikk for å stimulere områder som utligner et dårlig selvbildet. Dette blir en salig blanding av nevropsykologi, østlige og vestlige idétradisjoner, kognitiv psykologi kontra meditasjon og hvis du føler deg forvirret, er det fordi hjernehalvdelene dine ikke kommuniserer godt nok, eller rett og slett fordi jeg er helt på bærtur. Hvem vet? Alt vi tenker og føler er uansett feil! Velkommen til en ny episode av SinnSyn for patreon supportere, og tusen takk for at du er medlem!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sosial angst, sier Wilhelmsen, handler egentlig om kun én ting: «Hva synes folk om meg?» Så spør han selv:

– Er det egentlig viktig?

En fobiker vil trolig svare ja. Men Wilhelmsen vil si nei. Fordi han vet man aldri vil få noe klart svar på hva andre tenker og mener om en.

Man kan følge med på hva folk sier. Man kan tippe hva de tenker. Man kan tolke utsagn eller mangelen på utsagn.

Man kan ta post mortem-øvelsen – dissekere hele selskapet i ettertid for å finne ut hva hver og enkelt synes.

– Men problemet er: Du kan aldri få greie på det. Det er prinsipielt utilgjengelig. Og hvorfor skal man bruke tiden på det? Selv om du dybdeintervjuet alle som én om deres mening om deg, kan du ikke vite om de snakker sant, sier Wilhelmsen, og sannsynligvis så har han rett. Men likevel er det mange av oss som har probelemr i sosiale settinger, og kanskje er årsaksforholdet i sosial fobi litt mer komplisert enn det Wilhelmsen påstår. 

I dagens episode skal jeg dykke ned i sosial angst, og jeg skal relatere fenomenet til sosial status. Jeg mistenker at mange mennesker føler seg underlegne, både sosialt, økonomisk og psykologisk, og at denne følelsen avstedkommer en slags psykososial fattigdom som ødelegger helsen vår. Det viser seg at 80% av de som føler seg fattige, egentlig ikke er fattige objektivt sett, altså målt opp mot inntektsevne og fattigdomsgrensen. Men det er likefullt mange som føler seg fattige, og kanskje fordi de stadig sammenligner seg med folk som har mer. Når vi lever i en verden hvor grunnlaget for å sammenligne oss med andre blir stadig større, tror jeg mange sammenligner seg oppover og ser til folk som har mer, enten det dreier seg om popularitet, materielle goder eller sosial kapital. Sånn sett vil stadig flere av oss føle oss tilkortkomne, og denne følelsen tror jeg er med på å forsterke det vi kaller sosial angst. 

Dette skjer på et personlig nivå, men det kan tenkes at økende grad av sosialt ubehag også påvirkes fra et makronivå. Det er nemlig slik at verden i dag bebor stadig større forskjell mellom mennesker, med en liten minoritet av individer som har mer rikdom enn halvparten av verdens befolkning. Denne ekstreme ulikheten deler oss inn i forskjellige leire og tærer på tilliten vår til hverandre. Det gjør oss syke, ulykkelige, stressede og politisk nærsynte. Det undergraver våre prestasjoner og truer selve demokratiene våre. For å gjøre noe med denne situasjonen, så må man involvere seg i politikk og stemme for en radikal omfordeling av goder, men det er ikke gjort på en uke eller ett år. 

Jeg skal ikke snakke så mye om politikk i dagens episode, men se på hva vi kan gjøre på egenhånd for å unngå følelsen av å være mentalt eller sosialt fattig.

Kort sagt bør du bestemme dine egne verdier og ønsker i stedet for å sammenligne deg selv med andre.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis det er slik at optimister lever så mye bedre liv enn pessimister, kan det være interessant å se på hvordan vi lærer våre barn en mer optimistisk livsorientering. Martin Seligman, psykologen bak den såkalte positive psykologien, kan fortelle oss mye om dette, og det er også hans ideer som danner utgangspunktet for denne episoden.

Så hvordan kan du hjelpe barnet ditt til å være mer optimistisk? Mange foreldre og lærere tror svaret ligger i ett enkelt konsept: selvfølelse. Hvis vi oppmuntrer barna våre til å ha det bra med seg selv, vil helt sikkert optimisme og lavere risiko for depresjon følge i kjølvannet av god selvfølelse. Men koblingen mellom selvfølelse, optimisme og depresjon er kompleks.

Siden 1960-tallet har skoler og foreldre fokusert på å styrke barnas selvtillit og selvfølelse. Noen skoler gjennomfører eksperimenter hvor de ber barna om å skrive ned alle grunnene til at de er spesielle, og i mer vulgære tilfeller er det eksempler på barn som får i oppgave å lage plakater som proklamerer: «Jeg elsker meg selv!» På fotballkamper står foreldre på sidelinjen og roper: "Du gjør en god jobb!" – selv når barnet spiller elendig. Den høyeste prioritet, ser det ut til, er å øke barnas egenverd. Så hvorfor er mange av barna likevel ulykkelige? Depresjon blant unge øker hele tiden, og barna våre har aldri vært mer deprimerte enn de er i dag.

Hyppigheten av depresjon har økt over hele den vestlige verden siden 1950-tallet. Folk lider også av depresjon i en stadig yngre alder. Faktisk fant en studie fra 1993 at nesten en tredjedel av amerikanske 13-åringer hadde depressive symptomer.

Så hvorfor viser ikke selvfølelse-bevegelsen resultater? Hvorfor føler barna våre det verre i stedet for bedre? Problemet ligger i en grunnleggende misforståelse av hva selvfølelse faktisk er.

Vi får ofte beskjeden om at selvfølelse handler om hvordan barn har det med seg selv. Men følelser er bare ett aspekt av våre grunnleggende antakelser rundt egenverdi. Den viktigste komponenten er hva et barn gjør, i følge Martin Seligman.

Faktisk kommer mye av selvtilliten din fra hvordan du oppfører deg, ikke hvordan du føler deg. Det kommer fra å mestre ferdigheter, holde ut med problemer, møte utfordringer og finne løsninger på kjedsomhet og frustrasjon. Selvfølelsen oppstår med andre ord som et resultat av å gjøre det bra.

Ekte optimisme og høy selvtillit handler ikke om å lære barnet ditt å føle seg spesiell eller glad hele tiden, men det handler om å utsette dem for erfaringer de mestrer. Det vil tilføre barnet en følelse av herredømme over egen skjebne, og det er denne følelsen av kontroll som farger livet vårt på nesten alle områder. Motsatt vil barn som hjelpes til alt eller settes i situasjoner hvor de er maktesløse, lære seg at de har lite innflytelse på eget liv, og da er det ikke noen grunn til å gjøre en innsats. Dette kaller Seligman for lært hjelpesløshet, og det er også en del av tema for dagens episode. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alle føler seg engstelige på et tidspunkt, men angst kan også ta mye mer alvorlige former.

Bare ta fobier, som de fleste er kjent med; de refererer til sinnstilstander der en spesifikk situasjon eller gjenstand, som en edderkopp, gir en overveldende følelse av frykt.

En annen type angstlidelse er posttraumatisk stresslidelse, eller PTSD, som kan være et resultat av traumatiske livserfaringer, som å bli misbrukt som barn eller voldsomme erfaringer fra krig.

Det man kaller obsessiv-kompulsiv lidelse, eller OCD, er en annen angstlidelse der frykt driver tvangstanker. Symptomene på OCD spenner fra et tvangsmessig behov for å berøre bestemte gjenstander til bestemte tider, til personlige tics som dramatisk begrenser daglige rutiner.

For mange mennesker er situasjonen kjent: du ligger i sengen, klar til å sovne, men klarer rett og slett ikke å slå av hjernen din.

Faktisk opplever mange mennesker mental frykt-drevet drøvtygging som kan holde dem våkne gjennom natten og til og med utløse panikkanfall. Så spørsmålet er: Hvor kommer denne angsten fra?

En vanlig kilde er katastrofe-tenkning, der angst bygger seg opp til det punktet at du forestiller deg en ellers vanlig situasjon som via fantasien kommer ut av kontroll.

Si for eksempel at du har en test i morgen. I stedet for å akseptere at du har forberedt deg godt, ser du for deg å stryke på eksamen. Du fortsetter å fantasere om at du ikke kommer inn på videreutdannelsen du ønsker deg, og til slutt forestille deg hvordan du aldri vil kunne få livet ditt på rett spor. Disse scenariene, hvor ting blir blåst langt ut av proporsjoner, er vanlige.

I angstens vold reduseres vår evne til refleksjon og ettertanke. Derfor hjelper det ikke å be en engstelig person om å roe seg ned. Det betyr at vi ikke kan snakke oss ut av angsten. I stedet må vi lære å omprogrammere de dypere lagene i vår egen hjerne, i alle fall når det gjelder den typen angst som slår ned i kroppen som lyn fra klar himmel. Det er den varianten av angst som er drevet av Amygdala, en liten mandel-formet del av hjernen som håndterer kroppens alarmsentral. Den reagerer uten å konsultere den språklige delen av hjernen, og den setter hele systemet på full beredskap. Her hjelper det ikke å reflektere seg ut av ubehaget. Man må rett og slett identifisere hva som trigger reaksjoner, og deretter utsette seg for lignende situasjoner mens man jobber aktivt med å roe ned kroppen. På den måten kan man gå opp noen nye spor i hjernen, etablere noen andre reaksjonsmønstre, som er mer tilpasset farenivåer i situasjoner hvor vi reagerer overdrevent på automatikk.

Det finnes imidlertid en annen type angst som er driftet av Korteks, det skrukkete ytre laget av hjernen. Denne delen av hjernen operer på språk og bilder, og den kan avstedkomme mye uro dersom den henfaller til overdreven bekymring. Denne delen av hjernen forteller historier, og når historiene handler om at vi muligens har glemt å skru av komfyren, og videre at huset i så fall er i ferd med å brenne ned, og at katten trolig er i livsfare, så sender den signaler til Amygdala om å skru på full beredskap. Når angsten vår er driftet av uheldige tankemønstre, må vi håndtere den på en annen måte enn den typen angst som kommer direkte fra alarmsentralen. Dette er en viktig distinksjon, og det er viktig når vi skal forstå vår egen indre uro. Det var altså en oppsummering av denne episoden. Som sagt vil angst som tematikk dukke opp i senere episoder her på SinnSyn. Vi du ha mer SinnSyn allerede nå, så kan du selvfølgelig melde deg inn på mitt mentale treningsstudio, enten via SinnSyn-appen, som kan lastes ned både på App-Store og Google Play, eller via www.patreon.com/sinnsyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sinne og aggresjon er en selvhevdende følelse som ofte er problematisk å forvalte på en god måte. Uten selvhevdelse blir vi lett oversett, undervurdert, tatt for gitt, utnyttet eller trakassert. Når sinne er en farlig følelse, blir vi fanget i livet uten beskyttelsen som ligger i egen selvhevdelse. Dette er en tendens som lett sniker seg inn og avstedkommer en gradvis dårlige selvfølelse, negativt selvbilde og ikke minst en fryktsom tilværelse. Hvordan blir man kjent med et forbudt eller farlig sinne. Hvordan uttrykker vi dette på en måte som setter opp nødvendige grenser for oss selv, og ikke på en måte som skader oss eller andre. Det er mange spørsmål som rulles opp i dagens episode, og forhåpentligvis finner vi frem til noe svar også. Velkommen til en emosjonelt beklemt episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dessverre er det å være engstelig en dramatisk begrensning for ens hverdag – mange engstelige mennesker er nesten fanget i sitt eget hjem, da de ofte foretrekker å være hjemme for å føle seg trygge og ha kontroll.

Jeg har hatt flere pasienter som ikke kunne bevege seg mer enn maks noen kilometer unna sitt eget hjem, og en mann med kraftig panikkangst begynte å kaste opp hver gang han var mer enn ti minutter unna huset sitt. Noen ganger kastet han opp blod, og det var sannsynlig at det høye stressnivået hadde hadde en veldig skadelig effekt på det nevrokjemiske klimaet i droppe hans, og kanskje spesielt magen. 

Noen av livets grunnleggende krav er nesten umulige for en engstelig person å oppfylle. Mange kan ikke fly, handle mat eller snakke offentlig uten å innta en blanding av medisiner og alkohol.

Tilknytning er et annet alvorlig problem for engstelige mennesker, siden de har en tendens til å bli altfor knyttet til sine kjære. Kronisk trygghetssøkende atferd kjennetegner mennesker med angst, og når et annet menneske blir representant for denne tryggheten, kan vedkommende lett bli overveldet eller føle seg kvelt. 

Et annet problem for engstelige mennesker er at oppførselen deres ofte er uforutsigbar og pinlig. Jeg har møt mange mennesker som har tvunget seg selv på ferie med familien, men ikke fått med seg en eneste severdighet fordi de satt på det nærmeste offentlige toalettet med diare. 

Angst er med andre ord forferdelig hemmende, og det er noe 1 av 4 vil oppleve i løpet av et liv. Da er det godt og vite at over 75 % får et lettere liv dersom man går inn for å kurere angsten, enten gjennom behandling eller selvhjelp.

Og som du sikkert skjønner allerede, er tema for dagens episode angst, frykt, uro, spenninger, døsangst, fobier og alle de følelsene som ligger i dette spekteret. Velkommen til en engstelig episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde representerer Mr. Hyde Dr. Jekylls skyggeside – en manifestasjon av hans undertrykte lyster, aggresjon og primitive instinkter som samfunnet og hans egen moral forbyr. Jekylls eksperimenter med en kjemisk løsning som kan frigjøre denne siden av ham, viser et dypt ønske om å utforske og uttrykke deler av seg selv som er stengt inne. Dette illustrerer det Jungianske konseptet om skyggen – den delen av vår personlighet som vi, bevisst eller ubevisst, nekter å anerkjenne som en del av vårt selv.

Skyggen og Selvbedrag

Jung argumenterte for at skyggen inneholder både positive og negative egenskaper som vi ikke erkjenner i oss selv. I tilfellet med Dr. Jekyll, fører avvisningen og undertrykkelsen av hans egen skyggeside til en splittelse av hans personlighet, der hans mørkere selv, Mr. Hyde, til slutt tar over. Dette speiler tendensen mennesker har til å projisere sine negative trekk på andre, snarere enn å akseptere dem som en del av seg selv. Denne projeksjonen fører til et selvbedrag som forhindrer personlig vekst og selvforståelse.

Anerkjennelse av Skyggen som Veien til Helhet

Anerkjennelsen av og forsoningen med skyggen er en sentral del av individuasjonsprosessen i Jungiansk psykologi – en prosess mot å bli et helt menneske. Ved å erkjenne og integrere skyggeaspektene i vår personlighet, kan vi oppnå en dypere selvforståelse og et mer autentisk liv. Dr. Jekylls tragedie ligger i hans manglende evne til å akseptere Mr. Hyde som en del av seg selv, noe som til slutt fører til hans undergang.

Implikasjoner for Moderne Selvutvikling

Stevensons fortelling gir oss en tidløs påminnelse om farerne ved å nekte for og undertrykke deler av vår personlighet. I en tid hvor selvutvikling og personlig vekst er i fokus, tilbyr historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde verdifulle innsikter. Ved å konfrontere og integrere vår egen skygge, kan vi arbeide mot en mer helhetlig forståelse av oss selv, noe som er essensielt for ekte selvutvikling og for å leve et meningsfylt liv.

Stevensons verk gir oss dermed ikke bare en fengslende fortelling, men også en dyp psykologisk innsikt i menneskets natur. Det tjener som en påminnelse om at veien til selvforståelse og helhet går gjennom anerkjennelse av alle deler av oss selv, inkludert de vi kanskje helst vil fraskrive oss.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

• Hvilke forventninger hadde dere til livet?
• Hvor kommer forventningene fra?
• Hvordan kan vi justere forventningene, eller sitter de som spikret i oss?
• Forventninger til livet, blir det vår Identitet?
• Hvor fritt kan vi egentlig handle? Hvordan kan vi selvstendige valg basert på våre verdier?
• Hvilke forventninger har vi til kjærligheten?, parforholdet?
• Strenge sosiale normer i samfunnet, hva gjør det med forventningene?
• Forventninger til andre, hvordan de skal oppføre seg, reagere? Hva gjør det med våre relasjoner?
• Forventninger til samfunnet, hva samfunnet skal gjøre for oss. Er vi for kravstore?
• Reklame: Alle fortjener en god alderdom, Hvordan kan vi si at vi fortjener noe som helst?
• Hva gjør det med oss når forventninger ikke innfris?
• I dag som vi har alle muligheter er risikoen for å mislykkes stor. Har vi egentlig alle muligheter? Føler vi oss mer mislykkede nå enn før?
• Hva er positivt med forventninger?

Målet var å svare på disse spørsmålene, og jeg tror vi var inno de fleste. Det var en filosof, en biolog, en teolog og meg selv som er psykolog som skulle entre scenene og forsøke å navigere i forventningenes psykologi. I dagens episode skal du få være med til Litteraturhuset. Velkommen til en forventningsfull episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Venner er uhyre viktig, men også komplisert. Mange vennskap krever stor investering, tålmodighet, raushet, forståelse, motstand, mot, åpenhet, sårbarhet, innsikt, karakterstyrke, impulskontroll, timing og mange andre menneskelige og mellommenneskelige egenskaper. Relasjoner er det viktigste vi har, men også blant våre mest utfordrende domener. Å ha gode venner gir oss bærebjelker i livet. Å være en god venn gir oss betydning, tilhørighet og fellesskap. Gode relasjoner er som regel likestilte. Man gir og ta og denne balansen kan fluktuere litt avhengig av partenes overskudd og situasjon. Det kan være givende å være en støttespiller for et annet menneske, og det kan være livsviktig å føle seg ivaretatt når man selv står på kanten av stupet. Relasjoner hvor man bare gir, uten å kreve noe tilbake, kan imidlertid skape en form for ubalanse hvor mer destruktive følelser langsomt tærer på vennskapet. Det finnes også vennskap som vi på sett og vis har sklidd inn i, og deretter blitt værende uten overveldende gode grunner.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mennesker som rapporterer høy grad av lykke har sterkere immunforsvar, har mindre sykefravær, oppholder seg mindre på sykehus og har generelt sett bedre helse. Når de såkalte «lykkeligste» blant oss faktisk blir syke, har de færre symptomer og tilfrisking skjer raskere. Lykkelige mennesker har også en langt lavere risiko for hjerteinfarkt. En litt spesiell, men interessant studie, er gjort blant 750 skuespillere som har vært nominert til Oscar. Studien viste at de som faktisk vant en Oscar, levde i gjennomsnitt fire år lengre enn de som bare var nominerte. Poenger er uansett at lykke ikke bare gjør deg glad, men det er også ekstremt viktig for din generelle helsetilstand. Dermed tar jeg fatt på dette tema nok en gang, og du som følger SinnSyn vet at det har vært oppe til drøfting flere ganger tidligere på denne podcasten. Men siden det er så uhyre viktig, tar vi en runde til. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forsvarsmekanismer er atferd som folk bruker for å distansere seg fra ubehagelige hendelser, handlinger eller tanker. Det er en teori som virkelig kaster et interessant lys over ulike mekanismer i den menneskelige psyke, og derfor er det en tematikk som stadig dukker opp på SinnSyn.

Ideen om forsvarsmekanismer kommer fra psykoanalytisk teori. Det er teoriene som betrakter den menneskelige personlighet som samspillet mellom tre komponenter: id, ego og super-ego. I dynamikken mellom psykens ulike instanser og ytre faktorer, vil det konstant oppstå ulike konflikter, og noen konflikter blir så overveldende at det psykiske forsvaret må gripe inn og eventuelt avvise enkelte av elementene for å avhjelpe konflikten. Det gjør ting enklere å håndtere, men man mister nyansene og kompleksiteten, og noen ganger blir man fremmed for de egentlige drivkreftene i egen motivasjon.

Ideen om forsvarsmekanismer ble først foreslått av Sigmund Freud på slutten av 1800-tallet. Ifølge disse teoriene er forsvarsmekanismer en naturlig del av psykologisk utvikling, men mange av dem opererer ubevisst. Det vil si at vi kan få en større innsikt i oss selv og andre mennesker dersom vi klarer å identifisere det psykiske forsvaret, og nettopp det er tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Neste gang du tar turen innom Starbucks, er sjansen stor for at han smilte nervøst før han overlot deg som kunde til sin kollega. Realiteten er at selv om vi spør folk hvordan de har det, vil vi egentlig ikke vite det. Og vårt begrensede ordforråd for våre egne følelser gjør det vanskelig å beskrive dem utover «Fint», «travelt» eller bare «OK».

Dette er ikke en generell kritikk av mennesker. Jeg mener ikke at mennesker er egoistiske og overfladiske på et generelt nivå, men jeg tror snarere at mange mennesker mangler en form for emosjonell kompetanse som gjør denne typen samtaler om følelser vanskelig, og alt som er vanskelig er litt anstrengende. Det er imidlertid slik at vanskelige følelser blir mindre vanskelige hvis vi klarer å gi dem et adekvat uttrykk. 

Hovedbudskapet i mye av psykologien rundt følelser er dermed som følger: Å tematisere sterke følelser med nøyaktighet og spesifisitet gjør dem mindre skumle eller overveldende.

Følelser er komplisert, og de befinner seg i en kontekst hvor de kan ha høy intensitet, være sterke, men likevel dunkle, overveldende, skremmende, uønskede eller motiverende. Hvis du opplever en følelse med høy intensitet og denne følelsen er svært ubehagelig, er det fristene å unnslippe denne følelsen ved å distrahere seg selv, men her er det altså det motsatte du bør gjøre. Det er viktig å finne en så nøyaktig beskrivelse og forståelse av følelsen som mulig. Er du rasende, eller bare irritert? Er du redd, eller bare litt bekymret? Disse distinkte følelsesnyansene har veldig forskjellige implikasjoner på hvordan du føler deg.

Mange av oss frykter å merke på disse sterke følelsene, for oss selv og andre. Det er som om å snakke høyt om dem vil gjøre dem mer ekte. Men det motsatte er sant – nøyaktige uttrykk for følelser er det første skrittet på veien for å dempe overveldende følelsers potensielle destruktive kraft.

Å artikulere følelsene våre i et klart språk hjelper oss ikke bare å forstå dem, men lar oss også få hjelp. Hvis andre forstår hva vi føler, kan de være mer empatiske og villige til å gi støtte, sympati eller tilpasset veiledning. Og det samme gjelder med hensyn til vår forståelse av andre. 

I dagens episode av SinnSyn skal vi videre i følelsespsykologien. Vi skal se på de tre vanligste grunnene til at folk undertrykker følelser, og dernest fire konsekvenser eller omkostninger som følger i kjølvannet av et undertrykt følelsesliv.

Det var en kort oppsummering av dagens tematikk. Vi du har mer SinnSyn hver måned, og tene mentale muskler ved hjelp av psykologiske vekter, håpe jeg at du besøker mitt mentale treningsstudio på patreon.com/sinnsyn eller via SinnSyn-appen som kan lastes ned fra App Store eller Google Play. Søk på SinnSyn, last ned appen og få et mentalt treningsstudio rett i lomma: https://www.webpsykologen.no/et-mentalt-helsestudio-i-lomma/

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Undersøkelser av hjerterytme, og andre objektive, fysiologiske og målbare funn viser positive sammenhenger mellom natureksponering og helsetilstand.

Opplevelsen av egen helse og livskvalitet påvirkes altså positivt i møte med natur. Hjerterytmen endres, og følelsen av velvære stiger ved å se på naturbilder, se ut på et fint naturlandskap, eller ved å gå gjennom en park eller grønn lunge i et urbant miljø.

Ved Universitetet for miljø- og biovitenskap forsker de på helsegevinster knyttet til naturopplevelser. De bruker blant annet virteulle virkeligheter for å måle hvilken effekt naturskjønne landskaper har på mennesket. I dagens episode skal jeg også snakke en del om min nye «hobby», nemlig naturopplevelser i VR briller.

Mennesker reagerer fysisk og psykisk på omgivelsene de utsettes for. Og vi reagerer med en gang. Men hvor lenge effekten varer, er ikke helt kartlagt enda.

Da de startet disse studiene rundt 2006, ble forskerne overrasket over at forskjellen mellom “å være i” naturen og å eksponeres for naturen via bilder, ikke var større. Det er en uttalelse fra professor Gary Fry til forskning.no.

Han er imidlertid ikke redd for at det å se på bilder eller filmer av flotte landskap vil føre til mindre satsning på fine og helsefremmende uteområder, men det kan nok hende at den digitale virkeligheten fanger oss så ettertrykkelig i smarttelefonen at tiden vi tilbringer i naturen blir stadig mindre. Det er i så fall en utvikling med ganske alvorlige konsekvenser hvis vi skal tro på forskningen som viser en viktig sammenheng mellom natur og helse.

Biologisk og fysiologisk er vi der vi var for 10 000 år siden. Mennesket vil være ute i naturen, og for mye inneliv påvirker oss negativt.

Disse konklusjonene er ganske veldokumenterte i forskningen på området, og i dagens episode skal du få være med inn i biblioterapi hvor tema er friluftsliv og psykisk helse. Har naturen en kurativ, forebyggende og velgjørende effekt på menneskers psykiske og fysiske helse? Svaret ar et rungende «JA», og nå skal du få høre hvorfor. Jeg vil også adressere forholdet mellom teknologi og natur. Det er umulig å komme forbi at vi er en teknologisk art, men skjermer, algoritmer og sosiale medier har dratt vår oppmerksomhet vekk fra naturen, og spørsmålet er om det er mulig å finne et slags kompromiss hvor natur og teknologi ikke utelukker hverandre, men snarere integreres. 

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avslutning

Når du opplever intense følelser, aktiverer kroppen din stressrespons. Dette betyr at pulsen går opp, og kroppen din blir oversvømmet med stresshormoner. For å roe ned denne stressreaksjonen, prøv å øve to minutter med oppmerksom pust. Sitt et behagelig sted, og lukk øynene. Pust deretter naturlig gjennom nesen i to minutter, med fokus på pusten. Pulsen din vil avta, og du får mer plass til å reflektere over følelsene dine. Hvis du trenger mer innsikt og veiledning i denne typen teknikker, har jeg et bibliotek med øvelser og instruksjoner på mitt mentale treningsstudio. Vi du ha mye mer SinnSyn hver uke og tilgang til alt man trenger for å komme i form både mental og psykisk, håper jeg at du sjekker ut SinnSyn-appen og blir medlem på mitt mentale treningsstudio. Takk for følge, og velkommen tilbake i neste episode!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lewandowski er altså parekspert, psykologiprofessor ved Monmouth University i New Jersey, og grunnlegger av nettsiden Science of Relationships.

Nå har professoren satt sammen en liste med 15 spørsmål, som skal hjelpe folk å finne svar på dette dilemmaet: Er jeg sammen med rett person? Hvis du lurer på det, kan du få med deg smørbrødlista over relasjonelle spørsmål som gir deg svaret. Hvis du svarer Ja på alle 15 spørsmålene, så er du ganske trygg. Men først skal vi altså gjennom en tilknytningsteoretisk episode av SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det som gjør ekstrem perfeksjonisme så giftig, er ikke bare at motivasjonen er tuftet på fremtidig suksess, men også konstant fokusert på å unngå fiasko, noe som resulterer i en grunnleggende negativ orientering. Man er drevet av frykt for å feile, noe som gjør enhver handling ganske skjebnesvanger. En vaskeekte perfeksjonist klarer ikke å forholde seg lekent og nysgjerrig til livet, men lever på en undertone av frykt for fiasko og hele tiden på vei til et resultat langt der fremme. De legger ikke merke til gleden ved å være underveis, utforske nye ting, prøve og feil, korrigere seg selv og stå på videre. Veien til målet, som dypest sett er nesten hele livet, er noe perfeksjonisten bare skal gjennom, hvorpå den perfeksjonistiske livsfilosofien sørger for at livet preges av misnøye, utålmodighet og fravær av glede og livslyst.

Perfeksjonisten tror ikke på ubetinget kjærlighet, og forventer at andres hengivenhet og godkjenning skal være avhengig av en feilfri forestilling.

Perfeksjonisme drives hovedsakelig av et indre press tuftet på et inderlig ønske om å unngå fiasko, for å dempe en mer elle mindre innbilt fordømmelse. Det er sannsynligvis også en sosial komponent, fordi perfeksjonistiske tendenser har økt betydelig blant unge mennesker de siste 30 årene, uavhengig av kjønn eller kultur. Det antas at mer akademisk og profesjonell konkurranse spiller en rolle, sammen med den gjennomgripende tilstedeværelsen av sosiale medier og det økende antall plattformer hvor muligheten for å sammenligne seg med andre er påtrengende.

Hva kjennetegner en perfeksjonist?

Det kan du høre mer om ved å laste ned SinnSyn-appen her:  https://www.sinnsyn.no/download/

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Evnen til fri vilje har lenge vært en viktig problemstilling innen religion, vitenskap, filosofi og etikk. Filosofer som Aristoteles, Immanuel Kant, Jean-Jacques Rousseau og Thomas Hobbes har hatt populære teorier om dette. Disse er likevel bare spekulasjoner, og fortrinnsvis basert på tankeeksperimenter og mental gymnastikk. I min bok, Psykologens Journal (som du for øvrig kan få kjøpt i min bokhandel på webpsykologen.no), skriver jeg et helt kapittel om fri vilje, nettopp fordi det er et av disse mest sentrale eksistensielle spørsmålene, som det er nesten umulig å bli klok på, men likevel en slags filosofisk gåte som kan skjerpe våre mentale evner dersom vi bryner hodet vårt på disse eldgamle dilemmaene. Og som nevnt kan måten vi tenker om fri vilje på, virkelig påvirke alt i livet. Hvis vi endrer vårt syn på fri vilje, fordi en eller annen teori om tematikken virker overbevisende, kan det få skjellsettende konsekvenser for livet vårt. «Hvorfor det?» Tenker du kanskje. Er ikke det et ganske ubetydelig spørsmål som kun angår filosofer med autistiske trekk i et bortgjemt hjørne av landets universiteter. Jeg vil på stå at det ikke forholder seg slik. Spørsmålet om fri vilje, og hvordan vi svarer på det, er virkelig av betydning for alt mellom himmel og jord, og i dagens episode skal jeg snakke om hvorfor.

Mentalt treningsstudio

Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du altså gå til Patreon.com/sinnsyn. Her finner du masse eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, mye videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for denne podcsten. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I psykoanalysen beskrev Sigmund Freud to typer narsissisme. Den første kalte han «primær narsissisme» og forstod den som en naturlig tilstand hos nyfødte barn. «Sekundær narsissisme» referer til en utvikling hvor personen kom uforrettet ut av spedbarnstadiet og dermed vokser opp med udekkede behov for bekreftelse av sitt eget «Selv». Dersom man ønsker å lese hva Freud har å si om personlighet, vil jeg mene at det er hans Forelesninger til innføring i psykoanalyse som er lettest tilgjengelig og gir den beste oversikten. I denne boken sammenfatter psykoanalysens grunnlegger sine studier av sjelelivet.

Vår tenker altså ofte på narsissisten som forholdsvis selvopptatte og overfladiske. Det er kanskje en ganske riktig observasjon fra et andre eller tredjepersonperspektiv, men fra narsissistens eget perspektiv finner man en overveiende usikkerhet på eget «Selv». Personen forsøker å kompensere for denne uklare oppfatningen av seg selv ved å tilstrebe bekreftelser fra omgivelsene. Han eller hun rammes av en slags følelse av kaotisk tilintetgjørelse dersom omgivelsene ikke til stadighet attesterer deres eksistens.

Jeg vil kort gi deg en innføring i narsissisme-begrepets opphav. Det kommer fra gresk mytologi, og kanskje mange av dere kjenner historien, men her er det uansett: 

Narkissos var i henhold til gresk mytologi en jeger i Boiotia som var kjent for sin fysiske skjønnhet. Han var også stolt og foraktet de som elsket ham. En av de som forelsket seg i ham var nymfen Ekho. Gudinnen Nemesis, den som straffet hybris (som altså er betegnelsen på det at et menneske i overmot eller hovmod går ut over de grensene som gudene har satt for menneskelige handlinger) merket seg Narkissos’ oppførsel. Da Narkissos så sitt eget speilbilde i et tjern, straffet Nemesis ham med å bli forelsket i sin egen refleksjon. Ute av stand til å forlate skjønnheten i sitt eget speilbilde, mistet han vilje til å leve. Han ble fortapt stirrende på sin egen refleksjon inntil han døde. Den romerske dikteren Ovid har utvidet myten med flere detaljer. Narkissos er opphavet til begrepet narsissisme, en psykisk tilstand for en som er sykelig selvopptatt, selvforelskende, og fiksert på seg selv og sin fysiske tilstand. Dette er en gammel myte fra oldtidens Helles, men man trenger ikke å gå flere tusen år tilbake i tid for å observere dette fenomenet. Kanskje er vår moderne verden full av historier som poengterer narsissismen sørgelige tilstedeværelse i menneskelivet mer ettertrykkelig og sannferdig enn greske vandrehistorier.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skyldfølelse er det du kjenner når du har gjort noe galt mot noen og du vet det. Skyld er ment å få deg til å reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens.

Men i motsetning til skam er ikke ønsket å gjemme seg eller forsvinne, men heller å nærme deg den andre, reparere, vise anger, si unnskyld eller hjelpe den andre. Dette handler ikke om å sikre deg at du ikke har gjort noe galt, men heller om å bevare eller gjenopprette relasjonen til den andre. Hvis du skal si unnskyld til noen du har såret er det derfor viktig at du faktisk viser genuin anger, uten å ta for mange forbehold eller gi bortforklaringer, slik at den andre kan tilgi deg. Hvis du vil lese om hvordan du kan si unnskyld, kan du trykke her.

Skyld er ganske vanlig som sekundærfølelse. Mange får dårlig samvittighet for følelser de har. Det kan typisk være å føle skyld for å ha blitt sint, for eksempel på en forelder. Da er det altså ikke snakk om skyldfølelse for å ha gjort noe galt, men for å føle seg sint. Hvis du blir sint og går til angrep på noen, så er skyld trolig en god ting. Hvis du får skyldfølelse for å ha følt som du følte, så er skylden sekundær. Man kan også kjenne mye skyldfølelse mot andre hvis du egentlig er redd for at de skal forlate deg.

Overdreven skyldfølelse kan være problematisk og gjøre at du setter deg selv til side. Som oftest skyldes det at du på ulike måter har blitt fortalt at andres følelser og behov er viktigere enn dine egne. Du strever i så fall med å gjøre viktige ting for å ivareta deg selv og kanskje også de rundt deg. En viktig motgift mot problematisk skyldfølelse er selvhevdende sinne, og å stå opp for at dine behov også er viktige. Dette kalles å endre følelser med følelser.

Det kan også tenkes at du i det du ikke tar hensyn til egne behov, men hele tiden gjør andre til lags, så vil du tilsynetaltende håndtere en underliggende skyldfølelse, men du vil også oppleve mer av en mer eksistensiell form for skyldfølelse. Den eksistensielle skyldfølelsen er annerledes enn den interpersonlig skyldfølelsen. Interpersonlig skyldfølelse dukker opp når vi har begått en urett ovenfor noen andre, mens den eksistensielle skyldfølelsen dukker opp når vi begår urett mot oss selv, eller når vi ikke tar hensyn til egne behov og preferanser. Dermed vil selvoppofrelse som strategi for å unngå skyld, kanskje kontre den interpersonlig skyldfølelsen, men eskalere den eksistensielle skyldfølelsen, og nok en gang er vi inne i et psykologisk økosystem som forringer vår livskvalitet betraktelig.

Skyld og skam er altså tema for dagens episode av SinnSyn. Velkommen!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et litt spesielt trekk ved den såkalte postmoderne virkelighetsforståelsen, er at man i hovedsak betrakter tilværelsen som en sosial konstruksjon. Denne forståelsen har sine røtter i en filosofisk strømning som kalles sosialkonstruksjonisme. Det er en retning med røtter innenfor psykologi og samfunnsvitenskap hvor hovedtesen er at mennesker konstruerer sin egen virkelighet gjennom språklig samhandling med hverandre. Det betyr at mennesket både påvirker og er sterkt påvirket av den kulturen det tilhører.

Ved å legge språk på virkeligheten og de eksistensielle dimensjonene ved tilværelsen, utvikler kulturelle felleskap et bestemt språkspill eller forståelsesramme som definerer, betinger og gjennomsyrer våre liv og livsførsel. Dersom man setter dette på spissen, betyr det i ytterste konsekvens at endringer i språket, eller vårt kollektive begrepsverk, på sett og vis endrer virkeligheten(!) Det er muligens en filosofisk anfektelse som de fleste av oss ikke godtar helt uten videre, men ved nærmere ettertanke finnes det åpenbart områder hvor den sosialkonstruksjonistiske tankegangen synes å ha en ganske reel gyldighet.

Innenfor sosialkonstruksjonisme er altså språket et viktig omdreiningspunkt for den menneskelige eksistens. Språket er et merkverdig redskap som blant annet gjør mennesker til ”tidsbindere”. Gjennom tegn og symboler kan vi videreføre vårt tankegods og vår innsikt til kommende generasjoner, og likeledes kan vi sette oss inn i tidligere menneskers verdensoppfattelser. Platon, Marx, Hitler, Newton, Sokrates, Shakespeare, Kafka og Ibsen har alle sammen en andelspost i den menneskelige forstand, og dermed har de til en viss grad påvirket vår versjon av virkeligheten, nettopp fordi semantikk og språkspill har sørget for at deres bidrag er ført videre gjennom generasjoner.

I dagens episode skal jeg ikke gå så veldig filosofisk til verks, men snarere snakke om mental ytringsfrihet. Hva skjer hvis vi ikke våger eller klarer å uttrykke våre tanker, følelser og behov? Psykologisk sett vil en kompromittert psykisk uttrykksevne være forbundet med psykiske plager. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg snakker også en del om min egen eksistensielle angst, som gjerne dukker opp på høsten og vinteren. Jeg opplever livet som ekstremt meningsfullt, og desto mer mening og dybde jeg opplever, desto større blir angsten for at all denne meningen er et lite ubetydelig blaff i et univers bestående av et stort intet. Jeg kan oppleve at livet er en mer eller mindre meningsfull boble, men at den er like skjør som en såpeboble og plutselig sprekker, og da er alt borte i intet. Det er her jeg leter etter en eller annen metafysisk eller religiøs overbygning på livet, men jeg finner det ikke. Derfor har jeg et hull der jeg skulle hatt en god relasjon til noe evig, sublimt og noe som er større en meg selv - En større mening. Men når jeg ikke har det, oppstår det et hull av angst og depresjon, og dette hullet kan fylles med whisky, noe som fungerer der og da, men det funker på samme måte som å pisse i buksa hvis du er kald. Som regel her jeg det veldig bra, og jeg ruller steinen opp på fjellet og er fornøyd med denne innsatsen, men glimtvis opplever jeg at det meningsfulle flyter fritt i det meningsløse, og da er det vanskelig å operere som en happy-go-lucky Sisyfos.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allerede 500 år f.Kr. kommenterte den greske forfatteren Æsop at det myke sivet er sterkere enn det harde oliventreet: Sivet bøyer seg med vinden og svaier tilbake i sin opprinnelige posisjon. Oliventreet blir stående urørlig til det knekker og faller mot bakken. På forhånd er det umulig å gjette at det føyelige sivet er bedre rustet til å takle stormen, enn det urokkelige treet. En person som gjemmer seg bak en tykk mur av ironi, sarkasme, muskler, bastante meninger, raseri, humor, angrep eller hva man har valgt som byggeklosser i sin borg, er som et oliventre. Tilsynelatende sterk, men står også i fare for å falle i bakken. Og når en person som tviholder på en ugjennomtrengelig fasade møter nok motstand, vil symptomene ofte dukke opp som kroppslig smerte, søvnløshet og panikkanfall, for å nevne noen.

På den andre siden har man person hvor forsvaret har brutt helt sammen. Man føler seg hudløs og uten skall. 

Når det beskyttende laget mellom oss selv og omgivelsene er så flortynt at det kjennes ut som at alt slipper igjennom; som om huden er flerret vekk fra kroppen, og nervetrådene er eksponert for omgivelsene: en tannrot uten emalje. Dette er følelsen av hudløshet, som kan oppstå når det psykologiske immunforsvaret svikter.

Verden er påtrengende for den som er hudløs. Omgivelsene presser seg på, og trenger seg inn. Grensene mellom det indre og ytre viskes ut, og det blir vanskelig å skjelne mellom egne og andres følelser. Et vondt ord fester seg på hjernebarken like lett som et insekt klistrer seg fast til et fluepapir. På denne måten blir et ytre tegn på forakt forvandlet til en indre form for selvforakt – en prosess som kan skje i løpet av få sekunder.

Det er altså store problemer i skyggen av både et panserhjerte og en hudløs person, og vi trenger å finne en måte å beskytte oss på en tilpasset måte, noe som altså reflekterer egenskapene til den såkalte ikke-newtonsks væsken. I dagens episode skal jeg se på dette spenningsfeltet og nok en gang foreslå at det sannsynligvis er mot til å være sårbar som medierer best i dette landskapet. Velkommen til en ny episode av SinSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er på det rene at de fleste opplever konflikter i parforholdet, og også at noen av konflikt-temaene er vedvarende og fastlåste. Det amerikanske paret Gottmans har forsket på par i snart 40 år. De har funnet ut at 69% av temaene par krangler om ved forholdets start, er de samme temaene de krangler om ved forholdets slutt, om det så er etter 50 år.

De har også funnet at par som har det bra sammen, også har konflikter i parforholdet. Det er altså ikke det at par har konflikter, men heller hvordan kranglene ser ut og oppleves, som er avgjørende for hvordan paret opplever kvaliteten på parforholdet. Psykolog Ida Graf har skrevet en oppsummerende artikkel om parforhold basert på forskningen til Gottman og erfaringer fra klinisk praksis. Jeg vil begynne med å gi deg noen av Graf sine betraktninger å parforhold og typiske konflikter som oppstår i parforholdet. Deretter tar vi turen til en biblioterapigruppe med parforhold som tema. I andre segmentet blir det altså løse refleksjoner rundt parforholdets psykologi

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Avhengighet i denne forstand handler om å klamre seg til andre i frykt for å være ”alene i verden”. Denne ”personlighetstypen” følte seg ofte forlatt, isolert, redd eller ensom i oppveksten. Det kan hende man har opplevd ulike grader av omsorgssvikt. Noen har levd i familier med aggressive foreldre, mens andre har vokst opp under forhold hvor utryggheten var mer subtil. Det kan altså dreie seg om forhold som har skapt utrygghet i familien over en viss periode, enten det var skilsmisse, dødsfall, sykdom, åpenlyst uvennskap eller foreldre som av ulike årsaker ikke fungerte godt nok som omsorgspersoner. For å unngå frykten forbundet med ensomhet, forsøkte barnet å ”vinne” andres oppmerksomhet og omsorg ved å opptre på en ”lydig”, medgjørlig eller ettergivende måte. De utvikler seg som ”snille” og ”føyelige” personer for å få det de hadde behov for fra andre.

Som voksne vil deres behov for andres omsorg og medfølelse komme til uttrykk som et inderlig behov for en venn, kjæreste eller livspartner som kan ”fullbyrde alt de forventer av livet”. De kjemper ikke for et likestilt forhold til en partner, men de kjemper om et menneske som kan fungere som en slags livsforsikring eller en trygg base. De er mer fokusert på egen trygghet enn på partneren, og de vil ofte tilkjempe seg sin utkårede uansett hva denne personen måtte føle for dem. Det er altså ikke et relasjon basert på en ekte, kjærlig og likestilt kontakt, men en relasjon hvor man får eller ikke får det man «trenger». Relasjonen blir en transaksjon, og ikke en «ekte relasjon». Jegh tror at denne typen dynamikk er svært vanlig, og jeg tror det fører til en underliggende følelse av mangel, ensomhet og despereasjon som igjen er blant de viktigste driverne i veldig mange sykdomsbilder.

I dagens episode skal jeg forsøke å kaste lys over ulike varianter av relasjonsproblemer, og deretter undersøke hvorvidt et ganske kontroversielt stoff kan være en del av den terapeutiske løsningen mot et mer nært og kjærlig forhold til andre, og til seg selv. Stoffet heter MDMA og det er et psykoaktivt stoff. 

MDMA er et sentralnervestimulerende, psykoaktivt middel som i disse dager viser lovende potensial som medisin.

Stoffet omtales gjerne som et såkalt empatogen fordi det kan ha virkninger som eufori, økt våkenhet, forsterkede sanseopplevelser, økt utadvendthet og sosial omgjengelighet, og en følelse av nærhet og empati overfor andre.

Studien tyder på at MDMA kombinert med intensiv samtaleterapi er trygt og har god effekt, selv på pasienter som er krevende å behandle på grunn av rus- og alkoholavhengighet. Forskerne omtaler behandlingen som potensielt banebrytende.

MDMA utløser hormonet oxytocin i hjernen. Det skaper følelser av trygghet og nærhet, noe som virkelig kan være til hjelp i en terapeutisk setting. Dersom vi begynner å forholde oss til oss selv og andre mennesker med mindre skespis, tvil, frykt, skam og usikkerhet, og erstatter dette med en langt vennligere og mer åpen holdning, tror jeg vi kan vinne enormt mye helse. Spørsmålet er om denne typen holdningsendringer kan fasilliteres av en oversvømmelse av kjærlighetshormonet Oxytocin, understøttet av et psykedelisk preparat i kombinasjon med samtaleterapi. Velkommen til en tilknytningsteoretisk og psykedelisk episode av SinnSyn.  

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi kan snakke om en overgripende og ekistensiell ensomhet, eller vi kan snakke om en mer hverdagslig ensomhet.

Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom 50 år. Og med endring i livssituasjon flyttes hovedvekt fra den ene til den andre.

At noen viser interesse for det du driver med, og det å ha noen du kan dele små og store opplevelser, gleder og sorger med, er en kilde til livskvalitet og trygghet. Sosiale bånd handler ikke bare om de private båndene som trekkes mellom mennesker, men også om trådene som binder oss alle sammen, også vi som ikke kjenner hverandre. Styrken i båndene regulerer hvordan vi møter hverandre og tilliten vi viser hverandre.

De aller fleste har noen i livet sitt som de kan regne med hvis de får store personlige problemer, eller hvis de trenger praktisk hjelp. Samtidig kjenner en god del av oss på ensomheten. Hvis vi ber folk tenke tilbake på de siste 14 dagene, svarer 16 prosent at de har vært plaget av ensomhet.

Ensomheten treffer oftere de unge, enn dem som er midt i livet. Samtidig ser vi at de som bor alene etter fylte 45 år oftere er mer ensomme enn de aleneboende som er under 45 år. Ensomhet er også vanligere blant dem som er lavt utdannet, arbeidsledige, uføre eller som har lav inntekt. Dette er grupper som dels overlapper hverandre. De som lever i parforhold er i mindre grad ensomme enn de som bor alene. Enslige forsørgere er også sjeldnere ensomme enn de som bor alene, men oftere enn personer i parhusholdninger.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I boken “Our inner Conflicts” kaller Karen Horney dette psykologiske livsmønsteret for ”moving against people”. Personer som vokser opp i et miljø med uvennskap og krangling kompenserer for opplevelsen av mangel på trygghet på ulike måter. I denne kategorien finner vi de barna som mestret sin hverdag gjennom rebelsk oppførsel. Et anstrengt oppvekstmiljø fører til at de utvikler en grunnleggende skepsis i møte med andre. Noen møter verden med en mur av mistillit hvor de stadig forventer at andre har skjulte og lumske motiver. Deres grunnleggende innstilling er at verden er et fiendtlig sted, men en del av dem har utviklet en sosialt akseptabel ”takt og tone” som gjør at de omgås andre på en grei måte, så lenge den andre føyer seg og ikke uttrykker for mye motstand. Denne typen er like fryktsomme og usikre som den avhengige typen (som føyer seg etter andre for å ikke bli forlatt), men istedenfor å knytte seg til andre for å unngå følelsen av hjelpeløshet, har de valgt en annen vei. Her er det ”hver mann for seg selv” og verden er en usikker jaktmark hvor man skal overleve og vinne sine kamper. Denne personlighetstypen misliker svakhet, spesielt hos seg selv. De strever ofte hardt for å oppnå suksess, prestisje, status og anerkjennelse. Hvis man skal oppsummere denne psykologien i én setning, blir det omtrent slik: ”Ikke stol på noen og vær alltid på vakt”.

I tidligere episoder her på SinnSyn har vi sett at mangel på tilhørighet, sosial tilbaketrekning, ensomhet og mellommenneskelig turbulens er forbundet med en rekke psykiske og fysiske plager. Når vi ikke har gode og stabil relasjoner, er vi på sett og vis i en livstruende situasjon. Vi er skapt for fellesskap, og når fellesskapet blir vanskelig eller utilgjengelig, er vi egentlig forlatt eller fortapt i en ganske farlig situasjon. Enten vi opplever det eller ikke, vil kroppen reagere med en fornyet alarmberedskap og økt nivå av stresshormonet kortisol og andrenalin. Over tid er det det forhøyede nivået av stresshormoner som krever såpass mye ressurser at andre vedlikeholdsoppgaver forsømmes og vi kan pådra oss alt fra hjerte- og karsykdommer, diabetes, overvekt, betennelser og et alvorlig svekket immunforsvar.

Dagens episode skal handle om hvordan mistillit fører til ensomhet som igjen skader helsen vår på omfattende vis. Jeg skal starte med en studie fra noen tyske forskere som viser at kronisk ensomhet er forbundet med lavere tillit til andre. Det kan bety at samvær med andre oppleves som mindre positivt, noe som gjør det vanskelig å knytte seg til andre og komme seg ut av ensomhetsspiraler, og som nevnt er det ofte ensomhet som er den mest alvorlige driveren i veldig mange sykdomsbilder. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.  

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Depresjon kan forekomme i alle aldre og uavhengig av kjønn eller sosioøkonomisk bakgrunn. La oss se litt kort på statistikken:

• Gjennomsnittsalderen hos deprimerte er 31 år.
• Unge voksne er mest utsatt for depresjon (18-25 år).
• 4,8 prosent av menn har depresjon
• 8,5 prosent av kvinner har depresjon
• 2 ganger flere kvinner enn menn lider av depresjon.
• 2 ganger flere menn enn kvinner tar selvmord.
• Langvarig depresjon kan øke risikoen for selvmord med cirka 60%.
• Selvmord er den viktigste dødsårsaken for både menn og kvinner i alderen 15-49 år.
• Over 600 selvmord registreres i Norge hvert år.
• Antall selvmordsforsøk er tre ganger så høyt hos kvinner som hos menn.
• For hvert selvmord er det vanlig å anta 10 selvmordsforsøk.

Det er også viktig å poengtere at depresjon kan behandles. De vanligste behandlingsmetodene er antidepressiva og rådgivning hos psykolog, men mindre enn 50% av de med depresjon får behandling i psykisk helsevern.

• Mellom 40-60% av de som bruker antidepressiva opplever forbedring i symptomer innen 6-8 uker.
• Mellom 20-40% av de som får placebo opplever forbedring i symptomer.
• Psykologisk rådgivning har 26,5% mindre sannsynlighet for tilbakefall, sammenlignet med medisiner.

I mange av episodene på SinnSyn kjemper jeg for en forståelse av depresjon som en del av livet, eller et symptom vi må forstå og ta hensyn til, snarere enn en sykdom. Depresjon er ikke en sykdom. Depresjon er et sted du lander som følge av hundre små unnvikelser, livshendelser, impulser, overseelse, forseelser og tilfeldigheter. Veien inn i en depresjon er som regel mangfoldig, og veien ut må inneholde en tilsvarende mangfoldighet. Det er det viktigste budskapet i dagens episode, og jeg vil innlede med en vignett fra en stand-up doktor, Priyanka Wali, som har et syn på depresjon som gir gjenklang hos meg.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nok en gang skal jeg snakke om våre holdninger og innstillinger til livet, og jeg skal snakke en del om hvordan hukommelsen fungerer. Hukommelsen vår er ikke som et videopptak fra fortiden, men snarere noe vi rekonstruerer og modifiserer hver gang vi gjenkaller det på nytt. Det vil si at vi i høy grad er med på å forme vår egn fortiden på nytt, hver gang vi vandrer tilbake i tid med tankene våre. Dette har også en helt konkret innvirkning på strukturene i hjernen vår og hvordan minner skriver seg inn i våre mentale mønstre. Negative minner lagrer seg på en måte som kobles opp mot negative følelser, mens positive minner vil legge seg på andre steder i hjernen og knytte seg til positive følelser, opplevelser av mestring også videre. Dersom vi rekonstruerer gamle minner og vonde erfaringer med en litt mer oppløftende holdning, legger vi et filter over disse minnene som gjør at de i mindre grad avstedkommer frykt og usikkerhet neste gang de dukker opp. Dermed er det litt avgjørende for vår psykiske helse at vi behandler vår fortid med omhu, eller at vi er litt mer bevisst på hvordan vi rekonstruerer vår egen fortiden i det løpende narrativet vi har om oss selv. Dette ble kanskje litt kronglete formulert, men jeg håper å oppklare dette i den kommende timen her på SinnSyn. Velkommen skal du være!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nihilisme er et filosofisk standpunkt som fremmer negasjonen av ett eller flere antatte meningsfulle aspekter av livet. Mest vanlig blir nihilisme presentert som en form for eksistensiell nihilisme som argumenterer at livet er uten objektiv mening, hensikt eller vesentlig verdi. Med en slik holdning er det sannsynligvis vanskelig å stå opp om morgenen og finne motivasjon til noe som helst. For noen er det en valgt livsfilosofi, sannsynligvis tuftet på en underliggende bitterhet, men for noen er meningen ved livet noe som kan forsvinne ved enkelte former for depresjon. Da kaller man det gjerne for anhedoni, altså en total mangel på glede ved livet. Ingenting betyr noe, og alt har mistet sin glans og verdi. Uten apetitt på livet, blir det vanskelig å leve, og dette er virkeligheten til 2 av 3 som lider av depresjon. Hvordan skal vi forstå anhedoni, og hva kan vi gjøre for å bekjempe følelsen av å visne i livet? Det er tema for dagens episode av SinnSyn.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis vi oppdaget er virus som forkortet menneskers liv med cirka 7 år, ville vi brukt enorme ressurser på å stanset virus. Forskning på menneskers holdninger og forventninger til livet og alderdom, har en effekt på vår forventede levealder som tilsvarer viruset, men vi er likevel ikke så veldig opptatt av dette. Hvis du ser lyst på alderdommen, er sjansen for at du lever lenge og vel større enn hvis alderdom er noe du møter med mismot og pessimisme. Faktisk kan holdningene våre til alderdom påvirke livslengden vår med opptil 7 år, og her er det ganske robust forskning som understøtter dette, noe jeg skal komme tilbake til i dagens episode. I løpet av den kommende time skal jeg nok en gang dykke ned i det menneskelige operativsystem for å undersøke hvor mye våre holdninger faktisk påvirker selve livet, kroppen og helsa vår.

En del forskning viser at hjernen egentlig kan betraktes som et apotek. Hvis vi forventer smertestillende, vil hjernen skille ut opioder som er med på å lindre smerten. Både bevisste og ubevisste forventninger vil altså påvirke hjernens eget nevrokjemiske apotek, og i den grad vi forventer smerte og sykdom, kan det bli en selvoppfyllende profeti, noe vi kaller nocebo. Motsatt vil mer optimistiske forventninger påvirke livet vårt i positive retninger, og det er dagens tema: Den såkalte forventningseffekten.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette korte utdraget fra et foredrag om mindfulness, snakker jeg om ordet «jeg». Det viser seg nemlig at det å bruket ordet «jeg» veldig mye er forbundet med depresjon, livskriser og psykiske plager. Dette er kanskje ganske innlysende fordi smerte gjør oss selvsentrerte, og når smerten er psykisk eller følelsesbetinget, blir vi ofte oppslukt av oss selv og vår egen misere, og nettopp det er den farlige loopen man kan havne i ved psykiske plager. Derfor kan det tenkes at en praksis som aktivt går inn for å la egne tanker, bekymringer og plager få lov til å være, uten å dømme dem eller ønske det annerledes her og nå, er svært kurativt i møte med livet motgang. Dette er kanskje litt uklart? I så fall forsøkt jeg å lande dette poenget i de neste minuttene.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Slik bør du ikke takle sosial angst

De fleste mennesker møter sin sosiale frykt ved å spenne musklene i kroppen, puste raskere og mer overfladisk og si til seg selv; «Ikke vær redd (eller sjenert)». Denne strategien fungerer ikke. Sannsynligvis vil det øke ubehaget. En anspent kropp og rask pust sender alarmsignaler til hjernen som sørger for at alarmberedskapen økes. I møte med frykt vil man sedvanligvis reagere med «fight, flight eller freeze». Det vil si at man går til motangrep, trekker seg unna eller stivner helt. I sosialt vanskelige situasjoner, preget av usikkerhet og angst, vil man som regel reagere med en slags motangrepsrespons. Det betyr ikke at man går til angrep på de andre menneskene i situasjonen, men man går til angrep på sitt eget ubehag. Det fører til at man blir mer anspent, puster knapper, oksygenopptaket forstyrres og kanskje blir man tiltagende irritert på seg selv. En person med sosial angst er på sett og vis i krig med seg selv i sosiale settinger. Man går til angrep på seg selv, fordi man ikke vet hva annet man kan gjøre.

En bedre strategi for å takle sosial angst

De fleste vet ikke at det finnes en strategi som er langt mer effektiv en krig mot seg selv. De fleste har ikke lært hvordan de skal håndtere «malplassert frykt». Den beste strategien mot sosial angst er både enkel og vanskelig på samme tid, og den heter Selv-aksept.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Andre narsissister har vokst opp uten grenser og ikke lært seg å innta andres perspektiver. De forventer særbehandling, og når dette ikke blir møtt av omgivelsene, reagerer de med et umodent raseri og ender opp med et såret selvbilde.

Med andre ord er det mange forståelser og varianter av narsissistisk problematikk. Narsissisme er selvfølgelig noe som bor i alle mennesker, og hvordan våre narsissistiske krenkelser spiller seg ut i livet vårt, er forskjellig fra person til person. I dagens episode skal jeg adressere en fem-seks ulike varianter av narsissistisk patologi. Blant annet er det en form for introvert narsissisme, altså ikke en selvgod person som vil ha all plass i rommet, men snarere en mer stilltiende variant som sitter i et hjørne og irriterer seg over andre som ikke ser hvor fortreffelige de egentlig er.

Velkommen til en selvsentrert episode av SinnSyn.

SinnSyns mentale treningsstudio

Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Som abonnent får du tilgang til mitt såkalte mentale treningsstudio. Det vil si masse mer SinnSyn, mentale øvelser, kurs, lydbøker, videoforedrag, innføring i mindfulness og meditasjnsveiledning og planene for dette prosjektet vil bare eskalere i tiden fremover. Forhåpentligvis vil dette mentale treningsstudioet også kunne lastes ned i app-format så snart jeg får det tekniske på plass. Men hvis du ville vite mer om ulike varianter av narsissisme, så har jeg altså laget en eksklusiv episode om dette på det mentale treningsstudioet. Det er episode 86 som heter «Skammen som driver narsissismen».

Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende og tidskrevende å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skam er en vanskelig og hjerteskjærende tematikk dersom man dykker ned i mekanismene som ligger bak. Se for deg barnet som strekker ut armene, ler og viser seg frem, men blir oversett eller hysjet på av foreldrene. Følelsen er hardtslående: «Jeg trodde de ville møte meg, men så dum jeg er som trodde det». Mange episoder av denne typen kan altså installere en slags grunnleggende skam i mennesker. Det kan man ta med seg videre gjennom livet, og det gjør mennesker hypersensitive for avvisning. Mennesker med mye skam er mellommenneskelig lettskremte. De er hele tiden på vakt og monitorerer for følelsen av å ikke bli møtt, og denne vaktsomheten skaper uro og turbulens i relasjon til andre. En krigsveteran kan være sårbar for høye lyder og smell, og lett reagere med alarmberedskap også i fredstid, mens en person som kvalifiserer for en type personlighetsproblematikk av det man kaller borderline type, er like sensitiv for avvisning. Det viser seg at skam er sentral i veldig mange psykiske utfordringer, og den er spesielt sentral i det man kaller for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, og det er nettopp det vi skal se på i denne episoden av SinnSyn.

Vil du høre herom skam, har jeg laget en episode til om dette. Den heter #84 - Skammens psykologi. På patreon.com/sinnsyn kan du tegne et abonnement å få tilgang til hele episoden samt hundrevis av timer med ekstramateriale fra denne podcasten. På mitt mentale treningsstudio får du et mentalt treningsprogram, mine bøker om selvutvikling i lydbokversjoner, over 80 premium episoder av SinnSyn og ikke minst innføring i mindfulness og meditasjonsveiledning. Forhåpentligvis kommer også dette mentale helsestudioet i en App-versjon, og når dette publiseres, kan det hende at appen allerede er ute. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver uke, og kunne tenke deg å støtte prosjektet slik at jeg kan fortsette å jobbe med denne podcasten, så er et abonnement på mitt mentale treningsstudio av stor verdi. Takk til alle dere som allerede er supportere av podcasten. Det er lyttere som dere som sørger for at lyset er på her inne på SinnSyn hver uke.

Vil du ha mer psykologi og flere dypdykk i menneskets sjelsliv?

Vil du har en praksis for selvutvikling og hjelp til å dykke ned i ditt eget indre liv?

Da kan BeBalanced.ai være noe for deg!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.