Historien om Dagny Loe og Jørgund Sivertsen er historien om to kvinner fra Øst-Finnmark som ble dratt inn i en av de mest brutale delene av okkupasjonshistorien i nord. Begge levde i det lille kystsamfunnet Berlevåg under krigen. Begge mistet ektemennene sine i det tyske oppgjøret mot partisanmiljøet sommeren 1943. Begge ble arrestert og sendt gjennom det tyske fangesystemet. Og begge kom hjem til et liv som aldri kunne bli det samme igjen.

Jørgund Sofie Sivertsen, født Mikkelsen, ble født 27. november 1915. Biografiske omtaler av boka De kuer oss aldri! beskriver henne som ei jente fra Kramvik ved Kiberg i Varanger. Det er viktig bakgrunn. Kiberg lå ikke i utkanten av verden, men i et grenseområde der havet, Russland og Finnmark bandt folk sammen. Pomorhandelen mellom Nord-Norge og Russland var en bærebjelke i nord fram til 1917, og Kiberg lå ved det østligste punktet på Norges fastland. Etter krigen ble stedet kjent som «Lille Moskva», nettopp fordi forbindelsene østover og partisanmiljøet satte så dype spor.

Tre år eldre var Dagny Kristine Loe, født Hartviksen i Berlevåg 14. oktober 1912. Hun giftet seg med Osvald Edmund Loe i 1931, og paret fikk åtte barn. Ruth Oddny var den yngste; de andre barna var Jan, Solbjørg, Erna, Lilla, Ole, Kristian og Bjørn Arne. Dagny ble boende i Berlevåg, der hun som husmor og åttebarnsmor levde i et kystsamfunn som under krigen også ble et viktig rom for motstand, etterretning og skjul.

Da Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, fikk kysten i Finnmark enda større strategisk betydning. Forsyningene til Murmansk gikk sjøveien nord om Norge, og den første arktiske konvoien seilte i september 1941. I dette landskapet ble lokalkunnskap om kyst, skipstrafikk og tyske anlegg verdifull. Lokalhistoriewiki og fangearkivet viser at Dagny og Osvald Loe deltok i motstandsarbeid ved å rapportere om troppeforflytninger, skip og forsyninger til sovjetisk etterretning, og at de også skjulte partisaner. Også Jørgund Sivertsen omtales i biografiske kilder som en deltaker i partisanenes motstandsarbeid i Berlevåg.

Sommeren 1943 slo tyskerne tilbake. I Persfjord- og Berlevåg-området hadde partisaner operert med hjelp fra lokale nettverk, og da tyskerne fikk gjennombrudd i etterforskningen, fulgte razziaer, harde avhør og en bred opprulling. Fangearkivets omtale av «Persfjord-tragedien» opplyser at det var krigsrett i Bjørnevatn ved Kirkenes 17. august 1943, at 14 nordmenn sto tiltalt, og at 11 av dem ble dømt til døden og henrettet dagen etter. Blant de henrettede var Osvald Edmund Loe og Øistein Meier Angel Sivertsen, Jørgunds ektemann.

For Dagny Loe kom katastrofen mens familien allerede var slått i stykker. Fangeregisteret viser at hun ble arrestert i Berlevåg (Løkvika) 15. august 1943. I hennes egen etterkrigsfortelling, gjengitt på Lokalhistoriewiki, beskrives transporten til Kirkenes med den seks uker gamle Ruth Oddny. Da de kom fram, var barnet dødt. Derfra gikk veien videre gjennom Kirkenes, Lübeck, Jauer og Aichach, der hun satt til frigjøringen. Dagny ble siden kjent for at hun i fangenskap broderte livshistorien sin på et grått teppe. Da hun kom hjem til Norge i 1945, veide hun 37 kilo.

Etter krigen levde begge videre som tidsvitner, ikke bare som ofre. Dagny Loe fikk ettersendt Deltakermedaljen nesten femti år for sent og sendte den tilbake. I 1992 ga datteren Lilla Loe det grå teppet til Sør-Varanger Museum, og i 2010 fikk Dagny Kongens fortjenstmedalje i sølv. Jørgunds historie ble løftet fram i Hans Kristian Eriksens bok fra 1993. Begge kvinnene er også blant de ti som forteller i dokumentaren Mørketid: kvinners møte med nazismen, som fikk Amanda for beste dokumentarfilm i 1995. Slik ble livene deres en del av den større historien om kvinnene som bar partisankrigen, fangenskapet og etterkrigstidens stillhet på sine skuldre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På kaia i Sandefjord ligger hvalfangstskipet Southern Actor som var en del av flåten som fangstet på “øya” som var kallenavnet på Sør-Georgia. Her treffer jeg et engasjert gjeng og får høre om “øya” av Øystein Hansen, Erik Hansen, Ivar Liverø, Per Olaf Larsen og Tore Børning.

SØR-GEORGIA UNDER ANDRE VERDENSKRIG

Sør-Georgia hadde før krigen ingen militær betydning i tradisjonell forstand. Øya var et senter for norskdominert hvalfangst, med Grytviken som administrativt og industrielt sentrum. Hvaloljeproduksjonen var av stor strategisk verdi for Storbritannia, særlig som innsatsfaktor i krigsindustrien.

Allerede i 1940 ble det klart for britiske myndigheter at Sør-Georgia kunne få betydning i krigen, både som mulig mål for tyske overflatefartøyer og som del av det globale væretterretningssystemet. I Sør-Atlanteren opererte tyske hjelpekryssere, og tyske raid mot hvalfangstnæringen forekom. Dette skapte behov for et minimum av militært forsvar.

To 4-tommers marinekanoner ble sendt til Sør-Georgia og plassert ved Grytviken. I en tidlig fase ble disse bemannet av lokale hvalfangere, hovedsakelig nordmenn, som fungerte som frivillige artillerister. Disse var sivile, men hadde ofte tidligere militær erfaring og høy teknisk kompetanse.

I 1941 besluttet britiske og norske myndigheter å etablere en formell norsk militær avdeling på øya. Dette resulterte i utsendelsen av «Norwegian Detachment No. 1». Avdelingen besto av én offiser, flere underoffiserer og menige, totalt rundt fjorten mann. Avdelingen stod under britisk overordnet kommando, men var norsk i sammensetning og indre disiplin.

Oppgaven var å bemanne kystartilleriet ved Grytviken, sikre radiostasjoner og beskytte havneanlegg og forsyningslinjer. Avdelingen hadde også beredskap mot mulig landgang eller raid fra tyske fartøyer. Tjenesten var preget av isolasjon, krevende klima og lange perioder uten operativ aktivitet, men med konstant beredskap.

I 1942 ble den norske militære avdelingen trukket tilbake. Etter dette ble artilleriet igjen bemannet av lokale frivillige. Sør-Georgia forble likevel under kontinuerlig britisk kontroll gjennom hele krigen. Øya ble aldri direkte angrepet, men forble et potensielt mål og et viktig bakre støttepunkt i Sør-Atlanteren.

Under hele krigen var det norske nærværet på Sør-Georgia betydelig, både gjennom militær avdeling og gjennom sivile hvalfangere i strategisk viktige roller. Dette gjør Sør-Georgia til et særtilfelle i norsk krigshistorie: et sted utenfor både Europa og Nord-Atlanteren, men med direkte norsk militær tilstedeværelse og kommandoansvar.

Sør-Georgia viser hvordan krigen var global også for små nasjoner, og hvordan norske soldater og offiserer kunne havne i tjeneste i de mest perifere områder av verdenskrigen, langt fra hjemlandet, men med oppgaver som var tett knyttet til krigens overordnede strategiske sammenheng.

Kilder:

https://www.nb.no/items/27e829cebf7956c918e2e75886ff4292?page=175&searchText=%22nord-norge%22

https://www.nb.no/items/3ec86ccaed7df324c4cbe538d3c38a2d?page=3&searchText=%22johannes%20orderud%22%20%22lars%20henriksen%22

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I programmet møter vi Simen Knutssøn ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø, som forteller om bakgrunnen for Lille Norge og hvilken betydning leiren fikk for oppbyggingen av norske luftstyrker i eksil.

Vi får også høre Lars-Erik Michaelsen fra NRK i samtale med flygeren Odd Haabet fra Sør-Varanger, som gir et personlig innblikk i denne delen av krigshistorien.

Dette er en episode om opplæring, motstand og norske skjebner langt hjemmefra – men også om hvordan krigen skapte nye veier inn i kampen for frigjøring.

Takk til Flymuseet i Bodø, Forsvarshistorisk Museum og NRK.

Programleder - Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Galina ble raskt et lite mysterium fra den kalde krigen. Hvorfor forlot hun skipet? Hva var det hun flyktet fra – og hva skjedde med henne etterpå?

Journalist og dokumentarskaper Birger Amundsen møtte Galina og begynte å følge sporene etter henne. I denne podcasten forteller han historien slik han opplevde den – om kvinnen fra Svalbard, om spørsmålene som oppsto, og om hvordan en enkel hendelse kunne utvikle seg til en fortelling som fortsatt vekker undring.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svalbard.

I sin nyeste bok, Spillet om Svalbard, går han rett inn i det politiske og historiske kraftfeltet som omgir øygruppen. Stormaktinteresser. Strategi. Symboler. Og fortellingen om hvem som egentlig eier historien om nord.

Men når han blir spurt hvorfor han vender tilbake, svarer han stille:

«Jeg dro ikke tilbake til Svalbard, for jeg forlot aldri.»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne miniserien møter vi Birger Amundsen, en av Norges mest markante fortellere av polar- historie. Amundsen har skrevet en rekke bøker og fulgt ekspedisjoner i grenselandet mellom vitenskap, eventyr og overlevelse.

Gjennom egne ord forteller han om et liv viet til ekspedisjoner, skriving, radiomontasjer og feltarbeid i både Arktis og Antarktis.

Serien følger reisen fra en etterkrigsoppvekst i Kjøllefjord i Finnmark til noen av verdens mest utilgjengelige områder.

Dette er ikke bare historien om polarområdene, men om mennesket som valgte å leve tett på dem.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under felttoget i Norge våren 1940 opererte He 59 hyppig langs kysten av Nordland og Helgeland. Flyene var sårbare, særlig når de lå på sjøen, og flere gikk tapt i Norge. Luftwaffe meldte minst 13 Heinkel He 59 tapt i Norge i løpet av kampene i 1940.

I midten av mai 1940 fant en av de mest kjente episodene sted i Alstahaug. Et tysk sjøfly av typen Heinkel He 59 ble tvunget ned i området rundt Alsta/Alstahaug, enten etter skade eller som følge av situasjonen på bakken. Flyet ble oppdaget av norske styrker og lokale vaktmannskaper. Besetningen ble tatt til fange, og flyet satt ut av spill.

Hendelsen inngikk i en serie episoder der norske marinefartøy og lokale styrker fortsatt utøvde kontroll langs Helgelandskysten, selv mens tyske bakkestyrker rykket nordover inne i landet. Episoden i Alstahaug viser hvordan krigen langs kysten også besto av enkeltmøter, improvisasjon og lokal innsats – langt fra de store slagene, men med varige spor i nordnorsk krigshistorie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden besøker programleder Jitse Buitink ruinene sammen med forfatter og lokalhistoriker Frode Bygdnes. De går i terrenget der leirene lå og snakker om det som skjedde: fortellinger om ihjelfrysing, et gasskammer, massegraver, likbål og et krematorium.

Noe av dette er dokumentert i dødstall, vitneforklaringer og fysiske spor. Annet lever videre i fortellinger og minner fra stedet. Samlet tegner det et bilde av et system der kulde, sult og vold ikke var tilfeldige konsekvenser, men virkemidler – og der døden var en del av hverdagen.

Dødsleiren på Trondenes er ikke en episode om abstrakt krigshistorie. Det er en samtale om et konkret sted der mennesker ble fratatt navn, kropp og liv – og om hvorfor disse historiene fortsatt må sies høyt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Nordnorsk Historie følger vi den tidligere redningsskøyta RS Nordland på en dramatisk ferd sørover i årene etter andre verdenskrig. Det som på overflaten kan se ut som en ordinær seilas, viser seg å være en planlagt flukt for flere dømte og mistenkte medlemmer av Nasjonal Samling.

Utgangspunktet er Redningsselskapets modernisering etter krigen. De eldre skøytene ble solgt, og RS Nordland havnet i hendene på Olav Holm – en tidligere sentral administrativ aktør i NS. Holm har lenge blitt omtalt som en ubetydelig mellommann, men nyere forskning viser at han spilte en viktig rolle i forberedelsene til flukten sommeren 1948.

I episoden møter vi historiker og forfatter Anne-Kristin Furuseth, kjent for boka Norske nazister på flukt. Hun forklarer hvorfor nettopp Argentina ble et foretrukket mål. Landet opplevde sterk økonomisk vekst under president Juan Perón, ønsket kvalifiserte innvandrere og manglet utleveringsavtaler med Norge. Samtidig fantes det etablerte nettverk som kunne hjelpe flyktningene videre.

Episoden gir et sjeldent innblikk i etterkrigstidens skyggesider: hvordan enkelte valgte eksil fremfor oppgjør, hvordan internasjonale nettverk fungerte i praksis – og hvordan disse flyktningene senere ble møtt av det etablerte norske miljøet i Argentina.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

RS 6 «Nordland» var bygget i 1894 etter tegninger av Colin Archer og inngikk i den tidlige flåten til Redningsselskapet. Tapet av skøyta førte senere til at utvandrede nordlendinger i USA, organisert i Nordlandslaget, samlet inn penger til en ny redningsskøyte. Resultatet ble RS 23 «Nordland», bygget i 1910 og satt i tjeneste i Nord-Norge.

I nesten førti år var RS «Nordland» en del av redningstjenesten langs kysten. Etter krigen ble skøyta solgt til Olaf Holm, tidligere riksjegermester og NS-lagfører. Kort tid senere forsvant fartøyet ut av norsk offentlighet, skiftet navn til Nord – og dukket opp i Argentina som fluktfartøy for norske nazister.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bandet ble dannet tidlig på 1960-tallet og utviklet seg raskt fra lokale spillejobber i Nord-Norge til en målrettet satsing i Stockholm. Der fikk de spille på kjente scener, turnere i svenske folkparker og jobbe tett på en musikkbransje som lå flere år foran den norske. The Wizards ble en del av beatbølgen som skylte over Skandinavia, sterkt inspirert av britiske band som The Beatles og The Rolling Stones.

Et av høydepunktene i karrieren kom i 1965, da The Wizards var oppvarmingsband for The Who under deler av deres Sverige-turné. For et band fra Narvik var dette en bemerkelsesverdig anerkjennelse, og et tydelig tegn på at de faktisk hadde nådd et profesjonelt nivå i et tøft, internasjonalt marked.

Mellom 1964 og 1967 spilte The Wizards inn flere singler i Stockholm. De fikk aldri det store kommersielle gjennombruddet, men musikken holder høy kvalitet og bærer preg av et samspilt og ambisiøst band. I dag regnes disse utgivelsene som sjeldne samlerobjekter, og interessen for dem har økt kraftig med årene. Senere har singlene også blitt samlet og gitt ut på nytt, noe som har gjort musikken tilgjengelig for nye lyttere.

Bandet ble oppløst i 1967, omtrent samtidig som beatmusikken mistet grepet og rocken beveget seg i nye retninger. I mange år var The Wizards mest kjent blant spesielt interesserte, men de siste tiårene har historien deres fått økt oppmerksomhet.

Denne historien blir fortalt i detalj i boken skrevet av Robert Dyrøy. Boken gir et lettfattelig og nært portrett av bandet, med fokus på reisen fra Narvik til Stockholm og livet som unge musikere på 1960-tallet. Dyrøy skriver ikke bare om konserter og plateinnspillinger, men også om drømmer, skuffelser og hverdagen bak scenen.

Resultatet er en bok som både fungerer som bandbiografi og som tidsbilde av en epoke da alt virket mulig, men lite var garantert. Sammen med musikken bidrar boken til å sikre at The Wizards ikke blir glemt, men husket som pionerer – et nordnorsk band som våget å ta steget ut i den store popverdenen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Til tross for ulike transportformer – luft og sjø – viser ulykkene hvor brutalt samspillet mellom menneske og natur kan være i nord. De står igjen som sterke påminnelser om risikoen ved ferdsel og arbeid i et landskap der været ofte setter premissene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1927 kom Henry Kleiven fra Mosjøen til Misiones i Argentina. Han skulle bli der resten av livet.

Denne episoden av Nordnorsk Historie forteller historien om Henry Kleiven og det norske miljøet som vokste fram i byen Oberá i provinsen Misiones. Her ryddet skandinaviske innvandrere jord, bygde plantasjer og skapte nye lokalsamfunn i rød jord og tett jungel.

Gjennom intervjuer gjort sent i livet med Henry Kleiven og hans venn Odd Bothner, får vi høre direkte tidsvitneskildringer fra de første årene i Argentina – om arbeid, hverdagsliv og det å slå rot langt fra Norge. Intervjuene preges av nøkternhet og stillferdighet, og sier like mye gjennom det som ikke blir sagt.

For å forstå bakgrunnen, sammenhengene og betydningen av disse livene, brukes også intervju med Ørnulf Kibsgaard.

Episoden berører også skjebnen til Sigurd Eskeland, en del av det samme miljøet, som senere dro tilbake til Europa og ble motstandsmann – og aldri kom hjem igjen.

Dette er ikke en historie om helter i store ord.

Det er en historie om arbeid, ansvar og valg.

Om å reise – og om å bli.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skipene speiler landsdelens historie: livet levd mellom fjell og fjord, der reisen til kirken ofte gikk sjøveien. Kirkeskipene minner fortsatt om et samfunn der tro, naturkrefter og hverdagsliv var tett sammenvevd – og der havet både ga liv og tok liv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Tromsø-gutten Richard With reiste ut i verden, glemte han aldri hvor hans hjerte lå. Kysten og eventyrlandet i nord ble hans holdepunkt enten det var i riggen under heftig seilas over Atlanteren, over kompasset i nattemørke over Folda, i direktørstolen på rederikontoret eller på Stortingets talerstol. Med sterk tro på egne krefter, en velutviklet sans for å gripe sjansen når den viste seg, og mot til å gå foran, ble han visjonæren og grunderen som startet virksomheter der andre ikke så muligheter og reiste dit andre ikke turte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtale med daværende løytnant Alfred HENNINGSEN (mv), om de første norske

soldatene fra 2.dre Bergkompani som kom til Finnmark fra Skottland på slutten

av krigen. De hadde navnet "Norsk militærmisjon til Russland i 1944". To

destroyere fraktet dem til Murmansk, derfra videre med båt til "Linehamari" og

så landeveien til Sørvaranger og Kirkenes, hvor de etablerte seg. Med tillatelse av NRK.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.

Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.

Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår gjest er Roald Larsen – forfatter, folklorist, forsker og en av de fremste formidlerne av nordnorsk sagntradisjon. Larsen er tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, og har gjennom flere tiår samlet inn muntlige kilder, lokale fortellinger og folkeminne som ellers gjerne forsvinner i stillhet.

Med sin nyeste bok, Skrømt og synskhet i Nord-Norge (2025), utforsker han fenomenene som har preget nordnorsk forestillingsverden: synske personer, dødsvarsler, spøkelser, forvarsler og det skumle overskuddet av “noe mer” som så mange i landsdelen har fortalt om – men som få har forsket på systematisk.

Larsens arbeid gir leseren ikke bare gåsehud og mysterier, men også innsikt i kulturell psykologi, lokal identitet og hvordan vi mennesker bruker fortellinger til å forstå verden – særlig når virkeligheten blir vanskelig å forklare med rasjonelle begreper.

Hva betyr det at så mange fortellinger ligner – selv når de fortelles av mennesker som aldri har møtt hverandre?

Hvor går grensen mellom tro og erfaring?

Og hvorfor har akkurat Nord-Norge blitt et landskap så fullt av magi og uavklarte fenomener?

Alt dette – og litt mer – skal vi snakke om.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder er Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levante ble brukt som transportfartøy av tyske styrker gjennom sommeren 1940.

Kildene nevner uenigheter mellom forskjellige våpengrener om disponeringen av skipet.

I juli 1940 fraktet skipet hærsoldater og utstyr til Narvik, som nå var gjenerobret, og tok med seg marinestyrker fra de ødelagte tyske jagere sørover.

Men legendeskipets tid var på langt nær forbi. Det fortsatte sin seilas mellom Trondheim, Bodø og Kirkenes og ble elementær i forberedelsene til både operasjon Sjøløve og Barbarossa. I perioden operasjon Sjøløve var aktuell var Levante mindre i Norge - den skulle delta i angrepet på England. Men da fokuset ble skiftet østover gikk levante i trafikk mellom Trondheim og Kirkenes. Episoden tar opp noen av episodene, og du får høre et intervju, med tillatelse fra NRK, med Alfred Henningsen som var ombord i HMS Sea Nymph som forsøkte å senke henne.

12.september 1944 går britiske fly til angrep på Levante og de fire støtteskipene. Denne gangen ender det fatalt for støtteskipene. 2 blir senket og et blir rent på grunn. Levante selv blir skutt i brann. Nå starter den aller mest dramatiske høsten i nordnorsk historie. Evakueringen av Nord-Troms og Finnmark. Mer om det kan du høre i tidligere intervjuer med tidsvitner fra Kåfjord og Sør-Varanger. Og så jobber vi nå med nye episoder om dette temaet. Forøvrig så håper jeg at du vil bidra til å spre denne podcasten, og gjerne følg oss på Spotify eller der du hører. På Facebook finner du gruppen nordnorsk Historie med mange spennende historier. Vel møtt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder er Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Grytidlig 2. november 1951 kommer gikk 11 menn i land på kaia i Mo i Rana. Målet var byens kirkegård, og på ryggen bar de med seg spader og hakker. Men de er ikke forberedt på hva som nå skal møte dem.

Velkommen til dagens episode. I dag skal vi tilbake til et av de mer kontroversielle og lite kjente kapitlene i norsk etterkrigshistorie – en hendelse som utspilte seg i skyggen av andre verdenskrig, men som satte dype spor både i lokalsamfunn, i minnekultur – og i forholdet mellom Norge og Sovjetunionen.

Dette er historien om Operasjon Asfalt. Og vi er på vei til krikegården på Mo sammen med fagforeningsmannen Lars Nielsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bodil er gift med Tor som er bror til Jan Ove Ottesen som du møtte i forrige episode. Vi krysser øya og kommer til et hus, og her treffer vi Martin Ottesen som er far til Tor og Jan oVe og som drev fiskebruk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

 Skibbåtsvær har i dag, i likhet med de mange utvær i Nord-Norge, ingen beboere. Vi skal likevel forsøke å gi deg et bilde av hvordan den nyere historien til stedet er. Vi starter derfor i dag, ombord i veteranredningsskøyta med lokalhistoriker Jan Ove Ottesen som kjenner historien særs godt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her, i noen av de mest utilgjengelige hulene i Norge, skjuler det seg malerier som har forundret forskere i flere tiår: mørke, slanke menneskeskikkelser med lange horn eller gevir som strekker seg opp mot hvelvet i hula.

Noen mener de forestiller sjamaner, andre at de er rester av en glemt religion.

Men én teori skiller seg ut — en dristig tanke om at disse figurene kan ha vært kjent for antikkens folk… og at selveste Odyssevs, helten fra gresk mytologi, på mystisk vis kan ha vært knyttet til dem og flere andre steder i nord.

For å hjelpe oss å nøste i dette gåtefulle sporet har vi med oss Finn Olav Olsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men historien om Birger Eriksen får en ekstra dimensjon når den blir fortalt av William Hakvaag, museumsmannen fra Lofoten. For selv om Eriksen ble født i Trondheim, vokste han opp nettopp i Lofoten – i samme landskap som Hakvaag selv har brukt livet sitt på å formidle krigshistorien fra.

Det var en lofotværing som tok den skjebnesvangre beslutningen. En mann formet av kystens råskap, av samfunnet som alltid har levd med både naturens og historiens stormer. Kanskje var det nettopp den bakgrunnen som gjorde ham i stand til å handle resolutt da øyeblikket kom.

Som Hakvaag minner oss på: Da Birger Eriksen sa «enten blir jeg stilt for retten, eller så blir jeg stående som en helt», var det med nordnorsk tyngde og handlekraft i stemmen.

Og i ettertid vet vi hva svaret ble: Han ble stående som en helt – en lofotværing som skrev seg inn i verdenshistorien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi blir med fyrforvalter Kjell Ove Hveding. I forrige episode fortelte han at hans tipp-tipp-tipp-oldefar, Mikkel Hansen – kalt «Mikkel-los» – holdt til i en steinhytte ved dagens fyrstasjon. Den hytta ble senere brukt som oljelager etter at fyret kom i drift.

Økende skipstrafikk og Tromsøs vekst som handelsby førte til behovet for et fyr. Den første fyrvokteren, Le Maire fra Danmark(også kjent for å ha bygget Andenes Fyr), kom med petroleumsbrennere og hadde ansvar for byggingen. Han trivdes så godt at han sendte telegram hjem: «Kommer ikke hjem».

Historien rommer også tragedier. I 1871 druknet fyrvokter Bernt Olsen da han forsøkte å komme seg hjem i dårlig vær. Datteren Karen, som så ulykken, tok midlertidig over stillingen. I 1904 mistet også postfører Paul Everland livet på vei fra fyret.

Etter hvert som seil ble byttet ut med damp, ble losvirksomheten i området redusert. Losene fikk en plass i utkanten av fyret, men måtte sove i «oljekjelleren» siden det ikke var plass inne hos fyrfamilien.

Også livet som fyrassistent var krevende. Julius, som bodde på andre siden av øya, måtte gå i all slags vær til fyret – og betalte til og med for å overnatte. Han beskrev dagen familien flyttet fra øya i 1966 som den beste i sitt liv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom generasjoner har folk på øya levd tett på naturen, i takt med havets skiftninger og de arktiske årstidene. De gamle handelsrutene langs kysten gjorde Sommarøya til et viktig stopp for fiskere og handelsfolk. Mange familier har dype røtter her, og slektsgårder og naust vitner om lange tradisjoner.

På midten av 1900-tallet var det fortsatt vanlig med store sesongbaserte fiske, særlig etter torsk og sei. Øya hadde skole, butikk og andre nødvendige funksjoner, men med tiden har mye av dette blitt sentralisert. Likevel har øysamfunnet holdt seg levende og tilpasningsdyktig.

Et moderne vendepunkt i øyas historie kom i 2000, da Sommarøy ble knyttet til fastlandet via Sommarøybrua. Dette gjorde det lettere for turister å besøke øya og for fastboende å pendle til Tromsø.

Lokalpatriot og ildsjel, Kjell Ove Hveding tar oss med på en reise gjennom Sommarøys historie.

Historien om Sommarøya er en fortelling om et lite samfunn som har klart å bevare sin identitet i møte med modernisering. Øya står i dag som et symbol på både naturens kraft og menneskets evne til tilpasning.

De vakre landskapene, de sterke tradisjonene og engasjerte lokalpersonligheter som Hveding gjør Sommarøya til mer enn bare en ferieøy. Den representerer en levende del av nordnorsk kystkultur og historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært vanskelig å finne detaljer om skipets skjebne. I utgangspunktet ble undersøkelsene startet fordi vi ville finne ut når tyskerne faktisk kom til øya i 1940. Det ble hevdet at mannskapet på Vandyck ble arrestert av tyskere og at det derfor allerede var tysk tilstedeværelse 10-11.juni. Dette er så langt vi har funnet ut, ikke riktig. Vi må få takke en rekke personer og institusjoner som har bidratt i arbeidet, selv om vi ikke er ferdige. I sær, forfatter Geirr Haarr og krigshistoriker Morten Kasbergsen.

Med krigshistoriker Morten Kasbergsen og Søren Jacobsen. Programleder er Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Medvirkende er Linea Buitink, Yngve Larsen, Thomas Lunde, Håvard Hardhaus Nilsen og Helge Seim. Programleder er Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som idrettsleder har han skrevet jubileumshefte i forbindelse med Harstad Orienteringslags 40 års jubileum og vært redaktør for Troms orienteringskrets' 50-årsjubileumsskrift i 2007. I Åbok for Harstad har han skrevet artikler i 1997, 2006, 2010 og 2011.

I 2014 ble Vidkunn Eidnes tildelt Harstad bys fortjenstmedalje.

Lærer ved framhaldsskolen i Tjeldsund 1954-1955 (alene lærer i alle fag).

Vefsn Folkehøgskole 1955-1959 (med vikariat i folkeskolen i Mosjøen)

Askov Højskole i Danmark – 3. mnd. lærerkurs sommeren 1956

Videreutdanning ved Norsk Lærerhøgskole, Trondheim med eksamen i historie, vinteren 1956-1957. (Her hadde han professor Magne Skodvin som lærer, noe som ga varig historieinteresse.)

Elev ved Statens lærerskole i forming, Notodden (– lærte bl. a. keramikk).

Lærer på Trondarnes Folkehøgskole 1959 (med permisjon første året) og underviste i historie, matematikk, norsk, folkedans og formingsfag. Inspektør ved skolem fra 1987 og overtok som rektor etter at skolen ble reorganisert etter konkursen i 1989, og hadde stillingen til oppnådd aldergrense i 1999.

Medlem i Harstad Venstre og var aktiv i lokalarbeidet der i mange år – også en periode som medlem av skolestyret.

Medlem av landsstyreti Norsk Folkehøgskolelag 1971-1977.

Styremedlem i Informasjonskontoret for folkehøgskolen, Oslo.

Ansvar for regnskap og abonnement i bladet Håløygminne siden 1962.

Redaktør i Håløyminne fra 2009.

Leder for Pensjonistuniversitetet i Harstad siden starten i 2000.

Kilde: https://lokalhistoriewiki.no/Vidkunn_Eidnes

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden skal vi snakke om selveste opphavet til Nord-Norge som statsdannelse. Vi har tidligere snakket med Frode Bygdnes om Bjarkøyslekta og deres kamp mot sentraliseringen som skjedde fra sør. Men denne episoden tar oss enda lengre tilbake. Mitt navn er jitse Buitink, og du hører på Nordnorsk Historie og de gamle høvdingene i nord.

Kongene på Andøya

Det er mange spor i tiden som peker på Andøya som høvdingsete i riktig gammel tid. Ringtunet på Åse vises fortsatt og det er enda mange steder som ikke er undersøkt. Det er selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert, for det er så lite som er skrevet og navnet Andøya er antagelig vis nokså moderne. Navnet Omd derimot, som med stor sannsynlighet enten er Andøya, eller et større område med Andøya som sentrum, kommer frem flere steder i de gamle sagaene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1939 ble navnet Jordanfoss kjent i riksmediene. Da sto det kraftige kamper mellom finner og russere rett øst for fossen. 50 finner kom over grensen 19.desember og ble så avvepnet og intenert. Også sivile kom over fossen. Kampene går frem og tilbake og finnene gjør flere forsøk på å erobre de russiske stillingene. I januar 1940 sniker finnene seg inn og svir av forleggningsbrakkene slik at russerne ikke har skydd mot kulda. 1940 var en hard vinter. Avisen Dalane skriver at mange av nybrottsfamiliene i dalen også må flykte sørover. En av disse er fru Ingebrigtsen som rømte hjem til Porsgrunn.

I følge boken Festung Kirkenes: okkupasjon og frigjøring av Sør-Varanger, bygde de østerikske pionerene fra PI 82 en bru på Nyrud allerede i 1941 og den 7.juni marsjerte SS Brigade Nord over brua.

Som nevnt tidligere så var det den enorme tømmerdriften som var grunnlaget for utbyggingen av trallebanene. Det nevnes at 200.000 tømmerstokker kunne være i fløt i elva på våren. Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet,Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Sagbruket var ett av de største i sitt slag i Nord- Europa.

Den 2. juni 1940 ble sagbruket bombet av et tysk fly og hele anlegget brant ned. Brannen skal ifølge vitner ha rast i dagesvis og oppdriften av varmen skal ha vært så intens at brennende planker ble løftet til værs og antente terrenget rundt bygda flere steder. Dette, sammen med reguleringen, ble starten av slutten for trallebanene i Pasvik

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1890-årene var Holmenvær det største fiskeværet i Troms, og et av de største fiskeværene i landet. 1050 mennesker hadde tilhold i Holmenvær i 1894. Senere sank folketallet, og i 1941 ble øygruppa avfolket.

Holmenvær er vernet som landskapsvernområde.

Meed Bengt Andreassen. Programleder Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Petter spilte også i flere kortlivete Oslo-band som T-zers, The Chilly Willys og Schweinhund. Etter Jokke & Valentinerne ble han etter hvert med i Sunshine Kids. I 1994 startet han Pogomax sammen med Anton Max. Pogomax er en tekno-/dub-inspirert duo, som blant annet leverte deler av filmmusikken til Spacebrain Productions kortfilm M.C.P. Headhunter i 1995.

I dag er Petter 60 år og spiller fortsatt. Valentourettes og Senjahopen er de to mest kjente.

Opptaket er fra 2018 med Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brigaden ble av de allierte beordret til Norge. Den 24. april 1940 forlot brigaden Frankrike med kurs for Skottland og 9. mai 1940 ble den landsatt ved Harstad.[1] Der fikk den norske øverstkommanderende, generalmajor Carl Gustav Fleischer, gjennomslag for at brigaden skulle settes inn i forsøket på å gjenerobre Narvik. Polske mannskaper ble, sammen med norske og franske, satt inn for å oppnå dette allerede 10. mai. I hovedframstøtet mot Narvik, igangsatt natt til 28. mai, kjempet Den selvstendige Podhalebrigaden ved siden av norske Bataljon II/IR 15 og den franske Fremmedlegionens 13. halvbrigade. De allierte styrkene på land ble støttet av britiske krigsskip. Narvik ble erobret i løpet av 28. mai, mens kampene fortsatte i omlandet.

professor Jasic Treblinka og Jitse Buitink, opptak i 2020.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med Jitse Buitink - opptaket er fra 1920.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Geologi Fjellrev Museum Rein Ras Elv Fjell Saltfjellet

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette kunne det stå på butikker på Østlandet. Men hvorfor ble det en slik kulturforskjell mellom nord og sør?

De som først ble evakuerte, var de som ble sendt lengst sør. Dette ble en kulturkollisjon mellom finnmarkingene og østlendingene. NS sa til folk at de var flyktninger, noe som gjorde at de lokale sørpå skulte på disse fremmede fra Finnmark.

-Dessuten var hele landet utarmet og mange brukte mobbing og baksnakking for å få Finnmarkingene til å reise hjem.sier lokalhistoriker Frode Bygdnes som poengterer at også mange hadde gode minner fra tiden på østlandet. Snart kommer boken om Finnmarksleiren.

Da krigen var over, var Harstad en garnisonsby for tyskerne. Soldatene ble ikke avvæpnet og holdt et voldsomt liv. Regjeringen ville bruke Harstad til base for å bygge opp Finnmark. Finnmarkskontoret ble etablert her, og da de tyske soldatene ble sendt hjem, ble brakkene stående ledig. Nå ble leiren brukt til å ta imot Finnmarkingene som ville hjem. For noen ble Trondenes leir en ny prøvelse mens andre ble værene i Harstad. Dette er historien om Trondenes Leir.

Med Frode Bygdnes og Jitse Buitink. Opptaket er fra 2021

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tidlig i krigen reiste han til Lofoten for å få arbeid. Han ble en av de som ble med engelskmennene tilbake fra Lofotraidet. Han gikk her inn i flyvåpenet og fikk utdannelse i Canada. Tilbake i England fikk han også etteretningsutdannelse. Han tjenestegjorde ved den norske 333-skvadronen i Woodhaven, Skotland og her møtte han Petter Ravik. Dette er den samme skvadronen som etterhvert ble stasjonert på Andøya. Denne podcasten handler om hvordan en planleggingsfeil kan ha kostet Raviks liv, og sendte Knutsen hjem til Bø uten at han selv siste det. Med Kåre Myrvang og programleder Jitse Buitink. Opptaket er fra 2019.

Les mer om den dramatiske flukten her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Inghild Karlsens skulptur Etterbilder, som er en del av Skulpturlandskap Nordland, består av et punkt i Nyksund og et i kommunesenteret Myre.

Bebyggelsen i Nyksund er spredt på to øyer, Nyksundøya og Ungsmaløya. Disse øyene er forbundet med en 65 meter lang molo. En molo forbinder også Nyksundøya med Langøya. En kommunal grusvei går mellom Nyksund og Høydalen, og derfra asfaltvei (fylkesvei 938) inn til Myre.

Nyksund var på begynnelsen av 1900-tallet det nest største fiskeværet i Vesterålen. Nærheten til fiskefeltene utenfor Vesterålen gjorde stedet til et attraktivt fiskevær. Men etter 2. verdenskrig ble nærheten til fiskefeltene mindre viktig, da ny teknologi i form av motorer og større båter ble tatt i bruk. Havna i Nyksund ble for lita, og tettstedet Myre tok over som viktigste havn i området. Fiskeværet ble avfolket, og etter at de siste fastboende hadde fått fraflyttingstilskudd fra staten, var Nyksund helt fraflyttet rundt 1970. Nyksund ble en spøkelsesby. I 1980- og 90-årene kom tyske studenter til Nyksund, og skapte ny aktivitet på stedet. Etter hvert ble stedet populært for tilreisende kunstnere og turister. I dag har Nyksund noen få fastboende og et helårlig tilbud til turister. Flere av de gamle bryggene i fiskeværet er pusset opp av kunstnere og reiselivsbedrifter. Teksten er hentet fra Wikipedia.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Leveransene begynte i 1622. De første årene var tilskuddet trolig lønnsomt, men ettersom prisen på mel steg over tid, oversteg kostnadene langt rentene på kapitalen. Domkirken fikk derfor til slutt en årlig utgiftspost i forbindelse med stiftelsen. Domkirken ønsket i 1842 å avvikle hovedstaden og tilbød Øksnes herre, som den gang fikk melet, å ta 300 riksdaler mot at domkirken i fremtiden ble løst fra sine forpliktelser. Øksnes nektet og tok saken til retten. Med avgjørelsen fra Høyesterett av 15. september 1849 ble domkirken dømt til å videreføre avtalen.

Meedvirkende Per Helge Nylund og Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under Lofotraidet 4. mars 1941 vurderte engelskmennene om de kunne slepe hightech-skipet Hamburg til England, men fant ut at det ble for farlig. Skipet ble derfor beskutt og senket ganske så dramatisk, og flere tyskere mistet livet.

Med William Hakvaag og Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På Lofoten Krigsminnemuseum er det en samling med minner fra Tsingsou. Hør den litt annerledes krigshistorien.

Vi får også to historier om hvordan folk tok miner på land, hvor minene gikk av og mennesker mistet livet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Murmanskfronten eller Litsafronten, også benevnt Nordfronten, er en betegnelse på krigshandlingene og frontavsnittet mellom Tyskland og Sovjetunionen i det nordlige Finland og nordvestlige Russland under Annen verdenskrig. Frontlinjen strakte seg fra området ved den nåværende marinebasen nær utløpet av elven Zapadnaja Litsa i Litsafjorden vest for Murmansk, og ca. 3 mil sørvestover inn i daværende ingenmannsland.

Murmanskfronten var den nordligste delen av Østfronten som strakte seg fra Barentshavet til Kaukasus. Kampene på dette frontavsnittet kan delvis sees som en del av Den finske fortsettelseskrigen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han var født i nord-Rana og ble raskt en belest gutt. Dette bidro til at han allerede som 17åring fikk bli lærer på omgangsskolen. Da han var 21år rigget han og en kamerat nordlandsbåten og seilte og rodde til Tromsø for å studere til prest. Så var eventyret i gang, og Ole Tobias ble raskt en legende.

Programleder: Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stortings- meldingen «Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge» ble lagt fram i 1951. Landsdelen skulle moderniseres gjennom en lang rekke tiltak klekket ut av landets ledende sosialøkonomer og teknokrater.

Nøkkelordene var industrialisering, spesialisering og urbanisering. Sjarken skulle skrotes til fordel for industri.

Vi intervjuer Geir Joar Valla på Nasjonalbiblioteket på Mo. Byen ble til som et resultat av etterkrigshistoriens industralisering. Vi får også høre Jarle Seljeli i et klipp hvor han forteller om da han arbeidet ved jernverket på 50-tallet.

Programleder: Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder Håvard Hardhaus

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi må også til Senja. Selveste bakgården til programleder Håvard Hardhaus.Her finner man Aktiv Audio og Nordnorsk plateselskap.

Hønsehuset er også et viktig innslag.

Enslavement to Beauty, Publiners, Senjahopen, Sverre Kjeldsberg, Jack Berntzen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Terje Nilsen Rockfilter Halvdan Sivertsen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han har skrevet boken "En skjult tragediee" - som handler om Øksfjorraidet. I april 1941 kommer jageren Mansfield til kai med norsk mannskap. Agnar Jørgensen var antatt å være NS-mann. Mannskapet på Mansfield skulle ha tak i han. Dette leder til en familietragedie som er lite fortalt. Programleder Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Steikvasselv Gård var turiststasjon under krigen. Man kunne dra dit med dampskipet "Kolbein". På vinteren var det isveier. I gjestebøkerne finner Geir Joar mye informasjon. Det var mat som var det store tekkplasteret.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utgivelser

Prudence, Into The Fire/Kom bli med til København (EXP EP 3001, 1970),

Nidaros, Found A Child/Wake Up Sunshine (EXP 3006, 1970)

Prudence, Small Things In Life/Hairy Fairies (EXP EP 3003, 1971)

Prudence, The Sky Gets Blue/My New Day (EXP EP 3004, 1971)

Universe (fra Wales), Universe (EXP LP 2001, 1971)

Kaviar, Flåtelåt/Lucky In The Morning (EXP EP 3005, 1971)

Div. artister, Gamle kjenninger fra Helgeland, vol. 1 (EXP LP 2002, 1972)

F.G. (fra Danmark), Before The Start/Thinkin' of That Rock'n'roll (EXP EP 3007, 1972)

Halvdan Sivertsen, Halvdan, 23 1/2 år (EXP LP 2003, 1973)

Erter, Kjøtt og Flesk, Husmannskost (EXP LP 2004, 1973)

Paul Halpern (fra USA), Tired/The Singer Man (EXP EP 3008, 1973)

Take Five with Rod Cavanaugh (fra Skottland), The Badge of Scotland/Scotland The Brave (EXP EP 3009, 1973)

Vikings, Aj aj aj/Du kan bli fri hvis du vil (EXP EP 3010, 1973)

Terje Nilsen, Jean/Nytt og mitt (EXP EP 3011, 1973)

Walter Albriktsen, Ung/Ensomme Lars (EXP EP 3012, 1973)

Opera buffa, Brytningssommar/Bli forarga (EXP EP 3013, 1974)

ZOO, Ormen lange/Minnet har eg att (EXP EP 3014, 1974)

Susendalingan, Gammeldans med Susendalingan (EXP LP 2005, 1974)

Vikings, Karsk & calypso (EXP LP 2006, 1974)

Terry og Lenas (Tor Ingebrigtsen og Ann-Helen Ingebrigtsen fra Sigerfjord, resten: Harald Olsen, Ole Gunnar Nilsen, Tore Nilsen og Leif Berg), Terry og Lenas (EXP LP 2007, 1974)

Olaf Bøe kvartett, Spiller gammeldans (EXP LP 2008, 1974)

Crossbreeze (med bl.a. Terje Nilsen, Finn Sletten og Walter Albriktsen), Crossbreeze (EXP LP 2009. 1974)

Div. artister, Gamle kjenninger fra Helgeland, vol. 2 (EXP LP 2010, 1974)

Halvdan Sivertsen, Utsikt minus innsikt gir tilnærmet blindhet fra toppen av pyramiden (EXP LP 2011, 1975)

Terry og Lenas , Terry og Lenas andre LP (EXP LP 2012, 1975)

Terry & Lenas, Jeg kan hjelpe/Gi et vennlig smil (EXP EP 3016, 1975)

Halvdan Sivertsen og den gule fare, Gladiatorglimt (ode til Bodø/Glimt)/Syng sjøl (EXP EP 3017, 1976)

Rockfilter, Good for you (EXP LP 2013, 1976)

Cimarron, Med uggur i næpa (EXP LP 2014, 1976)

Sara Band, Mixdure (EXP LP 2015, 1976)

Odd Bjørklund, Pantsatt (EXP LP 2016, 1976)

Terje Nilsen, Æ med Mjelle (EXP LP 2017, 1977)

Div. artister, Nordnorsk popmix, vol. 1 (EXP LP 2018, 1978)

Medvind, Medvind (EXP LP 2019, 1980)

Arvid Martinsen Storband, It's just a game (EXP LP 2021, 1981)

Muscat, Krydder (EXP LP 2022, 1983)

Rollaug, Går og går (EXP LP 2023, 1983)

Outlaws, Aleina (EXP LP 2024, 1983)

Åma Band, Panikk/Siste skrik (EXP EP 3019, 1983)

Haugums Reviderte, Ord på ein dassvegg (EXP LP 2025, 1985)

The Hunters, Plays from The Shadows (EXP MC 501, 1989)

Terry og Lenas, That's that (EXP MC 502, 1990)

Prudence, The legendary Prudence tapes (EXP MC 503, 1990)

The Hunters, Summer love '59 (EX CD 401, 1999)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Forsvaret skulle vært mistenkt fra starten av. I stedet for ble de gjort til partner under etterforskningen, det var et stort feiltrinn.

Gjennom to episoder har vi gjort et dypdykk i historien om dette grusomme forliset.

-Det er viktig at de etterlatte får informasjon for å bearbeide traumer, her har det motsatte skjedd. Der er rett og slett utsatt for forledelse.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alterskapet fra Andenes henger på Tromsø Museum og er ruvende i kirkerommet. Og det henger ikke alene, det er flankert på begge sidene av sidealtrer, også fra Andenes. På venstre side henger St.Hallvard og på motsatt side henger Maria og mora, Anna. Det er en Annaselvtredjefigur. Begge helgener fra katolsk tid. Store deler av den nordnorske kirkekunsten på museet er fra Vesterålen og særlig fra Andenes. De er stille vitner om en storhetstid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Musikk av Håvard Hardhaus Nilsen

Programleder Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Einar Nemi forklarer om "Den finske faren"

Raymond Olufsen forteller om Kvenfestivalen

Petter Taranger, bedre kjent som Petter Pogo, snakker om å delta på festivalen.

Håvard Hardhaus Nilsen har laget musikken.

Tomi Vaara snakker om kvensk og finsk.

Jitse Buitink er programleder

Med Einar Nemi , Raymond Olufsen, Petter Pogo, Jitse Buitink, Tomi Vaara, Håvard Hardhaus Nilsen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tatt opp i Lakselv 2023, programleder Jitse Jonathan Buitink.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Håvard Nilsen har intervjuet Sigmund Fredriksen som var fire år da hendelsen inntraff. Han husker da båtene kom inn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Grensetrekning

Inntil grensetrekninga mellom Russland og Norge i 1826, var Sør-Varanger en del av et større fellesområde. Forhandlingene om hvor grensa skulle gå, foregikk fredelig. Grenseoppgangen fikk likevel store konsekvenser for skoltesamene da grensen skar tvers gjennom landområdene de bevegde seg i gjennom året. Folk måtte velge statstilhørighet.

Misjon og språk

På norsk side ble det viktig å befeste den lutheranske troen, da Sør-Varanger hadde preg av folks samiske naturtro og den russisk-ortodokse troen. På samme måte var det et mindretall av befolkningen i området som var norsktalende. Opplæring i luthersk tro og norsk språk ble viktige politiske strategier i arbeidet for å markere norsk suverenitet, og hang tett sammen. I Sør-Varanger er det reist tre kirkebygg som ikke bare skulle dekke kirkelige behov, men var også åndelige og symbolske grensevern mot øst; Kong Oskars kapell i 1869, Neiden kapell i 1902, og Svanvik kapell i 1934. De to første statsinternatene (i Finnmark) ble reist på Fossheim og Strand i 1905, to år etter på Tårnet. Fornorskningspolitikken som ble ført gjennom undervisningen, gikk hardt ut over det samiske og kvenske språket.

Finsk innvandring- norsk bekymring

Bølger med tilflyttere kom fra Finland særlig i perioden 1830-1860. Det høye antallet samiske og finske innbyggere, samt uro for at Finland skulle ha interesse i de nordligste områdene på norsk side, førte til at spesielt kvenene ble sett på som en potensiell fare for nasjonalstaten. En strategi mot slutten av 1800-tallet var å invitere folk fra Sør-Norge, gi dem gode betingelser slik at de skulle slå seg ned, dyrke jord og øke bruken av det norske språk i området. Målet var at norsk kultur skulle spres. Samtidig ønsket man å bremse utbredelsen av finsk kultur, gjennom ulike lover. Dette lyktes i varierende grad.

Statens tiltak langs grenseelva

I 1869 ble veiarbeidere sendt til Sør-Varanger, på statens initiativ, for å jobbe med å bygge vei mellom Kirkenes, Pasvik og Jarfjord.

Skogvoktere ble ansatt i Pasvik fra 1903, og det ble satt i gang statlig skogsdrift. Skogvokterne hadde også som oppgave å ha oppsyn med grensa.

Fra 1920-tallet ble det satt i gang nye forsøk på bureising i Pasvikdalen. Dette var del av et landsomfattende bureisningsarbeid, for å øke selvforsyning og avhjelpe arbeidsledighet. Også denne gangen var ønsket om en lojal norsk befolkning i grenseområdet et argument. I 1939 sto forsøksgården på Svanvik ferdig for å drive avl av husdyr og planter, og som opplæringsinstitusjon for bøndene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Funnmaterialet fra undersøkelsene var hovedsakelig redskaper i kvarts, kvartsitt, skifer og noe flint, og avfall fra produksjonen av disse. Det ble avdekket at boplassene var i bruk fra slutten av eldre steinalder til og med bronsealder, med innslag av noen yngre funn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Nordnorsk musikkportrett snakker vi om kjente og mindre kjent nordnorske låtskrivere. Programleder Jitse Buitink og musikkprofessor Paal Fagerheim snakker om bla Espen Lind, Lene Marlin, Caroline Ailin og Anja Fagerli. 

https://radioroom.no/2023/01/25/nordnorsk-latskrivere/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Birger Sjøberg og Liv Grannes

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder Jitse Buitink, gjester Willy Bendiksen og Paal Fagerheim

Finn mer her:

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ubåten ble funnet sørvest for Fugløyvær på 105 meters dyp i 1985, ved hjelp av en miniubåt. Man kunne se at den hadde blitt sprengt av en mine ved maskinrommet. 13. mars 1986 ble vraket erklært som krigsgrav,[2] og en minnebauta ble satt opp på Haakonsvern.

Med Helge Seim og Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bunkeren ble ført opp som et bombe og gass sikkert anlegg med 2 til 2,5 meter tykke vegger og tak av armert betong.

En større renovering startet i 2014 og bunkeren fremstår i dag som museum og forsamlingslokale.

Vi har ingen faste åpningstider, men omvisninger gjør vi på forespørsel hele året.

Vi møtte Knut Støre og Thomas Lillevoll og fikk omvisning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Den finske fare» var en norsk forsvarspolitisk oppfatning gjennom første del av 1900-tallet om at Finland kunne utgjøre en militær trussel mot Nord-Norge. Først var bekymringen knyttet til Finland som russisk storhertugdømme fram til 1917, deretter frykt for storfinske ekspansjonsidéer i mellomkrigstida og etter 1945 knyttet til Finlands tette forhold til Sovjetunionen under den kalde krigen. Man antok at positive relasjoner til mennesker og kultur i Finland ville svekke den norske nasjonale følelsen og forsvarsviljen.

Journalisten Arthur Ratche utga i 1936 boka Finsk fare for Finnmark, hvor han mente at kvener og samer var opportunistiske og unasjonale, og utgjorde et utenrikspolitisk problem.

Norske myndigheter fryktet spesielt for områder i Finnmark hvor finsk kultur sto sterkt. Denne frykten var en del av årsaken til «indre mobilisering» gjennom kirke, skole og næringsliv,som førte til fornorskingen av kvener og fornorsking av samer, og til norsketnisk bureisning i Pasvik. Den førte også bl.a. til motstand mot bygging av veier mellom Nord-Norge og Nord-Finland. En av de mest påfallende utslag er at den første norske ABC på samisk i 1951 viste kart som underslo at det fantes samer i Finland.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol stengte i april 1998 kullgruvedriften i Pyramiden etter 53 års kontinuerlig drift. Sviktende kullpriser, vanskelig utvinning av kull i fjellet, og den katastrofale russiske flyulykken ved Operafjellet hvor 141 mennesker mistet livet, bidro til avviklingen. I 2013 våknet derimot byen litt til live igjen med gjenåpningen av Hotell Tulipan, nå kjent som Pyramiden Hotell, som er åpent i deler av året for gjester som vil tilbringe en natt i byen.

Programleder-: Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Derfor har Radio Harstad sammen med Rock Mot Rus og Radio Nord Norge laget en minnepodcast i tre deler som tilsammen er 70 minutter lang. 

Medvirkende: Poppa Lars, Tommy Vandal, Iren Reppen, Nina Einem, Kristian Stave, Simon Dankertsen, Caroline Rugeldal, Arne Joachim Nordhøy, John-Daniel Solhaug, Marius Nilsen, Andreas Lund, Ivan Micheeff, brødrene Viggo og Frode Opheim, Anniken Solveig Larssen Nymo og Rune Eilertsen.

Teknikere er Maximilian Brauckmann og Milosz Sieraszewski. Manus av Svein Spjelkavik

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Derfor har Radio Harstad sammen med Rock Mot Rus og Radio Nord Norge laget en minnepodcast i tre deler som tilsammen er 70 minutter lang. 

Medvirkende: Poppa Lars, Tommy Vandal, Iren Reppen, Nina Einem, Kristian Stave, Simon Dankertsen, Caroline Rugeldal, Arne Joachim Nordhøy, John-Daniel Solhaug, Marius Nilsen, Andreas Lund, Ivan Micheeff, brødrene Viggo og Frode Opheim, Anniken Solveig Larssen Nymo og Rune Eilertsen.

Teknikere er Maximilian Brauckmann og Milosz Sieraszewski. Manus av Svein Spjelkavik

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lørdag 2. april er det 70 år siden han så dagens lys i Narvik. Men for vanlige folk feires ikke stordager etter at de er gått ut av tida. Men han Reidulf var ikke vanlig. Han var helt uvanliig.

Derfor har Radio Harstad sammen med Rock Mot Rus og Radio Nord Norge laget en minnepodcast i tre deler som tilsammen er 70 minutter lang. 

Medvirkende: Poppa Lars, Tommy Vandal, Iren Reppen, Nina Einem, Kristian Stave, Simon Dankertsen, Caroline Rugeldal, Arne Joachim Nordhøy, John-Daniel Solhaug, Marius Nilsen, Andreas Lund, Ivan Micheeff, brødrene Viggo og Frode Opheim, Anniken Solveig Larssen Nymo og Rune Eilertsen.

Teknikere er Maximilian Brauckmann og Milosz Sieraszewski. 

Alle bilde fra begravelsesdagen er tatt av meg. Bildet jeg er med på er tatt av Simon Dankertsen. Simon har også bistått Arne som programleder og bistått både under opptak og i postproduksjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men utbyggingen kom, og resultatet ble en katastrofe for befolkningen. Hus kom under vann og viktige næringer forsvant fra innsjøsamfunnet. Vi snakker med Geir Joar Valla, hva skjedde egentlig? (59min)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi minnes K.M.Myrland med spaltist Ronny Bratten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det meste av filmen er spilt inn i Rauvassdalen, men har også scener fra byen, som den gang var Hemnesberget. Det er også scener fra Mo i Rana, her var selveste Meyer med selv som lagdommer i en rettsakscene.

I dette programmet snakker vi med Geir Joar Valla fra Nasjonalbiblioteket som har bidratt med arbeidet for at filmen kan vises på Radio Nord Norges Facebook på søndag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stave er en av de eldste gårdene på Andøya. Arkeologiske funn viser at det må ha bodd folk på stedet siden steinalderen, for 4500-5000 år siden. På fjellene ved Stave finnes 3000 år gamle fangstgroper og sperregjerder, som ble brukt til å fange rein. De første skriftlige opplysningene om gården finnes i Aslak Bolts jordebok fra 1432. I middelalderen sto et korshus (ei lita kirke) på Stave. Den offisielle bruken av denne kirka opphørte under reformasjonen, og kirka ble senere revet.

Det har aldri vært fiskemottak på Stave, men stedet var likevel et viktig fiskevær. Stave manglet imidlertid ei god havn, og det ble et problem da man gikk over til båter med motor på begynnelsen av 1900-tallet. Et skikkelig kaianlegg ble først bygd tidlig på 1960-tallet.

Det er 200 år siden Manndrapardagen, dagen 40 barn mistet sine fedre på havet. Vi vet i dag at hendelsen skyldtes et polart lavtrykk utenfor Andenes. Polare lavtrykk er livsfarlig for våre sjøfolk, men kanskje siste man ikke hva et polart lavtrykk var da. Hendelsen er ikke enestående, moderniseringen i fiskeriene på begynnelsen av 1800-tallet forhøyet arbeidspresset og inntjeningspresset til fisker, båtene og kjøpmennene. Begynnelsen av 1800tallet var også preget av krig ed følgende handelsblokader som ga sult til folket i nord og vanskelige uår, også var det i mange år dårlig fiske. Også er det dette med identitet, mens den unge nasjonen Norge ledet etter sin identitet i daler og fjell, det som ble kalt bonderomantikk, så var det i stor grad fiskeren som var vår identitet. Det å være fiske hadde en stolthet med seg, og stolthet kan ha skapt en forventning om å være tøff. Som Steinar Bastesen sier som den mest naturlig ting i verden: æ begynte å ro då æ va 8, med farn min som høvedsmann».

Noen ganger er historien så voldsomme at det er vanskelig å forstå dimensjonene av katastrofene som det nordnorske samfunnet ble utsatt for. Her er et innlegg fra en reiseskildring skrevet av Hans Schules:

«Det gaar intet Aar hen, uden at Havet fordrer sine Offre under Vinterfisket; men et Par Baades Mandskab anses kun som en ringe Tribut til Bølgerne. Enkelte Aar indtræffe derimod større Ulykker, som i lang Tid bevare sig i Fiskernes Erindring. I 1848 den 11te Februar, saavidt jeg mindes, indtraf en saadan Ulykkesdag, og selv de djærveste Fiskere blegne, naar de omtale denne Dag. Hvor mange Folk der gik under, er ikke godt at vide, da Værene staa i liden Forbindelse med hverandre; men man dømte saa, at en 500 Mand omkom ...»

RS 7 «Bergen» var ei redningsskøyte som vart bygd av Rasmus Rolfsen ved Nyhavns Verft i Bergen. Ho vart sjøsett i juli 1895. RS «Bergen» vart nummer 7 i skøyteregisteret til Redningsselskapet då RS «Frithjof» vart stroken . RS «Bergen» vart bygd med utgangspunkt i Colin Archer sin redningsskøyteteikningar. Skipsbyggarmeister Oluf Joachim Hilmar gjorde ein del endringar i konstruksjonen. Det er usikkert kor stor del av konstruksjonen Hilmar gjorde, om det var nyteikning eller modifisering av Colin Archer sit arbeid. RS «Bergen» kosta 9986,26 kroner. Ho vart finansiert ved at ti bergenarar gav 1000 kroner kvar. Skøyta vart for det meste stajonert i Vesterålen og Lofoten.

I Januar 1907 forliste RS Bergen utenfor Stave. Denne podcasten handler om forliset. Historien blir fortalt av Karl Rasmus Dahle og Harald Fodstad.

Redningsmenne vart heidra med Medaljen for edel dåd for denne redningsbragda. Dei fekk og gåver frå Redningsselskapet.

Vraket av RS «Bergen» vart kjøpt av to fangstmenn som ville setje henne i stand. Men før dei fekk gjort noko med henne vart ho totalvrak då ho vart kasta på land i ein ny storm. Den utvendige jarnkjølen vart liggande i fjøra til han var plassert på ein sokkel utanfor ungdomshuset på Stave, til minne om forliset og redninga.

I dei tolv åra RS «Bergen» kryssa på fiskefelta redda ho 133 personar frå ein sikker daude. Ho redda 35 fartøy. 224 fartøy fekk assistanse.

Mannskapet på RS «Bergen» vart heidra med Emile Robins belønning for krysningssesongen 1905 - 1906.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Fra Utnes til Svanvik skulle det være Finnmarks svar på Karl Johan med villa og dalen skulle dyrkes sier Kurt Pasvikbamsen Wikan.

I dalen er det spor etter mange forskjellige folkeslag. Men idag er det nasjonalparken som er det mest spektakulære. I elva er det tatt ørrete på 14,9 kg, og også stor sik er tatt her, over 4kg. Her er gjedde, laks, harr, abbor, logosild. Parken er 121 kvadratkilometer og er mest kjent for de 40 bjørnene, men parken rommer mange forskjellig arter, noen av dem har Pasvik som eneste stop i Europa.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pomorhandelen har pågått all den tid båter har kunnet flyte. Og ikke bare i Nord-Norge, Pomorhandelen var utstrakt og pågikk også i resten av Skandinavia.

Pomorhandelen oppsto fordi folk i nord trengte den. Kongene i sør likte den ikke, fordi den utfordret handelsprivilegiene til kjøpmenn i Bergen og Trondheim, som gav Kongen inntekter. Men på slutten av 1700-tallet fikk pomorene og norske fisker og handelsmenn formalisert en rett til å drive handel. Dette kom kanskje i stand fordi monpolhaverne fra Bergen og Trondheim ikke evnet å skaffe befolkningen de nødvendige levensmidler.

Vi ser en blomstring av handelen, og vi ser også kjærlighet, religion og arkitektur etter pomorene i Nord-Norge. Vi snakker oss gjennom pomorhistorien og belyser flere deler av den hvor russiske myndigheter begrenser russiske etableringer mot vest fordi de ikke ønsker å skape konflikter, dette på tross av et trengende behov fra begge sider om handel kanskje særlig i nødsår.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne episoden handler om alternative kilder, og kanskje først og fremst Flatøybok, som er en konkurrerende "bibel" om den norske kongesagaen. Og første kongen som samlet Norge heter ikke Harald eller Olav, han var ikke fra Vestlandet, han var av kvensk herkomst og kom fra nord. Men Nor var ikke oppkalt etter himmelretningen Nord, kanskje var den oppkalt etter han?

Det finnes få kilder om Kong Nor, og det gjøres gode forsøk fra utdanningsinstitusjoner sør for Nord-Norgesporten å degradere kong Nor. I en artikkel hakker Universitetet i Agder løs på Nor og kaller ham både dverg og myte. Han passer ikke inn i Norges-historien. Men hva om Norges-historien er historien om kong Nor. Hva om den mektigste slekten var kvener?

Så må det også fortelles, at det er helt tydelig i sagaen om Kong Nor, hvilke områder som er de viktigste i riket hans. Finnmark og Jotunheimene fremheves, ja da tenker du kanskje-en perfekt balanse mellom nord og sør? Men neida, Jotunheimene er i denne historiene områdene øst for Finnmark. Forøvrig er Finnmark et område som strekker seg mye lengre sør enn det gjør i dag. Det er ikke utenkelig at Finnmark i gammel tid, er det vi i senere tid kjenner som Hålogaland.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder: Jitse Buitink med Frode Bygdnes

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ola Bremnes og balladen om Jonas Falch. Utrolig bra at denne nordnorske fortellertradisjonen blir holdt i hevd via vår landsdelsmusikere og tekstforfattere. Vi har sterk tradisjon til muntlig overlevering av nettop vår identitet.

-Jeg ble først kjent med historien som relativt ung mann. En av øyas beste fortellere, patrioter og sjømenn, Dagfinn Ronæss fortalte en noe annen historie enn den offisielle historien. Den gikk innpå meg da. For historien bærer den nordnorske identitet på sine skuldrer. Havet, arbeidskraumen og nærheten til naturen.sier programleder Jitse Buitink

Den bærer også bevis for den sterke Saga- tradisjonen i Nord-Norge. Avstander va lang og det kunne være vanskelig å få med nyanser i historiene. Manndrapardagen er først og fremst en slik historie. Den har skjedd, den er ekte og den har alle elementer som behøves for å forsterke vår egen identitet.

Men med det så skape vi også en motpol til vår identitet. Og i denne historien blir denne motpolen handelsmannen Jonas Falch. Han blir stående igjen som Andenes store syndebukk. Vi har lært at det er hans feil at Andenes nesten forsvant.Noen sier han lurte fiskerne ut på havet og noen sier han skjenkte dem modig. Vi har, etter hva jeg vet, ingen offisiell forklaring etter hendelsen.

Men det vi kan anta er at ulykken i 1821 var et resultat av den store strukturendringen ved århundreskiftet når båten blei større og meir effektiv, handelsblokade av engelskmenn som bragte sult og armod og lite fisk i havet.

Vi må også se historien slik vi ble kjent med den i lys av tiden vi er i. Folket mot staten, vi var midt i en identitetskrise. Mens østlendingene romaniserte bondelivet, ble det fiskeren som var vår identitet. Det var enklere å lage en god historie om den slemme handelsmannen i kamp mot oss selv. Falch ble satan.

Ettervirkningen var harde. Vi får et samfunn som først og fremst ikke klarer å levere fisk, vi mister båter, folk og knowhow. På havet ser vi en hyppigere drukningsstatestikk frem til losskøytene blir mer sjødyktige. Og på land ser familier seg nødt til å flytte. Dermed får handelen seg en knekk også. Fra 1801 til 1845, mister Andenes halvparten av sine innbyggere.

Det er først ved etableringen av redningsselskapet at vi ser en drastisk nedgang i drukningsulykken.   

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-EVAKUERTE FRA FINNMARK SKAL STÅ BAKERST I KØEN

Dette kunne det stå på butikker på Østlandet.Men hvorfor ble det en slik kulturforskjell mellom nord og sør?

De som først ble evakuert var de som kom lengst nordfra og de ble sendt lengst sør. Dette ble en kulturkollisjon mellom finnmarkingene og østlendingene. NS sa til folk at de var flyktninger, noe som gjorde at de lokale sørpå skulte på disse fremmede fra Finnmark. 

-Dessuten var hele landet utarmet og mange brukte mobbing og baksnakking for å få Finnmarkingene til å reise hjem.sier lokalhistoriker Frode Bygdnes som poengterer at også mange hadde gode minner fra tiden på østlandet.

Da krigen var over, var Harstad en garnisonsby for tyskerne. Soldatene ble ikke avvæpnet og holdt et voldsomt liv. Regjeringen ville bruke Harstad til base for å bygge opp Finnmark. Finnmarkskontoret ble etablert her, og da de tyske soldatene ble sendt hjem, ble brakkene stående ledig. Nå ble leiren brukt til å ta imot Finnmarkingene som ville hjem. For noen ble Trondenes leir en ny prøvelse mens andre ble værene i Harstad. Dette er historien om Trondenes Leir.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi snakker med Geir Joar Valla fra Hemnes Krigshistoriske Museum. Han er i fyr og flamme over funnet av hurtigruteskipet Nord-Norge på 200m dyp utenfor kaia på Hemnesberget. Vi får servert en rå historie om et av de største slagene i 1940. Østeriske gebirgsjegere på amfetamin, engelskmenn som skyter vilt rundt seg inn i nabo bygdene og enorm ingeniørkunst. Og dessverre om drap på sivilbefolkning. Dette er historien om Hemnesberget mai 1940.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Av kongelig lov hadde alle rett til båt og deltagelse i det rike fiskeriet i Lofoten, Vesterålen og Finnmark. Båtene var av slik størrelse at de var lett håndterlige, og Nordlandsbåtene kunne både ros å seiles. Skulle man bli overrasket av storm kunne man komme seg til land. Åttringene, som var vanlige, hadde begrenset med plass og fiskerne rodde derfor ikke så langt ut.

Men etterspørselen etter tørrfisk tvang frem den større båttypen, fembøring og etterhvert storfembøring. Med sine 10-14m regjerte de fiskeriene. Nå kunne man ro lengre ut og man kunne ro med garn og line. Fiskeriene gjennomgikk en revolusjon. men dessverre resulterte det i meget hyppige store drukningsulykker. I denne podcasten ser vi på begrepet fembøring og hvorfor den ble tatt i bruk. Her er også et innslag fra båtbyggerkommunen Bindal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Geirs låter handler ikke om New York, London, krig eller kjærlighet, de handlet om deg og meg, fiskeri, lokalpolitikern og alle de som utgjør et samfunn i Nord-Norge. Hans første plate heter "Ækte Andværing"- og Geir forlot aldri øya. Han bodde på Ainna" hele livet, "æ fant ikje nokka anna plass".

Denne podcasten handler om livet før døden og er spilt inn 3 uker før han fikk beskjeden om at han var alvorlig syk. Men den er ikke trist, tvert imot. Humor på laveste plan mellom to nære venner, redaktør Jitse Buitink og trubadur Geir Laupstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ann Kristin Kristensen ved Narviksenteret har som jobb å fortelle om krigens herjinger med mennesket. Og det er vel ikke så rart at sentret ligger i Narvik. Vi vet ikke hvor mange mennesker som var innom Narvik i løpet av krigen,men det er nok et mye høyere tall enn hva vi tror. Tidsvitner forteller om lange stimer med soldater til og fra fronten i nord, krigsfanger og troppetransporter,

Programmet ble først sendt i 2019

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har sett at nordnorske komikere opererer som egne entreprenører. Lars Andreas Larsen var aldri bedre enn da han talte sin takk til det nordnorske folk «og ho mamma» på Melbu. Folk lo der de skulle le og folk kjente seg stolte, sterkere og som en del av noe større, akkurat slik jeg gjør den dag i dag når jeg hører på de gamle opptakene. Men han hatet at Oslo-komikere gjorde humor av nordlendingen, til det hadde de for lite kunnskap mente han.

Erlend Osnes, som har til spesialitet å bruke opplysninger han får 5 minutter før et show, er et moderne eksempel. Han vil ikke bli styrt, ikke av en redaksjon eller et regelverk. Er ikke det litt det samme som Arthur Arntzen? For det var jo han som tok historiene fra egnebua og gjorde dem offentlig, men på sine premisser. Han mobbet ingen andre enn sine nærmeste, akkurat sånn som det var ned på bruket.

Med oss i denne episoden har vi en av landsdelens up and cuming(som det heter på anglosk) komikere, Magnus Jackson Krogh. Han vil heller ikke bli styrt og han tar gjerne imot spørsmål mens han står på scenen, han finner tilbake til Arthur Arntzen og Finn Arve Sørbø som han ofte sammenlignes med.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velkommen til en ny episode av nordnorsk historie. I dag skal vi bli kjent med historien om Philip Philipson, en av to jøda som ble deportert. Reporter Jan Einar Straumsness har besøkt Andrid Oline Hojem og Jon Trygve Bergsåker ved Berlevåg Havnemuseum, 

Med 94 mot 7 stemma ble paragraf nummer to, ,Dein såkalte jødeparagrafen innført av Eidsvollmennene i 1814. En egen paragraf som skulle hindre jødene innreise til det fantastiske etnisk rene Norge. Ikke en tilleggsparagraf, et ekstra ledd eller en bisetning, nei faktisk paragraf nummer 2. Det er ganske utrolig å tenke at antisemetismen satt så hardt allerede da. Men så var den jo kanskje like gammel som kristendommen, hvem vet. Men, det er av høyeste interesse, og nokså bortglemt den skjebnen som rammet de nordnorske jøder under andre verdenskrig. For her startet arrestasjonene over et år før resten av landet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gamle hus og bygninger har som ofte mye historier, og mange hus har endret formål i sin hus-karriere. Richard Withs gt 9 på Andenes er et slikt hus. Det ble opprinnelig bygd som ingeniørbolig for et av verdens største havneprosjekt, Andenes havn. Idag er huset hovedhuset til Andøymuseet og er kjent som Polarmuseet. Men i perioden 1909 til midten av 60-tallet tjente huset som doktorbolig og det er i denne perioden ufattelig mye som skjer i boligen, på Andenes og i verden. Menneskene som bodde i boligen hadde ofte korte opphold her, men arven etter dem er blitt stor. Andøy Historielag har gjort flere artikler i årbøkene og bygdeboka om disse historiene. Nordnorsk historie skal idag bringe oss fra nettopp doktorboligen på Andenes til borgerkrigen i Spania. Vi skal bli med med doktor Johannes Hagtvet fra Andenes til Alcoy. Gjest denne uken er hans sønn, Bernt Hagtvet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trond Carlsen fra Alstahaug er pensjonist nå, men er graver fortsatt etter nye opplysninger om Rigelkatastrofen. Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål. Hva skjedde egentlig denne novemberdagen og hvorfor er det forskjell på den offisielle historien og tidsvitnenes beretninger?

Vi tar et dypdykk i Nord-Norges største krigshendelse. Vi får en innledning av forfatter Leif Lillegaard fra 1966, et klipp med Asbjørn Schults som klarte å rømme fra Rigel og en samtale med forfatter Trond Carlsen som tenker at historien må skrives på nytt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi får en fantastisk historisk oppstillling av Hamsun, nazismen og..... Mark Knopfler? Opptaket er fra 2019

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

• Målet var helt tydelig å bryte dem ned fysisk og psykisk så de skulle innrette seg nazistene. Det ble nevnt av lokale nazister at de ble sendt nord for "å lære seg folkeskikk". det sier guide og lokalhistoriker Eivind Kosnes

Men det hjalp ikke, lærerne nektet og nazistene måtte gi opp.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør historien om restene etter en Dragoon som ble funnet i Leirskadalen i Hemnes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har hatt besøk av krigshistorikere, offiser og forfatter Jan P Peteresen. Og mens vi bable i vei som vanlig kommer en overraskelse på programlederen. I de kaotiske vårdagene 1940 dannet general Fleischer en felles administrasjon for Nord-Norge. Sett på dagens lys, så var Nord-Norge et eget selvstendig område med Fleischer som øverste sjef, hele samfunnet ble satt i sving og alle bidro. Nord-Norge viste seg som en sterk selvstendig enhet som ga verdens sterkeste hær sitt først nederlag. Nordnorsk ungdom under stabil god ledelse gjorde en motstand som ingen hadde forventet, samtidig laget norske myndigheter, de allierte og Hærens overkommando krøll og motstand til den nordnorske hæren.Men her er historien om den første nordnorske president.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kiilgården – den staselige sveitservillaen som skuer ut over Andenes havn – stammer fra 1897. Gården ble i sin tid reist av forretningsmannen Jens Anthon Hallen Kiil – som var en markant skikkelse i fiskeværet Andenes. Over hundre år senere kan du fortsatt besøke de flotte stuene i praktbygget. Her sitter det mye lokalhistorie i veggene... Kiilgården var i sin tid en stor og rik gård i Andenes vær. Gårdstunet bestod av hovehuset – det som omtales som Kiilgården idag – samt postekspedisjon, stabbur, anneks, fjøs, torvebu, tørkesjå og et utedo i samme stil som huset og stabburet. Bygget har flere særtrekk som gjør at det selv i landsdelssammenheng fremstår som spesielt luksuriøst og påkostet for tidsepoken. To av stuene i huset er overdådig dekorert, blant annet med sjeldent flotte takdekorasjoner. De rike utsmykkingene i to av stuene bidrar til at konservator Heinz Kusch karakteriserer Kiilgården som et særegent bygg i Nord-Norsk sammenheng. Tekst av Andøy Historielag Programleder Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Intervjuer Jon Henrik Mienna

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Festningen ble etablert under andre verdenskrig og besto av et tysk kystbatteri. Batteriene ble bygget i 1941-42 ved hjelp av krigsfanger. Det var opptil 5000 tyske soldater knyttet til fortet. Den tyske festningen (Lødingen fort) ble ferdigstilt i 1942, og var et SMB-fort (drift av den tyske marinen). Hovedbatteriet var 4 haubittkanoner på 30,5 cm kaliber. Rekkevidden var 19.000 meter. I tillegg ble det bla installert fire 8,8 cm luftvernkanoner (Flak) .

Det norske forsvaret overtok batteriet etter krigen, og skiftet navn til Nes fort. I 1951-52 var det 4 havbatterier bygget i betongbunkere. I tillegg kom moderne brannhåndtering (radar, laser, infrarødt kamera) og luftvern. I 1955-56 ble haubittkanonene fjernet. I 1991-92 ble det montert to 120 mm borepistoler på fortet. Rekkevidden var 25.000 m. Disse var av samme type som ved Meløyvær fort i Harstad og Kråkvåg fort i Trøndelag.

Rett etter at fortet ble stengt i 2002, ble alle kanonene fjernet og bunkeren forseglet. Toppen av en av Bofors-kanonene ligger ved marinaen til minne om den kalde krigen.

FOTO: Festningsverk.no

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

NTB-Kristian Skårdalsmo

Det var en jubeldag, og Frode Berg var på vei hjem. Men i den norske leiren var det full splid om hvem som skulle ta imot den spiondømte nordmannen.

Det skriver NRK-journalist Morten Jentoft i sin nye bok «I grenseland». Etterretningstjenesten hadde en plan om å ta imot Berg da han kom til Litauen, beklage det som hadde skjedd og tilby ham en solid kompensasjon fra den norske stat.

Men på den annen side ønsket ikke Berg å treffe folk fra E-tjenesten rett etter frigivelsen. Og norske myndigheter hadde sagt at dette var en konsulær sak som ble håndtert av Utenriksdepartementet.

Karsten Klepsvik var Norges ambassadør i Litauen da Berg ble frigitt og kom spaserende over grensen fra Russland til Litauen for ett år siden.

«Stemningen ble så amper at Klepsvik måtte sette hardt mot hardt og si at han ville trekke seg fra hele operasjonen hvis det ikke ble han som møtte Frode Berg først,» skriver Jentoft.

«Enden på visen var at det måtte ringes til Oslo, og fra Statsministerens kontor var beskjeden klar: Det var UD og Klepsvik som skulle ta imot Frode Berg.»

Dømt for spionasje

Den pensjonerte grenseinspektøren Frode Berg ble arrestert av russisk sikkerhetspoliti 5. desember 2017.

Han ble anklaget og dømt til 14 års fengsel for spionasje og tilbrakte nesten to år i fengsel før han ble benådet i forbindelse med en fangeutveksling i fjor høst.

Berg har innrømmet at han jobbet for norsk etterretning, men har fremholdt at han ikke innså rekkevidden av det han var med på og risikoen han tok gjennom sine kureroppdrag i Russland.

Jentofts bok gir et detaljert innblikk i hvordan Berg opplevde tiden i russisk fangenskap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi vet at det var stor rikdom blant høvdingene her, og lite tyder på store feider dem i mellom før andre konger fra sør ville ta kontroll over rikdommene. De brukte taktikker som satte høvdingene mot hverandre, men ble avslørt og dette endte i en konflikt som er kjent som»Slaget på Stiklestad».

Historien om slaget er i seere tid skrevet om , og det om skjedde er noe helt annet enn det vi lærte på skolen. Vi lærte om helgenen Olav som skulle frelse befolkningen. For at Olav skulle kunne fremstå som denne helgenen var det viktig at motstanderne ble fremstilt verst mulig. Men historieforfatterne var så ivrige at de bommet hardt på flere områder, kan det være med vitende vilje eller var de bare uvitende?

Den aller værste historieforfalskningen er vel kanskje at Olav var en helgenen, for han var det vi i dag ville kalt en barbar. Han plyndret og drap med øksa i ene handa og korset i den andre, akkurat slik han er gjengitt i vestveggen på Nidaroskatedralen. For det andre var det fremstillingen av det nordnorske folk som et barbarisk og dyrisk folk som levde i pakt med djevelen. 

Særlig to myter tilknyttet Tore Hund blir født i denne historieforfalskningen. Den først er navnet. I historien sies det «Han kjemper tappert for å være en hund» og refererer spottende til at Tore er oppkaltt etter en hund. Men den ekte historien om navnet er heller usikker, det er både nevnt at navnet er an fornorsket avlegger av det gamle Odinnavnet Odin, Oden Huden Houden, men også skal Odin ha latt sitt folk bli blandet med et Nordsvenske folk som ble kalt Hun, for å få gode nordiske egenskap da han vandret hit omkring år 0.

Uansett så er Bjarkøyslekten regnet som direkte avkommene av Odins sønn Sæming, som opplistet fra Odin til Håkon Jarl i Hålogøytal.

Den andre myten er at Tore hadde fått en trolldomskåpe fra samene. Denne «trolldommen» var et reinskinn, og fibrene i skinnet fra rein er god beskyttelse mot piler og hugg. Dermed gikk Tore mer eller mindre uskadd fra hendelsen på Stiklestad, for det er ikke sikkert at det var noe annet enn et lite gjengoppgjør, skal vi tro Vera Henriksen og flere betydningsfulle historikere og forskere.

Tore skal i følge Snorre ha skadet hånden på Stiklestad, og så fått en dråpe blod av Olav. Denne dråpen skal ha leget såret til Tore. Men dette var ikke trolldom, det var bevis på at Olav var Hellig. Jeg finner det noe merkelig.

Etter dette blir Tore, ifølge Snorre, overbevist om at Olav er Hellig og reiser til jerusalem. Jeg har mine tvil om at dette var frivillig og vil gjerne se bevis for det. Olavs etterfølgere fører personlig vendetta mot de nordnorske høvdingene og vis ser at høvdingsetene forlates. Hårek fra Tjøtta som også er nevnt i forbindelse med Stiklestad blir snikmyrdet og flere andre høvdinger havner på Island eller blir drept.

Men Tores slekt fortsatte å være en del av Norgesveldets sterkeste familier. I mange år styrte Bjarkøyslekten Norge, og var på denne møter de første som styrte hele landet samlet. Bjarkøyslekten samlet Norge. Og minne etter familien lever den dag i dag, våpenskjoldet til Troms Fylke, som ble videreført inn til det nye fylkesvåpdnet også, er familivåenet til Bjarkøyslekte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han var telegrafist under Kon-Tiki-ekspedisjonen i Stillehavet i 1947, ledet av Thor Heyerdahl.

Torstein Raaby gikk en tid på skole i Tyskland, og hadde eksamen fra fransk gymnas, og behersket begge disse fremmedspråkene. Vi snakker med filmskaper Stian Indrevoll om slektningen sin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foto: Brødrene Edvin og Hilmar Nøis, foto (fam Nøis).

Her finner du mer info, video og bilder: https://radioroom.no/2023/01/24/hilmar-nois/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjest: Henrik Gimle Holm

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.