Man må trene på å lese, det kommer ikke av seg selv, er de begge enige om.

Knut leser de gamle eventyrerne for barnebarnet som han selv hadde glede av som liten.

Hjelper det for barna å se at de voksne leser? Går de da foran som gode eksempler? 

Er det å mase på barna at de burde lese, det samme som når vi maser om at de skal rydde rommet sitt?

Hva er egentlig bra og hva er dårlig litteratur? Og hvordan forholder vi oss til at barna leser noe vi selv ikke liker?

Norske femtenåringer ligger på bunn når det gjelder leseferdigheter, viser Pisaundersøkelser. Hva så med lesegleden, lurer Lena på? Her ligger vi helt på bunn bland over seksti land, forteller Knut. Han har lest en artikkel i Aftenposten, der en PIRSL undersøkelse fra 2021 målte hvor mange barn som liker å lese. Sisteplass? Norge.

Lena og Knut er innom både Prossessen av Kafka og Lolita av Vladimir Nabokov. Om hvor forskjellig vi leser bøker etter hvilket sted i livet vi er.

Lena heier på at skolene nå gjeninnfører bøkene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Og hvorfor i alle dager ligger Costa Rica på fjerde plass?

Knut er en misantropisk filantrop. Ikke så glad i menneskene, men veldig glad i folk. Du spør Tussi, svarer Knut når Lena spør om han er lykkelig.

Knut og Lena har vært på den internasjonale lykkedagen på Sentralen i Oslo og deler sine opplevelser derfra. Flere foredragsholdere hadde innlegg om lykke og livskvalitet. Lena ledet til slutt en samtale der utgangspunktet var den negative utviklingen i rapportert livskvalitet blant unge. Og hvordan denne kan forstås og diskuteres på tvers av fag, erfaringer og perspektiver. 

Knut mener at han er som en hund. Han blir vilt begeistret i øyeblikket, men når øyeblikket er over, har han glemt alt. Derimot tror han at han husker noe viktig fra Lykkedagen: WOOF, en teknikk som han ble begeistret for, et verktøy til kofferten (Som hund var det også et lett ord å huske) Det rette ordet for denne teknikken er riktignok WOOP (wish, outcome, obstacle, plan) Teknikken får deg til å tenke innover, finne hindringene, være klar over dem og være realistisk. Legge fra seg klisjeen om at det gjelder å bare tenke positivt, så får du det du ønsker deg. 

De dro fra Sentralen med nye verktøy i livets koffert. Og gleder seg allerede til neste år.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Temaet likestilling er ofte oppe rundt bordet i Knut og Lenas familie. Ganske høylytt til tider også. Noen i familien har ymtet frempå med at både Lena og Knut muligens er på vei ned i et kaninhull.

Norge ligger bak de andre skandinaviske landene når det gjelder å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral. I den norske likestillingsloven, skal fremdeles kvinners rettigheter fremmes, er ikke det litt bakpå da, spør Lena.

Og er det ikke slik at endel såkalte «sannheter» om likestilling får være, selv om de blir tilbakevist igjen og igjen? Og hvorfor er det slik, lurer de begge på.

Boken til Trampe er veldokumentert og og den bringer spennende perspektiver inn i en debatt som synes vanskelig å diskutere.

Det er fint det er en kvinne som har skrevet denne boka. En mann kunne aldri ha skrevet den, hevder Knut.

Det snakkes om at unge menn svarer på undersøkelser om likestilling, at de synes den har gått for langt. Men hva legges da i begrepet likestilling, lurer Lena på.

I ordet likestilling, ligger det jo en slags balanse, svarer Knut. Men det går vel ikke an at balansen har gått for langt, undrer han.

Boken til Trampe kan du bestille her!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kort oppsummert:

• Økt skjermbruk blant ungdom fører ikke til flere psykiske plager.
• Skjermbruk kan være både positivt og negativt, avhengig av bruk.
• Forskerne mener debatten bør fokusere mer på hva ungdom gjør på nett, fremfor hvor mye tid de bruker.

Dette er selvfølgelig mat for Både Marcus og Lena.

Men først: Dette er episode 100 av Generasjonsbroen! 

Lena og Marcus er superstolte. De takker samtidig alle spennende gjester som har vært innom og lover flere gjesteopptredener fremover. 

Tilbake til ukens tema. Marcus er skeptisk. Fordelen er at de har fulgt ungdommene over tid. Samtidig har de kun fokusert på de psykiske lidelsene angst og depresjon. Hva med hukommelse, for eksempel. Eller sosialisering? Det er mange ting som kan ha innvirkning på hva man finner gjennom forskning. Hva har hypotesen vært, hvordan er spørsmålene stilt? Dessuten: Forskning er ikke ukorrumpert, mener han.

Lena tenker at de heller skal se på den studien som et utgangspunkt til å vurdere egne forutinntatte meninger. Særlig siden folk som faktisk jobber innenfor dette feltet ikke er overrasket over denne studien.

Det blir på mange måter det motsatte av at det vi sier om tid brukt på egne barn, at kvantitet trumfer kvalitet. Her virker det som om kvantitet faktisk ikke har noe å si, sier de begge to undrende.

De snakker også om læring og henviser til episode 36 der Generasjonsbroen hadde Lena yngste sønn, Fridtjof, på besøk. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som terapeut sier ikke Marcus at han seg skjønner hvordan klienten har det. Han prøver heller å si: Jeg kan se for meg at dette er tøft.

Marcus har følt seg frustrert i det siste når han får gode råd fra familie og venner, når ingen av dem faktisk har tvillinger. Det er noe ganske annet, mener han. Når han føler seg ensom og alene med det han sliter med, er det ikke alltid et råd han er ute etter. 

Lena forteller om da hun hadde kreft, hvordan hun reagerte når folk sa: Jeg skjønner hvordan du har det. Hun lurer på om det er for å tåle en annens vanskelige følelser.

Er det forskjell på å få råd fra venner i samme generasjon og for eksempel foreldre?

Lena liker å bli minnet på at den hun snakker med faktisk ikke har bedt om råd.

Samtidig må den som gir råd ha en viss troverdighet, mener Marcus. Han må være troverdig som terapeut, selv om han kanskje ikke alltid følger rådene han gir, selv. Eller selv om han kanskje ikke har vært utsatt for det samme som klienten han behandler.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For å generalisere litt: Kvinner bekymrer seg, planlegger og organiserer veldig mye mer enn menn i en A4-familie.

Marcus skårer svært dårlig på personlighetstrekket planmessighet. Han setter derfor stor pris på alt det ekstra Tora gjør for familien der han kommer til kort. Men han opplever også ofte at mange av bekymringene hennes er grunnløse.

Lena og Marcus har lest en forskningsartikkel fra Sverige som viser at det intensive foreldreskapet, som vi har snakket om i episode 94, slår ut veldig forskjellig på mor og fars selvrapporterte livskvalitet.

Kanskje flere ville hatt godt av å se filmen «Gi slipp» på Netflix? Det handler om et par som er helt på randen. Det er hun som må tørre å gi litt mer slipp. Tørre å ikke ha kontrollen på absolutt alt eller hvordan ting skal og må gjøres.

Marcus leser Erich Fromm, «Om kjærlighet» om dagen og føler seg skikkelig inspirert. Lena får piggene ut når hun hører at Fromm mener morskjærlighet er uforbeholden, mens farskjærlighet må fortjenes. Men etter å ha hørt Marcus fortelle, synes hun det henger sammen med den artikkelen de har lest før dagens episode. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det kanskje sånn at hvis du er steinrik og har tilgang på alt, at det blir litt kjedelig? lurer Marcus på.

Ja, og at du da lettere begynner å pushe grenser? fortsetter Lena.

De snakker om hvorvidt de kunne latt seg lure inn i maktens og rikdommens korridorer, dersom de hadde blitt invitert. Om de hadde sett mellom fingrene på unge jenter i bikini. Om de ville bagatellisert dommen Epstein hadde sonet.

Flere psykologiske forsøk, viser at hvis det er det mange nok som aksepterer noe, henger du deg lettere på selv, forteller Marcus. Du slutter å ta ansvar for egne handlinger.

Hvis man tilhører makten på noe vis, bør man ikke da være litt bedre enn oss andre, spør Lena.

De kommer stadig innom metoo-bevegelsen.

Marcus forteller at han var litt avventende i begynnelsen, samtidig glad for at slibrig adferd hos noen menn ble slått ned på. Men så ble vektskålen litt tung den andre veien og tok fra kvinnen alt ansvar, mener han.

De savner begge den nyanserte samtalen, både når det gjelder metoo-bevegelsen og Epstein-filenes enorme konsekvenser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus ønsker å ta en ny runde om hva validering av barns følelser faktisk innebærer. Og presiserer blant annet at det ikke handler om å gi barnet rett, men anerkjenne følelsene som kommer.

Har den feminine foreldrestilen gått for langt? lurer han på.

Warholm svarer og Lena og Marcus er enige: Noen ganger trenger et barn å få et tydelig nei. 

Kvinner er kanskje mer skånsomme, men verden er jo ikke det, sier de begge litt oppgitt. Hva er egentlig skadelig oppdragerstil, spør Lena. Marcus forteller fra arbeidet i barnevernet og mener det er stor forskjell på erfaringene disse barna har og det å være klar og tydelig.

Hva er ulempen med at samfunnet vårt er blitt mer feminisert, spør Marcus. Ord som giftig maskulinitet, hva gjør slike ord med meg som mann?

Selv mener Lena hun har mye maskulinitet i seg. Og at mannen hennes har mye feminitet i seg. Det kommer an på situasjoner etter hvordan de reagerer og hvilke sider som kommer frem, sier hun.

Lena har gjort et lite eksperiment med det hun kaller sutrestemmen til lille August på snart to år…

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De er født! En gutt først, en jente 6 minutter etter.

(Marcus forteller litt om fødsel, trigger alarm der, altså...)

Lena forteller om hvordan hun, den måneden hun bodde hos dem før fødsel, tenkte mye på et begrep Marcus har lært henne tidligere: Positiv devaluering. Hun merker nemlig at hennes første intuitive tanke når noen rundt henne strever med noe, er å prøve å fikse, fremfor å faktisk lytte. Akkurat dette synes hun Marcus og Tora er veldig flinke til.

De er innom viktigheten av å være et team. Og å reparere når det oppstår små gnisninger.

Buddah kommer på banen og da er det kort vei til håpet. Og deretter videre til kjærligheten. Av og til under parterapi, føler Marcus seg som en kjærlighetscoach. Han blir også minnet om ting han selv burde bli bedre på i egen relasjon.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En lytter har sendt inn en artikkel der flere forskere og andre som jobber med barn og unge, roper et varsku rundt det såkalte intensive foreldreskapet dagens foreldre har. 

Både Marcus og Lena finner dette svært interessant.

Vi er født med et sett egenskaper. De er der uansett. Noe kan styres i en bestemt retning, ved at man har et miljø rundt seg som er oppbyggelig. Men selve egenskapene innehar vi, forteller Marcus. Han henviser til noen interessante tvillingstudier, der barna har vokst opp hver for seg og under helt forskjellige omstendigheter. Og samtidig hvor lite det har hatt å si for disse barnas utvikling.

En av verdens mest siterte psykologer, Dr Russell A Barkley, hevder at dagens foreldre nærmest tror de er barnas ingeniører, mens de i realiteten bør være deres gjetere, sier Marcus. Lena liker hva hun hører.

Generasjonsbroen denne uken avsluttes med en mulig pause i innspillinger. Marcus venter tvillinger og kommer til å ha hendene fulle i nærmeste fremtid. De skal dog prøve å få til en kontinuitet i innspillinger, men ber om forståelse. We´ll keep you posted!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette svarer psykolog Warholm en bekymret bestemor i Aftenposten. Hennes barnebarn får ikke spise kake på sosiale treff med familien og dette reagerer hun på.

Videre svarer Warholm: «Vi har en spiseforstyrret kultur, vil jeg si. Eller i alle fall en spiseforvirret kultur»

Dette trigger både Lena og Marcus. Har vi blitt for kategoriske, spør Marcus. Å gi godteri til et barn føles i dag nesten som omsorgssvikt.

Eller er det fordi søt mat og godteri har fått flere arenaer der det tilbys enn tidligere, lurer han. 

Han stiller også spørsmålet: Hvorfor har besteforeldre et så stort behov for å gi barnebarna sukker? Lena blir svar skyldig. I alle fall litt.

Det er viktig å huske hvilket sosialt lim i et måltid er, mener hun. Serveres det kake i en familiebursdag, skal selvfølgelig også barna få smake på dette.

Kanskje det er fordi vi vet mer om skadevirkningene sukkeret kan ha, spør Marcus. 

Lena har fått tyn av Knut, mannen sin, for han mener vi ikke differensierer mellom informasjon og kunnskap. Men Lenas påstand om mangel på kunnskap fordi den kommer fra fordummende tiktokfilmer, er ikke Marcus med på. 

Hva med podkaster med verdens dyktigste vitenskapsfolk og forskere. De har fått en rekkevidde som er svært mye større enn tidligere. Jeg henter mye informasjon derfra, parerer han.

Og derfra mister de tema litt av syne og er over på voksne og overvekt.

Og det evige problemet: Skam.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kanskje det er det, svarer Marcus. Men husk at også mental trening kan gjøre deg mer robust, tenk på toppidrettsutøvere.

Det er stor spenning i Generasjonsbroens lille redaksjon om dagen. Tvillinger er snart på vei og Lena har flyttet inn for å hjelpe til.

Med August på halvannet år fra før, skal det ikke stikkes under en stol at de lurer litt på hvordan i alle dager dette skal gå.

Nettopp derfor er dagen tema aktuelt. 

Lena tenker tilbake og syntes hun var altfor ettergivende med egne barn. Hun synes det er lettere å tåle August sine opp- og nedturer.

I eksponeringsterapi blir man eksponert for det man tåler og makter aller minst, men alltid innenfor ditt eget toleransevindu.

Dette kan man også tenke når det gjelder barn, men sørge for at det hele tiden også er aldersadekvat, mener Marcus.

Vi skal prøve å pushe barna våre til å gjøre det beste de kan, ut fra de forutsetningene de har. Det gir mestringsfølelse- og glede.

Bare tenk hva ungdom og voksne folk som gir opp ved første lille hindring trenger. De trenger ofte et lite dytt, for å finne sine egne ressurser til å mestre livet. For livet består av både opp- og nedturer.

Det sies at 25 % av befolkningen kommer til å oppleve en depresjon i løpet av livet. Hva kan du gjøre selv for å ikke havne der?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For når de voksne barna får egne barn eller samboere og det i tillegg er en haug med skilsmisser på alle kanter i foreldregenerasjonen…ja, da er det duket for kaos.

Puslespillet er vanskelig å legge. Det går ikke opp uten å skuffe noen, sier Marcus.

Lena har vært skilt i mange år og har derfor har feiret jul med barna annet hvert år, men dette er annerledes, sier hun. For de unge voksne skal skape sine egne tradisjoner, kanskje det blir flere år uten en julaften sammen?

Med denne episoden ønsker Lena og Marcus alle lyttere en riktig god jul og et godt nytt år. For alt vi vet, er tvillingene ute før neste episode. Følg med, følg med!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus er veldig skeptisk til dette. For er det ikke en mellomting mellom det dramatiske bruddet og en emosjonell likegyldighet? Er ikke likegyldighet en slags apati, spør han. Hvis en nær person trigger deg på noen områder, har du et valg på å minimere den personen til kun dette. Eller du kan fokusere på andre kvaliteter dette mennesket har, mener han.

Samtalen mellom Lena og Marcus i denne episoden går fra å dissekere ordet likegyldighet, videre til forsoning og tilgivelse. For Lena kjenner seg igjen i hva denne kvinnen skriver om. Hva med å finne alternativer, spør Marcus. Hva med å heller fokusere på å gjøre seg selv mer robust i møtet med vanskelige situasjoner, ikke ta alt så personlig, spør Marcus.

Brobygging pågår for fullt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun ønsket Marcus og Lena skulle diskutere dette fenomenet.

Er det som en del av samfunnsånden at vi i Vesten ser ned på alt den eldre generasjonen representerer? At det fører til at vi kun ser på de unge som noe som har verdi, lurer Marcus på.

Tenk hva dere går glipp av, sier Lena. Dere tror dere vet best og kan alt. Og kanskje dere også kan mye mer enn vi kunne på samme alder. Men erfaringen har dere jo ikke. 

Bygget vi bro nå, svarte vi på lytterens spørsmål, lurer Marcus på. Det ble uansett en fin samtale om generasjoner, mener Lena. 

Og akkurat det er jo meningen med Generasjonsbroen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag er dette en av egenskapene hans hun setter høyest.

I denne episoden har hun invitert ektemannen i studio og de snakker om det å være åpen for fremmede mennesker rundt seg.

Paret blir vennskapelig ertet av sine nære venner for å være altfor positivt innstilt til alle og enhver. 

Jeg er full av fordommer, sier Knut. Men hver gang jeg utfordrer dem, oppdager jeg at jeg tar grundig feil. 

Vi er jo ikke redd for å vise vår egen sårbarhet, noen av oss, sier Lena. Det gjør kanskje at andre tør å vise oss det samme.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han er også et inspirerende forbilde for Lena, alltid nysgjerrig og åpen for nye perspektiver.

Hvordan får du det til, lurer Lena? 

Det gjelder å lære seg resignasjonens kunst. Stikke fingeren i jorda og akseptere ting som de er. Jo eldre jeg blir, jo viktigere blir det å delta aktivt i livet rundt seg. Ikke tenke på alt man ikke lenger kan gjøre, gi opp og finne den raske veien til TV og godstolen, svarer Paul.

For det er trist å møte gamle, forstokkede mennesker som har ment én ting hele livet, uten evne til refleksjon og nye perspektiver.

Det prøver jeg å kjempe aktivt imot, ved å holde topplokket i sving, sier han.

Paul er med i flere diskusjonsfora. Noen av dem har et bredt aldersspenn, men på tenketanken på Bogstad er det flest eldre mennesker, forteller han.

-Der har vi klare regler for at vi ikke skal holde på å klage over alt mulig. Heller spørre seg selv, hva kan jeg gjøre ut av alderdommen. Hvordan kan jeg finne løsninger, være kreativ og konstruktiv i eget liv.

Paul forteller også om en fin og aktiv barndom på gård og om faren som ble tatt i fangenskap og sendt til Tyskland under krigen. 

-Barndommen skulle ikke være risikofri, slik jeg har inntrykk av at mange foreldre tenker i dag at den skal være. Vi regnet med litt skrubbsår og småskader, det var en del av den frie leken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus er sliten. Småbarnsliv, kjæreste med bekkenløsning, flytting og oppussing, alt på en gang, tærer på. 

Men midt oppi dette er han mer fornøyd med livet enn han noensinne har vært.

Marcus elsker A4-livet, og akkurat det hadde han ikke trodd.

Han holder en del foredrag om selvivaretakelse. Å ta vare på seg selv også i krevende livssituasjoner er veldig viktig.

«He who has a why, can handle any how» Hvis du har en mening med det du driver med, så kan du holde ut så enormt mange belastninger, sier Marcus. De fleste trenger å være trengt, og akkurat nå trengs jeg mer eller mindre hele døgnet, sukker han tilfreds.

For selv om kroppen til Marcus akkurat nå sier stopp, tåler han å fortsette, nettopp fordi han kjenner at han trengs.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kanskje det er sånn at for å være fri, må du være fri fra noe. Akkurat som når du kjenner lykke, må du også ha kjent på hvordan det er å være ulykkelig, undrer Marcus. Er det noe med kontrastene i livet, som gjør at du også blir mer bevisst?

Samtalen i denne episoden blir fort politisk. Marcus og Lena er innom politikere som juger, retten til selvbestemt abort og ytringsfriheten som er under press. De lurer begge på om generasjonene tenker forskjellig, fordi verdenssituasjonen nå synes mer urolig. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er dette en menneskelig reaksjon for å slippe å ta ansvar, slippe å gjøre endringer eller slippe å konfrontere seg selv eller den man strever i relasjon til? 

Disse spørsmålene er utgangspunktet for denne episoden av Generasjonsbroen. Ganske raskt styres samtalen inn på baksnakking og sladring. Marcus mener det kan handle om at mange er så konfliktsky, at de heller baksnakker enn å konfrontere rette person med et problem eller en bekymring.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva driver ham og hva stopper henne?

Hvis ikke folk tåler hele meg, så er det jo ikke en ærlig relasjon, mener Marcus. Han liker veldig godt å snakke med folk som er uenige med ham.

Hvordan håndterer du kritikk dersom du er så redd for uenigheter, Lena, spør Marcus. Og hva er du egentlig så redd for?

Lena mener hun er preget av det manglende rommet for en ordentlig samtale i kommentarfelt eller sosiale medier. At dette kanskje har gjort at hun ikke alltid lytter etter hva som faktisk blir sagt rundt bordet hjemme heller.

Man unngår ofte å si noe, for å opprettholde en umiddelbar harmoni. Men hva vil skje etterpå, det kan i det lange løp skape store, betente konflikter.

Samtidig er det viktig at vi er enige om en del grunnprinsipper i samfunnet vårt, sier Marcus.

Vi må tørre mer. Vi må si hva vi mener, selv om vi er uenige. Og dersom flere hadde turt å si hva de mente, hadde vi kanskje sett at det står litt annerledes til enn slik det blir fremstilt i mediene?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kanskje det er slik at terapeuter er det nye presteskapet. Det er terapeuter nå som sørger for guiding og veiledning i livet, lurer Marcus. 

For vi mennesker trenger jo en slags mening, vi er dessuten flokkdyr og trenger hverandre. Hvis vi ikke har religiøse skrifter å forholde oss til, hvem skal hjelpe oss å finne retningen?

Fra religion, kommer duoen raskt over til kulturkonflikter gjennom innvandring. Og fra innvandring til viktige spørsmål rundt likestilling og kvinnesak. Spytter man på kvinnene som har kjempet frem rettigheter, hvis vi tar andre valg basert på den enkeltes verdier? Som for eksempel å jobbe mindre og være mere hjemme når barna er små, undrer Marcus. 

Lena er lei av følelsen av å bli dyttet i en grøftekant bare ved å stille spørsmål rundt disse emnene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Og Lena, hun bare ler.

Dette tar oss til denne episodens tema i Generasjonsbroen: Forventninger!

Hva kan man forvente av besteforeldre, av partneren, av venner? Lena har lest om alle besteforeldre som ligger på stranden med paraplydrinker, i stedet for å bistå barna i deres travle liv. Men hun er som vanlig litt dobbel på dette. For er det virkelig hennes jobb? Hva med når du blir gammel og trenger hjelp, spør Marcus. Er det min jobb?

Duoen er en tur innom sjekkemarkedet også. Det er jenter som sitter og velger ut, sier Marcus bestemt. Partneren skal helst være høyere utdannet, ha god inntekt og være en intellektuell kapasitet. I tillegg til det idiotiske høydekravet! 

Lena kjenner seg ikke igjen i noe av dette.

Hva med venner, undrer hun. Hva kan vi forvente av dem?

Vi må sørge for å ha en forventningsavklaring i alle relasjoner konkluderer de med. 

Det er kanskje lettere sagt enn gjort?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus opplever ofte at særlig kvinnelige klienter kommer i terapi og ikke lenger vet hvem de er.

Mange mennesker som sliter med å ta egne behov på alvor, sliter også gjerne med grensesetting. 

En av de største barrierene for å i det hele tatt sette en grense er følelsen av å gjøre «noe mot den andre» I stedet for å tenke at du faktisk gjør det for deg selv og andre, forklarer Marcus.

Konsekvensen av å over lengre tid ikke fremme dine egne behov, vil en eller annen gang føre til en identitetskrise. 

Hvis du ikke drypper underveis med det du sitter inne med, så vil det til slutt ble en reaksjon som er helt uproposjonal med situasjonen som kanskje utløser en konfrontasjon.

Frykten for den dårlige stemningen, og oppretteholdelse av sosial harmoni, gjør at mange er villige til å gå svært langt for å ikke si eller gjøre det man faktisk ønsker eller vil.

Folk som skårer lavt på medmenneskelighet (big five-teori), finner seg dessverre gjerne en av dem som skårer svært høyt. De som skårer for høyt er det perfekte offer for kontroll.

Og så er det selvbedraget. Selvbedrag gjør at du ignorerer den lille stemmen som sier at det du gjør eller sier ikke er greit

Selvdraget gjør at du ikke kommer deg videre og kan reparere vansklige situasjoner du kanskje har utsatt noen for.

Selvbedraget gir deg et forvrengt bilde av virkeligheten for å unngå ubehagelige følelser.

Det kreves dyp er kjennelse og hardt arbeid for å jobbe seg ut av selvbedraget, det er en sterk forsvarsstrategi.

.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For er det kanskje slik at lista for et brudd med en av de nærmeste ligger altfor høyt? Skal man risikere sin egen helse for å oppretteholde en kontakt som er destruktiv, fordi det er et nært blodsbånd? Både Marcus og Lena har noen tanker om dette.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I ukens reprise av Generasjonsbroen diskuterer vi nettopp dette. For har vi ikke alle kjent noen ganger at en unnskyldning bare føltes hul og uten verdi?

Marcus bruker faget sitt og forklarer oss de forskjellige trinnene det kan være viktig å tenke på for å reparere etter en krangel eller konflikt.

Lena har en haug med spørsmål rundt dette. 

Lena forteller også om den gangen hun spurte barna om de hadde opplevelser der de hadde tenkt at "dette skal jeg aldri ta med meg hvis jeg en gang selv får barn"

Svarene hun fikk var svært overraskende.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det godt å ha pliktfølelse eller kan den rive i stykker den gode relasjonen?

Kan vi kommunisere på en annen måte enn å klage på manglende kontakt? 

Lena får frysninger bare tanken på at noen skal ha kontakt med henne av pliktfølelse.

Hun vil at all kontakt med henne, kun skal handle om glede og overskudd. 

Marcus setter i denne episoden skapet på plass.

Og Lena skjønner at hun har tatt med meg litt for mye av den gamle, tunge ryggsekken. 

For, som Marcus sier, det er faktisk godt å kunne gi tilbake!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette vil Marcus og Lena diskutere i denne episoden.

Kan de komme frem til en løsning som gjør det lettere for de eldre og kanskje også for de yngre? Kanskje må vi begge to være villige til en liten endring?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtidig kom August til verden kort tid etter at Knut hadde mistet sin sønn Axel. Etter svært mange år som omsorgsperson, dras han imellom behovet for å være sammen med August hele tiden og behovet for å være fri, gjøre det han vil. Det samme tenker Lena, men tanken gir henne dårlig samvittighet. 

Hvordan balansere i dette, drøfter de i episoden.

Om en uke skal den lille familien flytte inn sammen med Knut og Lena. De har solgt leiligheten og skal bo hos dem til de finner et nytt sted å bo. Hvordan skal dette gå, lurer Lena på. De kommer til å skjønne hvorfor de flyttet hjemmefra, ler Knut.

På torsdager fremover kommer Generasjonsbroen til å republisere de mest populære episodene våre. Til glede for nye lyttere som ikke har vært i gjennom alle episodene våre, og kanskje også et hyggelig gjenhør for trofaste lyttere? Når den lille familien så er på plass, setter vi i gang igjen med nye og spennende temaer!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men, det er et men: Han har begynt å bite og slå. Dette uroer Marcus, selv om studier viser at det er helt normalt. Han har nemlig hørt en podkast der noen av tallene er skremmende hvis barnet ikke blir avlært slik oppførsel. I alle fall før skolestart. 

Har jeg herjet for mye med ham, lurer han på.

Men Lena har lest en av sommerens saker i Aftenposten, der psykologspesialist Line Marie Warholm kommer med et annet utsagn: At barn som lekeslåss blir mindre aggressive enn de som ikke gjør det. Hun henviser til psykolog Nils Eide-Midtsand som har skrevet boken «Boltrelek og lekeslåssing». Han hevder sågar at slik lek har viktige funksjoner i barns utvikling, både emosjonelt, sosialt, kognitivt og fysisk.

Da barna til Lena var små, var det lite rom for herjing og lekeslåssing. Det var først da hun flyttet sammen med Knut, hun skjønte at det kanskje ikke bare var bra hvordan hun alltid stoppet all form for uro og krangling. Hun forteller en historie hun har fortalt før, men som tåler et gjenhør. Hun er veldig flau over denne historien, men Markus mener det er viktig at vi tør fortelle slike ting høyt. Han oppfordrer lyttere til å sende inn sine flaue historier, slik at vi alle kanskje kan føle oss litt mindre alene i vårt hverdagsslit.

Send din historie til post@generasjonsbroen.no Vi behandler den selvfølgelig anonymt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men hvordan har ferien vært og hva synes du om debatten om hvor slitsomt det er å feriere med barn, spør Lena.

Vi vet jo at brudd og skilsmisseprosenten går opp etter lange ferier. Det er ikke bare småbarnsfamilier som sliter. I en travel hverdag er det lett å feie de store problemene under teppet. Men hva skjer når man reiser på ferie og er sammen over tid?

Minst like viktig som å se din partners gode egenskaper, er din evne til å la små irritasjonsmomenter passere. For vi har jo små ting vi irriterer oss over alle sammen, svarer Marcus.

Å bruke humor er dessuten viktig. Lære seg å le litt over de små tingene som egentlig irriterer. Marcus har et eget triks han deler med lytterne…

Lena snakker om den store familieferien de har vært på i sommer og frykten for at de alle ville gå inn i de gamle mønstrene fra oppveksten og dermed ikke bidra. Men Marcus parkerer henne rimelig raskt. For hvem var egentlig i ferd med å gå inn i det gamle mønstre?

Og hvem er det som må endre seg først? Er det den ivrige giver eller den glade mottakeren? Marcus mener det er utopisk å anta at en som er vant til å være mottaker, sier stopp. Det er den som gir som må være den som endrer mønster. 

Endelig er ferien over og Generasjonsbroen bygger en feriebro i denne episoden!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å etterkomme andres behov i iveren etter å bli likt av alle, er nedbrytende og uttømmende. Det er en stor fare for å bli utbrent for mennesker som ikke setter egne grenser, men hele tiden streber etter aksept. Etter at Marcus tok et oppgjør med seg selv i midten av tjueårene, opplever han at det ikke er så truende lenger at han ikke blir likt av alle. 

Å lære seg å takle avvisning er en viktig og vanskelig del av barneoppdragelsen.  

Det å bli avvist i en situasjon er ikke det samme som å bli avvist som person. At en du vil leke med, sier nei en gang betyr ikke at hen aldri vil leke med deg. Det er viktig å lære barn denne forskjellen. 

Nå tar Generasjonsbroen sommerferie for første gang. Da kan du som ikke har hørt alle episodene, gjøre det. 

Marcus og Lena blir også veldig glade om dere deler podkasten med noen du tenker ville like oss!

Vi høres igjen torsdag 7 august.

God sommer!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena får litt å tenke på.

Nok en gang snakker Generasjonsbroen om voksne barn og deres pliktfølelse overfor sine foreldre. Eventuelt manglende pliktfølelse. For hva er egentlig grunnen til at dagens unge voksne kanskje ikke kjenner denne plikten på samme måte som tidligere generasjoner.

Lena er opptatt av dette emnet. Hun synes det er vanskelig å skille mellom hvor sårbar hun skal vise seg overfor sine barn og hva hun burde skåne dem for.

I vårt individualistiske samfunn, der vi hyller barn og unge krefter, så glemmer vi kanskje noe av kunnskapen og visdommen de eldre sitter med. Blir det da vanskeligere for de unge å finne en skillelinje selv? Når går man egentlig fra å være ung voksen til å være en ordentlig voksen, med alt det innebærer?

Marcus og Lena ender raskt tilbake til spørsmålet om vennskap mellom foreldre og voksne barn. Faste lyttere av Generasjonsbroen vil trolig kjenne igjen Lenas iver etter å ikke definere seg som venn av barna sine, noe Marcus fremdeles stiller store spørsmål ved. Når man har et nært forhold, ønsker man å være involvert i de viktige tingene i hverandres liv, sier han overbevisende. 

(De som ikke har hørt denne episoden, kan lytte til live-forestillingen de hadde på Kampen Bistro, episode 15)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har rådet en slags usikkerhet rundt hvor skadelig sosiale medier egentlig er for barn. Men vi vet nok til å ta affære, sier Marcus, som ønsker de nye rådene velkommen. Generasjonsbroen har i tidligere episoder snakket om barn og skjerm. Da ble amerikaneren Jonathan Haidt nevnt. Han er en av de første som manet til et slags foreldreopprør mot teckgigantene og måten vi tillater skjermbruk hos barna våre. Han advarte om skadene dette kan gjøre.

Nå har vi det svart på hvitt fra våre egne myndigheter.

Mobilene er så ekstremt stimulerende for hjernen vår. Vi får det nesten intravenøst, rett inn i belønningssenteret vårt. Det blir som om vi har tatt for mye dop, ingenting tilfredstiller på samme måte, uten stor egeninnsats.  

Hva gjør egentlig dette med oss? Med kreativiteten vår?

Det står også noe om viktigheten av å være gode rollemodeller, påpeker Lena. Marcus forteller at August allerede har skjønt at det er noe spennende med den mobilen. Derfor har Tora og Marcus bestemt seg for å ta et ordentlig grep.

Hvordan kommer det til å bli på foreldremøter fremover? Kommer Marcus til å fortsette å rekke opp hånden og hevde sin mening, selv om den kanskje er kontroversiell?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dersom man som meg har hatt en vanskelig oppvekst, er det jo så lett å havne der, sier Lena. Samtidig blir hun svært irritert over andre som sitter fast i gamle traumer. Hvorfor, lurer Marcus på. Han har flere teorier.

Mange som har opplevd et traume, føler at noe har gått i stykker.

Man skyver det vanskelige foran seg og mener det er grunnen til å ikke endre seg selv eller tenke fremover.  Det kan fort ble en unnskyldning for alt som ikke går din vei i fremtiden, bekrefter han. For frykten for å endre seg, er for de fleste av oss ganske stor. Da kan det nesten føles lettere å bli værende i det vanskelige, uansett hvor vanskelig det er.

Det kan virke som om den andre varianten av å ikke være i offerrollen, er presset om å tenke positivt, sier Lena med forakt i stemmen. Hun blir nemlig også svært irritert over mennesker som sier hun må tenke positivt i stedet for å anerkjenne hennes følelser dersom hun for eksempel er redd i en gitt situasjon.

Marcus mener det å tenke positivt er undervurdert. 

Men det er forskjell på det og en positiv invalidering, understreker han. Positiv invalidering kan gjøre vondt verre.

Dette tema har ligget Lenas hjerte nærme i mange år. Det blir en nær og fin samtale som duoen i Generasjonsbroen håper du også vil ha utbytte av å høre på. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har kommet ny forskning nå som viser at spesielt én foreldrestil er den beste for barnet og slikt pirrer Generasjonsbroens nysgjerrighet. 

Da Marcus jobbet i barnevernet fikk han viktige påminnelser om hvor viktig det er med grensesetting. Barn har behov for tydelige rammer. Det handler om å sette grenser, men også forklare hvorfor. 

Men det er viktig å ikke forveksle autoritativ med autoritær, påpeker Marcus.

For i den autoritære foreldrestilen er det lav varme og stor kontroll. Det forventes lydighet uten at det forklares noe. I motsatt ende av den autoritære foreldrestilen, finner vi den ettergivende. I den ettergivende er det høy varme, men de stiller få krav eller setter regler. De vil gjerne være barnets venn. Lena er klar på at hun satte altfor få grenser for egne barn, at hun var i den mer ettergivende rollen. Hun er også glad for at det alltid er muligheter for å reparere.

Lurer du på hva som skjer med barnet hvis det vokser opp med de forskjellige foreldrestilene, så er denne episoden gull. Lurer du på hvordan du skal reparere, er den også gull. Dobbelt gull der, altså! Bortsett fra lyden da…

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er midt i blinken for Generasjonsbroen! For finnes det egentlig en gylden middelvei på hvor involvert og engasjert en forelder skal være i sine voksne barn? Og handler det mest om kommunikasjon, spør Lena.

For er det ikke et felles ansvar å sette grensene, gi beskjed dersom en forelder går for langt i sin involvering?

Det er bedre med foreldre som bryr seg litt for mye enn litt for lite, mener Marcus, som har opplevd økt interesse og involvering etter at han fikk barn.

Terapeuter skal jo ikke ta valg på vegne av klientene sine, klientene må selv kjenne når de er klare for å for eksempel bryte ut av en destruktiv relasjon. Men hva med foreldre som ser at sine voksne barn åpenbart tar noen feil valg. Hvor mye skal de da involvere seg? Marcus forteller om faren sin som kanskje gikk litt langt i sitt engasjement en gang. 

Samtidig: Det er vanskelig å slippe barnet sitt fri. Og hva innebærer det egentlig «å kutte navlestrengen»?

Ps. Det skjer noe galt med lyden dessverre etter 21 minutter. Dette er forsøkt fikset på etter beste tekniske evne (Lytt til episode 3 for å forstå utfordringene)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Og når katten i denne episoden er borte, benytter de anledningen til å danse litt på bordet. For hva er det egentlig med den unge, lettkrenkede generasjonen? Er det foreldregenerasjonen som har vært for ettergivende, som har sørget for at de unge voksne i dag er så lite robuste?

Knut snakker om «de snille» som er så snille at de blir «de slemme» og plutselig er de innom amerikansk politikk midt i dansen.

Alt går jo så fort og det er ikke tid til refleksjon. Når det ikke blir tid til refleksjon, blir polariseringen kanskje også større og grøftekantene dypere. Det å skifte mening blir vanskeligere og redselen for utestenging likeså. Knut slår et slag for litteraturen, for de langsomme tankene.

Er det sarkasme de unge ikke forstår? Er det manglende evne til å la noe fare, riste av seg kommentarer man ikke liker?

Knut snakker om sønnen sin Axel og om verdien av kunnskapen han fikk under årene med ham. Han forklarer begrepet «styrt hjelpeløshet»

Og her er linken til Øverengets kronikk de refererer til og som Knut mener alle burde lese med jevne mellomrom.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Perfekte» foreldre hemmer barnas utvikling, skriver Line Marie Warholm i Aftenposten. Dette emnet synes både Lena og Marcus er spennende for en samtale i Generasjonsbroen.

Marcus har syntes det har vært fint å høre historier fra hvordan Lena var med barna da de vokste opp. Det har gjort at han har senket skuldrene litt. Lena er spent på å se hvordan den oppvoksende slekten nå blir, med all kunnskapen dagens foreldre sitter med. Kan dette virkelig hemme barnas utvikling?

I denne episoden går Lena og Marcus tilbake til appen det nye foreldreparet brukte da lille August bare var noen måneder gammel. Den fortalte dem om når han var sulten eller når han trengte å sove. Lena reagerte sterkt den gangen, selv om hun forsto behovet i alt dette nye. Hun forsto også den store redselen for å gjøre feil.

Men gjør presset om å være perfekt det vanskeligere for dagens foreldre å faktisk prøve og feile litt? Bli kjent med sitt eget barns behov? For hva ett barn trenger, trenger ikke nødvendigvis et annet barn på samme måte eller til samme tider? Hva skjer egentlig med et barn dersom alle behov blir dekket uten at det behøver å uttrykke dette behovet. Hva slags barn skaper vi da? Livet består jo dessuten av mye motstand. Og hvis man allerede som liten ikke lærer noe om dette, så vil kanskje selv den minste motstand føles som en stor katastrofe.

Marcus lurer på hvordan det vil bli hvis de får flere barn og hvor mye som er overførbart av kunnskapen han har fått med nummer én. Lena tror han vil få seg en overraskelse når han oppdager at det ikke kommer en kloning av førstemann, men et helt nytt barn med sin egen personlighet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De har begge lest en sak i Aftenposten der en kvinne har brutt med det hun kaller sine emosjonelt umodne foreldre. Hun mener de har feilet som foreldre. Psykolog Frode Thuen svarer henne klokt. 

Marcus stiller noen spørsmål rundt det denne kvinnen kaller å «feile som foreldre»

Det er jo når vi kjenner oss igjen, når noe treffer skammen vår, at vi har behov for å gå i forsvar. Å møte slake «anklager» med en slags nysgjerrighet og undring, kan kanskje være med på å justere historien eller hendelsen på en mer hensiktsmessig måte.

Lena har i en tidligere episode fortalt om sitt brudd med moren og stigma hun følte rundt denne avgjørelsen. Er det ikke en slags sunnhet i at det er et stigma å bryte med sin egen familie, spør Marcus.

Lena snakker en gang til om bruddet sitt med moren. Og Marcus stiller henne et spørsmål hun tidligere aldri har fått.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker Marcus og Lena om endringsvillighet. For hvilke spørsmål bør vi stille oss selv dersom vi får korrigeringer fra mennesker som står oss nær? Hvordan være lydhør for andres korrigeringer, i stedet for å gå i forsvar?

Er det meg eller verden som burde endre seg, er lett å spørre seg selv dersom vi står i vanskelige livssituasjoner. Hvorfor er det lettere å peke på andre enn å endre seg selv?

De diskuterer hvorfor det er så lett å irritere seg over andre mennesker og Marcus lanserer noen teorier fra psykologien. Lena deler erfaringer fra da hun var pasient på Modum Bad. Hvordan hun irriterte seg over flere av dem hun bodde sammen med. Men også hvordan hun oppdaget hvorfor hun gjorde nettopp dette.

Marcus forklarer oss begrepet attribusjon som er en gren av sosialpsykologien som studerer hvordan mennesker spontant plasserer årsaker, skyld og ansvar i dagliglivssammenhenger. Eksempelvis kan en student som gjør det dårlig til en eksamen, tilskrive årsaken til dette til noe i situasjonen («oppgavene var så vanskelige dette semesteret») eller noe ved en selv («åh, jeg er så dum»).

Villighet til å endre seg, kommer gjerne ved overskudd. Er du sliten eller deprimert orker du ikke. Du må også ha mot. Du må akseptere at du er et menneske i konstant endring.

Hva er kostnaden av å fortsette som du gjør. Selv om det er destruktivt?

Og hva er kostnaden ved å endre seg? Må man gå på en smell før man er villig til å endre seg?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har et slags kollektivt narrativ om hvordan tingenes tilstand er.

Nå er dette narrativet at livet er stress fra ende til annen, mener Lena.

Marcus setter skapet litt på plass, før Lena setter det tilbake der hun synes det hører hjemme.

Husk at ikke alt stress er negativt. At vi trenger stressreaksjoner dersom farer truer oss, minner Marcus om. Men noen ganger kan vi oppleve en situasjon som stressende uten at den nødvendigvis trenger alle kroppens stressreaksjoner og full aktivering av nervesystemet, fortsetter han.

Hva kan Marcus som terapeut hjelpe sine klienter med når de føler stresset har tatt overhånd, at de ikke lenger mestrer hverdagen sin på en god måte, undrer Lena på? 

Og hjelper det å bli eldre og mer erfaren?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sammen finner Generasjonsbroen likevel frem til noen gode råd om hvordan vi alle kan bidra til å både holde de gode hyttetradisjonene ved like. Men også hvordan vi kan komme inn som friske pust utenfra.

(Og kanskje sørge for at skinkesteken blir mer saftig!)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har gått seks uker av pappapermen etter at den lille familien kom tilbake fra Thailand og alt i ham roper: 

Kan jeg snart få en liten pause og litt tid for meg selv!

Det er jo mer slitsomt å være i permisjon enn å være i jobb, klager han til Lena.

Lena vet at det går over, at Marcus kanskje allerede i morgen vil våkne ved bedre mot. 

Men akkurat nå, i denne episoden, skal han få lov å klage litt.

Han vekker følelser i meg som ikke jeg har kjent siden jeg var liten. Bare matingen, sukk… Det han likte i går, liker han ikke i dag.

Det er annerledes nå når jeg har hovedansvaret, sier han. Hvis lillegutt ikke spiser eller ikke sover nok, er det jo egentlig jeg som ikke mestrer det.

Lena kjenner seg godt igjen og kan berolige Marcus med at han absolutt ikke er alene om å ha sånne dager.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knuts sønn Axel hadde den samme sykdommen som Syver. Serien har vært som å se sitt eget liv med Axel i revy, sier Knut.

Knut og Lena diskuterer inkludering, tilrettelegging, usynliggjøring og humor som kanskje ikke er morsom for alle.

Kronikken av Øverenget som de refererer til, kan du lese her.

Dette er hva Knut selv skrev på Facebook etter at Siri Kristiansen laget en parodi på Team Pølsa:

Jeg var pappa til en ‘Syver’ fra Team Pølsa.

Han het Axel. Samme diagnose. Han er død nå.

Han ville kalt harselering med ham ‘Inkludering’.

Det er jeg enig med ham i.

Jeg tror også han ville oppfattet mye av ‘snillheten’ i kritikken mot Siri Kristiansen som falskhet, stakkarsliggjøring og usynliggjøring.

Det er jeg også enig med ham i.

Samtidig: Det er absolutt rom for å være uenig med meg i dette. Det er det som skaper ytringsrommet der tanker kan bryne seg mot hverandre.

Presset om offentlig beklagelse og ‘kansellering’, som allerede har fått Kristiansen til å måtte legge seg flat, likner i mine øyne mer på totalitært tankegods.

Som lillebroren til Axel sa for lenge siden: «Pappa? Mange sier at man ikke skal sparke ‘nedover’ når man tuller med andre mennesker. Men hva sier det om hvordan de da ser på seg selv og andre mennesker?»

Og når det gjelder humor: Om Kristiansen og co sin podcast var morsom? Det er et sidespor, for det er da høyst individuelt. Som Rolv Wesenlund en gang uttrykte: «Humor er det som får meg til å le.»

Vår leveregel sammen kan kanskje oppsummeres med ordene til Frithiof Brandt: «Humorens dypeste funksjon er å la latteren komme gråten i forkjøpet.»

-----

Takk til alle som deltar i spleisen. Takk til Team Pølsa.

Og takk til alle dere som bidro til å gjøre det relativt korte livet til Axel innholdsrikt og deltakende ved å behandle ham som et helt vanlig menneske (på tross av at mange med meg mente han var et helt usedvanlig menneske).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena hører ofte på Marcus. Hun synes han har så mye klokt å si. Dessuten er han jo sammen med datteren hennes og pappa til den skjønneste lille gutten på jord.

Da må hun jo ta ham på alvor!

Den varer i 2,5 time, fortsatte han. Herregud, er du gal. Det gidder jeg rett og slett ikke, sa Lena.

Men så gadd hun likevel. Og fy søren, hun er så glad for det!

Det ble en hel episode i Generasjonsbroen av det. Det kunne blitt flere.

Podcasten «Diary of a CEO» med Steven Bartlett er en av yndlingspodkastene til Marcus. Programmene pleier å vare lenge og dette er en ekstra kvalitet synes han. Lena skjønner hva han mener. Hun måtte sette den på pause flere ganger for å prosessere hva som ble sagt.

I episoden Lena og Marcus her diskuterer i Generasjonsbroen, har programlederen Erica Komisar på besøk i studio. Hun er psykoanalytiker og ekspert på tilknytning. Hun har jobbet innen dette feltet i over 30 år.

Hvorfor reagerer vi så sterkt når forskningen kolliderer med det vi ønsker å høre? 

Er det ikke bedre for oss om vi kan ta opplyste valg?

Og hvordan blir vi møtt dersom vi tar utradisjonelle valg?

Denne episoden er spennende og utfordrende for dem begge. Samtalen bærer preg av dette.

Men bygger man en generasjonsbro, må det noen ganger kontroversielle tanker til for å få på plass et reisverk. Eller rekkverk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange foreldre klarer ikke å si nei til barna sine og legger oppdragerrollen over på personalet i barnehagen.

Det er jo åpenbart at det er en forventningskræsj her, sier Marcus. 

Marcus og Lena har flere ganger snakket om i Generasjonsbroen, at dagens foreldre har et svært stort press på seg til å stimulere barna sine hele tiden. Det er lite rom for ungene og selv skape. Eller kjede seg, som de snakket om i episode 61. 

I barnehagen skal jo barna lære det sosiale samspillet. De skal ikke fortsette å være universets sentrum, mener Lena.

Marcus håper han vil like alle som jobber i barnehagen August skal begynne i. Men er det egentlig noe han kan regne med?

Er det barnehagen som må forandre seg eller er det foreldre som må endre sine holdninger til hva barnehagen skal være?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får Marcus god bruk for utdannelsen sin.

Han snakker om den første viktige tilknytningen et barn får til sin(e) omsorgsperson(er). 

Er tilknytningen trygg eller utrygg? Hvilke følger kan det få, dersom den er utrygg?

Hvis du vokser opp uten den trygge tilknytningen, kan den læres, spør Lena.

Samtalen blir i dag både nær og personlig. Og til dere som kanskje strever med akkurat disse tingene eller som har en partner som gjør det: Det går an å lære seg dette og bli en omsorgsperson som du selv kanskje savnet eller lengtet etter da du vokste opp.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjedsomhet er en viktig ting et barn må lære seg å håndtere. Dette vet vi jo. Men tåler vi ubehaget det medfører?

I denne episoden snakker Marcus og Lena om hvordan de reagerer når barn kommer med denne kjente setningen.

Barn trenger jo å lære å underholde seg selv, mener Marcus. For klarer du å holde deg i ro og ikke prøve å løse barnets oppmerksomhetsbehov, så gidder jo ikke ungen å kjede seg mer!

Marcus tråkker også til med en diktopplesning av en av Lenas yndlingspoeter.

De sitter begge igjen med frysninger og tenker diktet egentlig sier alt.

Skal vi bare avslutte da?spør Lena.

Men Marcus har flere kort på ermet i dagens episode. 

Han kommer med fem viktige punkter med fordeler ved at barn får lov å kjede seg.

Her er det mye å lære for både store og små!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan har det vært å være sammen de tre så tett og så lenge? Er det ting de gjerne skulle tenkt på, ting de ville gjort annerledes?

I denne episoden forteller Marcus om opplevelsen. Om fordelen av å ha gått i terapi før de reiste. Og om hvordan lille August reagerte på å bli løftet opp og båret rundt av fremmede uansett hvor de var.

Han forteller også hvordan de løste behovet for å få en pustepause av og til, helt alene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun er doula. Ordet doula er gresk og betyr «kvinne som støtter annen kvinne» Hun er rett og slett en emosjonell svangerskaps- og fødselshjelper. 

Høres det svevende ut? Da synes vi du skal lytte til denne episoden.

Marina har vært opptatt av babyer og svangerskap siden hun var ganske liten og etter å selv ha født tre barn, utdannet hun seg som doula. Den første doulababyen til Marina er nå 14 år.

Men er det ikke en viss fare for at du tar over partnerens rolle, lurer Lena på. Marina er vant til det spørsmålet.

-Jeg tar ikke over den viktige rollen til den fødendes partner. Jeg er der som en ekstra trygghet. Jeg kjenner paret godt og vet hva slags støtte de trenger etter å ha fulgt dem gjennom svangerskapet. 

Noen ganger har paret opparbeidet nok trygghet, funnet sin egen fødekraft om du vil. Og da er det noen få som bestemmer seg for at de ikke trenger meg til selve fødselen, forteller hun.

-Jeg er så ydmyk over at jeg er en del av en kvinnes fødselshistorie. At hun slipper meg til i en av de viktigste øyeblikkene i livet. Det er noe medmenneskelig å være nær en kvinne på den måten. 

Men hun presiserer at kjemien er viktig. 

-Ta gjerne kontakt med flere doukaer hvis det er sånn at du trenger den ekstra støtten, sier hun

Det er jo så i vinden med fri uassistert hjemmefødsel om dagen? spør Lena. Hvordan forholder du deg til det?

Marina er tydelig på at hun ikke er med på hjemmefødsel uten jordmor tilstede. Som doula har hun ikke medisinsk ansvar. Ønsker paret derimot en rolig fødsel uten innblanding, har hun vært med på flere slike, der både jordmor og hun holder seg i bakgrunnen og lar paret i fred så langt det lar seg gjøre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lisa Stefansdottir (24) er på besøk i denne episoden. Hun har blandede opplevelser om det å få en steforelder i hus.

Lena kjenner igjen mye av hva hun snakker om. 

For én ting er å bli bonusforleder til små barn. De har kanskje en annen opplevelse når moren eller faren flytter sammen med en ny partner.

Men hva med når barnet er tenåring? Hvor mye skal bonusforelderen bry seg, og hvordan? Ville det kanskje ha vært lurt å menneskeliggjøre seg selv litt, vise at man kan bli usikker, i stedet for å komme inn som en autoritet, lurer Lena på.

Og hva med flyttingen frem og tilbake? For Lisa har det gjort at hun synes det er et ork bare hun skal pakke en bag til en hyggelig helgetur. Da hun var 15 år, tok hun en avgjørelse.

Lena forteller om utfordringer hun møtte da hun flyttet sammen med Knut og hans to barn. Hun sier også at det er flere ting hun gjerne skulle gjort om igjen, men løst på en annen måte.

Denne spennende samtalen ga dem begge noe å tenke på. 

Kanskje det også kan gi deg noe å tenke på? 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena må stå skolerett. Hun har nemlig søkt på nettet og funnet ut at Sondre slett ikke er alene om å ha erfart dette.

Men hun har også funnet en artikkel som viser at det skjer noe i hjernen til eldre. Noe som fjerner filteret vi er utstyrt med.

Er dette kanskje grunnen til at de eldre kjefter og smeller og kommer med frekke kommentarer ute i offentligheten?

Men samtidig, er ikke det en litt dårlig unnskyldning for å kunne si hva som helst uten å ta hensyn til mottakerens følelser?

Kan det være misunnelse eller bitterhet over at livet går mot slutten, lurer Lena på.

Men selv om det er en klisjé; man skal jo være mot andre som man vil andre skal være mot en selv, undrer Sondre.

Sammen prøver de å finne ut hvordan de kan bygge bro.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men da Novalie var halvannet år, begynte hun å miste ferdigheter. 

Som fireåring var Novalie hundre prosent pleietrengende.

Hvordan skape et liv med mening når alt håp er ute, spør vi i denne ukens episode der Marlene Ramberg, Novalies mamma, er gjest.

Marlene sitter i sentralstyret i Løvemammaene, en diagnoseuavhengig organisasjon som gir støtte og veiledning til familier med barn med ulike funksjonsvaiasjoner. Løvemammaene har utrettet og utretter store ting for familier som Marlenes. De legger press på politikere og myndigheter for at de svakeste i samfunnet skal få den hjelpen de har krav på for å klare hverdagen.

Datteren Novalie er i dag 8 år. Jeg ser henne for meg som en type som ville gått med tutu og skinnjakke, sier Marlene.

Vi har jo måttet lage hennes personlighet ut fra den korte erfaringen vi har om hvem hun er. Hver kveld leser Marlene et kapittel av Harry Potter og Føniksordenen med stor innlevelse. Det er den femte boka i serien av J.K. Rowlings. Noe må jo også være arv og miljø, mener Marlene. Hun har elsket Harry Potters magiske verden siden den første boka kom ut i 1997.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men er det egentlig slik?

Lena fikk anbefalt en bok for flere år siden som het «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Det ga henne en aha-opplevelse. Det viste seg nemlig at hun og Knut hadde veldig forskjellig språk både for å gi og å motta kjærlighet.

Generasjonsbroen har nok en gang fått besøk av pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Denne uken for å fortelle om par som oppsøker henne. 

Det er lett å tenke at det jeg liker best å få fra partneren min, liker hen best å få også. 

Men er det egentlig slik?

Lena fikk anbefalt en bok for flere år siden som het «Kjærlighetens fem språk» av Gary Chapman. Det ga henne en aha-opplevelse. Det viste seg nemlig at hun og Knut hadde veldig forskjellig språk både for å gi og å motta kjærlighet.

Generasjonsbroen har nok en gang fått besøk av pedagog, parterapeut og spesialist i sexologisk rådgivning Margrete Wiede Aasland. Denne uken for å fortelle om par som oppsøker henne. For å vite hva partneren din virkelig liker, er det fint å lese den boken, mener Margrete. For uten å vite hvilket kjærlighetsspråkene partneren din har, hvordan kan du best vise partneren din at du bryr deg?

Par som oppsøker en sexolog har kanskje i hovedsak utfordringer med et av de fem språkene: fysisk nærhet. Margrete forteller om øvelser man kan gjøre, dersom begge ønsker å få tilbake lysten. Det er ikke alt som passer for alle, par er så forskjellige. Noen finner også ut at de vil gå fra hverandre, at de ikke passer sammen eller at ulikhetene ikke er til å leve med.

Men én ting Margrete vil formidle er: Hvis partneren din ønsker å gå i parterapi, si ja! Ønsker du kontakt med Margrete etter å ha lyttet til denne episoden, finner du henne på Messenger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun holdt et foredrag Lena hørte for flere år siden og som gjorde et dypt inntrykk. Fokuset hennes er hvordan snakke med barn om positiv seksualitet for å forhindre incest og overgrep.

Det er litt synd at vi først lærer barna om alt det som er farlig og truende rundt seksualitet. Og så forteller vi senere om hva som er godt og naturlig. Det burde komme i omvendt rekkefølge, mener Margrete.

Vi må starte tidlig å benevne barnets kropp, for å skape et naturlig kroppsbilde. Hvis det er tabu å snakke om egen kropp, vil det også bli svært vanskelig å snakke åpent om at noe dumt har skjedd.

Flere sosiale medier har et stort fokus på kropp og sex. Det skal svært få tastetrykk til før barn kan komme inn på brutal porno. Dette kan føre dem på avveie hvis de ikke har noen de kan snakke med om hva de har sett. Noen som kan snakke om kjærlighet og nærhet og den gode, naturlige seksualiteten.

Forskning viser dessuten at barn som lærer tidlig om seksualitet, sier fra tidligere om seksuelle overgrep. Barn som kan noe om seksualitet, debuterer senere. De blir heller ikke storforbrukere av porno, forteller Margrete.

Hvis du ønsker å se filmen som er laget med støtte fra Helsedirektoratet, kan du se den her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi tar med oss mønstre både fra oppvekstfamilie, kanskje også enda lengre tilbake til tidligere generasjoner, og fra tidligere romantiske relasjoner.

Noen av mønstrene er ubehagelige å akseptere og det kreves både mot og ærlighet for å klare å finne nye måter å håndtere situasjoner, enn de som ligger i ryggmargen. Sorteringen av hva du vil ta med deg videre og hva du vil skape nytt er hardt arbeid.

Det blir dog mer interessant og spennende hvis du tør å gjøre det sammen med partneren din, slik Marcus og Tora gjør nå.

De har tatt kontakt med et familievernkontor og Marcus forteller om hvor overrasket han ble av å oppdage mønstre han slett ikke var klar over.

Behovet for å rettferdiggjøre egen familie, egne mønstre og seg selv, er han ikke alene om, mener Lena.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Før de flyttet sammen for 20 år siden, meldte de seg på et parterapikurs. Det var en viktig investering i forholdet, mener de begge to i dag.

Siden den gang har de hatt flere runder med parsamtaler.

Den yngre generasjonen i dag snakker mye om sine psykiske lidelser. Det synes lite skambelagt å gå i terapi alene.

Men hvorfor er terskelen for å gå i terapi sammen så mye høyere, lurer Knut og Lena på.

Vi vet at det er flest damer som tar initiativet til å søke hjelp. Slik var det også i Lena og Knuts tilfelle.

-Jeg er lært opp til å fikse ting selv, sier Knut.

Skammen ved å tilsynelatende ikke klare det, kan kanskje holde en del menn tilbake, mener han.

For noen år siden stilte Lena og Knut opp i VG for å fortelle om sitt opphold på familieavdelingen på Modum Bad.

Du kan lese intervjuet her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det tar dog ikke lange tiden før de er tilbake til Lenas stadig tilbakevendende kjepphest: De unges slitenhet, de er jo slitne hele tiden, mener hun.

Marcus derimot lurer på om det er den alltid tilstedeværende telefonen som underholder oss i et spenna renn, som gjør at de unge i dag ikke klarer å ha en kjedelig jobb? At de ikke skjønner at de må brette opp ermene og gjøre drittjobbene når de er nye på en arbeidsplass?

Plutselig er de litt ute på vidvanke, da Lena forteller om en flyvning der Bob Dylan var passasjer. 

Men Marcus hanker det hele inn og de blir enige om at tenåringsforeldre må være tøffere for å få robuste barn som klarer å ta i et tak.

Selv om de er litt småforkjølet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Lena var pasient på Modum Bad, skjønte hun hvor mye av sitt indre som var skadet av all skammen hun bar på. Da skjønte hun også hva forskjellen var mellom skam og skyld og hvordan hun måtte jobbe videre med seg selv for å få det bedre. Hun fikk verktøy til å bruke for å reparere sitt indre.

Mange kan reagere med sinne på det som i bunn og grunn handler om skam. Under sinnet kan man ofte finne en frykt for å bli avslørt som inkompetent, skyldig eller lite verdt. Narsissisten skammer seg først og fremst over hvem hen er, men overkompenserer ved å fremstå som arrogant og selvelskende. Det kan også være motsatt, som når skammen over et grunnleggende sinne forhindrer at man forholder seg til og bearbeider det. Uansett om skammen er utgangspunkt eller utfall, lukker den for utvikling. 

Hele systemet går i lås og man kommer seg ikke videre.

I denne episoden lurer hun både på hva Marcus lærte på psykologistudiet og hvordan han selv håndterer skam- eller skyldfølelse.

Skyldfølelse kan handle om noe man har gjort som man vet er galt, mens skamfølelsen ofte er knyttet til noe man er. Med skyldfølelsen kan du reparere det du har gjort av skade på en viktig relasjon. Det er nært beslektet med følelsen av skam, men er gjerne mindre intens, forklarer Marcus.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De kommer også tilbake til dette med tillit og hvordan det å tørre å konfrontere foreldrene sine nettopp handler om å vise at man ønsker å forbedre eller opprettholde en god og kjærlighetsfull kontakt. Da er det viktig at du som forelder klarer å ta imot på en god måte, selv om dette kan være vanskelig.

Men det er jo ikke bare de vanskelige tingene man burde si, hva med de fine tingene?

Marcus synes komplimenter til hverandre burde sitte løsere, kanskje også selvskrytet?

De kommer nok en gang tilbake til rollene som må omdefineres når barna blir voksne. Men da må barna også aktivt tre frem som de voksne de ønsker å bli behandlet som, gneldrer Lena.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Vi må definere alt mulig på nytt. Men det er jo ikke så rart for rollene våre er jo noe helt annet, sier han. 

Klamringen til det gamle livet er i endring hos Marcus. Han må redefinere rollen sin som både pappa, partner og venn.

August er 8 måneder og også i endring. Han er ikke lenger like avhengig av mammaen sin. 

Da blir min plass tydeligere, sier han.

Erfaringene fra parterapi, gir frempek på hvordan det kan gå dersom vi mennesker ikke tar tak i problemer som oppstår. 

Det kan være nesten litt skummelt noen ganger, synes Marcus.

For hvis man kategoriserer småbarnsperioden som en unntakstilstand for lenge, så blir det et mønster!

Den store livsendringen det er å få barn, kan fort komme i konflikt med jeg´et. 

For det er ikke alltid mitt behov som kommer først når man plutselig er en familie. Og hvor ble det av kjærestepleien oppi dette?

Og så er det dette med tiden da? Tre timer med barnet ditt er det du får, hvis du har vanlig arbeidstid. 

Hvordan skal du da i tillegg pleie forholdet, venner og familie. Og hobbyer?

Marcus har fått en god idé.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flere foreldre fra de nordiske landene er her med dem i Malmø. Mange av foreldrene har gjennom årene blitt nære venner.

De deler noe de ikke kan dele med andre, rett og slett fordi andre aldri vil kunne forstå hvordan det er å leve med sorgen over å vite at barnet ditt først skal miste alle feigheter for så å dø. 

Det er ubegripelig for andre. Heldigvis.

To ganger i året møtes foreldre og bonusforeldre til en samling. 

Både for å få faglig påfyll, men også for å dele erfaringer. 

På disse samlingene snakker de mye om alt de får til, men det er også rom for å snakke om alt de ikke får til.

Eller ting de strever med, tviler på, gruer seg til, gleder seg over.

Etter at Axel døde, er det fremdeles rom for dem i foreningen. Her kan de snakke om døden, om redsel om savn, uten at noen vender blikket bort fordi det blir for vanskelig.

Sist gang de møttes hadde de en sesjon med diakon Ole H Hafell. I tre timer snakket han om sorg og sorgreaksjoner. 

Han satte ord på ventesorgen.

Det var utrolig fint.

I ukens episode snakker Knut og Lena om sorgene vi bærer på. Hvordan gi plass til hverandres sorg? Hvordan ta ansvar for eget liv videre?

Finnes det forskjeller på hvordan menn og kvinner sørger?

Episoden handler ikke kun om sorgen over tapet av Axel. Den handler også om sorgen over tapte relasjoner, helse og arbeidsevne.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Likevel går ikke tallene opp.

Er det fordi sædkvaliteten er blitt dårligere? Er det fordi alderen på førstegangsfødene går opp?

Eller er det rett og slett fordi det er helt umulig å følge opp flere barn sånn som folk holder på om dagen?

Med alt man skal mestre, hvor perfekt alt skal være, hvor lite rom det finnes for å gjøre feil.

Er det egentlig så rart folk velger å ikke få flere enn ett barn? 

Dette er spørsmål Lena har stilt seg og som er utgangspunktet for denne episoden.

For går det an å følge opp flere barn tett sånn som dagens foreldre holder på, lurer hun på.

Noen ganger i våre samtaler, vender Lena kappen fortere enn Marcus får med seg. Så også i denne episoden. 

Skal foreldre gi litt mere f.. i å følge regler eller bør de følge regler som de er blitt enige om på foreldremøter? lurer han på.

Vi har jo snakket om motreaksjoner som skjer gjennom generasjoner tidligere. Er foreldreoppfølgingen nå en slik motreaksjon på at dere fulgte barna deres opp for lite, lurer Marcus.

Kanskje blir den neste motreaksjonen: «Ah, vi ble fulgt opp på absolutt alt og fikk nesten ikke puste»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det føltes som om broen de prøvde å bygge, manglet både reisverk og rekkverk. Da må det reparasjoner til!

Uka har Lena brukt på å gruble og dessuten snakket med noen kloke venninner. Marcus har som vanlig brukt uka på jobb og småbarnsliv og bekymrer seg mest for en gryende forkjølelse.

Men samtalen denne uken ble fin, synes de. Marcus mener han nå kommer seg helskinnet over broen og slipper å hoppe. Lena mener hun til og med finner et rekkverk. 

Hva synes du?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jo, de prøver å ta kontroll, mener Marcus.

Men ved å tro at man kan ta kontroll over alt i livet, mister man jo all nysgjerrighet og humør, mener Lena.

Marcus er uenig. Han mener man dermed kan bli bedre rustet til å ta imot utfordringer.

– Hvis du hele tiden lytter til lystene dine, kommer du til å bli et ræva menneske, sier Elias Omberg.

Den 21 år gamle psykologistudenten, som kaller seg «selvutviklingsinfluenser», er overbevist om at streng selvdisiplin er veien til et bedre liv.

Marcus synes det er inspirerende med dem som klarer å gi avkall på mange av lystene sine, slik som for eksempel Omberg. Han er litt misunnelig rett og slett.

I denne episoden bygges det en ganske skjør bro, en som trenger litt ekstra påbygging senere blir Marcus og Lena enige om.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus og Lena har vært innom dette tema i tidligere episoder. Både i episoden der Lena forteller om bruddet med moren sin og i episode om de nye rollene og dette med å tåle kritikk. Denne gangen diskuterer de imidlertid en artikkel i Aftenposten der psykologspesialist Warholm skriver om voksne barn som ikke klarer å tilgi sine foreldre, men samtidig ønsker en relasjon. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun kan kjefte for den minste ting, være urimelig og barnslig.

Alt for å ikke håndtere det egentlige problemet.

I sommer gikk Marcus og Lena en tur i skogen. Han hadde virket irritert og smågretten i flere dager. Har du og kjæresten kranglet, lurte hun på.

Svaret hun fikk var så veldig gjenkjennbart.

For hvorfor er det sånn at hvis du er stressa eller fortvilet og det egentlig er noe du selv må håndtere, så er det lettere å peke fingre mot andre?

Dette snakker Marcus og Lena om i ukens episode av Generasjonsbroen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men det kan også være både kjærlighetsfullt og givende. Og dessuten gi muligheter du ellers ikke ville ha fått.

For det å være en viktig person i et barns liv, det kan du være uavhengig av om du er bonusmor/far, tante eller nabo.

Og den rollen kan endre liv for alle parter. For kjærlighet kan ingen få for mye av.

Reportasjen det henvises til i begynnelsen av episoden er fra Aftenposten

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Man gjør seg rett og slett, bevisst eller ubevisst, mer hjelpeløs og inkompetent en det man egentlig er.

I denne episoden forteller både Marcus og Lena om egne erfaringer der de gjør eller har gjort nettopp dette.

De gir også hverandre et løfte om å endre noe i sine egne forhold.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men ingen av dem var lykkelige. Ingrid hadde i tillegg sluttet å dagdrømme.

Paret tok noen uvanlige valg og akkurat dette forteller Ingrid om i denne episoden.

Episoden er for deg som kjenner deg fastlåst i forventninger fra både deg selv og andre, for deg som har en eventyrer i deg, men ikke tør å slippe hen løs..

Og kanskje også for deg som har sluttet å dagdrømme.

Når du lytter til episoden, er den lille familien allerede på fire hjul nedover Europa på nye eventyr. Vil du være med litt på turen, kan de følges på Instagram. Kontoen heter: denlangelangeferien

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da er det lett å miste seg selv. Pårørende trenger mer tid til å tenke gjennom rollen sin, ivareta seg selv og dessuten gi slipp der man kan, mener Marcus.

I denne episoden snakker Lena og Marcus også om hvordan vi som venner eller foreldre kan gripe inn dersom vi ser noen vi er glad i gå inn i destruktive forhold. Marcus har et godt forslag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena har besøk i studio av sin yngste sønn Fridtjof. Han holder på med doktorgrad i kroppslig læring og undervisning av naturvitenskapelige fag i København.

Episoden begynner med en liten historietime.

Deretter er de to er blant annet innom forskning på aktiv læring, hvordan vi lærer bedre når vi har "hands on" aktiviteter. Hvorfor abstrakt tenkning er vanskelig for yngre barn og hvor viktig kroppen vår er i læringsøyemed. Fridtjof snakker om lidenskapen for å undervise og om hvorfor mange lærere i dag blir demotiverte. De får også med seg bruken av kunstig intelligens i skolen og Fridtjofs kjepphest: Karakterjaget.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selv har han og samboer tatt en avgjørelse han deler i denne episoden.

Synes du anbefalinger om å holde seg unna alkohol burde vært med i rådene? spør Marcus.

Lena mener bestemt nei, er ikke det bare en moralsk pekefinger da? Som mange ganger tidligere, endre hun mening etter Marcus kloke innspill.

August, sønnen til Marcus begynner å nærme seg alderen der mat skal introduseres.

Hva har de tenkt å gi ham?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men risikerer du ikke til slutt å ikke lære akkurat ditt barn å kjenne fordi du stoler mer på appene enn deg selv, barn er jo like forskjellige som vi voksne er, lurer Lena på. Algoritmene gjør at hun også får masse informasjon om hva barnet/barnebarnet nå burde klare å gjøre. Lena er oppgitt på de unges vegne.

Etter to uker på en liten hytte har hun gjort seg noen tanker, for å si det mildt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus har invitert Knut Røthe i studio for andre gang. Denne gangen for å snakke om menn og vennskap.

De snakker om hvordan samværet med mannlige venner gjerne innebærer at de gjør noe sammen, ikke nødvendigvis at de setter seg på kafé for å ta en alvorsprat. De snakker begge varmt og åpent om følelser, hvordan de uttrykker dem og hvor vanskelig det av og til kan være å forstå partneren sin hvis hen ikke uttrykker sitt eget behov.

Dette er en episode der alle som lurer litt på hvordan menn egentlig tenker, kan være flue på veggen og kanskje få noen oppklaringer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden diskuterer Marcus og Lena denne undersøkelsen. Lena er som vanlig litt irritert. Hun mener det å kjenne seg ensom er en helt vanlig følelse vi alle har, som en del av det å være menneske. Hvorfor sykeliggjøre det? spør hun. Marcus er som vanlig mer balansert og mener det er stor forskjell på det å kjenne denne følelsen av og til, og det å kjenne seg ensom hele tiden.

Marcus forteller at mange som oppsøker terapirommet føler seg ensomme. Hva er så rådene han gir dem?

Kan skjermen og sosiale medier ta en del av skylden?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men hvor går grensen for hva som er bra og hva som er dårlig, lurer Lena? Og hvorfor er det tradisjonelt sett mannen som har fått den kjipe rollen som grensesetter?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For når vi er på ferie, er det ikke til å unngå at temperaturen til tider øker både mellom søsken og mellom foreldre og barn. Og det er ikke alltid så enkelt å vite hvordan man skal håndtere dette og samtidig beholde ferieharmonien som best man kan.

De ti rådene gir både Marcus og Lena noe å reflektere over, men også irritere seg over.

Ett av rådene gir dem begge en aha-opplevelse!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men så sannelig fikk han ikke blod på tann likevel.

En nylig undersøkelse viser at unger ikke synes det er så ille å bli veid på skolen som noen vil ha det til.

Lena mener bestemt vi burde fortsette med dette. Men vi må samtidig få en sunnere måte å snakke om kroppen vår.

Gå foran som gode rollemodeller for den yngre generasjonen.

Da er det bare å droppe og gnåle om at man er for tjukk til å gå i bikini.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det egentlig ferie, eller er det jobb?

I denne episoden har Marcus akkurat kommet hjem etter to uker i Spania med samboer og lille August på fire måneder.

De reiste med et vennepar de kjente godt og deres lille sønn på seks måneder.

Han anbefaler absolutt å finne noen i samme situasjon å reise med, både til inspirasjon og for felles glede.

Han hevder dessuten at han er blitt bedre på det indre regnskapet vi har snakket om i tidligere episoder.

Men før det kom han til en viktig erkjennelse.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden forteller Knut litt om hvordan han opplevde å være pappaen til Axel.

Han forteller også om sorgen og savnet etter en høyt elsket sønn.

Og om de små tingene han gjør i dag for å finne mening igjen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har jo nok bevis for at mengden bruk av smarttelefonen skader barn og ungdom, sier han.

Vi vet også at angst og depresjon har økt i takt med innføringen av smarttelefonen. Så hvorfor gjør vi ikke alle opprør?

I denne episoden diskuterer Lena og Marcus forskjellen på smarttelefonen og gaming, og de prøver så godt de kan å svare på en lytters spørsmål.

De heier også på alle krefter som setter ned foten og roper et varsku.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er det jakten på lykke og forventningen til at lykkefølelsen skal være en konstant, spør Lena. Hun leste nemlig også en sak i Harvest, som resonnerte mer med hennes tanker rundt den slitsomme småbarnstiden.

De kommer til en slags konklusjon etter å ha vært innom den nye trenden "tradwife".

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For kanskje er det slik at ikke alle passer til å være hjemme med permisjon. Og kanskje finnes det andre løsninger som vil passe bedre for den enkelte familie?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus mener at vi kanskje var for autoritære med våre barn, men så syntes han kanskje ikke det likevel.

I denne episoden prøver Generasjonsbroen å snakke om barneoppdragelse ved å sammenlikne dagens oppdragelse med den som var for tretti år siden. Det blir en spennende samtale med tidvis temperatur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

innskytelse var å gå i forsvar, forklare hvorfor. Men denne gangen klarte hun å gå en ekstra runde med seg selv og anerkjenne sønnens tilbakemelding.

Hvordan skal vi klare å snakke om vanskelige ting som har skjedd? Ting som vi ikke kan endre?

Marcus gir råd om dette i denne episoden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

At han nå er inne i en ny fase, der prioriteringene må være annerledes.

Det har vært smertefullt, men samtidig fint, sier han.

Men hvordan reagerer han når det er midt på natten og August ikke vil sove?

Og hvordan skal vi snakke høyt om de skamfulle tankene som rir oss når det eneste vi vil ha er en natts sammenhengende søvn?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For var det riktig å holde barna unna egen dødsangst? Og hva ville skjedd dersom hun døde og barna måtte leve videre med skyldfølelsen over å ikke ha vært nære henne under sykdomsperioden?

Samtalen er tøff og Lena sliter flere ganger med å holde tårene tilbake.

Episoden starter ellers med svar på et lytterspørsmål og et løfte Lena og Marcus har gitt hverandre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus mener Lena burde prøve å se på dette med et mildere blikk og kanskje heller være glad for åpenheten rundt psykiske lidelser.

Lena vet til slutt ikke hva hun egentlig mener.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men Marcus tar styring og kan gi mange gode råd på veien.

Han er ikke i tvil om at samtalen med tenåringen hjemme må tas.

Hva tenker dere forresten om vi tar et glass vin når vi er barnevakt, spør Lena.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan vi forvente når barna kommer hjem på middag eller når vi skal ha en ferietur sammen? Hvor mye trenger foreldre å vite om barnets voksenliv? Og når er det egentlig greit å ta barnerommet i bruk til andre ting?

Vil du lese blogginnlegget Lena skrev som gikk viralt og sendte henne rett til God Morgen Norge, kan du lese her

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Til slutt måtte det foretas en håndsopprekking på Kampen Bistro.

Var publikum mest enig med Lenas resonnement, eller Marcus?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Og hva skjer når en bonusfamilie skal dannes og barna kjemper om plassen?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De er dessuten begge forelsket i den lille.

Hvordan taklet Lena og få beskjed om at hun kanskje ikke fikk komme på sykehuset?

Og hvordan synes Marcus barseltiden har gått?

Denne episoden kan trygt høres av noen som selv skal føde. Kanskje dere kan få noen gode råd?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For hvordan endrer vennskap seg ettersom tiden går og livet skjer?

Og hva gjør vi når vennskapet skranter?

Håper dere vil komme og høre på!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtidig kan det jo være en underliggende mangel på selvfølelse når man trenger å fikse på et ytre? Eller?

Burde ikke vi i den eldre generasjonen gå foran som gode rollemodeller, undres Lena.

Marcus, som er utdannet psykolog tar av og på psykologhatten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lite visste de at de ville gjøre en oppdagelse i løpet av episoden. Oppdagelsen gjorde dem begge veldig engasjerte.

De tenkte de fikk en ny innsikt.

For hvor lenge skal foreldre drive med oppdragelse? Alltid, konkluderer de med etter den nye innsikten.

Hvorfor får du vite ved å lytte til denne episoden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men hva har skjedd? Har feminismen gått for langt?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For er det greit å dele bilder av barnebarna på sosiale medier? Og hvorfor er behovet egentlig der?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knut, mannen til Lena mener hardnakket at man skal kunne tulle om alt. Lena har prøvd å finne hans svake punkt, men har hun lykkes?

I denne episoden vil de snakke om humor og hvor de mener grensene går. De vurderer å invitere Knut inn i studio.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lena har slitt med spiseforstyrrelser siden hun var 13 år. Hun forteller om hvordan hun kom ut av dette.

Marcus synes det er lett å snakke om vekt og kropp med kompiser, også når de har gått opp i vekt. Når han skal snakke med venninnene sine derimot, må han trå veldig forsiktig.

Sammen prøver de å finne ut av hvordan vi kan snakke om dette uten å skamme hverandre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marcus har lest litt på nettet og det viser seg at problemer med svigermor er ganske så utbredt. Og verre blir det gjerne når to generasjoner blir til tre. Denne episoden snakker de om tiden før den nye verdensborgeren kommer til verden. Det kommer nok til å bli flere episoder som omhandler akkurat dette tema.

Har du ris eller ros, ta kontakt da vel!: post@generasjonsbroen.no

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men hvem er de? Det får du høre i denne, lille introepisoden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.