Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Etterretningstjenestens årlige trusselvurdering" ved Viseadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef Etterretningstjenesten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Sviket mot Ukraina – og alle de som nekter å gi opp" ved stortingsrepresentant Peter Frølich (H).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Status og utfordringer i forsvarssektoren" ved Forsvarsminister Tore O. Sandvik.

Talen kan leses her på regjeringen.no.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Status og utfordringer i Forsvaret" ved forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hilde Eliassen Restad tar i boken "USA: En nekrolog?" pulsen på USA under det andre Trump-regimet. I sitt foredrag i Oslo Militære Samfund rettet hun søkelyset mot USAs demokratiske tilbakegang, utviklingen i det republikanske partiet, hva det demokratiske partiet kan gjøre, og hva dette betyr for USAs rolle som «lederen av den frie verden». Og: hvordan skal Norge forholde seg til dette?

Mandag 12. januar 2026 besøkte førsteamanuensis Hilde Eliassen Restad Oslo Militære Samfund for å dele innsikt fra sin ferske bok og diskutere utviklingen i amerikansk politikk. Med 250-årsjubileet for USAs uavhengighet i sikte (juli 2026), tegnet Restad et bilde av en nasjon som ikke bare er i endring, men som har gjennomgått et regimeskifte.

De fire republikkene

Restad introduserte en modell for å forstå amerikansk historie gjennom "fire republikker", snarere enn som en lineær demokratisk progresjon. Fra den første slavebaserte republikken, via segregeringssamfunnet etter borgerkrigen, til den "tredje republikken" (1965–2016) som varte fra borgerrettighetsbevegelsens seier til Donald Trumps inntreden.

Det er denne tredje, liberale republikken – preget av demokrati hjemme og liberalt hegemoni ute – som nå er historie. Ifølge Restad lever vi nå i konsekvensene av en kontrarevolusjon som startet med nominasjonen av Donald Trump i 2016.

"America First" som illiberalt hegemoni

Et sentralt poeng i foredraget var at Trumps "America First"-politikk ikke må misforstås som klassisk isolasjonisme. Tvert imot beskrev Restad det som et "illiberalt hegemoni". Inspirert av Andrew Jackson og 1800-tallets aggressive nasjonalisme, søker dagens USA makt og kontroll i sin sfære (jf. nylige hendelser i Venezuela), men uten bindinger til folkerett, menneskerettigheter eller liberale allianser.

– Vannskillet var ikke da Zelenskyj ble kjeftet på i Det ovale kontor i fjor. Vannskillet var juli 2016, understreket Restad.

Implikasjoner for Norge og Europa

For Norge, som la "alle sine sikkerhetspolitiske egg i USA-kurven i 1949", er situasjonen alvorlig. Det tverrpolitiske konsensuset i amerikansk utenrikspolitikk er borte. USA er blitt en upålitelig alliert fordi det ene av landets to partier har beveget seg fra å være konservativt til høyreradikalt.

Restad påpekte at uansett hvilken fløy man ser på i dagens USA – enten det er MAGA-høyresiden eller den progressive venstresiden – så er interessen for å bruke ressurser på Europa sterkt dalende. Den transatlantiske lenken, slik vi har kjent den, er i ferd med å forvitre.

Foredraget ble avsluttet med en påminnelse om at selv om situasjonen virker mørk, finnes det lysglimt i form av intern dissens i det republikanske partiet, spesielt knyttet til den nylige retorikken rundt Grønland.

Boken, USA: En nekrolog?, den kjøper du ved å følge denne lenken

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Hva kan være mer lønnsomt enn å lære visdom gjennom andres dårskap, få erfaring gjennom andres kostnader og arbeid, og være trygg gjennom andres farer? spurte Høiback, og siterte Alexander Ross fra 1600-tallet. Dette premisset ligger til grunn for Høibacks nye bok, som ser på fire vidt forskjellige ledertyper som alle opererte under det enorme presset Napoleonskrigene utgjorde.

Foredraget tegnet et levende bilde av krigens brutalitet, som ofte forsvinner i museumsutstillinger og bøker. Høiback minnet forsamlingen om at krig er «helvete», både da og nå, og at det ikke finnes noen nostalgi i skyttergravene mens krigen pågår. Likevel er det nettopp i disse ekstreme situasjonene at lederskap settes på sin ypperste prøve.

Fire ledertyper

Høiback presenterte et fascinerende galleri av personligheter:

• Gebhard von Blücher: Den karismatiske, men tidvis mentalt ustabile prøysseren (han trodde i en periode han var gravid med en elefant) som hatet Napoleon intenst. Hans styrke var mot, handlekraft og en unik evne til å innrømme egen uvitenhet. Han våget å stille «dumme spørsmål» og støttet seg fullt ut på sin stabssjef.
• Gerhard von Scharnhorst: Den introverte intellektuelle som hatet krigens blodige realitet, men mestret den gjennom studier. Han var reformator og hjernen bak den prøyssiske gjenoppbyggingen etter katastrofen i 1806, og et bevis på at kompetanse og substans kan trumfe manglende karisma.
• Hertugen av Wellington: Den profesjonelle, arrogante og pliktoppfyllende briten som omtalte sine egne soldater som «the scum of the earth», men som likevel aldri tapte et slag. For ham var krig en jobb som måtte gjøres, blottet for romantikk.
• Napoleon Bonaparte: Det militære geniet som manglet strategisk og politisk gangsyn, og som til slutt gamblet bort alt.
• 
  

Relevans i dag

Høiback trakk linjer fra 1800-tallet til dagens forsvars- og ledelsesutfordringer. Han pekte på viktigheten av ledere som tør å skjære gjennom siloer, slik Blücher gjorde, og verdien av grundig utdannelse og refleksjon, representert ved Scharnhorst.

– Vår generasjon savner folk som tør å stille dumme spørsmål til folk utenfor eget fagfelt, og som insisterer på å få et skikkelig svar, sa Høiback.

Avslutningsvis understreket han at tilliten mellom Blücher og Wellington ble avgjørende for utfallet ved Waterloo. Til tross for politisk mistro og ulike personligheter, valgte de å stole på hverandre da det gjaldt som mest – en lærdom like relevant for dagens allianser.

Boken

Boken kan du kjøpe ved å følge lenken: Veien til Waterloo - fire generaler og ett slag av Harald Høiback

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Norge i NATO" ved Generalløytnant Rolf Folland, sjef Militærmisjonen i Brüssel.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oppsummerte situasjonen tre år etter Russlands invasjon av Ukraina.

Noen punkter fra foredraget:

- Europa og verden før 1945 – et Europa «alene med Russland».

- Store utfordringer med å få på plass sikkerhetsgarantier.

- En viktig side ved konflikten er ideen om en multinasjonal styrke som grupperes inn i Ukraina ved en eventuell våpenhvile. Hva blir USAs rolle?

- Russland vil heller videreføre krigen enn å gå med på noe som kan vise at Moskva har mislyktes.

- Fare for at Trump erklærer suksess med en «papirfredsavtale» i stedet for å presse Russland til en avtale som sikrer varig fred.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du kan kjøpe boken hans her. Eivind Sæther, de likviderte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer.

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer.

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Les talen her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Krigsseilernes kamp - historien som aldri tar slutt?", ved direktør HL-senteret, Professor, Dr. philos. Guri Hjeltnes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Etterretningstjenestens årlige trusselvurdering", ved viseadmiral Nils Andreas Stensønes, Sjef E-tjenesten.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Status og utfordringer i Forsvaret", ved forsvarssjef general Eirik Kristoffersen.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Manus fra talen finner du her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær. Se vår nettside for mer informasjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: "Europa uten USA? Antiamerikanismen og dens følger", forfatter og journalist Jan Arild Snoen.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget. Vi gjør oppmerksom på at dette er et medlemsforedrag. Medlemmer kan ha med en gjest til hvert foredrag.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Intendanten

E-post: Send e-post

Presse:

Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I stedet for et tradisjonelt foredrag, ønsker han heller et aktivt engasjement fra oss, i form av en dialog hvor alle kan stille ham de spørsmålene som vi har om Ukraina og den russiske angrepskrigen mot landet hans.

Forbered derfor gode spørsmål til ham - dette er en unik anledning til å få svar på alt det som nettopp du lurer på her.

NB: spørsmålene må stilles på engelsk, og vil bli besvart på engelsk.

Merk at spørsmålsrunden blir ikke publisert i podcasten.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten

E-post: Send e-post

Presse:

Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

COO/Organisasjonssjef Morten Slungård: Kunstig intelligens: vår tids atombombe?

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Merk: Kalkunaften. Seksa gjennomføres før foredraget og starter kl 16:45. Aperitiff fra 16:30.

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjefsforsker, Dr. Tor Bukkvoll, Forsvarets Forskningsinstitutt:

Russland – for evig «et annet sted»?

Merk: Lytt også gjerne til foredrag avholdt av Bukkvoll 3. mai 2016 i OMS:
Hvor går Russland?

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Om Oslo Militære Samfund

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær.

Samfundets formål er å utdype interessen for og kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt å fremme kameratskap mellom offiserer, befal og forsvarsinteresserte gjennom selskapelig samvær.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brigader Halvor Johansen, Sjef Cyberforsvaret: Cyberkrigføring – er vi godt nok rustet?

Om Oslo Militære Samfund

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær.

Samfundets formål er å utdype interessen for og kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt å fremme kameratskap mellom offiserer, befal og forsvarsinteresserte gjennom selskapelig samvær.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen foredrar: "Forsvarssjefens fagmilitære råd - og veien videre".

Det er ikke forhåndspåmelding til arrangementet.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Om Oslo Militære Samfund

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær.

Samfundets formål er å utdype interessen for og kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt å fremme kameratskap mellom offiserer, befal og forsvarsinteresserte gjennom selskapelig samvær.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3, mandag 02. oktober 2023. 

Kveldens foredrag har tittelen: «Status og utfordringer for Norge», ved utenriksminister Anniken Huitfeldt. Talen er publisert på UD sine hjemmesider - klikk her.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Er du ikke medlem i Oslo Militære Samfund, kan du lese mer om veien mot et medlemskap her.

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Om Oslo Militære Samfund

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær.

Samfundets formål er å utdype interessen for og kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt å fremme kameratskap mellom offiserer, befal og forsvarsinteresserte gjennom selskapelig samvær.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Om Oslo Militære Samfund

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær.

Samfundets formål er å utdype interessen for og kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt å fremme kameratskap mellom offiserer, befal og forsvarsinteresserte gjennom selskapelig samvær.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3. Er du ikke medlem i Oslo Militære Samfund, kan du lese mer om veien mot et medlemskap her. 

Kveldens foredrag har tittelen: "Svartehavet - tsarer, sultaner og ukrainere" ved journalistene og forfatterne Jan-Erik Smilden og Sidsel Wold.

Disse erfarne og kunnskapsrike journalistene tar utgangspunkt i den pågående krigen i Ukraina og går tilbake til Det osmanske rikets historie, osmanenes kamp mot russerne, med stor vekt på det strategiske Svartehavet. Deretter går de over til å snakke om tsar Putin i Kreml og sultan Erdogan i Ankara. Til slutt vender de blikket litt fremover, og ser på mulige utviklingstrekk.

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Om Oslo Militære Samfund

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825. I 1925 ble navnet endret til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1300 medlemmer og har fire søyler: Talerstolen, Norsk Militært Tidsskrift, Samfundsbygningen og sosialt samvær.

Samfundets formål er å utdype interessen for og kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt å fremme kameratskap mellom offiserer, befal og forsvarsinteresserte gjennom selskapelig samvær.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Droner og deres militære funksjoner".

Forsker Sindre Løining Skaar og overingeniør Olav Rune Nummedal, Forsvarets Forskningsinstitutt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: «Erfaringene fra Ukrainakrigen: hvilken sikkerhetspolitisk rolle kan EU spille?» ved professor Marianne Riddervold, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)/Høyskolen i Innlandet.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: «Generalmajor Arne Dagfin Dahl og frigjøringen av Finnmark» ved oberst (p) Tore Johansen.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: «Status og utfordringer i Forsvarssektoren» ved Forsvarsminister Bjørn Arild Gram/Forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se presseinvitasjon fra foredragsholderne her. NB: Akkreditering innen mandag 27. mars kl 14:00.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Link til publikasjoner fra Etterretningstjenesten.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: «Status og utfordringer i Luftforsvaret» ved generalmajor Rolf Folland, Sjef Luftforsvaret.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Krig i Europa: Forsvaret på Balkan, 1992–2005" ved førsteamanuensis Håkon Lunde Saxi, Forsvarets høgskole/Stabsskolen.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: «Systemomforming: den pågående overgangen fra en kjent til en ukjent verdensorden» ved seniorforsker emeritus Sverre Lodgaard.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: «Kongoveteranene - Norges fortiede FN-operasjon» ved forfatter og journalist Erik Martiniussen.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:

Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: «Nytt lys på XU - Norges hemmelige etterretningstjenesten under 2. verdenskrig» ved forfatter og journalist Edda Espeland.

I skyggen av taushetsplikten

XU – Norges største hemmelige etterretningsorganisasjon under krigen, ble i ettertid ansett som den beste og mest effektive etterretningsorganisasjon på alliert side. Formelt lå organisasjonen under Forsvarets Overkommando i London, men besto av unge sivilister fra alle yrker og samfunnslag. I ledelsen – XU-sentralen som den ble kalt - satt engasjerte studenter og akademikere.

Hvem var egentlig disse unge menneskene som arbeidet for XU og som levde med nervene i helspenn og livet i hendene gjennom lange krigsår? Fortsatt er dette ukjent stoff for mange, for i mai 45 ble XU-agentene pålagt taushetsplikt om det de hadde vært med på, og den ble først opphevet fra Stortingets talerstol i 1988.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:

Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: «Kong Olav V. Kriger og Konge, menneske og monark» ved Forfatter og Professor Tore Rem.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Finlands forsvarsplanlegging: hvordan skape maksimal forsvarsevne i et moderne, nordisk mobiliseringsforsvar?" ved oberst Janne Kempas, Finlands forsvarsattache.

Merk at dette er også kvelden for Kalkunaften i Oslo Militære Samfund.

NB: Seksa starter 16:45

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Hvor langt må vi forvente at Russlands aggressive ambisjoner strekker seg?" ved forsker Karen-Anna Eggen, Institutt for Forsvarsstudier.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Observasjoner fra Ukraina-krigen" ved sjef Hæren, Generalmajor Lars Lervik som vil snakke om landmakt som del av militære fellesoperasjoner, med bakgrunn i observasjoner fra den pågående krigen i Ukraina. Sjef Hæren vil blant annet reflektere rundt forsvarsvilje, organisering av hærstyrker, planlegging, beredskap, tilstedeværelse, utholdenhet og andre aspekter som påvirker krigføring i landdomenet.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Kinas strategiske ambisjoner - slutten på USAs hegemoni?", ved Professor Øystein Tunsjø, Institutt for Forsvarsstudier.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: Kampen mot ekstremisme og terror – hvor leder den oss, og hvordan kan vi bedre forebygge og forhindre angrep?" ved førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og leder Ekstremismekommisjonen. Cathrine Thorleifsson.

I nyer tid har Norge blitt rammet av to høyreekstreme terrorangrep, 22.juli 2011 og 10.august 2019. PST vurderer at angrepet 25. juni i år er det første islamistiske terrorangrepet i Norge. Hva kjennetegner dagens trusselbilde?

I foredraget analyserer Thorleifsson trender i internasjonal terror med fokus på høyreekstreme miljø. En hovedtrussel er vold og terror fra soloaktører som er radikalisert i transnasjonale nettsamfunn. Ekstremister benytter seg av sosiale medier og teknologi i spredning av propaganda, finansering, rekruttering og direktesendt terror.

Hvordan kan voldelige eskaleringer av internettkultur forståes og forebygges? Og hvordan kan styresmakter og sivilsamfunn best forhindre og bekjempe voldelig ekstremisme og terror?

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: «Status og utfordringer for Norge» ved utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen: «Alliert enhet? Vestens styrker og svakheter» ved professor Janne Haaland Matlary.

Det er ikke forhåndspåmelding til foredraget.

Se ellers ofte stilte spørsmål her: www.oslomilsamfund.no/oss

Meny seksa

Intendanten
E-post: Send e-post

Presse:
Se vår guide rundt det å dekke et foredrag i OMS her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til familieaften i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens gjest er Ukrainas Ambassadør i Norge, H.E. Mr. Viacheslav Yatsiuk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Økokrims trusselvurdering 2022" ved Sjef Økokrim, Pål K. Lønseth.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Status og utfordringer i Forsvarssektoren" ved Forsvarsminister Odd Roger Enoksen og Forsvarssjef General Eirik Kristoffersen.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: «Den russisk-ukrainske krigen. Fase 3 – 2022» ved oberstløytnant Palle Ydstebø, seksjonssjef for landmakt ved Krigsskolen og oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, hovedlærer ved Forsvarets Stabsskole.

Du kan se video fra foredraget på vår hjemmeside https://oslomilsamfund.no 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "FFIs fokus på Totalforsvar - et svar på grenseløse trusler" ved Forskningsdirektør Janet M. Blatny, FFI.

Totalforsvaret handler om gjensidig sivil-militær støtte og samarbeid i hele krisespekteret, og at vi som nasjon skal kunne best mulig utnytte samfunnets tilgjengelige ressurser for å forsvare landet.  Det er mange aktører og sektorer som er  involvert i totalforsvaret. Fremtidens totalforsvar må utvikles i takt med samfunnsutviklingen og må strategisk utvikles. Foredraget vil ta for seg  utviklingstrekk og utfordringer av betydning for utviklingen av totalforsvaret og hvordan FFIs forskning og utvikling bidrar til å utvikle kunnskap og løsninger både for Forsvaret og sivilsamfunnet i rammen av totalforsvaret.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Etterretningstjenestens årlige situasjonsvurdering" ved viseadmiral Nils Andreas Stensønes, Sjef Etterretningstjenesten.

Oslo Militære Samfund er en uavhengig ideell organisasjon som har til formål å utdype interessen for og kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt å fremme kameratskap mellom offiserer og forsvarsinteresserte gjennom selskapelig samvær.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Hybride trusler mot nasjonalstaten - Forsvaret i en globalisert verden" ved Professor Øyvind Østerud, Universitetet i Oslo.

Oslo Militære Samfund er en uavhengig ideell organisasjon som har til formål å utdype interessen for og kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt å fremme kameratskap mellom offiserer og forsvarsinteresserte gjennom selskapelig samvær.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Miltære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Hva skjer i Tyrkia? Fokus vestover, østover – eller annet steds?" ved Førsteamanuensis Einar Wigen, Universitetet i Oslo.

Oslo Militære Samfund er en uavhengig ideell organisasjon som har til formål å utdype interessen for og kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt å fremme kameratskap mellom offiserer og forsvarsinteresserte gjennom selskapelig samvær.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag i Oslo Militære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen: "Tros- og livssynsutøvelse i Forsvaret" ved Brigader Knut Espen Høidal, Sjef Forsvarets Tros- og Livssynskorps.

Oslo Militære Samfund er en uavhengig ideell organisasjon som har til formål å utdype interessen for og kunnskap om totalforsvaret og de militære vitenskaper gjennom foredrag, diskusjoner og utgivelse av Norsk Militært Tidsskrift, samt å fremme kameratskap mellom offiserer og forsvarsinteresserte gjennom selskapelig samvær.

https://oslomilsamfund.no/podcast/ 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 15. november 2021: "Norske kvinners deltagelse i 2. verdenskrig: underkommunisert og underkjent", ved historiker Mari Jonassen.

Lytt til podcast her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag mandag 1. november 2021 i Oslo Miltære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen "Status og utfordringer i Sjøforsvaret" ved kontreadmiral Rune Andersen, Sjef Sjøforsvaret.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag mandag 18. oktober 2021 i Oslo Miltære Samfunds lokaler i Myntgata 3.

Kveldens foredrag har tittelen "Hæren skal styrkes: hvordan, hvor – og hvorfor" ved generalmajor Lars Lervik, Sjef Hæren.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag mandag 11. oktober 2021 i Oslo Miltære Samfunds lokaler i Myntgata 1.

Kveldens foredrag har tittelen "Forsvarets nye befalingsordning - offiser og spesialistbefal: status, utfordringer og veien videre" ved sersjantmajor Ingar Lund, Forsvarssjefens sjefssersjant.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 4. oktober 2021 gjestet utenriksminister Ine Eriksen Søreide Oslo Militære Samfund med en statusoppdatering: "Status og utfordringer for Norge".

Du kan lytte til podcasten her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 28. september 2021 gjestet Sjef Cyberforsvaret, generalmajor Inge Kampenes Oslo Militære Samfund, hvor han avleverte sitt foredrag med tittelen "Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar - muligheter og bekymringer".

Kampenes har vært Sjef Cyberforsvaret siden 2017 og har gjestet Oslo Militære Samfund ved flere anledninger.

Foredrag for Oslo Militære Samfund, 27.09.2021

Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar – muligheter og bekymringer

Inge Kampenes,
Generalmajor,
Sjef Cyberforsvaret

Ærede forsamling. Generaler, admiraler. Gode kollegaer og partnere.

Det er nå to år siden jeg sist snakket om utviklingen innenfor Cyberforsvarets ansvarsområde i denne salen. Tidligere år så har jeg begynt med å oppsummere kjernen i de foregående foredragene. Det skal jeg ikke gjøre denne gangen – det er etter hvert for mye innhold å oppsummere, og det er på høy tid å legge fortiden bak oss og heller fokusere på fremtiden. 

Tittelen på foredraget er Cybermakt i møte med et digitalisert forsvar – muligheter og bekymringer. Jeg vil benytte innledningen til å presentere et bilde av Forsvaret under pandemien, fordi det er et utgangspunkt for å forstå hva vi har fått til med digitalisering i Forsvaret, og hvordan vi tenker om fremtiden og utviklingen på dette området. Så kommer jeg deretter til å svare mer konkret på dette med muligheter og bekymringer – selv om jeg må ta forbehold og si det er umulig å rekke over alt gitt tiden som er tilgjengelig.

————

De første tegnene på en epidemi i Kina var bekymringsverdige, men ikke noe som hevet øyenbryn i vesentlig grad på Jørstadmoen utenfor Lillehammer. Det var først når pandemien begynte å spre seg i et voldsomt tempo i Italia at vi ante konturene av at dette også kunne treffe Norge. 

Da de første tilfellene begynte å dukke opp i Norge startet vi i Cyberforsvaret å analysere hvilke konsekvenser sykdomsutbrudd kunne få for oss - selv om vi nok må erkjenne at vi hovedsakelig tenkte på vårt eget lokale ansvar, og ikke de større samfunnsmessige konsekvensene. Som resten av Forsvaret hadde vi ikke pandemiplaner liggende i en skuff som kunne hentes frem. Det var nok ingen som hadde tatt høyde for slike omfattende utfordringer. Med utgangspunkt i lokale planer for smitteutbrudd for andre sykdommer ble prosesser for å håndtere enkelttilfeller iverksatt, og risikoreduserende tiltak ble satt i kraft. Like fullt var vi ikke tilstrekkelig forberedt når de virkelige konsekvensene traff oss.

Det var viktig for oss å redusere risikoen for egen virksomhet. Vi er en organisasjon med mange små og sårbare fagmiljøer – og løsningen for vår del ble derfor å splitte kjernevirksomhet i fysisk adskilte team, og å beholde kritisk og operativ virksomhet, samtidig som vi sendte mindre kritisk personell på hjemmekontor.

Det, kombinert med statlige og kommunale regionale og lokale tiltak, ledet til en del utfordringer for oss. Cyberforsvaret har personell på om lag 50 lokasjoner rundt om i landet, og vi ivaretar om lag 350 geografiske lokasjoner og et høyt antall støtteoppdrag. I tillegg har vi løpende oppdrag i utlandet, med alt fra Kurertjenesten til deltakelse i så godt som alle militære utenlandsoperasjoner. Kort oppsummert så treffer innskrenkinger i bevegelsesfrihet Cyberforsvaret og vår virksomhet hardt.

Derfra stengte Norge ned. Først fullt ut i perioder, men også i forskjellige regioner til forskjellig tid. Forsvarets personell som ikke betjente kritiske samfunnsfunksjoner skulle jobbe hjemmefra. Og for de av dere som ikke kjenner oss fullt ut; Forsvaret har aldri hatt IT-tjenester som er dimensjonert for å kunne jobbe effektivt og sikkert utenfor Forsvarets kontorer – hvis vi ser bort fra de operative sambandstjenestene.

Heldigvis hadde vi sammen med Forsvarsmateriell jobbet en stund med å etablere slike tjenester, men dette arbeidet hadde vært preget av konflikter, manglende felles prioritering og stillstand. Pandemien gav oss det nødvendige sjokket som gjorde at vi la stridigheter, maktkamper og byråkratiet til side og sammen klarte å aksellerere arbeidet og lykkes med å rulle ut sikre og velfungerende IT-tjenester som møtte Forsvarets behov.

Like fullt var bekymringene mange i perioden. På den ene siden var det svært vanskelig å få tak i materiell til å støtte denne løsningen – for hele Norge etterspurte tilsvarende løsninger samtidig. Skolebarn måtte ha datamaskiner og iPader for fjernundervisning, ungdom trengte det samme for skole og fritidssysler og voksne hadde de samme behovene for å kunne jobbe. Kort oppsummert så var det en betydelig mangel på IT-utstyr i samfunnet.

Videre så vi konsekvensene av pandemien på den globale varehandelen. Personell var sendt hjem fra komponentfabrikker, fra fabrikkene som satte sammen materiell, fra logistikk- og transportfunksjoner og så videre og så videre. Det førte til at etterleveranser begynte å tørke opp, hvilket naturlig nok gjorde det krevende å dekke etterspørselen fra Forsvarets avdelinger og ansatte. Disse utfordringene sliter vi for øvrig med fortsatt – og de kommer nok til å henge over oss i mange år fremover. Jeg kommer tilbake til denne utfordringen når jeg senere skal snakke om verdikjedeangrep.

Det siste momentet som er viktig å fremheve når det gjelder pandemien er de digitale truslene, som nok er overførbar til andre typer kriser som nasjonalstater vil møte. På generelt grunnlag kan jeg si at det har vært mange som har søkt å utnytte seg av de utfordringene, den usikkerheten og den frykten som pandemien har ført med seg verden over. I stort har disse truslene fulgt pandemiens fremvekst. Kriminelle, aktivister og de som har sett seg tjent med å spre frykt og usikkerhet har fokusert hovedsakelig på de land og områder hvor pandemien har truffet hardest, og hvor frykten, usikkerheten og informasjonsvakuumet har vært størst.

Samtidig har pandemien drevet mange ut på hjemmekontor, og det er i seg selv en risiko. Når personell begynner å jobbe på nye lokasjoner utenfor kontoret, så er det mange sikkerhetsmekanismer som blir liggende igjen på kontoret. Det hadde vi også erfaringer med i Forsvaret. Av den grunn valgte Forsvaret å ikke gjøre unntak fra det etablerte sikkerhetsregimet under pandemien. Vi kunne valgt å åpne portene og finne løsninger for å knytte folk hjemmefra til de graderte IT-systemene og latt dem jobbe med graderte dokumenter på maskinene sine hjemme. Det gjorde vi ikke – nettopp fordi de langsiktige konsekvensene ved varig kompromittering hadde vært betydelige. 

Så er det slik at mange av de trusselaktørene som har hatt størst økning i aktivitet gjennom pandemien har vært kriminelle og aktivister – og disse gruppene har ikke nasjonens væpnede styrker som primærmål, men noe av det treffer også oss. Vi ser også at avansert statlig aktivitet har økt i perioden. Dels fordi kunnskapsbehovet ute i verden har vært stort, noe som har gitt seg utslag i økt etterretningsvirksomhet. Samtidig har også fremmede makter sett potensialet som ligger i usikkerheten og de endrede omgivelsene, og gjort forsøk på å skaffe seg tilganger til Forsvarets systemer. 

Kort oppsummert; en hver nasjonal krise gir både muligheter og utfordringer for Forsvaret. Det har vært langt flere utfordringer, men vi har også sett potensiale og benyttet oss av mulighetene pandemien har gitt oss. Med det bakteppet, som viser hvordan digitaliseringen av Forsvaret har utviklet seg de siste årene, og med bildet av hvordan kriser påvirker både digitalisering, trusselbildet og risiko går jeg videre til det egentlige temaet for foredraget; hvordan utviklingen av cybermakt påvirker det digitaliserte Forsvaret, og hvilke muligheter og bekymringer det leder med seg.

————

I denne utviklingen er det greit å starte med å bekrefte Cyberforsvarets oppgaver – og de er helt forenklet oppsummert med at vi skal understøtte Forsvarets oppdragsløsning med de IKT-tjenestene og sambandsleveransene Forsvaret trenger, og beskytte disse mot forstyrrelser og angrep i fred, krise og krig. I den videre utviklingen av virksomheten vår skal vi også få ansvaret for beskyttelse av de andre etatene i forsvarssektoren, og konseptuelt også utvide fokuset i retning av beskyttelse av Forsvarets digitale verdikjeder.   

Over de siste årene har digitaliseringen av Forsvaret skutt fart, og i årene som kommer vil digitaliseringen akselerere ytterligere. Det er mange grunner til det, men jeg skal fremheve tre primære drivere.

Den første driveren for digitaliseringen er behovet for å styrke Forsvarets operative evne. Gjennom styrket digitalisering kan vi forbedre operative prosesser, styrke samvirke mellom avdelinger og plattformer, og øke operasjonstempo og styrke situasjonsforståelse. I tillegg til å kjøpe mer avansert kjernemateriell som er digitalisert i utgangspunktet så må vi også digitalisere resten av Forsvaret for å evne å høste gevinstene i hele strukturen. For å popularisere det – en plattform som F-35 er bortkastede ressurser dersom ikke resten av Forsvaret kan utnytte sensorene og samvirke med den på bedre måter enn vi kan med F-16.

Den andre driveren er digitaliseringen av omgivelsene våre. Forsvaret er en del av det norske samfunnet, og utviklingen i samfunnet, våre omgivelser og hos våre allierte, forutsetter at vi evner å holde tritt med utviklingen. Når NATO satser tungt på digitalisering og teknologisk modernisering så vil det være umulig for Norge å sikte i en helt annen retning. Videre dikteres også mye av den forvaltningsmessige utviklingen av resten av det norske samfunnet. Både fordi våre samarbeidspartnere digitaliserer seg, men også fordi publikum som vi forholder oss til – vernepliktige for eksempel – får helt andre forventninger til Forsvaret som aktør i fremtiden.

Den tredje og siste driveren for digitaliseringen er behovet for å følge, utnytte og tilpasse oss den teknologiske utvikling. Om få år vil utviklingen innenfor områder som kunstig intelligens, virtuell virkelighet, maskinlæring og stordatabehandling åpne betydelige muligheter for Forsvaret. Den fjerde industrielle revolusjon har begynt å dreie utviklingen i verden og mulighetene er enorme. Utviklingen går raskere enn det vi helt evner å forstå. De som vil vinne frem i møte med denne utviklingen er de som allerede i dag begynner å innrette seg for å kunne følge utviklingen. Skal vi evne å høste gevinstene av stordatabehandling i fremtiden må vi allerede i dag begynne å opprette, samle og systematisere det datagrunnlaget som vi vil trenge i årene som kommer. 

Forskere predikerer allerede at anvendelsen av kunstig intelligens alene i fremtiden kan få like stor betydning for menneskeheten som introduksjonen av elektrisitet. Tenk gjennom menneskets tilværelse før og etter elektrisitet. Tenk gjennom elektrisitetens betydning ikke bare for oppvarming av hus og belysning, men også betydningen for industri, miljøet, fremkomstmidler og i praksis all teknologi som menneskeheten besitter og er avhengig av. En ny slik teknologisk disrupsjon vil revolusjonere livene våre – og som med elektrisiteten så vil vi ikke fullt ut forstå mulighetene og konsekvensene før lenge etter at teknologien er introdusert. Men det er også bekymringer for konsekvensene. Da som nå var det frykt for teknologien, og det var og er behov for reguleringer. Elektrisiteten revolusjonerte også militærmakten – til det punkt hvor militære organisasjoner, materiell og personell er avhengige av elektrisitet i fred, krise og krig for å kunne fungere og operere. Det samme vil altså gjelde kunstig intelligens.

————

For fem år siden, i 2016, erkjente NATO at cyberdomenet er et krigføringsdomene på lik linje med land, sjø og luft. Siden den gang har også space, eller verdensrommet, blitt introdusert av alliansen. Så det er nå fem operasjonsdomener, hver med sine særtrekk, særegenheter og autonome rammer. Men også med dype avhengigheter mellom domenene. De kan virke inn mot og påvirke hverandre, og man kan forsterke og understøtte operasjoner i ett domene ved bruk av effektorer eller kompenserende tiltak i andre.

Introduksjonen av Space-domenet er en utfordring for oss. Ikke minst siden det norske Forsvaret ikke har kommet spesielt langt i implementeringen av, og tenkingen rundt, cyberdomenet. Jeg skal ikke liste alle utfordringene våre i denne forbindelsen, men jeg skal gi ett eksempel. Forsvaret brukte mye tid etter bekreftelsen fra NATO i 2016 på å innsnevre domenediskusjonene til å handle om cyberoperasjoner. Hva er operasjoner i cyberdomenet? Vi landet på konklusjonen at det grovt sett koker ned til offensive og defensive handlinger. Offensive og defensive handlinger internt i det digitale rom, rettet mot Forsvaret eller mot en motstander. Mye av energien i diskusjonen ble fokusert på å snevre inn problemstillingen fremfor å gå militærteoretisk til verks og stille spørsmålet om hva dette domenet kan bety for oss. Det å koke introduksjonen av et nytt domene ned til offensive og defensive handlinger internt i domenet strider litt mot domeneteorien i seg selv.

La meg utdype med noen spørsmål. I det bildet, hvor passer effektorer i de tradisjonelle domenene som virker inn mot cyberdomenet - altså elektronisk krigføring, jamming eller fysisk ødeleggelse av IKT-infrastruktur? I det bildet, hvor passer effektorer som benytter cyberdomenet som bærer for å sikre langt mer effektive operasjoner enn tidligere – som informasjonsoperasjoner og psykologiske operasjoner? Og i det bildet hvordan passer effektoperasjoner som har som mål å påføre harde eller myke effekter i de tradisjonelle domene – være det seg i den fysiske dimensjon, informasjonsdimensjonen eller den kognitive dimensjonen av krigføring?

Konsekvensene av cyberdomenet er mange, og vi er et lite forsvar. Min bekymring er at vi ender i en situasjon hvor cyberdomenet blir ‘det glemte domenet’ i Forsvaret som følge av at vi hopper rett over på verdensrommet før vi har gjort en ordentlig jobb innenfor cyber. Og, igjen, avhengighetene mellom cyberdomenet og space-domenet er mange, så det vil være betydelige huller i det konseptuelle grunnlaget for romdomenet dersom cyber ikke er tilstrekkelig kartlagt før vi tar tak i et femte domene.

————

Forsvarets operasjoner er avhengig av cyberdomenet, og det er også slik at cyberdomenet og digitaliseringen leder til at Forsvaret har avhengigheter til andre deler av samfunnet. I langt større grad enn tidligere. Forsvarets digitale verdikjeder strekker seg gjennom forsvarssektoren, gjennom offentlige etater og aktører og videre til samarbeidspartnere, næringslivsaktører og sågar ned til enkeltpersoner når vi snakker om verneplikt, mobilisering med mer.

Det gjør at de operative leveransekjedene til Forsvaret er omfattende og komplekse. Det gjør også at operativ planlegging på operasjonelt og strategisk nivå er svært utfordrende. Det er i ytterste konsekvens utallige avhengigheter og sårbarheter som skal kartlegges og flettes sammen for å gjøre gode operative vurderinger av de digitale truslene mot Forsvarets operasjoner. Det stiller store krav til hovedkvarterene våre i årene som kommer, spesielt på operasjonelt nivå. 

Samtidig må vi erkjenne at vi har en kompetanseutfordring. De fleste i denne salen har et relativt distansert forhold til begrepene cyber og cyberdomenet. Det var ikke en del av hverdagen vår da vi vokste opp. Det var ikke et tema på befalsskoler, krigsskoler eller stabsskoler da vi fikk offisersutdanningen vår. Og mange av dem som sitter som planleggere og stabsoffiserer tilhører det som resten av samfunnet omtaler som den tapte generasjon når det kommer til digitalisering og forståelse for teknologien og dens muligheter og utfordringer. Ikke alle av oss, men en betydelig andel faller inn under den kategorien. Det er naturlig, men det er like fullt en stor utfordring.

Spesielt for det operasjonelle nivået er det derfor viktig å få tilført kompetanse og ekspertise for å forstå effektene man kan skape gjennom defensive og offensive operasjoner i cyberdomenet. Både sjefen for Etterretningstjenesten og jeg har derfor valgt å sende utvalgte offiserer og spesialister til Reitan for å hjelpe sjef FOH med å etablere et utgangspunkt for en cyber-celle i operasjonelt hovedkvarter. Jeg har tiltro til at det vil være et konstruktivt utgangspunkt som hovedkvarteret kan bygge videre på.

Vi står også overfor en annen kompetanseutfordring. For de fleste ansatte i Forsvaret så er det slik at de valgte karrierevei basert på helt annen kunnskap og interesse enn det digitale. Fremtiden, derimot, vil fordre et annet kompetansesett enn det fortiden gjorde. Ikke radikalt annerledes – vi trenger fortsatt mye av den samme kompetansen som vi gjorde tidligere i bunn, men vi trenger påbygging innenfor nye teknologiområder på toppen av dette. For fremtiden vil bringe inn nytt materiell, nye kapasiteter og nye utfordringer som fordrer bredere kunnskap og forståelse enn det fortiden gjorde. 

Dermed er det ikke snakk om å bytte ut det personellet vi har i dag. Vi trenger fortsatt etterretningspersonellet, sikkerhetspersonellet, sambandspersonellet, artilleristene og luftvernoperatørene. Men de må lære seg til å forholde seg til nye utfordringer, nye trusler og nye risikoområder for å kunne løse oppgavene sine, i tillegg til de tradisjonelle utfordringene.

Det samme gjelder for dem som forvalter personell, økonomi og eiendom, bygg og anlegg. Ergo er det ikke slik at de operative står i en særstilling her. Heldigvis tar Forsvarets høgskole dette på alvor, og det vil være fokus på dette i årene som kommer. Dessverre tar kompetanseheving tid, og vi vil derfor også måtte jobbe i flere spor enn bare det tradisjonelle utdanningssporet. Gjør vi ikke dette, så vil det ta 30 år før vi kommer i mål, og da har vi i mellomtiden hatt et irrelevant forsvar.

Fordelen Forsvaret har, rent konseptuelt, med implementeringen av kompetanse og forståelse ligger nettopp i vår utnyttelse og forståelse for domeneteori. Ihvertfall om vi tar denne teorien på alvor. Under årets Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse satte en representant fra Nasjonalt cyberkriminalitetssenter fingeren på problemstillingen – de har faktisk adoptert noe av domenetenkingen fra Forsvaret. «Ja», fremhevet representanten, «det er slik at vi har digital kriminalitet. Alle kriminalitetsområder kan ha digital utførelse, være det seg svindel, økonomisk kriminalitet, overgrepssaker eller hva det måtte være. Samtidig er det også slik at all etterforskning også har en digital side, enten det er i form av sporsikring, taktisk eller teknisk etterforskning». 

Med andre ord, som for Forsvaret, så gjør digitaliseringen og teknologiutviklingen at både nye trusler, nye utfordringer og nye muligheter åpner seg innenfor samfunnets bredere lag. Det digitale rom omfavner alle sider av samfunnet og Forsvaret, og vår domeneteori kan benyttes for å utvikle forståelse for dette.

————

Norge er, og vil forbli, et av de mest digitaliserte samfunn i verden. Det som er en utfordring for Forsvaret vil også være en utfordring for samfunnet i fremtiden. COVID-pandemien har vist oss at digitaliseringen gir oss betydelige muligheter, også i møte med tradisjonelle utfordringer. Når smitteutfordringen traff Norge var det nettopp teknologien og digitale hjelpemidler som gjorde oss i stand til fortsatt å fungere rimelig normalt som samfunn. 

Å jobbe hjemmefra var ikke optimalt, men for mange fungerte det helt greit der hvor alternativet var at jobben ikke ble gjort. Hjemmeundervisning for skolebarn har mange utfordringer, men er bedre enn at de ikke får skolegang. Videokonferanser har sine begrensninger, men er bedre enn ingen form for sosial kontakt. Og for mange ble behovet for kulturliv, idrett og underholdning dekket av digitale hjelpemidler – selv om mange skulle ønske de kunne vendt tilbake til de tradisjonelle ansikt til ansikt-utøvelsene på disse områdene.

For mange ble sågar pandemien en betydelig øyeåpner for hvordan fremtiden vil være. Så også for Forsvaret. Er det nødvendig å vende tilbake til kostbar og miljøfiendtlig reisevirksomhet når pandemien viste oss at veldig mange fysiske møter kan erstattes av digitale hjelpemidler og videokonferanser? Forsvarssjefens svar er nei. Må det tradisjonelle spørsmålet om kontorplassering og geografisk tjenestested ha så sterkt fokus i fremtiden? Ikke om vi får gode digitale løsninger for fjernarbeid – i hvert fall for funksjoner som ikke er operative.

Forsvaret viste at vi med hensiktsmessige og sikre sambands- og IT-tjenester kan lede og gjennomføre daglig drift og operasjoner distribuert. Altså at vi i liten grad trenger å sitte geografisk samlet for å fungere. Sågar bør erfaringen med pandemien være at vi ikke bør sitte samlet på grunn av smitterisiko. En distribuert ledelsesmodell kan med andre ord være helt essensiell i fremtidig drift og operasjoner.

Min spådom er at når vi, om 20 års tid, ser oss tilbake så kommer vi til å se et Norge og et Forsvar med et ganske tydelig skille markert rundt 2020 og 2021. Norge har hatt utfordringer under COVID-pandemien, og pandemien er heller ikke over så jeg tar et lite forbehold rundt det – men jeg tror Norge vil stå sterkere tilbake etter pandemien. Basert nettopp på hvordan vi evner å utnytte teknologi, prioritere ressurser og fokusere virksomheten vår.

En forutsetning for at vi skal stå sterkere etter pandemien er at vi evner å identifisere fordelene som fremkom gjennom pandemien og beholde disse, samtidig som vi går tilbake til normalen der hvor det er nødvendig. Det vil utfordre Forsvaret på mange måter, og det er flere av rutinene våre som må revurderes for fremtiden.

———— 30

Vi vil også være mer sårbare enn tidligere. Og vi vil være sårbare på andre måter enn tidligere. For på samme måte som at digitalisering og teknologi åpner for nye muligheter for det gode, så åpner det også for nye muligheter for dem som vil oss vondt.

Et eksempel fra justissektoren. Tidligere i år kom det melding om at et av selskapene som forvalter og formidler transaksjoner av digital valuta ble rammet av et digitalt angrep. Totalt ble 600 millioner dollar stjålet fra aktører verden over - formodentlig alt fra småsparere til store og rike aktører. Men la oss fokusere litt på tallet 600 millioner dollar. Det er en enorm sum penger. Om man skulle tilranet seg den type summer i fysiske pengesedler så hadde det vært snakk om mellom seks og sju tonn i hundredollarsedler. 70 tonn i 10-dollarsedler. Med andre ord så stort volum og så stor vekt at det hadde vært umulig å gjennomføre uten gaffeltrøkker og lastebiler.

Igjen, i den tradisjonelle verden, så hadde logistikkutfordringen med å tilrøve seg, frakte vekk og omsette den type summer vært nærmest en umulighet. I den digitale verden har summen ingen vekt, og kan fraktes frem og tilbake verden over, nesten uten spor, på sekunder. En kunne selvsagt sett for seg at en klarte å stjele verdier i verdipapirer eller edelstener, men sånt er så godt som umulig å omsette i dagens verden med internasjonalt finanssamarbeid. Men digitale transaksjoner er utformet for å være mest mulig anonyme og dermed svært krevende å spore. 

Selv om eksempelet er fra justissektoren, så er dette forhold som utfordrer samfunns- og statssikkerheten. Vi ser at totalitære regimer evner å finansiere sin alenegang og isolasjon gjennom digital kriminell virksomhet, og gjennom det skaffe seg tilgang til betydelige mengder med utenlandsk valuta som de ellers ville vært avskåret fra som følge av internasjonale sanksjoner og myke maktmidler. Gjennom å etablere seg som en digital trusselaktør evner de å omgå sanksjoner, opprettholde handlefrihet og motvirke internasjonalt samarbeid og sanksjoner på måter som gjør at de forblir en trussel mot verdenssamfunnet på andre maktarenaer. Jeg skal ikke trekke frem mange eksempler, men for de fleste er nok regimet i Nord-Korea det åpenbare.

Så disse nye truslene som vi møter som samfunn endrer på mange måter hvordan vi forstår risiko, og hvilke risiki vi kan utsettes for, men også det mulige omfanget som disse utfordringene kan få. Det er, med andre ord, en betydelig endring i trusselforståelse som må ligge til grunn for å forstå utfordringene i den moderne verden.

————

Vi har hørt det uttalt, også fra denne talerstolen, at det nye trusselbildet utfordrer måten vi forstår skillet mellom samfunnssikkerhet og statssikkerhet på. Cybertrusselen er kanskje den mest sentrale driveren for utviskingen av dette skillet. Cyberdomenet binder sammen samfunnet og staten - og cybertrusler mot det ene truer også det andre. Jeg skal utdype dette.

Forsvaret har over de siste årene gjort grep for å effektivisere mange logistikk- og støttefunksjoner. Strategiske samarbeidsrelasjoner med næringslivet har gjort at Forsvaret står langt mindre autonomt enn det vi gjorde tidligere. Det er en dyd av nødvendighet, og det gir oss mange fordeler. Men det gjør også at verdikjedene til Forsvaret er langt mer kompliserte - som nevnt tidligere.

Fra et cyberperspektiv så medfører det noen utfordringer vi må håndtere. Sårbarhetene til våre samarbeidspartnere har potensial for å bli en operativ risiko for Forsvaret. Digitale angrep på strategiske partnere, som er autonome rettssubjekter, kan medføre betydelige utfordringer for våre operasjoner, men også for den daglige driften av Forsvaret. Leverandører til Forsvaret kan også bli et sårbart punkt som motstandere kan benytte for å påvirke Forsvarets IKT- og sambandssystemer.

Vi har gjennom året som var sett noen spektakulære verdikjedeangrep. Det mest avanserte rammet det amerikanske IT-selskapet SolarWinds og ble kjent ved årsskiftet. Gjennom å ta seg inn i og manipulere programvareoppdateringen i et av selskapets produkter lyktes trusselaktøren å kompromittere opp mot 18,000 kunder som brukte programvaren til SolarWinds. Vi snakker da om brukere som Pentagon, det amerikanske utenriksdepartementet og finansdepartementet og Microsoft i tillegg til aktører verden over. Gjennom skadevaren som ble installert fikk trusselaktøren muligheter til å etablere egne tilganger og bakdører til kundenes IT-systemer som de igjen kunne benytte til å jobbe seg videre inn i systemene – til det formål de måtte ønske.

Igjen – om vi skal se dette i et mer tradisjonelt trusselperspektiv, så ville etterretningsoperasjonen som hadde vært nødvendig for å kompromittere så mange aktører verden over vært så godt som umulig. Det hadde krevd så enorme ressurser, og båret med seg så stor risiko, at det hadde vært urealistisk. I den moderne tidsalder kan det løses med å kompromittere ett sentralt ledd i en verdikjede. Enten verdikjeden er knyttet til fredsdriften eller til Forsvarets operasjoner i krise og krig.

————

Vi ser at det fjerde domenet åpner for maktanvendelse på nye områder, men også forsterker tradisjonelle operasjonsformer, eksempelvis informasjonsoperasjoner. Teknologien legger press på de rammene som vi lenge har oppfattet som stabile og kjente.

Men hva betyr egentlig dette for Forsvaret og for militære operasjoner i fremtiden?

Jeg legger til grunn at krigens natur er konstant, selv om krigens karakter endrer seg i tråd med utviklingen. Digitalisering, teknologisk utvikling og den generelle moderniseringen av samfunnene våre gjør at militærmakt tar nye former og gir oss nye utfordringer. Det er heller ikke nytt. Utviklingen av luftmakt, samband, atomvåpen, GPS-styrte presisjonsvåpen og langtrekkende kryssermissiler er alle eksempler på faktorer som har preget militærmakten og endret krigens karakter i vår levetid. 

Men kompleksiteten ved planlegging, ledelse og utførelse av militære operasjoner bli større. Dels som følge av nye trusselformer, men også fordi særkarakteristikken ved cyberdomenet gjør at en hver fremtidig konflikt må forutsettes å bli global, om ikke annet så fordi kriminelle aktører og aktivister vil engasjere seg i konflikter der hvor de finner det opportunt.

Det andre forholdet jeg vil fremheve er avhengighetene mellom det moderne Forsvaret og de digitale verdikjedene. De vil gjøre at enhver konflikt i fremtiden vil treffe bredere deler av det norske samfunnet. Det vil sette flere grunnleggende prinsipper på prøve, som eksempelvis distinksjonsprinsippet i folkeretten. Dette er ikke nytt for Forsvaret - den norske totalforsmodellen gjør at vi har erfaringer med disse kompleksitetene - men de vil være mer tilspisset i fremtiden og de vil fordre helt andre samarbeidsforhold mellom militære og sivile aktører i fred, krise og krig.

Sist men ikke minst så vil den styrkede digitaliseringen og teknologiske utviklingen av Forsvaret bety at fremtidens forsvar vil fordre en annen kunnskap, kompetanse og kultur enn tidligere. Det er som følge av at krigens karakter og Forsvarets operasjoner blir annerledes - slik jeg har redegjort for. 

————

Når vi da erkjenner at vi har utfordringer og at utfordringene blir større i årene som kommer, når vi erkjenner at vi har et problem som treffer oss i alle dimensjoner – fra individer, til virksomheter, til samfunnssikkerhetsdimensjonen og til statsssikkerhetsdimensjonen, når vi ser at trusselen er betydelig i dag og bare blir større i fremtiden: Hva er så løsningen? 

Jeg skal ikke driste meg til å svare utfyllende på dette spørsmålet. Det er et komplisert spørsmål som våre politiske ledere våre allierte og andre tygger på. Men jeg skal komme med noen refleksjoner.

Jeg tror det første og viktigste er at vi må erkjenne trusselen. Vi må forstå trusselen, forstå de mulige løsningene og gjøre tiltak for å aktivt forvalte risikoen som vi utsetter oss for. Det legger et ansvar på alle i en organisasjon, fra den enkelte ansatte og hele veien opp gjennom enhver virksomhet. Men ikke minst så legger det et ansvar på oss som er ledere. Ledere har generelt for lite kunnskap og forståelse på dette området, og jeg mener det er en unnlatelsessynd som henger over mange. Om dette med å gjøre aktive tiltak, så mener jeg: Put Your Money Where Your Mouth Is!

Kompetansebygging er en faktor som må være en del av løsningen, og dette vil måtte treffe oss alle. Forsvaret jobber allerede med å få digitale trusler og cyberdomenet inn i utdanningsporteføljen vår, men det vil være nødvendig for oss å gjøre kompenserende tiltak for dem som er både ledere og stabsoffiserer i dag. De skal ikke bli eksperter, men de trenger en grunnleggende forståelse for det fjerde domenet slik at de kan gjøre vurderinger og tiltak innenfor sitt felt. På samme måte som også hæroffiserer må ha kunnskap nok om luftdomenet til å forstå hvordan luftoperasjoner virker inn på landmakten.

Kompetanseproduksjon vil være en utfordring, og Forsvaret produserer i dag spesialister både i Cyberforsvaret og ved Cyberingeniørskolen ved Forsvarets høgskole. Dyktige unge soldater og befal. Men vi produserer ikke offiserer – og vår evne til å lede operasjoner i cyberdomenet i fremtiden bekymrer meg. Forsvaret trenger et personellkorps i balanse mellom spesialister og offiserer, i dag og i fremtiden, og den balansen har vi ikke i dag. 

Samfunnet generelt produserer heller ikke nok kompetanse innenfor dette området, spesielt når det kommer til sikkerhetspersonell. Samtidig leder digitaliseringen av samfunnet til at behovet stadig øker. Jeg er bekymret for at dette i fremtiden kan lede til at vi mister mye personell fra Forsvaret til samfunnet rundt oss. Bra for samfunnet, kanskje, men definitivt en utfordring for Forsvaret. Vi ser allerede i dag at dyktig cybersikkerhetspersonell er lønnsledende i mange sektorer i samfunnet – og det er tilsynelatende vanskelig for Forsvaret og staten å konkurrere om de dyktigste blant oss all den tid etterspørselen er langt større enn tilbudet i arbeidsmarkedet.

Når vi har et kompetanseunderskudd i samfunnet så setter det sektoransvarsprinsippet under press. Det er flere utfordringer der det digitale trusselbildet møter sektoransvarsprinsippet i Norge. Men, når kompetansemangelen blir betydelig så vil den enkelte sektor aldri ha ressurser nok til å kunne møte alle utfordringene. Jeg drister meg til å påstå at de færreste sektorer i Norge har forutsetning til å møte eller håndtere de mest avanserte trusselaktørene der ute alene. Like fullt ser vi at nettopp de mest avanserte retter sitt fokus på norske organisasjoner, offentlige og private virksomheter, og myndigheter. Og det er også viktig å ha i bakhodet at det trusselbildet vi ser i dag ikke er sluttilstanden for trusselutviklingen. Vi ser allerede i dag at offensive aktører i økende grad automatiserer sine offensive handlinger, og med utviklingen innenfor kunstig intelligens, stordatabehandling og maskinlæring så vil utfordringene for den enkelte sektor bare bli større. Vi må derfor tenke på hvordan vi skal evne å håndtere dette i en mer kompleks fremtid – ikke bare slik situasjonen er i dag.

Løsningen på kompetanseutfordringen er i stor grad samarbeid. Forpliktende samarbeid om forebyggende sikkerhet og tilpasset beste praksis for utøvelse av sikkerhetsarbeid. Samarbeid om erfaringsdeling og kompetansebygging hos hverandre, uavhengig av konkurranseforhold. Vi må samarbeide innenfor hendelseshåndtering og gjenoppretting etter hendelser – for det er en både ressurs- og arbeidskrevende jobb som ofte er vel så utfordrende som den initielle smellen når virksomheten blir angrepet og kompromittert. 

Under Totalforsvarets cybersikkerhetskonferanse for noen uker siden presenterte ledelsen for Østre Toten kommune sine erfaringer fra da de ble rammet av et betydelig cyberangrep fra en kriminell aktør tidligere i år. Det er én uttalelse som henger igjen hos meg etter redegjørelsen de ga, og det var som følger «Det er ingen nine one one som man kan ringe når sånt treffer oss». Altså ingen nødnummer, og ingen som svarer i møte med den type hendelse. Det er bekymringsverdig. For det er ikke slik at samfunnet ikke har ressurser. Den norske stat har mange aktører som kan bistå, gi råd eller være til hjelp. Men vi har ikke tilstrekkelige mekanismer på plass som sikrer at samfunnets ressurser finner hverandre. Det er en betydelig utfordring, spesielt fordi vi ikke har nok kompetanse til å dekke alles behov.

Jeg er så heldig og så privilegert at jeg har støtte fra de hemmelige tjenestene til å løse mine oppdrag. Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er uvurderlige støttespillere å ha på lag når trusselaktørene banker på døren. Etterretning, trusselvurderinger og sårbarhetsvurderinger er fantastiske verktøy når vi skal herde systemene våre, stanse trusselaktører eller i verste fall følge og kaste ut aktører som har trengt seg inn i systemene våre. Det kan være at disse ressursorganisasjonene også burde kunne støtte bredere lag av samfunnet – selv om det i seg selv er utfordrende som følge av graderingsnivå og juristiksjon.

————

Jeg tror jeg skal stanse oppramsingen av anbefalinger der, før jeg begynner å gå andre i næringen. Det er ikke Cyberforsvaret som skal løse utfordringene – hverken for et digitalt samfunn eller for helheten i et digitalt forsvar.

Løsningene må like fullt finnes, for det grunnleggende budskapet er fortsatt slik det har vært de siste årene: Digitaliseringen gjør oss sårbare, det høye teknologinivået vårt fører med seg nye trusselformer og et moderne forsvar må evne å håndtere både de utfordringene som vi tradisjonelt har stått ovenfor, så vel som de nye utfordringene vi erfarer i dag og som fremtiden bringer til torgs.

De siste årene har vi tatt grep for å tilpasse Cyberforsvarets organisasjon til dette nye virkelighetsbildet som jeg har beskrevet. Vi hadde en stor omstilling som ble fullført i 2018, og vi vil rundt nyttår avslutte en ny, større omstilling. Det høres ut som mye endring for en militær organisasjon, og jeg har forståelse for det synet. Samtidig forvalter vi det fagområdet i Forsvaret, og det faget i militærteorien, som er i raskest og mest radikal endring. Det stiller andre krav til oss med tanke på det å være i stand til, og å være villig til, å tilpasse og endre oss. 

Jeg føler meg priviligert som sjef Cyberforsvaret som har både ansatte og tillitsvalgte som ser og forstår behovene for endring, og når vi kommer til første januar så vil vi ha en organisasjon på plass som vil bringe oss langt nærmere å kunne håndtere både dagens og fremtidens utfordringer i godt samarbeid med strategiske samarbeidspartnere fra næringslivet. Ihvertfall det omfanget av utfordringene som vi har evnet å se og kartlegge der vi står i dag.

Det er viktig, fordi fremtidens krig og fremtidens konflikter kommer ikke til å være identisk med gårdagens. Militærmakten og militærteorien endrer seg som følge av teknologiutviklingen, og som følge av digitaliseringen av Forsvaret, våre allierte og våre mulige motstandere. Det eneste jeg kan si med sikkerhet er at fremtidens konflikt kommer til å være preget av at krigens karakter har endret seg. Det betyr at vi også må endre oss for å være relevante for det som fremtiden måtte bringe av utfordringer.

Takk for oppmerksomheten! Jeg vil være tilgjengelig for spørsmål, dersom ordstyrer tillater det.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens foredrag har tittelen "Afghanistan: hva skjedde – og hva vil skje? ved Seniorforsker Kristian Berg Harpviken.

Ingen forhåndspåmelding. Fysisk oppmøte.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster. 

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ønsker velkommen til medlemsforedrag mandag 6. september 2021 i Oslo Miltære Samfunds lokaler i Myntgata 1. Kveldens foredrag har tittelen "Spacedomenet: det femte domenet i femte generasjons Forsvar" ved oberst Stig Nilsson, Sjef Forsvarets romvirksomhet.

Samfunnet er helt avhengig av Space. Verken bank, helse, transport, kraft miljøvern eller Forsvaret ville fungert som i dag uten satellitter. Nato og Norge har anerkjent Space som det femte operasjonsdomene. Forsvaret er i ferd med å implementere Space i både planlegging og gjennomføring av operasjoner på alle nivå.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster. 

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lytt til podcast her og/eller se video fra foredraget på vår hjemmeside.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster. 

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster. 

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster. 

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bakgrunn: Nasjonal Trusselvurdering 2021.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster. 

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Viseadmiral Nils Andreas Stensønes, sjef Etterretningstjenesten, avleverte mandag 8. februar 2021 Etterretningstjenestens årlige situasjonsvurdering.

Se video fra foredraget på vår hjemmeside. 

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster. 

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du vil finne video fra foredraget på nettsiden vår.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster. 

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du vil finne video fra foredraget på nettsiden vår: www.oslomilsamfund.no. 

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster. 

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bedriftsleder Berit Svendsen, leder for Svendsenutvalget (nedsatt av FD) foredro om “Veien mot et høyteknologisk forsvar - økt evne til å kombinere mennesker og teknologi”.

Du kan lytte til podcast fra foredraget her.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fotos:  Fredrik Ringnes, Hæren.

Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Manus fra talen finner du under:

Støvlene på bakken

SJ H:

Forsvarssjef. Generaler, Admiraler - kjære forsamling.

Jeg står her i dag sammen med sjefen for Heimevernet. Det er hyggelig å gjøre dette sammen med deg, Elisabeth. At vi gjør det på denne måten åpner for å snakke helhetlig om landmakten - og kanskje få noen nye innsikter. Jeg gleder meg også til å bli utfordret av dere i salen etterpå.

Hæren og Heimevernet er støvlene på bakken.

Vi er de militære støvlene. Svarte marsjstøvler. Det finnes heldigvis også andre. Hvite sykepleiersko. Tykke brannvesen-støvler. Politistøvler. Hele det sivile samfunnet. Sammen skal vi marsjere i takt i totalforsvaret.

Forsvarssjefen sa til Anne Lindmo på NRK her om dagen: “Det er ikke bare Forsvaret som skal forsvare Norge. Hele Norge skal forsvare Norge”. Jeg kunne ikke vært mer enig. Ansvaret ligger på oss alle - ikke bare oss i grønt. Norge er god på fellesskapsløsninger. Historisk har vi tatt kloke valg både sikkerhetspolitisk og i forvaltningen av våre felles ressurser. Selv med pandemi, krakk i kronekursen, eldrebølge og klimakrise er Norge verdens beste land å bo i. Vårt største ansvar er å fortsette å forvalte dette og kunne gi denne fantastiske gaven videre til neste generasjon. Sikre fortsatt fred og frihet. Forsvarets oppgaver ligger i bunn og er forutsetningen for at alt dette andre kan eksistere.

SJ HV:

Et levedyktig forsvar må ha evne til kontinuerlig tilpasning og utvikling. Det er de siste årene gjort betydelige grep for å utvikle både Landmakten og Forsvaret i takt med de endrede og mer krevende sikkerhetspolitiske omgivelsene. I inneværende langtidsplan vil jeg her trekke frem to hendelser som begge har økt vår forsvarsevne; Oppbyggingen av Finnmark Landforsvar- FLF, og gjennomføringen av NATO øvelsen Trident Juncture.

I 2015 var jeg bataljonssjef i Brigade Nord og fikk delta på den første storøvelsen i Finnmark siden 1967- øvelse Joint Viking. I 2015 var det fra landmakten kun Heimevernet og Grensevakten som hadde fast tilstedeværelse i Finnmark. Stortinget besluttet i 2017 å gjenopprette Finnmark Landforsvar lokalisert på Porsangmoen. Jeg mener FLF er et godt eksempel på Landmaktens evne til å gjennomføre politiske vedtak med de ressurser som er tildelt. Etableringen av FLF ble forsert med smarte grep og prioriteringer i Hæren og Heimevernet, og vært klar til innsats fra 1.mai i år. Fra samme dato fikk sjef FLF taktisk kommando på HV-17 i det daglige. Landmakten er dermed samlet under en ledelse i Finnmark, og torsdag førstkommende møtes Lars og jeg på Porsangmoen for å diskutere den videre utviklingen av FLF.

En solid norsk egeninnsats vil sammen med alliert forsterkning gjøre forsvaret av Norge sterkt og troverdig. Dagens trusselbilde gjør det nødvendig å fokusere på både beredskapsplanlegging og planverk. I tillegg til nasjonale planverk har både NATO og USA planer for innsats i Norge. Denne allierte forsterkningen er en sentral del av Norges forsvarsplaner og skal planene være troverdige er jevnlig tester nødvendig gjennom øvelser. For to år siden var ca 50 000 soldater fra 31 allierte og partner nasjoner i Norge for å delta i den største NATO øvelsen siden den kalde krigen, øvelse TRIDENT JUNCTURE. Både de allierte forsterkningsplanene, nasjonale planer og Norges evne som vertsnasjon ble betydelig forbedret gjennom både planleggingen og selve gjennomføringen av øvelsen. Spesielt vil jeg trekke frem den positive utviklingen av vårt totalforsvar.

Videreutvikling av totalforsvaret står fortsatt sentralt. Spesielt viktig er vår nasjonale evne til situasjonsforståelse og håndtering når det gjelder sektorovergripende trusler. Våre potensielle motstandere har gått bort fra det tradisjonelle synet på krig som et enten-eller. Deres virkelighet er kontinuerlig konflikt. Dette er en kamp der store deler av aktiviteten skjer i gråsoner, ofte i skjæringspunktet mellom sektorer, etater og lovverk. Eksempler spenner fra spionasje, snikmord og desinformasjon til valgpåvirkning og droneangrep. Men - det kan også være langt mer tradisjonelle intervensjoner med divisjoner av mekaniserte styrker, strategiske bombefly og atomdrevne ubåter. I denne “ny generasjon krigføring” som det ofte kalles - er ikke overgangene mellom fred, krise og krig lengre åpenbare og både Forsvaret og de sivile sektorene vil kunne rammes.

SJ H:

Vi står og vil stå overfor et bredt spekter av trusler og utfordringer. Jeg vil benytte anledningen til å løfte frem et aspekt som ikke har fått stor nok plass i den norske sikkerhetspolitiske debatten – atomvåpen og risikoen for bruken av dem i nordområdene.

For ordens skyld understreker jeg at jeg kun referer til åpne kilder.

Andre juni i år signerte Putin O-kaZ nummer 355. På norsk blir tittelen på dokumentet “Den Russiske Føderasjons grunnleggende prinsipper for nukleær avskrekking”. Dette er første gang etter Sovjetunionens oppløsning at Russlands operative føringer for bruk av atomvåpen offentliggjøres.

Det nye og foruroligende ligger i hvilke type situasjoner som det i dette dokumentet sies at kan utløse bruk av atomvåpen:

• «Angrep mot kritisk myndighetsstruktur, eller militære anlegg, som hvis forstyrret, hindrer russisk evne til nukleær respons; og
• Aggresjon mot den russiske stat med konvensjonelle våpen på en måte som truer statens eksistens.»

Det åpnes altså eksplisitt for å svare på konvensjonelle trusler med atomvåpen.

Når vi vet at det ligger militære anlegg som sikrer Russlands andreslagsevne kun få kilometer fra norskegrensen - og dette er en evne som de vurderer som kritisk viktig for sin stats eksistens – så angår dette oss.

Nærheten til russiske strategiske kapasiteter er ikke noe nytt og har nok vært hovedrasjonalet til den norske tilnærmingen med å kombinere avskrekking og beroligelse. Russisk persepsjon må fortsette å være en del av vår kalkyle. Norske skip, fly og soldater i nord sikrer at vi fremstår som gode allierte og er NATO i nord – dette bidrar til avskrekking. Samtidig er jeg sikker på at vi med å operere norske skip, fly og soldater i nord også fremstår som forutsigbare og bidrar til beroligelse overfor naboen i øst. 

Tilstedeværelse på land er et absolutt uttrykk for et lands vilje til å forsvare seg selv. Landterritoriet er også utgangspunktet for sjø- og luft-territoriet; - og de økonomiske rettighetene på kontinentalsokkelen. Norsk militære evne på land vil aldri kunne oppfattes som en offensiv trussel utenfor norsk territorium.

Men den gir en troverdig nasjonal terskel mot angrep.

Man kan få mye innsikt om militære utfordringer ved å se på kartet. Geografien er konstant. Vi har alltid hatt utfordringer med å forsvare vårt store landområde med vår lille befolkning. Selv om ting endrer seg, har også fortiden noe å lære oss.

Når vi står sammen i dag, er det naturlig å reflektere over landmaktens felles historie. Christian IV opprettet den norske Hæren i januar 1628, og allerede da finner man et skille mellom utskrevne bondesoldater og vervede. Bondesoldatene, ryggraden i Hæren skulle forsvare Norges territorium, mens de vervede, og særlig offiserene, gjorde krigstjeneste også utenlands.

Utenlandsdeployeringer var dyrt, den gang som nå. I perioden 1760 til 1779 var nesten halvparten av Hæren var deployert til hertugdømmene Slesvig og Holstein. Da brukte den norske staten 77 prosent av statsbudsjettet på Forsvaret!

Under den kalde krigen krøp kanskje budsjettene opp mot en fem-seks prosent, men også det blir småpenger i forhold.

Allerede fra gammelt av hadde Hæren vært organisert i to forband, Linjen og Landvernet. Med Grunnloven ble skillet mellom de utskrevne og de stående styrkene formalisert, og da Grunnloven ble revidert etter unionsinngåelsen med Sverige, ble det inngått et kompromiss. Linjen skulle være den stående Hæren som Kongen kunne disponere fritt. Landvernet, derimot, skulle mobiliseres for forsvar av landet, og var folkets soldater. Det slås ettertrykkelig fast i grunnlovens § 25 at: «Landvernet og de øvrige tropper som ikke kan henregnes til linjetroppene, må aldri uten Stortingets samtykke brukes utenfor rikets grenser.» Etter de siste dagers debatt om saken ser det heller ikke ut til å bli noen endringer i denne paragrafen fremover.

Landmakten har ofte vært gjenstand for politisk kamp – kanskje særlig tydelig mellom Karl Johan og Stortinget under unionstiden, og mellom politiske fløyer i mellomkrigstiden. Da stod striden mellom to ytterpunkter, enten en ren profesjonell hær eller en folkemilits. Resultatet ble, som de fleste vet, en papirtiger med altfor stort gap mellom organisasjon og oppgaver på den ene siden og midlene til drift, trening og materiell på den andre. Dette er altså ingen ny utfordring.

SJ HV:

Diskusjonene omkring utvikling av landmakten har i de siste tiårene hatt mange vinklinger; Verneplikt eller profesjonalisering. Tung eller lett. Territoriell eller mobil. Stort volum eller nisjekapasiteter. Debattene har ofte blitt polarisert – det ene fremfor det andre.

Med historien i ryggsekken og et klart blikk mot fremtiden er det tydelig at landmakten fortsatt må innrettes for raskt å kunne operere i de mest utenkelige situasjoner. Samvirke og komplementær utvikling av Hæren og Heimevernet vil danne basisen for denne utviklingen. Det er åpenbart at Hærens slagkraft raskt må kunne settes inn der det er nødvendig. Like fullt må Heimevernet gjennomføre territorielle operasjoner for å både sikre og understøtte nasjonale og allierte operasjoner i Norge. Hæren og Heimevernet utfyller hverandre – vi er komplementære, og det eksisterer hverken et grunnlag eller dialog om sammenslåing.

Gevinsten av samarbeidet ser vi på flere områder. Det går en linje fra felles taktisk ledelse i Finnmark, til pilotprosjektet vi gjennomførte i sommer der soldater fra blant annet Garden utdannet seg som HV-lagførere underveis i sin førstegangstjeneste. Videre har sjefen for Heimevernets skole og kompetansesenter nå fast plass i Sjefen for Hærens Våpenskoles fagforum. Der det gir merverdi tenker vi felles, uten at det skader vår egenart eller fokusområder.

SJ H:

Vi ser heller ingen fordeler med en sammenslåing av Hæren og HV – heller tvert imot siden det er ulikhetene, som når de kombineres, gjør oss best i stand til å forsvare landet.

Enhver selvstendig nasjon har et tidløst ansvar for å holde seg med et forsvar gjør det i stand til å opprettholde egen suverenitet. Hvordan fiender oppfører seg og utviklingen av sikkerhetssituasjonen påvirker oss og hvordan vi innretter Forsvaret. Det fungerer selvsagt også motsatt vei. Enhver motstander vurderer hva han står ovenfor, og hvilke kostnader som er assosiert med forskjellige handlingsalternativ.

Heimevernet har en stor verdi med sin evne til umiddelbar respons, lokalkunnskap og tette kobling til sivilsamfunnet. Jeg mener at Heimevernet også har et annet fortrinn, kanskje ikke like uttalt i de overordnede målsettingene, men like fullt noe enhver som vurderer okkupasjon eller andre offensive handlinger på norsk landterritorium må ta i vurderingen. Det er umulig å komme unna at det finnes en militær organisasjon i hele landet - desentralisert og med relativt flat struktur - som vil være der over tid. Sammen med plakaten på veggen er dette en type “langsiktig kostnad” som en potensiell aggressor vil måtte regne med å “betale ned” over lang, lang tid. Derfor spiller Heimevernet en spesiell og viktig rolle i vår samlede forsvaresevne. Enhver motstander skal vite at Norge vil bli "ei hengemyr" hvor både militære og sivile ressurser vil yte innbitt motstand.

SJ HV:

HV er overalt-alltid, først ute og lokalt forankret i by og bygd. Hæren har slagkraft og mobilitet. De kan vinne en trefning på land, ta og holde lende - og skape forutsetninger for langsiktig sikkerhet. De tar også ansvaret internasjonalt og leverer bidrag til alliansen i utlandet - dette er en type sikkerhetsvaluta der norske soldater står høyt i kurs. Dette kan Norge veksle inn i forpliktende sikkerhet her hjemme. 

Lars nevnte de gamle dagers Landvern. En ting til som det er verd å merke seg om Landvernet var at det bestod av reserver. De ferskeste årskullene av soldatene som hadde tjenestegjort i Linjen utgjorde kjernen i Landvernet, og kunne enten benyttes for å løse Landvernets oppdrag, eller føres tilbake til Linjen ved behov.

Når vi ser hele verneplikten på 19 måneder under ett kan vi trekke paralleller til historien. Allmenn verneplikt er i 2020 et viktig grunnlag for landmaktens operative evne, og HV er helt avhengig av Hæren for å kunne opprettholde en styrkestruktur på 40 000 soldater. Med ett årlig behov på 4000 soldater, er det primært de som har gjennomført førstegangstjenesten i Hæren som sikrer HV det årlige påfyllet. Tradisjonelt har soldater fra Hæren vært «på vent» i mange år før de har blitt overført til HV. For Hans Majestets Kongens Garde og Grensevakta er det nå besluttet at soldatene skal direkteoverføres til HV etter endt førstegangstjeneste. Dette vil gi Heimevernet forutsigbar tilgang på soldater med fersk og riktig kompetanse, der de fortsatt har syv måneder igjen av verneplikten som kan brukes til årlig trening og øving.

Tanken om reserver for Landmakten er som dere skjønner gammel, men samtidig er reserver den mest moderne og fleksible ressursen som finnes. De legger grunnlaget for et troverdig norsk forsvar som har både kvalitet og kvantitet.

SJ H:

“Reserver er en skjult juvel som undervurderes av mange”, sa den estiske presidenten Kersti Kaljulaid på en konferanse nylig. Denne sannheten begynner å gå opp for stadig flere moderne land med behov for større dybde og utholdenhet. Derfor har jeg gitt Hærstaben oppdraget med å lage en plan for hvordan vi kan tenke nytt og offensivt om reservene i Hæren. Den skal ikke bare være fyll i en styrkestruktur. Reserven er en operativ del av Hæren. For å kunne utnytte reserven fullt ut må vi sikre at soldatene er utrustet riktig, vet hvilke avdeling de inngår i og at vi har riktig kompetanse på riktig plass.

Inspirert av HVs innsatsstyrker, skal vi se på nye og fleksible bemanningsløsninger. Erfaringene med reserver, både her hjemme i tidligere tider og i Europa i dag, viser at disse systemene øker utholdenheten og at reaksjonstiden fortsatt kan være tilfredsstillende - når det kombineres med en troverdig stående struktur. Reservistene, hvis organisert effektivt og utnyttet på en fleksibel måte i tett dialog med viktige kunnskapsmiljøer, kan tilføre Hæren verdifull oppdatert sivil kompetanse, men de tar også med seg ny kompetanse tilbake til sitt daglige virke.

Reserver er og blir en viktig del av Hæren som vi - og våre potensielle motstandere - må regne med.

SJ HV:
Reservister fyller viktige funksjoner i Forsvaret, og utviklingen tyder på økt bruk av reservister i tiden fremover. Avdelinger bestående av reservister er kosteffektive og har stor forsvarsvilje, men vi må ikke forledes til å tro at dette er en gratis-løsning. Reservister med manglende kompetanse, uten nødvendig materiell og uten kompetent ledelse er ikke effektive militære avdelinger. Reservister må ikke bare bli ett tall, men må sees på som ett system.

Heimevernet har helt siden opprettelsen i 1946 bestått av reservister. Tilførsel av troppeførerkompetane på spesielt lag og troppsnivå er et område som i dag er en utfordring og krever fokus. De siste store kullene fra Krigsskolene og befalsskolene begynner å bli godt voksne og er i ferd med å avslutte sin verneplikt. Men det er få til å ta over. Dagens produksjon av troppeførere tar ikke høyde for behovene i Heimevernets styrkestruktur. Med et årlig behov på 400 nye lagførere er resultatet at HV i dag mangler formalkompetanse på ca 1000 av våre 4000 lagførere. Systemet er ikke bærekraftig, men som dere skjønner er problematikken godt kjent og analysert. HV jobber nå på mange fronter både internt og eksternt for å løse utfordringen. I løpet av 2021 forventer jeg at prosesser og metoder som både tetter gapet og sikrer jevn tilgang av troppeførere er identifisert. Viktig i denne utviklingen er både Forsvarets Personell og Vernepliktssenter, Forsvarets Høyskole og alle styrkeprodusentene, spesielt Hæren.

Arbeidsgiverne til heimevernssoldatene er også en viktig bidragsyter til forsvarsvilje, og viktig for et velfungerende reservistsystem. Det kan være krevende når deres beste kvinner og menn blir kalt inn til øvelse i Heimevernet, men i retur får de soldater og befal med unik kompetanse. For å synliggjøre Heimevernets tilstedeværelse og anerkjenne både heimevernsoldatene og arbeidsgiverne vil jeg oppfordre alle heimevernsoldater til å bære sin militære uniform på jobb 4. desember i år på #uniformpåjobbendagen.

SJ H:

Jeg vil også løfte frem soldatene våre som er inne til førstegangstjeneste.

Reservister og verneplikten er mekanismer som i kombinasjon kan gi oss en troverdig utholdenhet og en styrkebrønn som fungerer - til tross for at vi er et høykostland. Verneplikten gir oss noe helt unikt. Vi har en mulighet som svært få andre land har til å velge fremtidens soldater fra toppsjiktet i hvert årskull. Våre soldater, enten de tjenestegjør i Hæren eller i HV, er blant de smarteste, flinkeste og best motiverte unge kvinnene og mennene i hele verden. I løpet av førstegangstjenesten får de opplæring som gjør at de kan bemanne avanserte systemer og, hvis det kreves, ta sin plass i striden.

Førstegangstjenesteen forkuserer ikke bare på ferdigheter, minst like viktig er utviklingen av holdninger. Dette gjør at den stående delen av Hæren - og reserven – består av godt trent personell som kan ta egne, gode avgjørelser når det gjelder. Dette gjør at jeg stoler på at norske soldater tar etisk riktige valg. General Jim Mattis fremhevet også dette i sin tale på årets Army Summit. Det er førstegangstjenesten som gjør at vi kan ha en landmakt av langt høyere kvalitet enn innbyggertallet vårt skulle tilsi.

I tillegg gir verneplikten en annen også litt udefinerbar verdi. De knytter Forsvaret og folket sammen. Det gir forståelse, legitimitet og tillit. Verneplikten er nødvendig for å opprettholde en levedyktig forsvarsstruktur i et land som vårt.

Som vi var inne på tidligere, er det en stor grad av overlapp og felles utnyttelse av soldater mellom oss to, Elisabeth. Dette er et samarbeid som fungerer bra, og sånn skal det være. Som forsvarsgrensjef hviler det også et overordnet ansvar på meg for soldatene i styrkestruktur og produksjonsstruktur i både Hæren og i HV. Jeg skal sende de beste til HV, og ikke bare soldatene som har fullført førstegangstjenesten, men også befal og offiserer som skal være ansatt i HV til daglig. Etter en periode i HV, kommer disse tilbake til Hæren og resten av Forsvaret med verdifull kompetanse og ny forståelse for våre felles utfordringer. 

SJ HV:

Som du vet Lars ser vi i Heimevernet allerede nytten av den utvekslingen du beskriver, og du skal få dine dyktigste kvinner og menn i retur.  Dette vil sikre ansatte med økt forståelse for helheten i Landmakten, noe som vil være avgjørende for et godt samvirke. 

Det er Heimevernet som i dag utgjør Norges territorielle landforsvar. Oppgaven ble overført fra Hæren i 2006, da Hærens territorielle regimenter ble lagt ned. Heimevernets egenart bygger i tillegg på de samme prinsippene som ved etableringen for snart 74 år siden; Lokale, raskt mobiliserbare styrker som kjenner hverandre, terrenget, lokalbefolkningen og normalsituasjonen i sitt operasjonsområde. Mange av våre HV-soldater har i tillegg sivil kompetanse og et formidabelt nettverk i lokalsamfunnet, som på en unik måte bidrar til å løse både små og store utfordringer

Territorielle operasjoner er Heimevernets viktigste bidrag inn i en komplementær landmakt. Hva betyr så dette? Territorielle operasjoner er viktig både for vår nasjonale evne til å gjennomføre fellesoperasjoner, samt motta allierte forsterkninger. HV som landsdekkende organisasjon bidrar til situasjonsforståelse, sikrer kritisk viktig infrastruktur, samt er ansvarlig for samordning og samvirke i totalforsvaret fra militær side på både lokalt og regionalt nivå. Alt dette havner under paraplyen territorielle operasjoner. For å sikre oss en helhetlig utvikling av territorielle operasjoner i dagens forsvar vil HV innen sommeren 2021 ha et nytt konsept på plass. Det nye konseptet for territorielle operasjoner vil også ta inn over seg funnene i den pågående FFI studien «HV mot 2030» og adressere blant annet metode for ivaretakelse av territorielle operasjoner i kystsonen.

SJ H:

Hæren har i løpet av de siste årene blitt tilført mer personell; Antallet soldater vokser – rett i underkant av 300 årsverk siden forrige langtidsplan. Med disse og for å møte de nye utfordringene vi står overfor, har Hæren gjort mye de siste årene. Vi forserte oppbyggingen i Finnmark med flere år og har styrket tilstedeværelsen i Finnmark med flere hundre soldater.

Hæren har også gjort betydelige grep for å styrke reaksjonsevnen og vi har derfor nå avdelinger som kan settes inn i løpet av timer og dager – ikke uker og måneder. Vi har også startet arbeidet med å bedre utholdenheten gjennom oppbygging av forsyninger i tett samarbeid med Forsvarets Logistikkorganisasjon. Samlet sett har dette vært en viktig og riktig utvikling.

Hva som skal prioriteres fremover for Hæren vil være gjenstand for diskusjoner og beslutning i Stortinget utover høsten. Men, basert på Forsvarssjefens Fagmilitære Råd og det som er uttalt offentlig, er jeg sikker på at Hærens operative evne skal styrkes og at Hæren skal vokse. Hvis oppdraget kommer kan vi i Hæren raskt iverksette en rekke tiltak for å øke operativ evne;

• Fullføre styrkingen av tilstedeværelsen i nord gjennom å ferdigstille etableringen av Finnmark Landforsvar og etablere den fjerde manøverbataljonen i Brigade Nord.
• Styrke reaksjonsevne for innsats hjemme og ute ved å etablere en komplett mekanisert brigade med høy oppsettingsgrad. Dette gjør også at vi møter det viktigste målet NATO har satt for Norge og såldes bidrar til alliansens samlede evne.
• Øke utholdenheten gjennom å modernisere bruken av reserver og sikre at vi har tilstrekkelig med logistikk.

SJ HV:

Nytt materiell krever ny kompetanse, men det gjør gammelt materiell også. Likhet i materiell og utrustning er en viktig faktor for en effektiv utnyttelse av hele verneplikten i Landmakten. Systemet med at HV arvet fra en stor mobiliseringshær er ikke lenger relevant – materiell er brukt opp når det utfases av Hæren. I dag sitter vi med flere materiellprosjekter som ikke er fullfinansiert og dermed ikke leverer tilstrekkelig volum for å dekke Heimevernet sitt behov. Eksempler er innføringen av nye maskingevær og VW Amarok. Resultatet er krevende for en reservist organisasjon som Heimevernet både kompetansemessig og logistisk.

Forsvarssjefen la for ett år siden frem sitt fagmilitære råd (FMR) som innspill til ny langtidsplan for Forsvarssektoren. For Heimevernet viste FMR først og fremst behovet for å opprettholde fokuset på å få det vi har til å virke enda bedre.

For Hæren legges det opp til en betydelig styrking, en styrking som jeg som sjef Heimevernet støtter fullt ut. Selv om det begynner å bli lenge siden FMR er signalet om en brigade til viktig. FMR søker å reetablere et forsvar i god balanse mellom land-, sjø-, og luftstridskreftene med evne til fellesoperasjoner både alene og sammen med allierte.

Økt volum, både på stående styrker og reserver i Hæren er en tvingende nødvendig ambisjon for løse de oppgavene Forsvaret har på en troverdig måte.

Meldingen totalt er tydelig - det er behov for vekst, både personell, strukturmessig, materiell, og tilhørende eiendom, bygg og anlegg. Det er mulig å vokse raskt- og dette arbeidet burde starte allerede nå. Her venter vi spent på ny langtidsplan - det handler nå om politisk vilje.

SJ H:

Jeg er i den heldige posisjonen at det er sterk konkurranse om å få jobbe i Hæren. Lenge før det var snakk om COVID-19 og krise i arbeidslivet hadde jeg opptil ti soldater som søkte per stilling i Hæren. Dette er flotte folk - kremen av norsk ungdom. Jeg er stolt når jeg møter dem, og glad for at de vil være med på laget. Forsvaret iverksetter nå målrettede tiltak for å beholde det personellet vi har og samlet sett gjør dette meg trygg på at vi, når oppdraget kommer, kan vokse raskt.

Det er også positive endringer innenfor materiell – i forrige uke fikk Hæren tilført de fire første nye artilleriskytsene K-9. Artilleri er ett av våre to hovedvåpen. Opsjonsavtalen som eksisterer på flere artilleriskyts er et godt eksempel på hvor vi kan vokse raskt hvis viljen er der. Vi er også snart i mål med anskaffelsen av en familie kjøretøy av det jeg mener er verdens beste kampvogn - CV90.

Men vi har også fortsatt betydelige mangler på materiellsiden. Noe av dette skyldes behov for å erstatte gammelt materiell – stridsvogn og lastevogn er eksempler materiell som langt på vei har passert sin operative og tekniske levetid. Jeg trenger nye stridsvogner, det andre av våre to hovedvåpen, så raskt som mulig.

Vi må også tilpasse oss fremtidens trusler – anskaffelser av luftvern og utstyr for elektronisk krigføring er eksempler på dette.

Gjennomgående har vi en utfordring med for lavt volum – det positive med dette er at vi ikke trenger lange utviklingsprosjekt på nye materielltyper, men heller kan fokusere på å anskaffe mer av det vi har.

SJ HV:

Samarbeidet i Finnmark er et godt utgangspunkt for å belyse hvilke effekter vi får når Hæren og Heimevernet kan vokse og jobbe sammen. Først og fremst vil jeg slå fast, en gang for alle, at det er landmaktens oppdrag og plikt å forsvare hele Norges territorium og alle innbyggerne våre. Det gjelder like mye Finnmark som Oslo. Det må det aldri være tvil om hvis tilliten mellom folket og Forsvaret skal være tilstede. Det er akkurat denne tilliten som muliggjør forsvaret av en landsdel som er så stor, og som har en geografi og klimatiske forhold som gjør militære operasjoner krevende.

En liten hær kan aldri ha fysisk kontroll på hele Finnmark, men det kan menneskene som bor der. Vi snakker ofte om sensorer og effektorer, men glemmer ofte det menneskelige terrenget. For sensorer er nettopp ofte mennesker som ser og hører ting, enten det er HV-personell, eller lokalbefolkningen som tar kontakt med sambygdinger de stoler på. De er veikameraer og viltkameraer, sivile peileradarer og sonarer, lokalaviser og Facebook. En effektor er ikke alltid et missil eller en artillerigranat, men kan like gjerne være en veltet lastebil eller et mobilkamera.

Samtidig har HV gjort grep for å sikre rask tilgang til kortreiste soldater i det området hullene har vært størst- Finnmark. Heimevernet startet sommeren 2019 opp seks måneders førstegangstjeneste på Porsangmoen. Hensikten er å bidra til å fylle opp styrkestrukturen i HV-17 med godt trente heimevernssoldater. Utdanningen av de to første kullene har vært en suksess og prosjektet videreføres så lenge det er et behov, i første omgang ut 2022. Finnmark Heimevernsdistrikt (HV-17) er en vesentlig del av Finnmark Landforsvar. Operasjoner i Finnmark vil være svært krevende. Uten lokal- kunnskap, forsvarsvilje og tillit i befolkningen – helt umulig.

SJ H:

I Finnmark Landforsvar har vi integrert landmakten under en felles operativ kommando. Dette gir oss langt bedre evne til å samordne våre ressurser med Forsvarets øvrige kapasiteter, og ikke minst koordinere tett med sivile ressurser som Fylkesmann og Politimester. Dette er samvirke i praksis. I en lavere del av konfliktskalaen vil det i hovedsak være Heimevernet som støtter sivile myndigheter, men Hæren vil selvsagt bistå ved behov. I den øvre del av konfliktskalaen vil Hærens avdelinger stå for hoveddelen av stridshandlingene, mens HV sørger for å sikre kritisk infrastruktur, viktige områder og akser i samarbeid med sivile myndigheter.  Kombinasjonen av HVs volum og lokalkunnskap med Hærens mobilitet og slagkraft gjør at vi har et betydelig hjemmebanefortrinn. 

På hjemmebane skal vi gjøre alt for å avskrekke en motstander, og hvis nødvendig, møte en motstander som på landjorda. Dette krever evnen til å slå knallhardt tilbake og over tid gjennomføre strid mot en motstander som har betydelige mengder med stridsvogner, panservogner, artilleri, helikopter og andre moderne kapasiteter. Operativ planlegging og en rekke simuleringer har entydig konkludert med at Hæren må ha en betydelig mekanisert kapasitet, sammen med lettere forband, for å kunne lykkes på morgendagens slagfelt. Den mekaniserte Brigade Nord er utgangspunktet for å etablere en slik moderne panseret kapasitet. Denne pansrede knyttneven vil sammen med lettere forband og jegerforband fra Hæren, samt HV og resten av Forsvaret gjøre oss godt i stand til å lykkes.

SJ HV:

Finnmark har en befolkning på ca 75 000. FLF har ca 2000 heimevernssoldater og mer enn 1000 hærsoldater. Disse 3000 menneskene, med tilgang til både enklere og mer avanserte sensorer og systemer, kan bidra til et godt bilde av hva som skjer på land og blandt befolkningen. Tillit mellom sivilbefolkning og militære avdelinger bygges i fredstid og sterke bånd knyttes for krise og krig.

En positiv bieffekt av at Hæren styrkes i Finnmark og at er at også Heimevernet rekrutterer bedre. For første gang på svært mange år er distriktsstaben i HV-17 fullt bemannet. Dette viser at Porsangermoen fremstår som et spennende tjenestested, hvor man kan gjøre karriere i mange år. Vi ser allerede at personell har blitt rekruttert fra HV-17 til FLF stab og Porsanger bataljon. På lang sikt kan dette bidra til bedre rekruttering av finnmarkinger til Forsvaret og at forsvarspersonell bosetter seg i landsdelen. Dette vil ytterligere forsterke knytningen mellom folk og forsvar.

Når det kommer til forsvaret av Norge har vi som folk og nasjon en klar styrke og det er soldaten vår.

Under de innledende kampene våren 1940 var det mye som som sviktet i det norske forsvaret, men ikke soldaten. Viljen til å kjempe og viljen til å ofre livet i forsvaret av landet var der hos alle dem som møtte overmakten med utrangerte våpen og svak ledelse, og den kampen fortsatte i hele samfunnet vårt gjennom okkupasjonen også. Jeg er helt sikker på at den viljen er like sterk i dag, og jeg vet at våre soldater, fra vernepliktige og stående mannskaper til reserver, fra lokale HV-avdelinger til totalforsvaret og resten av det sivile samfunnet, vil stå sammen hvis dagen kommer og vi må forsvare landet vårt igjen.

SJ H:

Den dagen kan komme hvor vi igjen må forsvare Norge med våpen i hånd. Landmakten har gjennom historien forsvart landet vårt ved flere anledninger og ikke minst sørget for at motstandere har avstått fra å angripe landet.  Landmakten – Hæren og HV skal sammen sørge for at vi også er rustet til å møte en stadig mer usikker fremtid.  Dette er en billig forsikring.

Jeg har en urokkelig tro på den norske forsvarsviljen, men vi må også huske på forsvarsevnen. Dette betyr at vi må opprettholde og styrke landmakten, verne om den slik at den igjen kan verne landet. 

SJ HV:

For å forstå denne fremtiden, må vi også tenke sammen. Derfor annonserer vi også nå et felles landmaktforum som vil gjennomføres i løpet av neste år. Følg med!

Det skal stilles krav til oss, vi er tross alt gitt en enorm tillit – det er vi som vokter folket med våpen i hånd. Jeg vet at vi skal vise oss den tilliten verdig – sammen!

Takk for oppmerksomheten. Vi er klare for spørsmål.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du kan lytte til podcast fra foredraget her.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generalmajor Henning-Andrè Frantzen, Sjef Forsvarets Høgskole gjestet Oslo Militære Samfund med foredraget “Forsvarets utdanningsreform: erfaringer, status og
utfordringer”.

Du kan lytte til podcast fra foredraget her.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oberst (R) Britt Tove Berg Brestrup gjestet Oslo Militære Samfund mandag 14. september 2020 og ga oss foredraget “Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig”.

Du kan lytte til podcast fra foredraget her. Selve foredraget kan du lese under.

«Usynlig i krig og fred. En historie om motstandskvinnenes innsats under 2. verdenskrig»

Britt Tove Berg Brestrup, oberst (P)

Forfatter av boken «Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad»

Generaler, admiraler, formann, ærede gjester og gode venner.

Takk for invitasjonen. 

Innledning

Hvem var de, motstandskvinnene, og hva bidro de med?

Hvorfor er motstandskvinnene usynlige i krig og fred? 

Jeg vil i stor grad belyse temaet gjennom historien om motstandskvinnen Solveig Lystad. Den introverte kvinnen – perfekt som operatør under krigen – taus under tortur – usynlig i fangenskap – gjemt eller glemt etterpå. 

Solveig, underkommuniserte sin egen innsats, lidelsene fortrengte hun. Hun var 76 år da Siv spurte sin mor om jeg fikk intervjue henne om krigen. Mot alle odds svarte hun ja. 

Solveig så på seg selv som en helt vanlig norsk kvinne, som bare hadde gjort hva alle andre ville ha gjort i samme situasjon. Hun er et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette å gjøre. Hun gir en ny forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» motstandskvinne. 

En ting var datteren Siv sikker på da hun forberedte morens bisettelse i 2000: Moren hadde ønsket at diktene «Ved nyingen» og «Skærgaardsø» av Knut Hamsun skulle leses i hennes bisettelse. 

To dikt som har betydd så mye for Solveig. Siv ba meg om å lese dem. I nesten en uke leser jeg diktene om og om igjen, jeg forbereder meg godt for ikke å miste stemmen eller leseferdighetene i ren angst. Jeg så for meg et fullsatt Vestre Aker kapell – mange mennesker fra fagbevegelsen, motstandsfolk, venner og kollegaer – alle de som har vært med i fellesskapet for å bygge landet. De som delte de gode minnene, og de som delte de vanskelige traumene. Det var soleklart at de som fortsatt levde, vil være med på den siste reisen til Solveig! Alle de som visste at Solveig hadde levd et langt liv for kongeriket – først med illegalt arbeid, som kunne ha medført dødsstraff under krigen – et helvete på Grini og i Ravensbrück – for så å avslutte med å bygge landet i mange år etter frigjøringen. 

Jeg så for meg alle kransene og de bugnende bårebukettene – statsbegravelse blir det ikke – men det var noe i den retningen jeg var mentalt forberedt på å møte.

Hva var det kvinnene bidro med under krigen? 

Fortsatt beskrives innsatsen med at kvinnene var uerstattelige, deres viktigste innsats var som husmødre med daglig ansvar for hus og hjem – de holdt liv i barn og dyr.

En viktig innsats, men det var så mye mer.

Arendalsjenta Solveig vokste opp med politisk aktivitet, i lese- og studiesirkler gjennom LO og AUF. Med sitt gode hode, ble hun oppfordret til å søke stillingen som kasserer hos Norges Handels- og kontorfunksjonærenes Forbund i Oslo i 1938, slik at hun kunne ta mer utdanning på kveldstid. 

Ved krigsutbruddet fulgte hun ordren om mobilisering og melde seg til tjeneste på Eina, uten at det førte til innrullering i styrkene. Tilbake på kontoret, som hun delte med 4-5 andre kvinner, startet motstandsarbeidet. Medlemmer og tillitsvalgte kom og gikk hele dagen. Kontoret, med medlemskartoteket ble hjernen i virksomheten. Meldinger ble mottatt og meldinger ble sendt. Hun ble motstandskvinne. 

Først i den illegale avisen «Fri Fagbevegelse» og senere «Londonnytt». Med bakgrunn i fagforeningsarbeidet og bekjentskapskretsen det gav, ble hun en nyttig edderkopp. Et eksempel på nyttig bekjentskaper er John Kristoffersen, kjent fra Lurøyaffæren (dekorert med Krigskorset med sverd). Han tilhørte en annen gruppe, men med bakgrunn i vennskap og medlemskap i Handel og kontor, sto de for nødvendig kontakt mellom gruppene. 

Det mest krevende var medansvaret da avgjørelser om likvidering skulle tas. Det var absolutt nødvendig. Det eneste riktige. Det reddet livet på mange motstandsfolk. Like fullt, ansvaret for en kollegas henrettelse plaget samvittigheten mest, det fulgte henne helt i graven. 

Etter hvert ble det vanskelig å vite hvem hun kunne stole på blant sine egne – hun ble overvåket.

Gunnar Sønsteby, en av våre største krigshelter, fremhevet kvinnenes innsats. Han understreket at iNorge gjaldt den samme regel som i andre land, nemlig at det bak hver partisan står et nett på 10–12 personer, lavt regnet. Og majoriteten av disse var kvinner. Med bakgrunn i oppgavene til motstandskvinnene, er det fristende å sitere fra boken Jegerånden av vår forsvarssjef, general Eirik Kristoffersen: 

«Logistikk er oftest det som avgjør om en operasjon kan gjennomføres eller ikke. Det sies gjerne at amatører diskuterer taktikk, mens profesjonelle diskuterer logistikk.» 

Sønsteby uttalte videre at de fungerte som etterretnings- operatører, som kurerer, de transporterte sprengstoff, skaffet dekkadresser og mat. 

Kvinnene i motstandsbevegelsen betydde alt for hjemmefronten. De var dyktige og modige og visste hva de risikerte hvis det gikk galt. Kvinner bemannet lyttestasjoner lang kysten vår og produserte og distribuerte illegale aviser som var helt nødvendig for å holde motet oppe hos folk. Andre kvinner benyttet seg av stillinger som sekretærer i departementer og i politiet for å skaffe uvurderlige opplysninger og støtte for hjemmefronten. Mange av grenselosene var kvinner. Noen få deltok i aktiv kamp. 

Mange ble arrestert, og flere ble utsatt for tortur. Som kvinner kunne de kanskje slippe lettere fra en tilfeldig gatekontroll, men ble de først mistenkt og arrestert fikk de ofte en hardere medfart enn mennene.  Mishandlingen ble toppet med systematiskfornedrelse, ydmykelser og seksuelle overgrep. 

XU var den dominerende etterretningsorganisasjonen, og rekrutterte mange unge kvinner og menn, ikke minst studenter fra Universitetet i Oslo. Astrid Løken og Anne-Sofie Østvedt var to av fire i sentralledelsen i tillegg til de mange kvinnelige agenter og medhjelpere utover hele landet. I XU brukte de gjerne dekknavnene sine også etter krigen, og det er en myte at de alle var menn, kvinner hadde oftest mannlige dekknavn. 

At kvinner kunne utføre de farligste oppdragene, det er det mange eksempler på.

Hvem var motstandskvinnene? 

Oberstløytnant Elisabeth Sveri hadde navnet til over 1000 kvinner på blokken, da hun sendte ut forespørsel om intervju. Ikke alle svarte, men av svarene hun fikk valgte hun ut om lag femti historier som hun publiserte. Sterke historier som beskriver mangfoldet av de som bidro - kvinner fra hele landet. 

Mange av motstandskvinnene var mellom 16 og 25 år, noen enda yngre – men også godt voksne kvinner, gjerne koner eller søstre.  Selv om mange ble engasjert gjennom slekt og venner, var det målrettet rekruttering mot kvinner som hadde jobber i næringslivet og offentlig virksomhet overtatt av okkupasjonsmakten, samt utdanningsinstitusjonene. Televerkets kvinner reddet mange. 

For noen var engasjementet et håp om å påvirke familiemedlemmers situasjon i fangenskap, for andre spenning eller politisk overbevisning.  Kvinner i Fagbevegelsen ble rekruttert med bakgrunn i ideologi og solidaritet. De hadde fordelen av å kjenne hverandre fra studiesirkler og politikken.  Felles for dem alle var troen på et fritt Norge og viljen til å sloss for saken. Solveig fikk styrke fra troen på – solidaritet, likeverd og fellesskap.

Det ble kaldt kvinnelist når kvinner ble disponert som «honningfeller» eller «beordret» til å fraternisere med fienden. «Kvinnelisten» var blodig alvor som kunne kostet både liv og helse og for mange kostet det, helt feilaktig, deres gode rykte. 

Motstandskvinnen Solveig Lystad kan være symbolet på en motstandskvinne, og jeg gir dere en kortversjon av hennes historie.

Knaggen skjerfet hennes var hengt opp på, var signalet for om hun kunne motta eller hadde meldinger å levere på kontoret. Annen virksomhet foregikk etter arbeidstiden. For å lette presset på de som overvåket henne på kontoret, meldte hun seg på tyskkurs i regi av AOF. En nyttig kamuflasje som hjalp henne flere ganger. Ikke minst høstdagen i 1941 når hun skal møte en kurer ved Losjen i Oslo sentrum. Solveig har det travelt. 

Hun haster nedover Akersgata med den hemmelige meldingen i håndvesken. I siste øyeblikk bestemmer hun seg for å ta snarveien foran Stortinget for å spare tid. Det er tyske vaktposter på Løvebakken. Hun blir stoppet av en soldat som roper: HALT. Hun stivner. 

Den tyske soldaten kommanderer henne til å stille seg opp med ansiktet mot veggen på Stortinget, beina litt spredt, armene oppover. Hun føler at hun står i en froskestilling. Heldigvis går skjørtekanten et stykke nedenfor knærne. Vaktposten må da være mye yngre enn henne – bare en guttunge, men så streng. Begge vaktpostene virker veldig morske. Det er noe i øynene deres. Det er ikke det at hun tror at alle tyskere er onde. Det er nok mer at de ønsker å gjøre jobben sin skikkelig. 

Hvordan kunne hun være så tankeløs og uforsiktig å ta denne snarveien, hun som har viktig kurerpost i håndvesken? Kureren venter utenfor Losjen. Her står hun, tenker på hva som vil skje videre. Det er dødsstraff for sånt. Hun er redd – pulsen er høy – hun prøver å skjule nervøsiteten for både andre og seg selv. Følelsene veksler mellom fortvilelse og håp.

Det er høst i luften, solen varmer litt mellom de lette regnbygene. Hun sier til seg selv at dette går bra. Der og da får Solveig bekreftet noe hun har lært – så lenge hun driver med illegalt arbeid, må hun ha minst to personligheter – to roller. I dag må hun bruke begge: Trygge, barske Lydia og uskyldig Solveig. En som er den offentlige henne: Solveig. Den andre personligheten har skjult identitet: Lydia er hennes alter ego. 

Solveig og Lydia er to meget forskjellige kvinner. Solveig, en beskjeden kvinne fra fattigslige kår i Arendal, har kjempet seg fram til selvstendighet og en posisjon som kasserer i fagbevegelsen. Lydia, derimot, er en profesjonell operatør. Hun er nærmest en edderkopp som drar i mange tråder og lager utallige illegale nettverk innenfor motstandsarbeidet. Lydia er mer pågående – hun gir aldri opp for saken hun tror på. Det gjør ikke Solveig heller. Hun kjenner seg vel i begge rollene, rollene som skal holdes strengt atskilt. Bortsett fra i dag. Nå trenger hun å være litt Lydia for å være tøff nok til å være seg selv, den helt uskyldige Solveig.

Hun står der fortsatt trykket opp mot veggen, venter. Hun er så redd og spent at hun tisser på seg, helt ukontrollert. Hun blir ikke flau, bare innmari oppgitt over at hun ikke kan kontrollere alle kroppsfunksjonene. 

Hun beklager inderlig at hun i et ubetenksomt øyeblikk valgte korteste vei. Hun skulle bare rundt hjørnet til trikkeholdeplassen. Ingen av dem legger merke til dammen ved føttene hennes. Heldigvis var det på utsiden av Stortinget uhellet skjedde. Nå må hun tenkte praktisk for å beholde roen. Er hun arrestert, eller er det et forhør? Hun tar noen dype magadrag, kontrollerer pusten. Hun blir beordret med inn på Stortinget, fremdeles med våpenet rettet mot seg. Vesken skal gjennomsøkes. Innholdet i den brune vesken i lerretstøy blir lagt på et stort bord rett innenfor døren. 

Hun holder nesten pusten nå, teller vinduene i hallen. De finner mappen hvor kurermeldingen er gjemt. Hun må konsentrere seg hardt for å puste dypt på en måte som roer henne ned. Hun later som ingenting, sier at de gjerne kunne se gjennom alle papirene hennes. Der og da er hun barsk som Lydia og troskyldig som bare Solveig kan virke. I mappen finner de bunken med tyske notater og hever stemmen et par hakk når de spør om hva det er. Hun sier det som det er – kurspapirene hennes – hun går på tyskkurs. Hun beklager at hun ikke kan ordlegge seg bedre på deres språk, men forsikrer at det skal bli bedre etter kurset. 

Redd hadde hun være flere ganger, men aldri i tvil eller redd for å utføre oppdragene sine. Hun er bare veldig redd for å kunne komme til å utsette andre for fare, og at oppdraget skal mislykkes. Er hun like heldig denne gangen?

Ja, hun kan gå hjem, men heretter må hun følge reglene deres, hvilket hun selvfølgelig lover å gjøre. Hun er lettet. Det gikk bra til tross for at hun hadde opptrådt uforsiktig og ubetenksomt. Hun er overlykkelig for at hun har begynt på tyskkurset, og at hun alltid har kurspapirene med seg. Mellom papirene fra tyskkurset i mappen som ble kontrollert, ligger meldingen til kureren. Den er skrevet i kode basert på tyske navn og ord. Det er derfor hun alltid har kurspapirene i vesken. Kurermeldingen og hun er trygg. Nå skal den bare leveres til forhåndsavtalt tid på reservemøtestedet. 

Hun puster lettet ut, nå har hun det ikke travelt lenger. 

Hun er klar over hva hun er med på, at hun satser med livet som innsats. Om noe galt skjer, kan hun bli skutt. Hun er alltid på vakt. Nettopp derfor må det aldri være noen tvil om at det hun gjør, er det eneste riktige. Hun gjør det hun er overbevist om er riktig, for Konge og Fedrelandet.

Nøkkelen til å holde hodet klart ligger i pusten. 

LO ble nazifisert, og hun ble overvåket. Hun kunne blitt arrestert på antakelsene, men hun ble oppsagt. Tyskerne og deres medhjelpere hadde kanskje et håp om at hun, som enslig, uten lønn og jobb, skulle avsløre de hun drev motstandsarbeidet sammen med. 

Redningen ble venner fra Arendal med en liten forretning på Frogner. De var ikke en del av den organiserte motstandsbevegelsen. Planen var enkel. Knut, som eide forretningen, gikk til Oslo arbeidskontor på formiddagen 13. februar 1942 for å søke etter kontordame. Solveig gikk til samme kontor på ettermiddagen for å melde seg arbeidsledig og ble tilvist ny stilling umiddelbart. Hun fikk jobben og motstanden kunne fortsette, om enn på en annen måte. 

Arrestasjonen 

Arrestasjonen kommer torsdag 2. juli 1942, samme dag som hun har bestilt hjemreisen med Kystruten til Arendal for å slappe av sammen med familien et par uker.  

En sivilkledd mann står utenfor døren til hybelen hennes: «Stopp, frøken Lystad, ellers skyter jeg.»

Etter å ha stoppet med et rykk spør hun, tilsynelatende forbauset, om hva som skjer. Mannen sier bare at han har ordre om å hente henne. Hun må umiddelbart bli med til Statspolitiet i Henrik Ibsens gate 7. Hun vet veldig godt hvor de holder til og hvilke redselsfulle aktiviteter de utøver. Alle tankene som går gjennom hodet hennes, er tenkt før. Hun er mentalt forberedt.

Idet hun setter seg inn i den ventende bilen, tar hun farvel med sitt illegale liv. Hennes alter ego, den tøffe Lydia, blir fjernet fra rollelisten. Visst skal hun være tøff, men nå er det den uskyldige Solveig som har hovedrollen. 

Hun er iskald og fortvilet, og helt alene. Hun må takle det ukjente som kommer, hun kan ikke falle ut av originalrollen som den uskyldige Solveig fra tiden før illegalt arbeid. 

Hun føres gjennom en lang gang. Det sitter mennesker langs veggen på begge sider. Alle stolene er opptatt. Noen er eldre, men de fleste er på hennes egen alder eller yngre, noen bare barn. 

Hun unngår å møte blikkene deres, men observerer. De fleste stirrer ut i luften. Det er det største venteværelset hun har sett. Hun ser mange kjente, uten å se direkte på dem. 

Hun blir spurt om hun kjente igjen noen av de andre arrestantene, de ute på gangen? Hilste hun på noen? Hun svarer resolutt at hun ikke kjente noen av dem, hun tenkte bare på hvorfor hun selv var der.

Hun må vokte seg hele tiden. Feil kan få uante konsekvenser – det kan stå om liv eller død. Hvem kjenner henne som Solveig, og hvem kjenner henne som Lydia? De hun kjenner som Lydia, eksisterer ikke lenger. Lydia er borte, de likeså. 

Avhørsrommet er lite, trangt og har dårlig luft. Det føles vanskelig å puste. Hun møter beskyldninger om at hun bedriver illegalt motstandsarbeid. De har gjennomført flere arrestasjoner, navnet hennes har kommet opp i flere omganger. 

Hun vet hun må si litt, noe helt ufarlig, og langt fra alt. Absolutt ikke mer enn det de har bevis for. Ingen navn.

Etter de tilforlatelige spørsmålene innledningsvis blir Solveig satt under et tøffere avhør som varer gjennom hele natten, i 14 lange timer uten pause. Etterpå tenker hun: Det er ikke bra, men kunne vært verre.

Etter avhøret blir hun fraktet til det gamle fengslet bak Grønland kirke i Åkebergveien. Turen tar ikke lang tid, men lenge nok til at hun sovner. 

Innelåst, alene på cellen, er alt det vonde på en måte låst ute. 

Hva som skal skje videre, er uvisst. Det veksler mellom motløshet og håp. Blir det liv eller død, eller noe imellom – å bli slått helseløs?

Solveig bestemmer seg for å overleve. Dette er ikke slutten, bare en ny vanskelig fase i livet. Hun må være rolig og beholde fatningen, vett og forstand. 

En uke er gått. Tofteberg og hans underlagte, Dønnum og Thorhus fra statspolitiet, trodde kanskje hun «mørnet» av å sitte i isolat, og ble villig til å snakke. At hun skulle bli døgnvill og hysterisk. Nærmest som tortur uten synlige skader.

Det går bra den andre og tredje uken på isolatet også. Ikke minst takket være bestyrerinnen – som jobbet for okkupasjonsmakten, men var en god nordmann. 

Tiden i fullstendig isolasjon benytter Solveig til å forberede seg på neste avhør. Hva kan hun si, og hva kan hun ikke si? 

Den tredje uken tror hun nesten at hun er glemt, selv om hun vet at ingen som anses som fiender av okkupasjonen, blir glemt. 

Den fjerde uken funderer hun på hvordan hun kan få aktivisert tankene sine positivt. Hun begynner med alfabetet. Finn tre byer i Europa på hver bokstav, deretter følger hovedsteder. Hun hopper over noen av bokstavene, men takker deltakelsen i studie- og lesesirklene for alt hun har lært om geografi. 

Hun skal ikke miste verken forstanden eller livslysten. Den gleden skal hun ikke gi dem. Solveig er en vever kvinne, men langt sterkere enn hun ser ut til. Hun er klar til kamp. 

Etter fire uker på isolatet i Åkebergveien blir hun overført til Grini. 

Grini

På de tre første ukene på Grini, ble hun avhørt to ganger. 

Så får hun underretning om at hun kan ta det med ro, papirene og mappen Statspolitiet hadde på henne, ble fjernet i forbindelse med attentatet på Statspolitiets kontorer den 21 august 1942.

Hun klarer ikke å slå seg til ro med at papirene som omhandler henne var lagret på et sikkert sted. Hvor skulle det være? Det skulle vise seg at frykten var berettiget.

Dagene og ukene går, hun er fratatt sin frihet, og det er lite og dårlig mat. 

Senhøstes, i oktober 1942, innkaller politibetjent Dønnum i Statspolitiet og til nytt avhør. Selv med en forførende og slesk tilnærmingsmåte kommer han ingen vei, verken med etterforskningen eller tilnærmelsene. 

Tredje uken i 1943 tar tyskerne selv over etterforskningen. Papirene med informasjon om hennes virksomhet ble gjenfunnet under arrestasjon av en motstandsmann. Det betyr en langt hardere tilnærming. Hun merker det med én gang på soningen. Hun blir umiddelbart geleidet, eller snarere skubbet, ned i kjelleren på lukket avdeling. Vinduet er overmalt. Igjen er Solveig isolert fra omverdenen.

Tyskerne avhørsteknikk var mer rå og brutal enn hun hadde opplevd tidligere.  Hun trenger Lydias styrke og tøffhet, men med en begrensning: Hun må bære Lydias styrke inni seg. Nå, mer enn noen gang tidligere, gjelder det å gjøre seg liten, uskyldig og ubetydelig – nærmest usynlig. 

Hun får noen saftige slag. Hun biter tennene sammen og knytter nevene. Slagene endrer ikke svarene hun gir, ei heller når slag blir forsterket med spark. Hun har vondt, og hun er rasende. Avhør på Victoria terrasse er tortur. Slag og spark gjør fysisk vondt, men går over. Det psykiske presset er verst, nesten uutholdelig. Avhør to til tre ganger i uken over en periode på fire uker.

Tre ganger blir hun hentet for avhør på Victoria terrasse denne uken. Avhørene fortsatte oftest til hun ble sanseløs eller mistet bevisstheten. Slag og spark ble forsterket med batong – med og uten ståltråd, og batong og ståltråd barbarisk og nedrig – hver for seg.  

At Lydia «tar seg av det tredje avhøret», nærmest som en ut av kroppen følelse, gjør det litt lettere å utstå. Lydia tar smerten, og hun – Solveig – skal pleie henne når hun kommer hjem til cella. 

Tenk at psyken kan manipuleres til å tåle mer. Etter et par måneder med avhør fastslår, bokstavelig talt, tyskeren som ledet avhørene, at det ikke er mer å hente. Hun er klar for transport, hva nå det måtte bety. 

Beskjedenhet er en dyd, som kanskje bidro til at hun klarte å gjøre seg mer ubetydelig enn tyskerne trodde – litt mer usynlig. Det var en seier etter vel 14 måneder som fange nr. 3597 på Grini.

Hun skal deporteres til Tyskland. Hun vet ikke hva det betyr, annet enn at det er verre enn Grini siden det blir omtalt som trussel. 

Monte Rosa

Det er tidlig onsdag morgen den 6. oktober 1943. De 25 kvinnene som ble fraktet til Akershuskaien må vente litt før de blir ført om bord. Skipet heter Monte Rosa. Det er stort, minst 150 meter langt. Hun fyller lungene med frisk norsk luft når de blir kommandert om bord. Synet av Akershus festning, majestetisk og solid gjennom mer enn seks hundre år – festningen som har overlevd ni beleiringer. Tyskerne har bare overtatt den midlertidig. Det gir håp.

Selv med følelsen av å bli innesperret i en hermetikkboks, ble overfarten til Danmark bedre enn fryktet, fordi de fikk godt med mat og var mette for første gang siden arrestasjonene.

Den påfølgende togturen og fengselsopphold underveis i Tyskland varslet endring. Lite mat, lopper og lus er en ting. Sadistiske fangevoktere med pisk og menneskevonde hunder, død og fordervelse, er noe annet. 

Ravensbrück

De har ikke før kommet gjennom porten til Ravensbrück den 14. oktober i 1943, før første oppstilling blir kommandert. Det er småkaldt, men kåpen varmer. 

Brått biter frosten seg fast under huden, ikke på grunn av temperaturen, men uhyggen. Hun hører svisj-lyden av vaktenes lærpisker og fangenes fortvilte hyl. Solveig ser dem i en lang gate med et endeløst antall lave brakker. 

Ravensbrück, den eneste konsentrasjonsleiren nazistene opprettet for kvinner, ble etablert like før krigsutbruddet i 1939. Første året rommet den i underkant av 2000 tyske kvinnelige fanger – kvinner som var i opposisjon til Hitler og hans patriarkalske nasjonalsosialisme eller rett og slett såkalte «utskudd» som Hitler ønsket å fjerne fra det offentlige rom. 

Senere fulgte kvinner fra de tyskokkuperte områdene – motstandskvinner eller kvinner som tyskerne trodde var det. 

(103 norske kvinner i Ravensbrück, hvorav 9 døde). 

På det meste er det 45 000 kvinner i leiren samtidig. Tallene er usikre, men anslagsvis 132 000 kvinner var fanger i Ravensbrück i krigsårene. Av disse er antall drepte i ettertid anslått til minst 50 000, og det er statistikk som sier 92 000. Bevisene for antallet ble fjernet eller brent i krematoriene. 

Fangene selv omtalte leiren som en utryddelsesleir.
Det var den. Du levde så lenge fangevokterne ønsket det og du kunne arbeide.

Historiene fra Ravensbrück er så grusomme, at de lenge unnlot å fortelle om det. De antok at ingen ville tro dem. 

Jeg har forsøkt å formidle litt i boken min.

Hvite busser

19 måneder etter ankomsten til leiren, ble hun 9. april 1945 hentet med de Hvite bussene fra Røde Kors og kjørt den lange turen til Ramlösa i Sverige for restitusjon.  

Vold og tortur, sult, hunger, hardt arbeid, elendig hygieniske og sanitære forhold, i tillegg til psykisk og fysisk lidelse og smerte, hadde satt sine spor. Med sine 36 kilo fordelt på 161 centimeter blir hun nesten borte mellom putene og filtdynen i sengen på Ramlösa. 

Hjemreisen for å bygge landet

Nesten tre år (2 år og 8 mnd.) etter at hun ble arrestert, starter hjemreisen for å bygge landet og nytt liv. Denne gangen en togreise med tid for ettertanke og refleksjon, helt annerledes enn togturen til helvete. Hun var 29 år.

Mange illusjoner brast da hun kom hjem for å bygge landet. 

Det er et vanskelig liv som møter Solveig. Samfunnet er svært forskjellig fra det hun reiste fra, selv om det fortonet seg som tiden hadde stått stille for mange kollegaer og venner. De fleste krigsfangene kommer hjem sterkt reduserte både fysisk og psykisk. En uensartet gruppe med ulike behov. Nerveplager blir en fellesbetegnelse for mange, men hun klarer å skjule angsten. Hun fortrenger den. 

12 år etter hjemkomsten, finner hun kjærligheten og gifter seg. Hun som aldri skulle bli gravid, ei heller trodde det var mulig etter alt hva kroppen hadde vært utsatt for, fødte datteren Siv to måneder før hun fylte 42 år.  Da avslutter hun sin yrkeskarriere, samfunnsengasjementet, beholder hun. Datteren Siv, som er her sammen med oss i kveld, har arvet morens rolle som tidsvitne.

Hvorfor blir kvinners innsats under krigen underkommunisert? 

Kjønnsrollene viskes ut i krig, men kommer tilbake med freden. De fleste kvinnene ønsket ikke snakk om sin innsats av forskjellige årsaker.

For Solveigs del er det vanskelig å snakke – hun har i mange år forsøkt å fortrenge erfaringene – glemme alt det vonde. Smertene den det medførte, vil hun ikke påføre andre ved å la dem ta del i historien. 

Det er flere årsaker til fortielsen. 

Først og fremst solidariteten kvinnene imellom, de beskytter hverandre mot den bannlysende og fordomsfulle holdningen som deler av befolkningen avdekker i det første fredsåret mot kvinner, enten de har vært observert i nærheten av en tysker eller har jobbet for okkupasjonsmakten på oppdrag fra motstandsbevegelsen. Selv om fraterniseringen og intimiteten til tyskerne var for å skaffe tilveie sensitiv strategisk informasjon, skjønte de at de aldri ville blitt forstått eller tilgitt. Et dårlig rykte kan ikke rettes opp, det ser ut til å følge slekters gang uansett hvor mange gode nordmenn som kan bevitne det motsatte. Redsel for å bli misforstått eller dømt av befolkningen for landssvik basert på antakelser om omgang med tyskerne: Nei, de ønsker bare å komme videre i livet. 

Kvinner blir hardt dømt av befolkningen, selv med dokumentasjon om lojalitet fra hjemmefronten. 

Fordømmelse og hat kommer også fra egen familie. Fra foreldre, søsken, ektefeller og kjærester. Kvinnene hadde tilbrakt mye tid utenfor den sosiale kontrollen familien tilsynelatende burde ha hatt over unge kvinner. Det var enkelte, som opplevde et krav fra sine nærmeste om ikke å motta Deltakermedaljen, men å fortrenge og tie. Dette presset, og manglende oppfordringer til å fortelle sine historier, gir ikke næring til selvhevdelse eller anerkjennelse. 

Solveig og hennes venninner ønsker å ha et normalt liv, selv om det normale livet gir flere traumer som ikke normaliserer livet. Mangelfull anerkjennelse av innsatsen forsterker elendigheten, men de klager ikke. Hun klager ikke.

Det utløste en fordømmelse og raseri mot kvinner som har blitt forelsket og tilbudt sin seksualitet til tyskerne. Snau klipping, avkledning, terrorisering, isolering, utestengelse og i de verste tilfellene voldtekter blir legitimert av flokkmentaliteten til pøblene som opphever seg selv til dommere over kvinnene, uten rettssak. Mobbens atferd forsterker angsten, og mange holder kjeft om krigsdeltakelsen, av fare for å bli satt i feil bås.

Solveig er i ettertid opptatt av at hendelsene ikke tas ut av det historiske perspektivet – rett etter at Norge hadde vært okkupert i fem år. Det er imidlertid ingen formildende omstendigheter for å opptre slik pøblene gjorde, mener hun. 

Solveig ga sitt æresord til fellesskapet – og ingen andre enn hennes egne kan løse henne fra det. Er det lettere for kvinner å opprettholde taushetsplikten? Ja, kanskje fordi de ikke har det samme behovet for å fremheve sin innsats. En innsats ingen var interessert i, de ble ikke anmodet til å snakke – de er ikke en del av historieskrivingen. Ikke fikk de delta på alle paradene i fredsdagene heller, det sømmet seg ikke for kvinner å delta, uansett hvor mange de hadde hatt under sin kommando under krigen, eller hva de hadde bidratt med i motstandsarbeidet.

Situasjonen ble på ingen måte bedre for kvinnenes anseelse da Stortinget i et hemmelig møte den 14. mai 1946 vedtok å sende 4000 norske soldater til Tyskland. Forsvarsdepartementet med statsråd Jens Chr. Hauge ønsket at Tysklandsbrigaden skulle ha et kvinnekorps. Kampen mot kvinner i uniform i Tysklandsbrigaden var uventet og vulgær.  Kanskje hadde situasjonen vært annerledes om ikke Hauge selv hadde tåkelagt kvinners innsats under krigen. Kampanjen mot kvinner i Tysklandsbrigaden var ledet av den norske avdelingen av «Kvinner for Fred og Frihet». Det var ikke uvanlig at kvinnelige soldater ble trakassert og spyttet på i enkelte miljøer. Glemt var verneplikten innført for kvinner under krigen og kvinners innsats i motstandsarbeidet og for freden. Det er nok en vesentlig årsak til at flere kvinner og deres nærmeste holdt kjeft om innsatsen under krigen. 

For Solveig er det et dilemma. På den ene siden er det en fare for at grusomhetene blir glemt før de blir kjent. På den andre siden sitter det langt inne å blottlegge seg selv. Solveig vil ikke utsette andre for de følelsene hun sliter med, vil ikke påføre andre sin egen angst og vil absolutt ikke ha medlidenhet. Dessuten kan det være at hun har oppfattet og husker annerledes enn andre. Hvem eier sannheten? 

Hverdagen var tortur – avstraffelser, ydmykelse, hardt arbeid, lite mat, kulde like plagsom som varme, det var en kamp for å overleve. Det er vondt å se andre utsettes for tortur uten å kunne gripe inn. Hun kan fortsatt kjenne pisken og høre resonansen fra skjelettet som skrangler under slagene. Ser og kjenner lukten av dem som ikke overlever torturen. Lukten fra krematoriene. Skyldfølelsen for ikke å gripe inn, selv om det ofte gjorde vondt verre.  Spørsmålet om det var verdt det, er der. 

Det var stoltheten av at de sto imot, sloss og vant som gjorde det verdt det.  

Solveig forblir usynlig, men ikke glemt. Hun får Deltakermedaljen i posten i november 1995 – 50 år etter frigjøringen. 

Mine damer og herrer, jeg nærmer med avslutningen.

Historiene om Solveig gir en forståelse for hva krigen kostet for en «vanlig» kvinne. Hun er også et eksempel på at noen gjør som de gjør fordi det er det eneste rette. 

Hvordan kan vi hedre motstandskvinnene?

Tidligere leder for Norges Hjemmefrontmuseum, Arnfinn Moland har helt rett når han i 2015 uttalte at mye var gjort, men at det fortsatt mangler et komplett verk om kvinners innsats. Hva kan vi gjøre 80 år etter angrepet på Norge og 75 år etter frigjøring for å hylle kvinnene? 

I år markeres jubileumsåret for FNs sikkerhetsrådsresolusjonen 1325 Kvinner, fred og sikkerhet. I den forbindelsen anmoder jeg om et løft for synliggjøring av kvinnenes innsats militæret og sivilt under andre verdenskrig. Jeg utfordrer Forsvarsministeren til å sette av midler til Forsvaret høgskole for doktorgradsstudier om kvinnenes innsats under krigen (tre år).   Avgjørelsen haster. En bekjentgjørelse under jubileumsmarkeringen i november vil styrke vår rolle i sikkerhetsrådet og vise at satsningen på kvinner, fred og sikkerhet er mer enn en handlingsplan. 

Fortjener de kvinnelige heltene at vi en bygger en statue for å hedre dem? 

Avslutning

Mine damer og herrer. 

Helt avslutningsvis vil jeg si noen ord om avskjeden til Solveig.

Bisettelsen ble holdt i Vestre Aker kapell, med en håndfull personer tilstede foruten datteren og hennes samboer. Tre medfanger fra Ravensbrück, tre fettere av datteren, et par naboer og meg. Jeg knakk sammen da kisten ble senket ned i gulvet. Da så jeg for meg mange av de hendelsene Solveig hadde fortalt om. Ikke bare krematoriene og asken, men livet i fangenskap. Hvorfor kom det ikke flere til bisettelsen? Mange er døde, andre hadde nok vist takknemmelighet om historien var kjent. 

De sa til hverandre at ingen ville tro på grusomhetene. Mange ville ikke høre og slett ikke tro. De fleste fortalte ingenting. Solveig fortalte meg sin historie før hun døde – i alle fall deler av den.  

Vi må formidle historien i en tid med fremmarsj for nynazismen og populismen.   

Vi skal ikke glemme.

Takk for oppmerksomheten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Generalmajor Tonje Skinnarland, Sjef Luftforsvaret, gjestet Oslo Militære Samfund mandag 7. september 2020 med foredraget “Status og utfordringer for Luftforsvaret”.

Lytt til podcasten her.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling der du lytter til podcaster.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 27. januar 2020 gjestet forfatter Knut Werner-Hagen og ga oss foredraget "General Fleischer og 6. Divisjon - kampene i 1940". Du kan lytte til foredraget her eller der du normalt lytter til podcaster.

Gjennom general Fleischers siste tragiske måneder i Canada høsten 1942, gjør historiker Knut Werner-Hagen et tilbakeblikk på et rikt og spennende liv.

Kampene ved Narvik våren 1940 settes i fokus, feiltolkninger av 6. Divisjons innsats ved Narvik imøtegås og linjene trekkes fra Narvik i 1940 til generalens selvmord i Ottawa to og et halvt år senere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Admiral Haakon Bruun-Hanssen

Kjære alle sammen. Godt nytt år!  

Forsvarssjefens tale i Oslo militære samfunn er en tradisjon, likeså er tema «Status og utfordringer i Forsvaret». Ved inngangen til et nytt tiår er det naturlig å rette blikket fremover og vurdere hvordan Forsvaret skal møte de utfordringene som ligger foran oss.

Det er nettopp dette som er gjort i mitt fagmilitære råd (FMR) til regjeringen 8.okt 2019. Rådet er tydelig på behovet for å øke volumet i Forsvaret for at vi skal kunne løse våre oppgaver på en troverdig måte i fremtiden. Behovet er et resultat av en forverret sikkerhetspolitisk situasjon og økte krav og forventninger fra våre NATO-allierte til hva Norge bør bidra med til fellesskapet.

Rådet bygger videre på gjeldende LTP – Kampkraft og Bærekraft. Rådet bygger på den forutsetning at vi når målsettingene for den fire-års perioden vi avslutter i år. 

Gjeldende langtidsplan legger opp til en omfattende modernisering og omstilling av Forsvaret fra 2017 og 20 år frem i tid. En rekke enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft.

Regjeringen har økt bevilgningene til Forsvaret med 9,4 milliarder i nominelle kroner disse fire årene. Forsvaret vil i tillegg ha effektivisert driften for mer enn 1 mrd kroner i samme periode. Betydelige ressurser er dermed gjort tilgjengelig for omstilling og modernisering. Pengene er benyttet til å styrke grunnmuren i Forsvaret og investere i nye kapabiliteter. 

Innholdet i FMR er vel kjent for denne forsamlingen. Hovedvekten av mitt foredrag er derfor viet hvor vi står i dag med hensyn til de styrkingene gjeldende LTP vektlegger. Den sikkerhetspolitiske situasjonen påvirker oss i vår daglige oppgaveløsning, og har vært en viktig faktor i utformingen av FMR. Jeg vil derfor starte med sikkerhetsutfordringene og deretter gå over til hvordan vi har løst våre oppgaver i 2019.

Den globale stormaktrivaliseringen mellom USA, Kina og Russland tiltar. Militære virkemidler brukes i økende omfang for å sende signaler og markere interesser. Dette skjer også i våre nærområder, noe den russiske øvelsen «Ocean Shield» i august 2019 og gjentatte amerikanske bombeflytokt inn i Barentshavet siste året er eksempler på. 

Under øvelse «Ocean Shield» sendte Russland flertallet av fartøyene fra Østersjøflåten og Nordflåten inn i Nordsjøen og Norskehavet. Først øvde de på å stenge tilgangen til Østersjøen og Norskehavet, deretter øvde de bastionsforsvaret i Norskehavet. Dette er den største og mest fremskutte øvelse vi har sett siden den kalde krigen. Norges utfordring er at vi ligger bak den fremskutte russiske forsvarslinjen ved GIUK gapet som ble demonstrert under øvelsen. Blir denne etablert vil det være meget krevende å få allierte forsterkninger inn til landet vårt. 

Nordområdene og Arktis har fått økt oppmerksomhet, og vi ser at interessemotsetningene blir mer fremtredende. Russland vil beskytte og regulere sine rettigheter i nord og søker samarbeid med Kina i denne sammenheng. Land som USA og Storbritannia ønsker ikke regulering, men vektlegger alle former for navigasjonsfrihet. Det siste året har vi også sett stormaktene teste hverandre over bevegelsesfriheten i den nordlige sjørute. USA kritiserer Russland for å ta seg til rette i Arktis og er mot et kinesisk nærvær i regionen. Kina er opptatt av tilgangen til naturressursene og søker fotfeste i regionen. Deres invitasjon til debatt om hjemmelsgrunnlaget i Svalbard traktaten er i denne sammenheng bekymringsfullt sett med norske øyne. Et russisk-kinesisk samarbeid i nord vil kunne utfordre våre interesser i området. 

Kina har utfordret FNs havrettskonvensjon over flere år i Sør-Kina havet. Russland har gjort det i Kertsj stredet ved inngangen til Azovhavet siden 2018. De siste 10 måneder har vi sett Tyrkia gjøre det samme utenfor kysten av Kypros. I disse tilfellene hevder den sterkeste sin rett, og understøtter sitt standpunkt med militære maktmidler. Handlingene har medført protester fra FN og EU, men til nå har det internasjonale samfunn ikke grepet inn. Dette er dårlig nytt for småstater med store økonomiske verdier i sine havområder. 

Barentshavet og Norskehavet har fått økt militærstrategisk betydning både for Russland og USA. Operasjonskonsepter fra den kalde krigen er revitalisert, og det øves og opereres jevnlig i dette området. 

Aktiviteten i det russiske forsvaret er opprettholdt på et høyt nivå, og utviklingen av nye våpensystemer fortsetter. Siste året har vi sett flere russiske marineøvelser utenfor Norges kyst samt deployering av multirolle ubåter ut i Atlanteren. Disse ubåtene er en direkte og alvorlig trussel for norsk og alliert sikkerhet, og kan true amerikanske forsterkninger til Europa. Aktivitetsmønsteret og utplassering av langtrekkende missiler på nesten alle våpenplattformer, gjør at varslingstiden for et eventuelt angrep er meget kort.

Kina fortsetter sin militære opprustning i et stadig større tempo. I USA er oppmerksomheten i økende grad rettet mot Kina, og det er et spørsmål om dette vil påvirke den transatlantiske link og sikkerhetsgarantiene til Europa. USAs militære nærvær i Europa per i dag tyder ikke på dette, men på den annen side er forventningene deres til europeiske allierte blitt både større og tydeligere når det gjelder å ta økt ansvar for egen sikkerhet.

Den sikkerhetspolitiske utviklingen globalt og lokalt kan gjøre det krevende å opprettholde stabilitet og forutsigbarhet i nordområdene i fremtiden. Skal Norge kunne påvirke denne utviklingen må vi være mer aktive ovenfor andre nasjoner for å fremme og håndheve norske interesser og norsk politikk. I en verden hvor den sterkeste i økende grad tar seg til rette, vil vår militære evne og vårt militære nærvær spille en viktig rolle, både for avskrekking og for å beholde politisk handlefrihet. 

Vi vil alltid være avhengig av allierte for å lykkes med en balansegang i nordområdene, men uten et relevant forsvar i en realpolitisk virkelighet kan vi fort bli småstaten ingen tar hensyn til.

NATO feiret 70 år i 2019. Organisasjonen har tilpasset seg skiftende sikkerhetspolitiske utfordringer gjennom årene. Etter den kalde krigen var NATOs oppmerksomhet rettet mot samtidens trusler og «out of area» operasjoner. NATO-møtet i 2014 var starten på en reorientering mot kollektivt forsvar. Fram til i dag har det vært satt et sterkere søkelys på byrdefordeling, reaksjonsevne samt fremskutt nærvær.

I 2019 godkjente militærkomiteen NATOs nye militære strategi som er tilpasset det gjeldende trusselbildet. Arbeidet med å etablere et helhetlig konsept for avskrekking og forsvar er godt i gang, og ventes godkjent ila 2020. NATO er også i gang med å revidere de nye regionale forsvarsplanene i Europa. Disse skal tilpasses konseptet for avskrekking og forsvar. I denne sammenheng vil en egen plan for beskyttelse av sjøveis forbindelseslinjer og forsterkningstransporter bli utarbeidet. 

Omfanget av øvelser i NATO-rammen øker, og disse rettes mer mot kjerneoppgavene og krigføring mellom stater. 

I fjor sa jeg at antallet sensorer og plattformer var marginalt for å løse våre pålagte oppgaver. Aktivitetsnivået i 2019 har forsterket dette inntrykket. Det økte aktivitetsnivået hos vår nabo i øst og fra allierte har kontinuerlig utfordret tilgjengeligheten på Forsvarets ressurser. 

MPA-miljøet på Andøya har stått på dag og natt for å levere flytimer til overvåking av aktiviteten i våre nærområder. Klargjøring av egne fly samt støtte til allierte fly som har operert ut fra Andøya, har pågått kontinuerlig høsten 2019. Til tross for en aldrende flypark og lav bemanning har avdelingen levert iht krav. BZ

Også F-16 miljøet i Bodø har merket det økte operasjonstempoet. QRA ble aktivert en rekke ganger i 2019, og i perioder ble beredskapen i tillegg økt til 4 fly.

Sjøforsvarets fartøyer, både i Marinen og Kystvakten, har vært hyppig engasjert i tilstedeværelse, overvåking og suverenitetshevdelse. Marinens fartøyer har gjennomført 38% av sin seilingstid i Nord-Norge. Korvettene og ubåtene har tilbrakt mer tid og hatt høyere aktivitet i nord enn i sør. Oppdragsmengden har resultert i at fartøyene har seilt mer enn planlagt i 2019. Kystvakten har opprettholdt sitt aktivitetsmønster og gjennomført 1 120 inspeksjoner, og gitt 242 reaksjoner i 2019. Dette er et normalt nivå. 

Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året er på det dobbelte av forventningene fra 2016. Vertsavdelingene i Hæren har dermed fått langt større aktivitet knyttet til denne rollen enn planlagt. En positiv effekt er økt kompetanseoverføring mellom våre avdelinger og allierte styrker.

Erfaringene fra 2019 har understreket at vi har for få enheter til å løse Forsvarets oppgaver innenfor gjeldende ambisjonsnivå. De samme erfaringene har forsterket inntrykket av at vi mangler nødvendig utholdenhet i hele organisasjonen. Bemanningsnivået er tilpasset en langt lavere fredstidsaktivitet enn det som kreves i dagens situasjon, og vi har ikke lenger fleksibilitet til å omprioritere menneskelige ressurser i organisasjonen. Dette innebærer at belastningen på våre ansatte blir urovekkende høyt. Samtidig vil jeg berømme dem for den fantastiske innsatsen de legger ned for at vi skal kunne løse våre oppgaver.

I det fagmilitære rådet har jeg anbefalt en betydelig personelløkning for å styrke utholdenheten i hele organisasjonen. Jeg har videre anbefalt å prioritere dette tidlig i neste periode, slik at vi kan få maksimalt ut av den strukturen vi har.

Sikkerhetssituasjonen i Irak har forverret seg i 2019, og nådde en foreløpig topp i kjølvannet av drapet på Qasem Soleimani 3. januar, og Irans tilsvar i form av missilangrep på koalisjonsbasene ved Al-Assad og Erbil natt til 7. januar. Like etter vedtok parlamentet at alle utenlandske styrker må forlate Irak snarest. Mange stiller seg derfor spørsmål om hva som nå vil skje.

For det første oppfattes ikke parlamentets beslutning som en ordre. Et slik vedtak må omsettes av regjeringen. Ber regjeringen oss forlate Irak, vil vi selvfølgelig gjøre det. Det er imidlertid ikke sikkert regjeringen ønsker at koalisjonen forlater Irak. Alternativene kan fortone seg verre.

Uten koalisjonens nærvær kan Iran ta økende grad av kontroll over Irak, noe som vil kunne endre maktbalansen mellom Iran og Saudi-Arabia i hele regionen. Et annet alternativ er at misnøyen med sittende irakiske regjering kan resultere i borgerkrig. Til sist vil ISIL kunne få nødvendig handlingsrom til å gjenopprette sitt kalifat i de sunni-dominerte delene av Irak. 

Regjeringen i Bagdad leter utvilsomt etter en løsning som gir størst mulighet for at de beholder egen handlefrihet. President Trump sin oppfordring til NATO om å ta en større rolle i Irak, kan nettopp være et slikt alternativ. Det er ingen tvil om at NATO kan overta hele «Operasjon Inherent Resolve», og vil kunne garantere et tydeligere skille til USAs «Maksimum Pressure Campaign» mot Iran. 

Irans angrep på Al-Assad basen med 17 ballistiske missiler rammet vårt styrkebidrag fra Panserbataljonen. Til alt hell ble våre soldater varslet om angrepet og tok nødvendige forholdsregler. Ingen soldater ble skadet, og skadene på materiell og infrastruktur er minimale. Jeg vil berømme soldatene våre og deres profesjonelle innsats og ro i denne tiden.

Irans svar med ballistiske missiler mot to koalisjonsleire er en betydelig heving av spenningen i regionen. Dersom Iran sto for det initielle varselet om angrepet, kan det tolkes som en avmålt og kontrollert respons på drapet av Soleimani. Uten varselet er det ingen tvil om at mange allierte soldater ville blitt drept, og situasjonen kunne fort eskalert til krig. Nedskytingen av det Ukrainske passasjerflyet i Teheran kan tyde på at noen i Iran var forberedt på nettopp det. 

Angrepet er et eksempel på hvilken trussel moderne missiler representerer, og hvor liten varslingstid man får mot slike angrep. 

Vi er i ferd med å gjenoppta mentoreringen etter irakernes eget ønske, og vi planlegger med å opprettholde vårt bidrag til koalisjonen ut året. Hva som skjer i fortsettelsen, får vi vente med inntil politiske samtaler avklarer veien videre.

I Afghanistan mentorer vi fortsatt spesialpolitienheten i Kabul. Dette oppdraget har vi hatt i over 10 år og våre afghanske kollegaer er blitt dyktige innen kontraterror operasjoner. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er imidlertid ikke blitt bedre de siste årene.  

Arbeidet med å etablere en fredsavtale mellom USA og Taliban strandet på målstreken i september 2019. Det er imidlertid håp om at disse samtalene vil bli gjenopptatt. Alle parter ser at kun en politisk løsning som inkluderer Taliban kan bringe fred til dette krigsherjede landet. Taliban av 2019 er mer moderate. De har ved flere anledninger gått til angrep på de militante islamistene i ISKP for å hindre at ekstremistene får utvidet fotfeste i landet.

USA har ambisjoner om å redusere sitt styrkebidrag i Afghanistan. Min vurdering at et amerikansk nedtrekk vil komme i nær fremtid uavhengig av samtalene med Taliban. NATO vil da sannsynligvis følge opp med et tilsvarende nedtrekk. Nedtrekket vil ikke endre evnen til å støtte de afghanske sikkerhetsstyrkene, men reduserer robustheten til allierte styrker.

Fra mine samtaler med sjef RSM har jeg fått et bestemt inntrykk av at det fortsatt er ønskelig at Norge viderefører mentoreringen av spesialpolitienheten i Kabul, uavhengig av eventuelt nedtrekk. Vi har også tatt på oss oppdraget å lede det allierte militærsykehuset i Kabul fra april 2020 for en periode på 18 mnd. 

I november avsluttet vi vår andre deployering av et C-130J transportfly til støtte for FN-operasjonen i Mali. Forsvaret er forberedt på en ny deployering av fly de kommende årene. I mellomtiden fortsetter vi driften av leiren i Bamako ut 2022.

Norge har mottatt en forespørsel fra Frankrike og Mali om å delta i en internasjonal operasjon for å bekjempe de militante islamistene i Mali. Forespørselen har sammenheng med det internasjonale samfunnets vilje om å bekjempe eller begrense IS’ utbredelse.

Da ISIL tapte terreng i Syria og Irak vedtok de å spre sin ideologi til andre deler av verden. Vi har observert over de siste årene spredningen av ekstrem islamisme både til sørøst Asia og Afrika. En rekke militante islamistiske organisasjoner er nå etablert gjennom hele Sahel belte i Afrika, fra Mali i vest til Somalia i øst. 

I Sahel er det stor fattigdom, arbeidsløshet og manglende utdanning. Ungdom uten fremtidsutsikter er et enkelt mål for rekruttering til de militante islamistene, og antallet har økt betydelig i regionen siste året. Selv om mange av gruppene først og fremst har en lokal agenda, har ledelsen av IS i «Greater Sahara» en klar målsetting om å opprette et nytt kalifat basert på ekstrem islamisme. Lykkes de med dette, er det ventet at det vil skape en betydelig migrasjon bort fra området, slik vi så i Syria. Det er også en bekymring for at et nytt synlig kalifat vil øke tilslutningen til ekstrem islamisme i andre deler av verden, også i Europa.  

Utviklingen i Mali, Burkina-Faso og Niger er urovekkende. De militante islamistene går til angrep på regulære militære avdelinger for å demonstrere svakheten til styresmaktene samtidig som de sikrer seg sitt eget handlingsrom. 

Frankrike vil ta ledelsen i en internasjonal operasjon som skal begrense oppslutningen til IS og hindre dem i å opprette et nytt kalifat. På militær side innbefatter dette å bekjempe de militante islamistene samtidig som vi bygger opp de lokale sikkerhetsstyrkene til et faglig nivå hvor de selv kan begrense de voldelige angrepene i området. 

En operasjon i Mali vil være av samme type som vi har bidratt til i Afghanistan og Irak. Norske offiserer og soldater har over mange år vist at vi er gode på denne typen operasjoner og oppnår mer suksess enn mange andre nasjoner. Nettopp derfor ønsker Frankrike å ha Norge med i denne operasjonen.

Forsvaret kan bidra mer i Mali, men det er en politisk avgjørelse om Norge skal fortsatt delta i kampen mot militante islamister i nye deler av verden.

Vi viderefører vår militære deltagelse i FN-misjonene i Midtøsten og Sør-Sudan med omtrent samme størrelse som i 2019. I oktober hadde jeg gleden av å ønske GM Kristin Lund velkommen hjem etter to år som styrkesjef i UNTSO. Som eneste kvinnelige styrkesjef i FN og som sjef for 2 ulike misjoner har hun satt et tydelig og positivt spor etter seg. For sin innsats ble hun hedret med St. Olavs Orden av HM Kongen.

Norge er en viktig bidragsyter til NATO sine stående maritime styrker. Disse er en viktig del av NATOs evne til raskt å respondere på oppdukkende situasjoner og har de siste årene blitt stadig viktigere for å vise NATO-nærvær i Østersjøen, Middelhavet og Svartehavet. Den 9. desember 2019 overtok Norge kommandoen for SNMG 1 med flaggskipet KNM Otto Sverdrup under ledelse av Fkom Yngve Skoglund. Dette er femte gang på 10 år at Norge leder denne styrken. 15. januar overtok vi også ledelsen av SNMCMG 1 ved OK Henning Knudsen-Hauge. Dette innebærer at Norge nå har ledelsen av to av NATOs fire stående marinestyrker. 

Norge har bidratt aktivt i NATOs fremskutte nærvær i Litauen siden 2016. Sommeren 2019 skiftet vi fra en ISTAR-enhet tilbake til en mekanisert kompanistridsgruppe. Denne skal vi opprettholde ut 2022. 

Norske bidrag i internasjonale operasjoner er relativt små, men de er ettertraktet fordi de holder høy kvalitet, leverer det de lover, og er enkle å samarbeide med. Vi er en verdsatt og troverdig partner. 

Under mine besøk lar jeg meg stadig imponere over den innsats som våre soldater og ledere legger ned – det gjør også våre utenlandske kolleger. Vi får som oftest langt mer ut av våre ressurser enn det andre nasjoner gjør. Det er ikke individer, men systemet som over tid har produsert gode ledere, gode holdninger og gode militærfaglige kvaliteter som sikrer oss den internasjonale anerkjennelsen. 

Vi gjør mye riktig for tiden og det skal vi være stolte av.

Vi går nå inn i det siste året av gjeldende LTP. I Forsvaret skal oppmerksomheten vies mot å gjennomføre planen og sikre et best mulig utgangspunkt for neste periode. 

Målet i gjeldende LTP er å styrke den operative evnen i fred, krise og krig. De første årene er prioriteten gitt til å få det vi har til å virke, men moderniseringen av Forsvaret er også iverksatt gjennom en betydelig økning i investeringene. 

Gjeldende LTP har hatt en markant satsning på å ta igjen etterslep på vedlikehold, styrke reservedelsbeholdninger, bemanne opp deler av strukturen og til sist øke aktivitetsnivået. 

Totalt 2,5 mrd er avsatt til vedlikehold og reservedeler i planperiode. Etterslepet er blitt betydelig mindre og et høyere vedlikeholdsnivå er etablert. Omfanget av reservedeler øker, og utfordringene i dag er først og fremst knyttet til systemer som er blitt ukurant og hvor reservedeler er nesten umulig å oppdrive. Ute ved de operative avdelingene merkes denne satsningen ved at stadig flere enheter får en bedret materiellmessig tilgjengelighet. 

Alle utfordringene er ikke løst, og blir det trolig ikke før eldre systemer er skiftet ut. 

I år starter Sjøforsvaret oppbyggingen av den 5. fregattbesetningen, den 8. besetningen til de helikopterbærende kystvaktfartøyene og den 2. besetningen til KNM Maud. Satsningen innebærer at alle Kystvaktens fartøyer nå får dobbel besetning, og at løsningen prøves ut i Marinen. Vi vet at løsningen gir økt tilgjengelighet og færre driftsavbrudd. Målet er å få mest mulig ut av plattformene samtidig som vi søker å minimere enhetskostnaden pr seilingsdøgn.

Langs vår nordøstlige flanke styrkes og samordnes den militære landmakten under Finnmark landforsvar hvor etableringen foregår stegvis, og målet er økt tilstedeværelse med kampklare militære styrker under felles ledelse. Utviklingen innebærer omfattende investeringer i materiell, bygg og anlegg samt et økt antall soldater til landsdelen. 

Ledelsen til FLF ble etablert i august 2018 og skal være fullt operativ innen 2021.

I januar 2019 etablerte vi en kavalerieskadron på GP. Den bygges opp til en kavaleribataljon senest innen 2025, og vil bli benevnt Porsangerbataljonen.  

Vi har etablert et jegerkompani og en sanitetstropp som et ledd i styrkningen av grensevakten. Avdelingen ble delvis operativ i fjor, og forventes fullt operativ senest i 2022.

Heimevernet styrkes i Finnmark. Materiell og kompetanse tilpasses øvrige kapabiliteter i Finnmark og det er egne dedikerte innsatsstyrker fra Heimevernet med ansvar i Finnmark. 

Forsvaret har hatt utfordringer med lokal rekruttering til HV i Finnmark. Som en prøveordning gjennomførte vi derfor 6-mnd grunnleggende soldatutdanning for finnmarkinger til HV ved GP høsten 2019. Dette var en stor suksess. Bedre tilgang på motiverte soldater med tilhørighet til regionen gir en styrket bemanning av HV-17. Prøveordningen vil derfor fortsette.

Jeg har i tidligere uttalt at min hovedprioritet er å gjennomføre innfasingen av F-35 i Forsvaret. Det er derfor hyggelig å konstatere at vi fortsatt er i rute med dette prosjektet. Våre første fly ble erklært operative 6. nov 2019, og de har overtatt Høy Luftmilitær Beredskap(HLB) fra F-16 i år som planlagt. Dette innebærer at F-35 nå vil løse operative oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, og i mars vil et antall fly deployere til Island som ledd i NATOs air policing. 

Vi har nå 15 fly på Ørland og syv fly i USA til øving og trening. Ytterligere seks fly leveres ila 2020. Vi er i rute til å overta QRA-beredskapen fra F-16 i 2022, og erklære hele kampfly våpenet fullt operativt i 2025. Selv om det er noen utfordringer er F-35 et prosjekt som hittil har levert til avtalt tid og til avtalt pris. Det eneste vi så langt ikke rår over er dollarkursen.

Anskaffelse av P-8 Poseidon maritime overvåkningsfly er også i rute. Vi har besetninger i USA både under utdanning og i operativ avdeling. Første fly kommer til Norge i 2022 og vi skal være fullt operative i 2025.  De tilbakemeldinger jeg får fra både piloter og systemoperatører er at flyene og sensorene har vesentlig bedre ytelse enn hva vi i dag opererer. 

Vi har over flere år hatt utfordringer med NH-90. Sene leveranser, omfattende vedlikeholdsbehov, manglende reservedeler og for få teknikere har alle medført betydelige forsinkelser. Systemet leverer alt for få flytimer ift behovet og følgelig er den operative støtten til Kystvakten og Marinen marginal. Det er en alvorlig situasjon og jeg kan ikke med trygghet si at vi har en løsning på alle utfordringene. Vi jobber målrettet for å bedre reservedelssituasjonen og effektivisere vedlikeholdet og jeg forventer at dette vil bedre tilgjengeligheten etter hvert.

Regjeringen har bevilget ekstra midler til det økte vedlikeholdsbehovet. Forsvaret inngår samarbeid med en strategisk partner for å støtte vedlikeholdet samtidig som Luftforsvaret øker sin kapasitet, blant annet gjennom re-rekruttering av teknisk personell og ved å øke utdanningen av nytt personell. 

Det som er positivt, er at helikopteret er meget bra når vi flyr det. Ytelsene i alle roller er meget gode. De siste månedene har fregattene og NH-90 øvd anti-ubåt operasjoner sammen. Systemene holder høy kvalitet og samspillet gir et betydelig løft i den samlede AU-kapasiteten. 

Oppbyggingen av luftvernet foregår stegvis og er planlagt ferdig i 2030. Oppgraderingen av eksisterende luftvern til NASAMS III og oppbyggingen av flere luftvernstridsgrupper er godt i gang. Neste steg er anskaffelse og innfasing av kampluftvern, samt bærbare luftvernsystemer. Det siste steget er innføringen av langtrekkende områdeluftvern. Behovet for mer luftvern er åpenbart. Prioriteten er høy, men samtidig er dette komplekse og kostbare systemer som det tar tid å anskaffe og innfase.

De første leveranser av nytt artilleri er ankommet Norge. Totalt anskaffes 24 skyts(K-9) pluss 6 ammunisjonskjøretøy. Artilleribataljonen starter sin omvæpning denne høsten og forventes fullt operativ innen 2022. Det har vært skrevet negativt om rekkevidden på artilleriet i media i løpet av julen. De skyts vi anskaffer er fullt kapable. Med nyere ammunisjon vil de gi betydelig økte rekkevidder.

Hærens CV90 kampvognsystem (144 vogner) har over flere år gjennomgått betydelige oppgraderinger som har bedret situasjonsforståelsen, økt evnen til digitalisert deling av måldata og bedret beskyttelse for mannskapet. CV90 kan med fremtidige sambandsløsninger dele sensorinformasjon med andre landstyrker, fly og fartøyer i sanntid. Vi opplever stor interesse for denne utviklingen fra allierte nasjoner.

3 nye isforsterkede Kystvaktfartøy er i rute med leveranser i perioden 2022-2024. De vil erstatte Nordkapp-klassen. Kystvakten har i tillegg overtatt den statlige slepebåtberedskapen fra i år. 2 fartøyer er innleid for formålet, men de skal også bidra til å løse andre kystvaktoppgaver i det daglige. Ordningen gir økt kapasitet til ivaretagelse av ressurskontroll og suverenitetshevdelse og er en god utnyttelse av samfunnets ressurser. 

Ubåtprosjektet var ment å fremskaffe nye ubåter fra 2025. Forsinkelser med kontraktsinngåelsen skyver på dette tidspunktet. I påvente av at nye ubåter realiseres er Sjøforsvaret gitt i oppdrag å planlegge for videre drift av Ula-klassen. 

Fremtidig maritime minemottiltakskapasitet er et utviklingsprosjekt hvor vi vektlegger autonome systemer både for sveip og jakt. Undervannsfarkosten Hugin er i tjeneste, men vi ser allerede i dag at det er en risiko for at prosjektet knyttet til autonome fartøyer med sveip kan realiseres noe senere enn opprinnelig planlagt. For å sikre en troverdig mineryddingskapasitet i påvente av disse leveransene levetidsforlenger vi to Alta- og to Oksøy-klasse minefartøyer utover 2025.

Gjeldende LTP ga oss i oppdrag å videreutvikle logistikken og tilpasse den til hva det sivile leverandørmarked kan tilby. Muligheter for samarbeid skulle vektlegges.

Et logistikksystem for Forsvaret må fungere i hele konfliktspekteret, fra fred via krise og til krig. Reaksjonstiden skal være kort, det må gi betydelig utholdenhet og systemet skal fungere over hele landet. Norsk eierskap og produksjon er en forutsetning. Det samme er sikkerhetsklarering av personellet. 

I 2014 opprettet vi Nasjonalt logistikkoperasjonssenter som er den militære ledelsesfunksjonen for operativ relatert logistikk. I 2015 inngikk vi langsiktig strategisk partnerskap med Wilhelmsen-gruppen for økt forsyningskapasitet og tilgang til baser og havnetjenester. 

Siden da har vi inngått avtaler med de store matvaregrossistene. Vi har også etablert tilsvarende beredskapsavtaler innen transport, ammunisjon og vedlikehold, for å nevne noen. Norske virksomheter som Bring, Grieg og Nammo m.fl er nå en del av vår samlede beredskap, og våre strategiske partnere tar et stort samfunnsansvar.  

Ved hjelp av disse avtalene har vi redusert betydelige faste kostnader knyttet til bygg, anlegg, materiell og bemanning i forhold til om vi skulle bygget dette opp selv. Kostnadene er nå variable og en direkte følge av tjenestene som leveres. I sum er derfor logistikken vår blitt langt mer kosteffektiv. Løsningen er sentralt ledet gjennom logistikkoperasjonssenteret, men har sivil, lokal utførelse.

Logistikksystemet er testet. Det er enestående i alliansen, og fungerer svært godt. Øvelse Trident Juncture 18 viste at systemet har en formidabel kapasitet, og kan levere i forhold til nasjonale så vel som NATO behov. Vi har nå et effektivt forsyningssystem for daglig drift, og som kan skaleres opp vesentlig til å ivareta leveransebehovene fra allierte. Systemet har kapasiteten som kreves for krig, samtidig som det har en kostnad vi kan bære i fredstid. Løsningen overstiger hva vi kunne maktet på egenhånd.

Strategiske partnerskap har så langt vært en suksess, men vi er ikke i mål. I årene fremover vil vi se på nye områder innen forsyning, vedlikehold, bygg og anlegg og ikke minst IKT. Rekvisisjonsloven gir oss fortsatt muligheter for å øke logistikkstøtten i krig, men systemet må moderniseres og tilpasses dagens samfunnsstruktur. Dette arbeidet er påbegynt.

Ny militær ordning(OMT), som ble vedtatt i 2015, er den største personalpolitisk endringen i Forsvaret på mange tiår. Ordningen skal være innført innen utgangen av 2020. Å få ordningen til å virke optimalt vil imidlertid ta mye lengre tid.

OMT skal blant annet sikre økt kompetanse og erfaring ved våre operative avdelinger. Dette gjelder i første rekke for spesialistene, både soldater og befal. Det skal bidra til å øke ståtiden, kvalitet på utdanningen og derav øke kampkraften. I tillegg skal OMT gjøre det enklere å rekruttere og ansatte personell og spesialister fra et bredere mangfold enn tidligere.

FST gjennomførte en evaluering av innføringen etter vel to år. Resultatene viste at vi ikke har økt ståtiden blant de unge vesentlig. «Prosjekt Spesialisten» har gjennom spørreundersøkelser og analyser kommet frem til en rekke tiltak som anbefales iverksatt for å øke ståtiden.  

Anbefalingene er innarbeidet i en kampanjeplan som har som mål å innføre alle endringene i løpet av dette året. I denne planen inngår også konvertering av gjenværende yrkesbefal til hhv befal eller offiser basert på deres formelle utdanningsnivå.

Etter fire år ser vi i dag at spesialistkorpset begynner å ta form og virke etter sin hensikt mange steder. Det er imidlertid fortsatt noe usikkerhet knyttet til roller og rolleforståelse både blant spesialister og offiserer. Den kulturelle snuoperasjonen som OMT innebærer har vi vært bevisst, men det er et generasjonsprosjekt og vi må jobbe kontinuerlig med dette i årene fremover før vi kan si at systemet har satt seg.

Utdanningsreformen kom i kjølvannet av OMT og ble iverksatt i 2018. Krigsskolene, befalsskolen og videregående befalsutdanning 1, 2 og 3 er alle etablert. Tilbakemeldingene fra de første elevene på alle utdanningene er meget positive, og rekrutteringen til krigsskolene er også meget bra. I 2019 har ca 80% av de 210 elevene som ble tatt opp ved krigsskolene bakgrunn fra førstegangstjeneste eller spesialistordningen. Dvs rundt 20% har ingen tidligere erfaring med Forsvaret, mens seks av dem har en relevant bachelor fra før og gjennomfører krigsskolen på ett år.

Det sikkerhetspolitiske landskapet er i bevegelse og utviklingen er bekymringsfull. Stormaktrivalisering og regionale motsetninger preger bildet. Antall hendelser hvor den sterkeste tar seg til rette øker, og militær maktbruk er blitt mer vanlig. Skal Norge sikre sine interesser og bidra til stabilitet i våre nærområder må vi ha et forsvar som er synlig, tilgjengelig og troverdig.

De siste årene er det brukt betydelige ressurser på å sikre at det forsvaret vi har fungerer best mulig. En rekke tiltak er iverksatt gjennom gjeldende LTP, og de har gitt betydelig effekt. Samarbeid med allierte, strategiske partnere og Totalforsvaret har vært avgjørende for å få mest mulig ut av ressursene og heve kvaliteten på Forsvaret som system. 

Moderniseringen er startet og fortsetter inn i neste periode. Det dreier seg selvfølgelig om materiell, men like viktig er moderniseringen av vår kompetanse til å forstå betydningen av ny teknologi og nye krigføringsarenaer for så å utnytte kunnskapen til vår fordel. 

Vi har kommet langt i å få det vi har til å virke. Vi får mer ut av våre knappe kapasiteter enn de fleste. Det skyldes dyktig og motivert personell som står på for at vi skal løse våre oppgaver hver eneste dag. Imidlertid ser vi at ambisjoner og krav nå overstiger det organisasjonen makter å levere. Volumet på personell og materiell er flaskehalsen.

Det er denne utfordringen som er adressert i mitt fagmilitære råd. Jeg har beskrevet 4 ulike ambisjonsnivåer for norsk forsvarspolitikk og identifisert hvilken struktur som kreves for å realisere de ulike ambisjonene. Det er helhetlige løsninger som er beskrevet. Personelløkninger er prioritert høyest i alle alternativene. Uten kompetent og motivert personell vil vi ikke makte å utvikle Forsvaret i ønsket retning. Ved å styrke bemanningen i Forsvaret i starten av en ny langtidsperiode, gir det oss muligheten til å få maksimalt ut av den strukturen vi til enhver tid besitter.

Regjering og Storting skal fatte beslutning denne våren om hvilket Forsvar Norge skal ha i fremtiden. Det er ikke enkle beslutninger da kostnaden av et relevant Forsvar er betydelig. Det er viktig at vi får en helhetlig løsning der strukturen er fullfinansiert også mht drift. 

Det Forsvaret som vedtas må kunne være synlig, tilgjengelig og troverdig for at vi skal kunne sikre våre interesser inn i fremtiden.

Takk for oppmerksomheten.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mandag 6. januar 2020 gjester forsvarsminister Frank Bakke-Jensen Oslo Militære Samfund med Forsvarsministerens årlige statusoppdatering.

Du kan lytte til podcast fra foredraget her.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes eller hvor du lytter til podcast.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mer informasjon om Saira Basit finner du her. Tidligere avholdte foredrag i Oslo Militære Samfund av Saira Basit finner du her.

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du kan lytte til foredraget her. Manus kan du lese på vår hjemmeside. 

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredraget var det første i høstsemesteret i Oslo Militære Samfund. Frem mot jul vil du kunne få med deg følgende medlemsforedrag i våre lokaler:

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I perioden mellom 1992 og 2005 tjenestegjorde mer enn 14 000 norske menn og
kvinner i FN- og Nato-ledede militæroperasjoner i Det tidligere Jugoslavia. Balkanprosjektet
ved IFS retter søkelyset mot et kapittel i norsk forsvarshistorie som har havnet i skyggen av
den militære deltakelsen i Afghanistan. Sentrale spørsmål i prosjektet er: Hvorfor ble norske
soldater sendt til Balkan, hva gjorde de der, og hva opplevde de?

Liker du våre podcaster, setter vi pris på din rangering/stemme og eventuelle anbefaling i iTunes.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her .

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du kan lytte til podcast fra foredraget her.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . Vår talerstol er kanskje en av de viktigste talerstolene i Norge. 

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund. Les mer om hvordan du kommer i kontakt med oss her. Lytt til våre podcaster her: Podbean eller i f.eks. iTunes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lytt til podcast fra foredraget her.

 Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . Vår talerstol er kanskje en av de viktigste talerstolene i Norge. 

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

 Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund. Les mer om hvordan du kommer i kontakt med oss her. Lytt til våre podcaster her: Podbean eller i f.eks. iTunes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag mandag 4. mars 2019: Ole Andreas Lindeman, Norges ambassadør til Mali: Norsk utenrikspolitikk i Sahel – hva kan vi forvente å oppnå?

Du kan lytte til podcast fra kveldens foredrag her.

----more----

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . Vår talerstol er kanskje en av de viktigste talerstolene i Norge. 

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund. Les mer om hvordan du kommer i kontakt med oss her. Lytt til våre podcaster her: Podbean eller i f.eks. iTunes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lytt til podcasten her.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . Vår talerstol er kanskje en av de viktigste talerstolene i Norge. 

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund. Les mer om hvordan du kommer i kontakt med oss her. Lytt til våre podcaster her: Podbean eller i f.eks. iTunes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foto: Forsvaret

Sjef Etterretningstjenesten avholdt sitt årlige foredrag i Oslo Militære Samfund, mandag 11. februar 2019. Dette etter fremleggelsen av rapporten Fokus 2019.

Rapporten kan leses ved å følge denne lenken (Forsvaret.no). Her er en innledning:

"Da tjenestens første Fokus utkom i 2011, trakk vi fram at det utenrikspolitiske bildet var mer sammensatt og flytende enn tidligere. Denne trenden vedvarer, og bidrar til et trusselbilde som øker i kompleksitet.
Utenlandske statlige og ikke-statlige aktører benytter et bredt spekter av virkemidler, som igjen kan ramme mål innenfor flere sektorer.

Etterretningstjenesten skal gjennom Fokus synliggjøre viktige sider av analysearbeidet og bidra med et godt fundert grunnlag for offentlig meningsutveksling. Samtidig er det utfordrende for tjenesten å ikke kunne benytte gradert informasjon.

Dette betyr at det vil være områder som Etterretningstjenesten følger som ikke er dekket i Fokus. Like fullt representerer Fokus en bred vurdering av land, regioner og tema vi forventer vil ha vesentlig sikkerhetsmessig betydning for Norge i det kommende året.

Sekundært peker Fokus på utviklingstrekk som kan få sikkerhetsmessig betydning innenfor en horisont på fem til ti år."

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer.

Alle våre foredrag er for våre medlemmer og spesielt innbudte gjester.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Oblt. Palle Ydstebø foredro  i Oslo Militære Samfund mandag 12. november 2018.

1. 11. 1918 kl. 05:00 signerte de stridende parter våpenhvileavtalen som gjorde slutt på kampene på Vestfronten. Avtalen trådte i kraft kl. 11. samme dag. Tyskland prøvde å tvinge fram en strategisk avgjørelse med sine massive «stormtropp»-offensiver våren 1918, men det var den allierte motoffensiven fra midt i juli som tvang tyskerne til å gi seg tre og en halv måned senere. Mens det er ymse tolkninger av de mislykkede tyske offensivene som hovedsakelig har inspirert vestlig militærteori siden 1980-tallet, er det den vellykkede allierte praksisen som ble modellen for organisering og bruk av landstyrker de siste 100 årene. Hva skjedde med krigføringen i 1918?

Mer om foredragsholderen finner du her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etterkrigstidens sakprosa om den hjemlige motstanden mot det tyske okkupasjonsregimet har fremvist ulike og til dels sterkt motstridende oppfatninger av kommunistenes betydning og innsats i den norske frihetskampen.

Hjemmefrontledelsen og Norges Kommunistiske Parti (NKP) som var kjernen i den kommunistiske motstandsbevegelsen, søkte ikke bare sammen for å bekjempe den felles fienden, men de konkurrerte også om posisjoner innenfor den organiserte motstandsbevegelsen og om innflytelse over den antinazistiske opinionen i Norge.

Var regjeringens og hjemmefrontledelsens uvilje mot å søke et tettere og mer formalisert samarbeid med kommunistene i hovedsak avledet av uenighet om motstandspolitikken mot okkupasjonsmakten, eller var disse motforestillingene i vel så stor grad forbundet sett med andre ideologiske, organisatoriske og strategiske faktorer?

Les mer om foredraget her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredraget ble gjennomført mandag 28. januar 2019 i Oslo Militære Samfund. Les mer om foredragsholderen her. 

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer.

Søk medlemskap i Oslo Militære Samfund her:
https://www.oslomilsamfund.no/medlemskap/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med det gamle HV-mottoet "Overalt - alltid", leverte generalen et svært godt og engasjerende foredrag om Heimevernet.

Manus kan du lese her:

OVERALT – ALLTID

Deres Majestet, forsvarssjef og forsvarsvenner;

 Sjef Heimevernet, generalmajor Eirik Kristoffersen. Foto: OMS[/caption]

Takk for invitasjonen til å gi en status på Heimevernet. Tidspunktet passer veldig bra for meg nå som det snart er fem måneder siden jeg tok over som sjef Heimevernet. Den tiden har jeg brukt til å reise til de elleve heimevernsdistriktene, besøke Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås og å bli kjent med Heimevernsstaben i Elverum. Nå ser jeg frem til å presentere hvor Heimevernet står i dag sett opp mot langtidsplanen for Forsvaret og hvilke tiltak jeg ser som kan styrke Heimevernet enda mer.

Tradisjonen tro vil jeg sette av tid til spørsmål til slutt. Men – jeg vil selv stille det første spørsmålet allerede nå med en gang: Hvorfor har Norge et heimevern? Dere er herved utfordret til å komme med et svar på slutten av foredraget mitt.

Landmakt er selve kjernen i et sterkt forsvar. Konflikter oppstår mellom mennesker og avgjørelsene faller til slutt på landjorden – der folk lever og bor. Likevel må et forsvar ha et balansert forhold mellom landmakt, sjømakt og luftmakt. Det er evnen til å samvirke i fellesoperasjoner som gjør militærmakten sterkest. I lys av dette og de økonomiske rammene som er bevilget, er det ingen tvil om at Norge har tatt vanskelige, men kloke valg i langtidsplanen. Moderne kampfly, fartøyer over og under vann, en mekanisert brigade og evne til effektiv overvåkning er helt avgjørende for vår forsvarsevne. Nye trusler i cyberdomenet utfordrer også vårt forsvar. Men selv en teknologisk svært overlegen aktør vil slite med å lykkes uten et betydelig antall soldater på bakken – noe som mange av oss har erfart.

Grensene mellom fred, krise og krig er ikke alltid så lette å se og historien har vist at vi må være forberedt på det uventede. Nettopp derfor er Heimevernet et viktig bidrag til hele Forsvaret. Vi har lokale, mobiliserbare styrker som trener intensivt hvert år, som kjenner sin teig og normalsituasjonen i sitt område. Styrker som reagerer raskt og som kan anvendes i fredstid, i kriser og i krig. En styrke som har et stort volum og dermed en unik utholdenhet over tid. Heimevernet er en billig investering i både forsvarsevne og forsvarsvilje.

Heimevernet er soldater på bakken som kan reagere på uforutsigbare hendelser i hele landet. 40 000 organiserte menn og kvinner med våpen, samband og utstrakte nettverk er en faktor enhver mulig okkupant må ta hensyn til ved vurderinger av oss. Forsvaret er avhengig av en slik ressurs. Debatten om en fremtidig landmakt må derfor ikke bli en debatt om teknologi versus antall soldater, men et både og. Vi trenger å fornye teknologien, men vi trenger også soldater. Det vil fortsatt være sånn i Hæren, i Heimevernet og i spesialstyrkene at vi utruster våre soldater; vi har ikke systemer som bemannes av soldater.

Internasjonal interesse og alliert samarbeid

Lokale hjemmestyrker som en viktig del av homeland defense har fått fornyet interesse internasjonalt. Nylig ble jeg intervjuet av det velrennomerte nettstedet Defense One om hvordan Norge organiserer sin lokalt forankrede militære beredskapsorganisasjon Heimevernet. Jeg vektla følgende: (sitat) «It`s a force that can react to unpredictable developments.» (sitat slutt). Og om noen dager vil Radio France International sende en reportasje fra Norge, der innholdet blant annet dreier seg om allmenn verneplikt og om Heimevernet.

Flere land har vist interesse for Heimevernet. Ett av dem er Polen, som i 2017 etablerte en betydelig territoriell forsvarsstyrke. Polske offiserer har vært på HV-skolen på Dombås og fått nyttige tips til sin egen etablering og organisering. Polen har videre tatt initiativ til å etablere en ny arena for erfaringsutveksling mellom sjefer for heimevernsstyrker i Europa; en arena jeg ser frem til å delta på til høsten. Sverige på sin side gjeninnførte i fjor verneplikten. Det samme vurderer Frankrike, som i tillegg allerede har gjenopprettet sin nasjonalgarde. Dette gjøres for å møte dagens og morgendagens trusselbilde – et trusselbilde som blir stadig mer komplekst og uoversiktlig. Det gode samarbeidet med svenske, danske og baltiske heimevernsstyrker videreføres gjennom prosjektene Skandia – det skandinaviske samarbeidet – og SCANBAL – det skandinavisk-baltiske samarbeidet.

Norge er en småstat i militær sammenheng. Derfor er NATO-alliansen så viktig for oss. Alliert samarbeid og alliansens forpliktelser gjør oss sterke. Den kommende NATO-øvelsen Trident Juncture som gjennomføres senere i år, vil vise både solidariteten i NATO og underbygge troverdigheten til NATO. 31 deltakende nasjoner kommer til Norge for å øve med totalt ca. 35 000 soldater. Våre allierte vil landsettes både i havner og på flyplasser. Heimevernet vil i en slik situasjon ha en sentral rolle, og derfor også i denne øvelsen. Vi vil bidra til å sikre mottaket av de allierte styrkene. Styrkebeskyttelse av alliert materiell og personell både i selve mottaksområdet og langs fremføringsakser, er en av Heimevernets vesentlige oppgaver. Et god eksempel ser vi i Trøndelag, der HV-12 i årevis har beskyttet styrker fra det amerikanske forsvaret til lands og til vanns. Under Trident Juncture deltar Heimevernet med ca. 1700 soldater under den to uker lange felttjenesteøvelsen. Mindre synlig, men minst like viktig er bidraget til mottak, styrkebeskyttelse og tilbakeføring før og etter øvelsen. Mottaket starter allerede over sommeren og vi forventer at de siste reiser hjem først rundt juletider. Heimevernet har et volum og en lokalkjennskap som er avgjørende for at Norge skal klare å være en god vertsnasjon for våre allierte. Heimevernet er derfor en sentral aktør for at våre allierte er best mulig forberedt hvis det skulle bli behov for støtte i fremtiden.

Besøk til distriktene

30. november i fjor tok jeg over kommandoen som sjef Heimevernet etter generalmajor Tor Rune Raabye. Etter overtakelsen prioriterte jeg å besøke samtlige HV-distrikter i vinter. Besøkene ble lagt til tidspunkter der distriktssjefene hadde sine samlinger med sine taktiske sjefer, altså sjefene for henholdsvis innsatsstyrkene og HV-områdene. Jeg fikk dermed møte så å si samtlige av alle Heimevernets drøyt 220 områdesjefer og de elleve distriktstabene. Videre besøkte jeg lagre og oppsettingssteder for å få et mest mulig korrekt bilde og en best mulig situasjonsforståelse av tilstanden internt i Heimevernet.

Hva bekreftet så mine første besøk til distriktene og områdene i HV-Norge? Jo, en rekke forhold som jeg i min militære karriere alltid har trodd om og erfart med Heimevernet. Jeg møtte dedikerte områdesjefer med stor helhetsforståelse – de ser det store bildet og sin plass i hele forsvaret av Norge. Områdesjefer med et operativt fokus og et lederskap der de løser oppdrag og tar vare på sine soldater. Jeg, distriktssjefene og områdesjefene var helt samstemte gjennom vårt fokus på å tenke lokal beredskap og arbeide hardt for at denne beredskapen er så høy som mulig. Holdningen til trening, øving og kurs kan beskrives som effektiv og holder en høy kvalitet. Sist, men ikke minst har jeg fått demonstrert så til de grader en genuin forsvarsvilje. Denne forsvarsviljen gjennomsyrer alt områdesjefene gjør, det de står for og det de tror på. Jeg ble etter min rundreise rett og slett beroliget, ettersom det jo viser seg at både mine taktiske sjefer og jeg som sjef Heimevernet faktisk tenker likt rundt helt grunnleggende forhold.

Fellesutfordringene som mine underlagte sjefer trekker frem er mer tid til trening, mer ammunisjon til skarpskyting, oppfylling med soldater og et ønske om forutsigbarhet i organisasjonen. Dette viser hvor opptatt de er av å få mest mulig ut av den enheten de er sjef for. Det er god trening som sikrer samholdet i Heimevernet. Årlig trening er selve pulsslaget som holder avdelingene sammen og som sikrer beredskap.

Hvem er så denne områdesjefen som har påtatt seg et verv med mye ansvar for en beskjeden kompensasjon? Områdesjefen er en voksen kvinne eller mann med god samfunnsforståelse, godt engasjert i sitt lokalsamfunn, opptatt av beredskap. En som samarbeider med aktørene i «beredskapsfamilien», som vet hvor sivile ressurser kan hentes – det være seg alt fra hammer og spiker til bygningsmaterialer, fartøy og gravemaskiner – en som kjenner det vi før kalte øvrigheta i by og i bygd. Han eller hun er den lokale offiseren som tenker sikkerhet og beredskap og som har et nettverk som kun kan etableres over tid og med lokal kunnskap.

Områdesjefen, med sine mannskaper og befal, er selve kjernen i Heimevernet. Mennesker er mye viktigere enn materiell hos oss.

Felles for soldaten i Heimevernet er at den enkelte kvinne og mann har en unik yrkeskompetanse og en livserfaring som Forsvaret kan nyttiggjøre seg i forbindelse med utdanning, trening og øvelser, men kanskje viktigst i krise og krig. Derfor må og skal Heimevernet fortsatt investere i mennesker.

Heimevernets skole- og kompetansesenter på Dombås er selve hjertet i Heimevernet. Skolen bygger kompetanse på spesielt befalssiden og offiserssiden, men gjennomfører også fagkurs innenfor for eksempel skarpskyting og sanitet. Kursene gjennomføres enten sentralt på Dombås eller ute i de elleve distriktene. Heimevernet må utdanne ca. 1000 befal i året, fordi vi ikke får tilført mange nok troppeførere fra de tre forsvarsgrenene. Flere av kursene våre, særlig innen lederskap, er noe som elevene nyttiggjør seg også i sin sivile hverdag på jobb og utenom arbeidstida – og som dermed kommer både sivile arbeidsgivere og lokalsamfunn til gode.

Menneskene i Heimevernet bekler stillinger i det sivile arbeidslivet på alle nivå og innen de aller fleste yrker; det være seg som daglig leder i små og mellomstore bedrifter, lege på et sykehus, dykker i oljenæringen, sjåfør på vogntog, lærer i barneskolen, sveiser på båtverft, skipper på tråler, kornbonde, rørlegger, førskolepedagog, lektor, journalist, murer – det er bare å liste opp. På fritida er mange ledere av skytterlaget, de er trenere i idrettslaget og de synger i koret. I kraft av sin jobb og sin lokale tilhørighet har de tilegnet seg kunnskap om det sivile samfunn som er avgjørende for Forsvaret i alle faser av en konflikt. Våre soldater i Heimevernet utgjør med andre ord titusener av øyne og øre – sensorer – som vet hva som er en normalsituasjon, eller ikke, på hjemstedet sitt. Å ha slike samfunnsborgere i uniform er helt uovertruffent for en nasjon – og en modell som også mange andre nasjoner ser nødvendigheten av i usikre tider.

I masteroppgaven «Beredskap på deltid», skrevet høsten 2017 av Inge Degnepoll i HV-09, heter det: «Alle i Heimevernet har 12 måneders førstegangstjeneste, veldig mange av våre ledere har befalsskole og krigsskole. Det som er det unike er denne blandingen av sivil kompetanse de har, alt fra direktører til studenter. Dette blandet sammen med de militære ferdigheter gjør at de finner løsninger som er litt ukonvensjonelle, men som fungerer. Det passer godt i lokalsamfunnene de skal operere i. De kjenner hverandre og vet hva som er fremmed i området. De har et nettverk som både kan hente informasjon og spre informasjon. Med dette nettverket er det også mulig å trekke på lokale ressurser for å fikse ting…()… HVs egenart som både baserer seg på HVs historie og organisering har i seg potensialet for å motvirke eller dempe mange av de mekanismene som hemmer kreativitet i en militær organisasjon. Mer mangfoldig kompetanse, mindre fokus på karriere, en mer demokratisk tilnærming til lederskap og avgjørelser, mer deskriptive enn preskriptive regelverk, mindre autoritær omgangsform og en tradisjon for å løse oppdrag, som blir oppfatta som viktige, med knappe ressurser.» Sitatet fra Inge Degnepoll oppsummerer selve kjernen i Heimevernets lokale beredskap.

Landmaktproposisjonen

5. desember i fjor vedtok Stortinget landmaktproposisjonen, og langtidsplanen var med det komplett. Hæren og Heimevernet skal videreutvikles i en moderne og fremtidsrettet landmakt som er relevant.

Langtidsplanen slår fast at Heimevernet skal bestå av:

• Elleve heimevernsdistrikter, som vi igjen har delt inn i over 220 heimevernsområder.

• 40 000 mannskaper og befal fordelt på tre tusen i innsatsstyrkene og 37 tusen i områdestrukturen.

• En heimevernsstab med et territorielt operasjonssenter på Terningmoen i Elverum. Operasjonssenteret har vært i drift siden i fjor høst og skal evalueres av Forsvarets operative hovedkvarter senere denne måneden – en evaluering jeg har stor tro på går bra. Det betyr at jeg fullt ut kan ta rollen som styrkesjef for Heimevernet underlagt Forsvarets operative hovedkvarter i den operative kommandokjeden.

• Et heimevern med enkelte maritime kapasiteter for blant annet overvåkning i kystsonen, ettersom sjøheimevernet er lagt ned.

• Heimevernskolen videreføres på Dombås og den har allerede fått underlagt Forsvarets kompetansesenter for objektsikkerhet.

Jeg er svært fornøyd med at HV fortsatt skal være landsdekkende. Derfor har jeg gjeninnført det gode gamle mottoet til Heimevernet; overalt – alltid. Heimevernet er tilstede over hele landet, selv om jeg har måttet gjøre klare prioriteringer med en struktur som er redusert til 40 000.

Vi vil i løpet av 2018 i stort være omstilt i henhold til langtidsplanen. Det betyr at sjøheimevernet allerede er nedlagt og strukturen som Heimevernet skal øve og trene i 2019 samsvarer med vedtakene. Heimevernet omstiller seg raskt. Vi er en særdeles endringsvillig organisasjon som lojalt omsetter vedtak til handling. Min og Heimevernsstabens viktigste oppgave til jeg står her igjen neste år, hvis jeg blir invitert, er derfor å få det som er besluttet til å virke.

Med færre antall hoder har jeg som sagt måttet gjøre noen klare prioriteringer og valg. Dette innebærer at enkelte heimevernsdistrikt får større reduksjoner enn andre. Jeg er imidlertid av den prinsipielle oppfatning at det er langt viktigere å opprettholde flest mulig av dagens heimevernsområder – dog med færre soldater i området – enn å legge ned hele HV-områder. Ved å opprettholde et størst mulig antall områder, bidrar det etter min klare oppfatning til å sikre grunnleggende forhold for beredskap som lokal forankring og tilhørighet. Videre at Forsvaret dermed har en etablert militær operativ organisasjonsstruktur å bygge på dersom Norge har behov for å øke antall soldater i en gitt situasjon – altså bygge opp styrkene igjen. For: fjerner vi HV-områder for godt, er konsekvensen ofte at vi må kvitte oss med høyst nødvendig infrastruktur – med alt fra bygninger og lagre til skytebaner. Vi vet av erfaring at det er svært dyrt å reanskaffe denne type infrastruktur – hvis i det hele tatt mulig i fredstid.

Det blir i fremtiden en større differensiering mellom HV-distriktene lengst nord og de i resten av Norge når det gjelder utrustning og bevæpning. Det er politisk enighet om å styrke Heimevernet i nord. Kampkraften i HV-17 i Finnmark skal styrkes med nye våpensystemer som bærbart luftvern og panservern, og HV-17 skal få bedre mobilitet i form av lette terrengkjøretøy, snøscootere og beltevogner. Disse kapabilitetene vil skape en betydelig terskel mot en eventuell aggressor, men foreløpig er dette dessverre ikke anskaffet. I tillegg opprettes to nye innsatstyrker for operasjoner i Finnmark; en tradisjonell innsatsstyrke som settes opp i regi av HV-08 i Agder og Rogaland, mens den andre er en mer spisset innsatsstyrke for fjernoppklaring.

Hæren og HV-17 skal inngå i et felles Finnmark landforsvar, som skal ha et helhetlig ansvar for ledelse og planlegging av landmilitære operasjoner i fylket. Utredning av løsninger som sikrer at dette gir ønsket merverdi pågår nå og arbeidet skal ferdigstilles før sommeren.

At Hæren og Heimevernet fortsetter som to selvstendige organisasjoner under hver sin sjef, er positivt. Hæren og Heimevernet er ikke overlappende, men utfyller hverandre ved at vi har forskjellig roller og oppgaver.

Fokusområder

I mine møter med HV-Norge legger jeg spesiell vekt på å belyse de mulighetene Heimevernet selv har for å utvikle oss videre innenfor rammen av landmaktproposisjonen. Her tenker jeg spesielt på tre forhold:

For det første er altså personell alltid viktigere enn materiell i Heimevernet, og derfor er det avgjørende med en struktur fylt opp av soldater! HV må ikke bli materielldrevet, for ellers struper vi driftsbudsjettet sakte, men sikkert dersom bevilgningene ikke øker. HV skal investere i mennesker! Selvsagt er vi avhengig av visse typer kritisk og forsvarsspesifikt materiell som uniformer, samband, våpen og ammunisjon, men det meste ut over det kan mine soldater skaffe når situasjonen krever det. Men: det er altså våre innsatsstyrkesjefer, områdesjefer, troppssjefer og lagførere som utgjør selve kjernen i kampkraften og den lokale beredskapsevnen. Lokalt forankrede heimevernsområder med god sivil kompetanse og et solid nettverk er selve egenarten til Heimevernet og må forbli det. Derfor legger jeg særlig vekt på beredskapsklare avdelinger med evne til å reagere på det uforutsette på kortest mulig tid. Fra personellet blir innkalt til de er klare til strid skal det gå så kort tid som mulig. Prinsippet skal være selvoppsetting lokalt. Og vi vet av erfaring at personellet møter raskt når bjella ringer. Fra tid til annen evaluerer vi reaksjonsevnen vår gjennom ikke-varslede beredskapstester i HV-distriktene, og fellesnevneren er at store deler av HV-soldatene er på plass på oppsettingsstedet og klare til å løse oppdrag med våpen i hånd kun få timer etter de ble varslet. Forsvarets logistikkorganisasjon, FLO, gir oss utholdenhet når områdene først er satt opp. Jeg er derfor svært glad for det tette og gode samarbeidet med FLO.

Oppfylling av materiell er godt i gang som en del av Forsvarets satsing på å bygge grunnmuren. Her har Forsvarets logistikkorganisasjon gjort en formidabel innsats med å reparere og forsyne materiell, som i sum medfører at Heimevernet beveger seg i en stadig mer operativ retning. Nå må Heimevernet også fylle opp med nok personell og med riktig kategori personell. Min klare hovedprioritet foruten Trident Juncture for Heimevernet i 2018 er derfor å løfte områdestrukturen, fordi områdestrukturen er selve grunnfjellet i Heimevernet og volumet for Forsvaret. Innsatsstyrkene skal videreføres på det høye nivået de allerede holder, de har en meget god stridsevne og representerer i dag en betydelig ressurs for Heimevernet og for Forsvaret.

For det andre skal Heimevernet sine treninger først og fremst fokusere på stridsdriller og stridsteknikk. Hver HV-soldat skal først og fremst være en infanterist, en geværmann. Grunnleggende infanteritjeneste gir soldater som kan benyttes til mye. Effektiv trening av enkeltmann, lag og tropp i områdestrukturen og opp til kompaninivå hos innsatsstyrkene danner grunnlaget for den operative utnyttelsen av Heimevernet. Soldaten i Heimevernet er inne kun noen få dager i året, og da handler det om å utnytte tiden til fulle gjennom å trene effektivt. Etter noen dager med trening skal de alle reise hjem til sivilsamfunnet slitne og fornøyde, men ikke lei.

En viktig faktor for effektiv trening er innføringen av spesialistkorpset, som bidrar til et løft for trening og erfaringsoverføring, herunder kulturbygging, i avdelingene. Arbeidet med dette er kommet langt i områdestrukturen og gir allerede synlige resultater. For å sitere områdesjef Mads Tystad i HV-11 – Møre og Fjordane: «Innføringen av ny ordning for militært tilsatte – OMT – innebærer at Forsvaret innfører et offiserskorps like mye som et befalskorps. Offiserene skal ikke lenger være instruktører, men konsentrere seg om planlegging og ledelse, mens spesialistene er instruktører.» (sitat slutt). Vi er godt i rute med å innføre OMT i Heimevernet. Ja, i styrkestrukturen har denne prosessen faktisk gått fortere enn vi trodde. En viktig årsak til det er at mange av soldatene i områdestrukturen og i innsatsstyrkene er vant med et slikt system i den sivile jobben sin. Bedrifter er ofte organisert med en ledelse som tenker strategi, kompetansestyring og økonomi. Så har de håndverkere og fagfolk som utfører og leder den praktiske utføringen. Denne synergien har ikke bare ført til at innføringen av spesialistkorpset i styrkestrukturen har gått fort, men vi har også raskt fått den operative effekten – altså kampkraften – vi er ute etter fordi personellet skjønner hensikten med systemet samtidig som soldatene i Heimevernet har en lang ståtid.

For det tredje skal Heimevernet forsterke sin kommunikasjon og informasjon internt og eksternt. I vinter gjennomførte Forsvarets mediesenter en spørreundersøkelse til styrkestrukturen i Heimevernet som over 9000 mannskaper og befal besvarte. Dette har gitt noen gode indikasjoner på hvordan internkommunikasjonen til våre 40 000 kvinner og menn kan bli best mulig. Videre skal mine områdesjefer og distriktssjefer fokusere ytterligere på HV-kjentmann og sin egen rolle som det militære bindeleddet lokalt og regionalt til totalforsvarets aktører som fylkesmann, politi, sivilforsvar og andre. Samarbeidet gjennom fylkesmannens beredskapsråd er en god modell og fungerer godt som et forum for informasjonsutveksling, planlegging og samtrening.  

Oppsummert: beredskapsklare avdelinger, effektiv trening, kommunikasjon og nettverksbygging er forhold vi i Heimevernet kan bedre selv, blant annet gjennom et godt fokus og mer standardisering. Jeg er en varm tilhenger av prinsippet om enkelhet og standardisering. For å sitere Clausewitz: «Alt i krig er enkelt, men de enkleste ting blir vanskelig.» (sitat slutt). Jeg ønsker derfor å gjøre endringer på noen områder, blant annet innen begrepsbruk. Vi vil igjen benytte velkjente militære termer på troppetypene våre som eksempelvis jegertropp og geværtropp slik at dette er gjenkjennbart internt i Forsvaret og for de som overføres til oss. Videre vil vi fokusere på standardiserte driller og ta tilbake den lokale beredskapen.

Veien videre

Heimevernet beviser hver eneste dag at organisasjonen kan få til store ting med beskjedne midler. Vi har likevel et potensial innenfor effektivisering for å kunne frigjøre mer midler til målrettede tiltak som øker den operative effekten. Men Heimevernet kan imidlertid ikke klare alt selv og er således avhengig av støtte fra andre for flere av tiltakene, som jeg mener vil gi stor effekt for en relativt liten investering. For å bedre kampkraften, redusere reaksjonstidene og effektivisere ønsker jeg derfor:

Èn type personlig våpen: i dag benyttes fem forskjellige våpentyper til enkeltmann, med tilhørende fire forskjellige kaliber. HV trenger HK416 i hele strukturen. Det vil forenkle logistikken og utdanningen betraktelig. I dag er det faktisk slik i enkelte HV-distrikter at personell som overføres til HV må omskoleres fra HK416, som de hadde i førstegangstjenesten, til AG3; et våpen som gikk ut av Hæren for flere år siden.

Mer treningstid: Den årlige treningen er som nevnt selve pulsslaget i HV. Det er en avgjørende aktivitet som binder soldatene sammen og som bygger både forsvarsvilje og forsvarsevne. HVs områdestruktur trener etter en fast to pluss ett år-syklus. Det innebærer at mannskapene trener fire dager årlig to år på rad, mens spesialister og befal trener seks dager årlig to år på rad før de trener uten resten av området i fem dager det tredje året.

For å øke kvaliteten i Heimevernet ønsker jeg å utvide dagens 4/6-modell til den tidligere velprøvde 6/9-modellen; altså seks dager for mannskapene og ni dager for befalet hvert år. Disse ekstra timene og trening hvert år gir beviselig en positiv effekt på avdelingenes standard og operative nivå. Dette har vi blant annet sett i Finnmark, der HV-17 fikk tildelt ekstra treningsdager i 2017.

For innsatsstyrkene er det ønskelig å øke den årlige treningen fra 15 dager for mannskaper og 20 dager for befal, til 20 dager for mannskaper og 25 dager for befal.

Egen soldatutdanning: Heimevernet sliter med å rekruttere nok personell i tynt befolkede strøk i nord og i sør. Derfor ønsker jeg, som en forsøksordning, å starte en seks måneders grunnleggende soldatutdanning i Finnmark fra sommeren 2019. Dette kan også kombineres med en egen lagførerutdanning i førstegangstjenesten. Heimevernet kan dermed få tilført riktig personell med lokal kunnskap både på mannskapssiden og befalssiden.

Etter endt førstegangstjeneste på seks måneder kan personellet dermed overføres direkte til oss med sitt personlige utstyr, og vi kan benytte dem lenger i løpet av vernepliktens totalt nitten måneder. En egen grunnleggende soldatutdanning i HV må også ses i lys av at Hæren selv ønsker å benytte de vernepliktige i enkelte av sine avdelinger over et lenger tidsrom enn i dag. Det vil si en seksten måneder lang førstegangstjeneste, deretter overføring til en hærreserve i tre år – før en eventuell overføring til Heimevernet. Med en lenger ståtid i Hæren, blir det selvsagt langt færre måneder igjen for tjeneste i HV.

Heimevernet hadde på 1990-tallet sin egen rekruttutdanning. Soldatene ble utdannet etter et spesielt tilpasset program, og tilbakemeldingene fra distrikter og områder var at disse soldatene etter seks måneder ble veldig gode på grunnleggende ferdigheter og oppdragsløsning på troppsnivå.

En soldatutdanning i egen HV-regi er imidlertid ingen erstatning, men altså et supplement til dagens ordning, ettersom Hæren fortsatt skal overføre personell fra sine avdelinger med tolv måneders førstegangstjeneste, noe som HV har meget god erfaring med!

En egen FFI-studie: Forsvarets forskningsinstitutt skal i løpet av 2018 starte det som blir en treårig HV-studie. Første delen skal skissere fremtidige realistiske scenarier og dagens organisasjon. Del to tar for seg gapet mellom scenariene og organiseringen av Heimevernet. Del tre omhandler anbefalinger og organisatoriske endringer. Parallelt gjennom alle tre årene ser studien på anvendelsen av teknologi for å gjøre oppdragsløsningen enda bedre. Teknologien skal ikke erstatte soldatene. Igjen; materiell kan aldri bli viktigere enn personell. Men teknologi kan gjøre soldatene enda bedre.

Forsvarets forskningsinstitutt skal underveis i studien rapportere til en bredt sammensatt styringsgruppe, der jeg ønsker å ha med meg representanter fra Landrådet for Heimevernet, Forsvarets operative hovedkvarter, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvarsdepartementet.

Forsvarsviljen

Jeg får ganske ofte spørsmål om hvordan overgangen fra spesialstyrkene til Heimevernet har vært.

Det er selvsagt åpenbare forskjeller mellom en spesialsoldat og en soldat i Heimevernet. Den grundige seleksjonen spesialstyrkene gjennomfører og tid til trening kan hverken Heimevernet eller noen andre forsvarsgrener for den saks skyld ta seg tid til. Men når det kommer til det aller viktigste er likheten større enn forskjellen, nemlig en forsvarsvilje og kreativitet som setter oppdraget i fokus.

Krigens natur har vært uendret gjennom hundrevis av år. Karakteren har endret seg, men som vi har sett ute i operasjoner vil det til slutt dreie seg om mennesker på bakken. Årene i Afghanistan lærte meg mye av hva som kreves når en er stilt overfor en langt dårligere utstyrt motstander, som likevel er svært vanskelig å nedkjempe på grunn av viljen til motstand. I Afghanistan var vi teknologisk overlegne i møte med fienden. Men jeg tror noe av årsaken til at vi ikke lykkes helt, er den innbitte viljen til dem vi kjempet imot. Viljen til å slåss for det de tror på. Til slutt blir viljen til å ikke gi seg avgjørende og jeg tror bestemt at forsvarsviljen er like stor i Heimevernet som i Forsvaret for øvrig. Historisk har mange gjort dyrekjøpte erfaringer når de har undervurdert den lokale motstandsviljen.

Jeg har derfor en stor tro på et landsdekkende, desentralisert og lokalt forankret heimevern som dreier seg om mennesker. Et heimevern med en avskrekkende effekt som er en del av et nasjonalt troverdig forsvar. Enhver motstander må ha dette i tankene; nemlig det faktum å risikere å måtte stå overfor titusenvis av militært trente kvinner og menn over hele Norge. Soldater som stiller med våpen i hånd når bjella klinger. En organisasjon med utholdenhet over tid. Forsvarsvilje. Synlig nærvær i og lokalkunnskap om sitt hjemsted. Sivil kompetanse fra alt av yrker i det norske moderne og demokratiske samfunnet. Engasjerte mennesker med verv i frivillige organisasjoner. Livserfaring. Unik lokalkunnskap om klima, infrastruktur, befolkning og geografi. Et personlig nettverk. God situasjonsoversikt og situasjonsforståelse.

For meg er selve rasjonale for å etablere et heimevern basert på andre verdenskrigs bitre erfaringer fortsatt viktig. Som det het i stortingsproposisjonen fra 1946: «Heimevernet skal ved plutselig overfall være på plass på et minimum av tid og søke å hindre fiendtlig framrykning gjennom eget område og naboområdene…»

På et minimum av tid i eget område.

Jeg mener at historien fortsatt er grunnleggende for å forstå Heimevernet; ikke bare i fortid, men like mye i nåtid som i fremtid. Forsvaret har et behov for å være militært på plass nettopp på et minimum av tid når det uforutsette skjer. Raskt på plass med lokalt forankrede og beredskapsklare menn og kvinner. I Heimevernet har vi 40 0000 soldater på bakken med vilje og evne til å gjøre en forskjell. Overalt – alltid!

Takk for oppmerksomheten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her. Vår talerstol er kanskje en av de viktigste talerstolene i Norge. 

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund. Les mer om hvordan du kommer i kontakt med oss her. Lytt til våre podcaster her: Podbean eller i f.eks. iTunes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Storbritannias vei ut av EU fyller alle nyhetskanaler på vei mot mars 2019, da utmeldingen skal være et faktum. Hvordan kom britene i denne situasjonen, og hva slags mandat fra folket forsøker regjeringen å oppfylle? Og hva kommer konsekvensene til å bli – for Storbritannia selv og for Europa? Dette foredraget trekker noen idéhistoriske linjer frem mot brexit-avstemningen og tar for seg noen av dilemmaene Storbritannia står overfor i dag.

Foto: OMS

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . Vår talerstol er kanskje en av de viktigste talerstolene i Norge. 

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund. Les mer om hvordan du kommer i kontakt med oss her. Lytt til våre podcaster her: Podbean eller i f.eks. iTunes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du kan lytte til podcast fra foredraget her.

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . Vår talerstol er kanskje en av de viktigste talerstolene i Norge. 

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund. Les mer om hvordan du kommer i kontakt med oss her.
Lytt til våre podcaster her: Podbean eller i f.eks. iTunes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foto: OMS

Stensønes ble beordret som sjef for Sjøforsvaret 21. juni 2017. Stensønes kom fra stillingen som sjef for operasjonsstaben ved Forsvarets operative hovedkvarter. Les mer om dette her.

Stensønes har variert bakgrunn fra Sjøforsvaret. Han har tjenestegjort som nestkommanderende, skipssjef og divisjonssjef på MTB. Han har også vært avdelingsleder ved Sjøforsvarets utdannings- og kompetansesenter KNM Tordenskiold og militærassistent for Generalinspektøren for Sjøforsvaret. I tiden 1998-2003 var han prosjektkoordinator for eskortefartøy ved Sjøforsvarets forsyningskommando, hvorav tre år i USA. I perioden 2004-2007 var han sjef ved 21 MTB-skvadron før han i 2007 ble prosjektleder i fregatt-prosjektet. I 2010 ble han nestkommanderende og stabssjef i FLO/maritime kapasiteter. Fra april 2011 til januar 2014 var han stabssjef i Norwegian Task Group (NorTG), hvorav han det siste året var midlertidig beordret som sjef Kysteskadren. I perioden januar til juli 2014 var han midlertidig sjef for NATOs stående flåtestyrke SNMG 1.

Fra 1. juli 2014 tjenestegjorde han som stabssjef i Sjøforsvarsstaben, og 18. mars 2016 ble han utnevnt til kontreadmiral og beordret inn i sin nåværende stilling som sjef for operasjonsstaben ved FOH.

Kontreadmiral Stensønes ble uteksaminert fra Marineortungsschule i 1991, Forsvarets stabsskole II i 2004 og FHS sjefskurs i 2009.

Du kan lytte til podcast fra foredraget samt lese dets manus her: https://oslomilsamfund.no/

Christiania Militære Samfund ble stiftet 1. mars 1825 av en gruppe subalterne offiserer. I 1925 ble navnet endret fra Christiania Militære Samfund til Oslo Militære Samfund (OMS). Samfundet har i dag over 1400 medlemmer. Du kan lese mer om medlemskap og hvordan du søker om dette her . Vår talerstol er kanskje en av de viktigste talerstolene i Norge. 

På vår hjemmeside finner du oversikt over kommende arrangementer samt tidligere gjennomførte foredrag og podcaster. Du finner også relevant informasjon knyttet til Oslo Militære Samfund og medlemskap, samt vår stolte historie.

Formann i Oslo Militære Samfund er oberstløytnant Bjørn Aksel Sund. Les mer om hvordan du kommer i kontakt med oss her.
Lytt til våre podcaster her: Podbean eller i f.eks. iTunes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjære alle sammen!

Det er nå 4 år siden jeg stod på denne talestolen og gav uttrykk for at implementeringen av F-35 var den viktigste og høyest prioriterte aktiviteten i min periode.

Det er derfor gledelig å kunne konstatere at implementeringen går iht plan.

22. sep 2015 hadde jeg gleden av å overta det første norske F-35 flyet ved fabrikken på Forth Worth i Texas. Nr 2 fulgte noen få dager senere. Deretter fulgte 2 fly i 2016 og 6 fly i 2017, slik at den norske beholdning i dag er 10 stk F-35.

Fra høsten 2015 har Luftforsvaret etablert et utdannings og treningsteam ved Luke Air Force Base i Arizona. Teamet er integrert i en amerikansk treningsskvadron.

Teamet vårt har stått for utdanningen, treningen og utsjekk av våre piloter og teknikere. Teamet har også bygget kompetanse i daglig drift av en F-35 skvadron. Kompetansen deles nå mellom Luke og Ørlandet slik at vi evner å drifte F-35 i Norge.

Her hjemme har FB fullført den kritiske delen av ny infrastruktur på Ørlandet innen tidsfrist, slik at de første flyene kunne lande på norsk jord 3.nov 2017, og operativ testing og evaluering kunne starte.

Det gjenstår mye før alle F-35 er fullt ut operative, og Ørlandet er ferdig utbygd som ny kampflybase.

Samarbeidet og koordineringen mellom etatene og avdelinger i Forsvarssektoren har fungert godt.

Prioriteringene har vært felles og de har vært overholdt. Dette har sikret leveransene på tid, og demonstrert organisasjonenes gjennomføringsevne.

Selvfølgelig har industrien en stor del av æren for denne gode gjennomføringen.

Gjeldende langtidsplan (LTP) legger opp til en omfattende modernisering og omstilling i Forsvaret de neste 20 årene.

I alt 25 enkelttiltak skal bidra til å styrke Forsvarets operative evne, kampkraft og bærekraft. Landmaktproposisjonen slik Stortinget har vedtatt denne, vil øke listen med enkelttiltak til ca 33.

Alle disse tiltakene må styres tett ift gjensidige avhengigheter for at LTP skal implementeres. Felles prioriteringer på tvers av etatene i sektoren vil være nødvendig. Gjennomføringsevne vil derfor være den viktigste og høyest prioriterte egenskapen i tiden fremover.

Jeg vil bruke dette foredraget til å belyse gjennomføringsevnen de siste 12 mnd. Jeg vil beskrive våre operative leveranser samt implementeringen av enkelttiltak som er iverksatt i 2017. Avslutningsvis vil jeg trekke frem noen risikoer og utfordringer som vi står overfor de nærmeste årene.

Du kan lese hele foredraget på vår hjemmeside: https://oslomilsamfund.no 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.