I 2023 publiserte PERISKOP nettopp en sak som så på hvor langt vi egentlig har kommet i å integrere den samiske kulturen hos barn og unge, og formidle den utenfor Sápmi. Resonnerer samisk kultur hos et barn uten samisk tilknytning? Blir det for få felles referansene og dermed et for stort gap? Hvordan opplever en samisk utøver å turnere i Den kulturelle skolesekken og møte barn fra hele landet? Blir samisk kultur noe majoritetsbefolkningen bare klarer å se på utenifra, uten å ta inn over seg eller føle - men like fullt må forholde seg politisk korrekt til? Og må samisk kunst være politisk for å ha kraft og gjøre opp med historien? Må samiske historier fortelles av samiske kunstnere for å bli trodd av elevene som "ekte" samiske? Og blir det ikke feil å snakke om samisk kunst likeledes som vi snakket om kvinnelig kunst for 100 år siden? Og hva sier egentlig barna? 

I høst fikk Periskop en mail av Bente Elisabeth Aster som er doktorgradsstipendiat innen humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap, og er tilknyttet Institutt for kultur, religion og samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge. Aster var prosjektleder for «Samisk i DKS», i årene 2018-2020. Prosjektmålene var å 1) øke andelen samiske kunstnere i DKS, 2) utvide dette tilbudets geografiske utbredelse, og 3) å øke kunnskap og bevissthet om samisk kunst og kultur blant DKS-medarbeidere, og øke kunnskap og bevissthet om DKS som oppdragsgiver og DKS som en mulig arena for kunstnerisk utvikling for samiske kunstnere.

Aster skriver nå sin doktorgrad der hun tematiserer møtene mellom samiske kunstnere og elever. DKS-byråkratiet skal legge til rette for dette møtet, og avhandlingen inkluderer byråkratenes arbeidspraksis: "Å gjøre samisk innhold i Den kulturelle skolesekken". Der skal hun undersøke hvordan samiske produksjoner formes og vises, fra perspektivene til både utøvere og mottakere. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

drøfte: Hvem eier sannheten, i hermetegn, om hva som er godt teater for

barn og unge – og spesielt de minste?

Er det barnet i salens respons som er avgjørende for om produksjonen er

bra, eller den voksne kritikeren med all sin faglige kompetanse? Kan en

voksen koble seg på et barnesinn og innta et barneperspektiv? Er

tindrende barneøyne eller urolige barne-romper på stolen det som avgjør

om opplevelsen har truffet barnepublikummet? Og hva med de aller minste?

Hvem eier sannheten?

Og hva med de på scenen? Hva skal til for å skape godt innhold og form

for de minste? Hvor mye farger, bevegelse, musikk og galskap må til? Kan

det lavmælte fenge? Og hva med narrativet; må det hentes fra barnets

verden? Det gjenkjennelige? Eller er det som ikke resonnerer i et barns

erfaring trygt å vise frem? Hvor langt har vi kommet fra trygge gode

Labbetuss og klassiske Hakkebakkeskogenscener på 1970- og 80-tallet? Vil

en to-åring elske det innovative? Blir scenerom nærmeste en visuell

installasjon med performance-aktører snarere enn den klassiske

scenen-kulissen med replikker og skuespillere? Og er egentlig teater for

de minste så nytt idag – eller har dette faktisk eksistert i mange tiår?

Gjestene er: Førstelektor i drama og scenekunstanmelder Hedda Fredly som

blant annet underviser barnehagelærerstudenter i estetiske fag, og

kunstner og regissør Ellen Martha Jerstad som har produsert av flere

forestillinger for barn, senest Unison puls 2024 for de aller minste

menneskene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

barne- og ungdomskultur.

I denne episoden spør vi hva er Barneperspektivet? 12. juni 2023 skrev Alt Kjetil Walgermo i Vårt Land, 

under tittelen Barn må få smake på det beste, at Periskop og Miniøya var 

de to aktørene i Norge som virkelig tok barn på alvor. Det unike med 

våre kritikker og saker er at vi ber våre frilansere innta 

Barneperspektivet. Vi skal være klar over at vi er voksne, og at vi 

aldri kan se med barns øyne på ny eller bli ti år igjen i møte med en 

film, teater eller et verk, men vi skal samtidig være barnas talerør og 

samfunnets vaktbikkje for at det barna serveres, faktisk er det beste.

Gjest i studioet: Karen Frøsland Nystøyl

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden spør vi: Hvorfor er det så få visuelle kunstproduksjoner og utstillinger for barn og unge utenom den tradisjonelle verkstedmodellen eller møt-en-kunstner-opplevelsen? Og hvorfor finnes det så få kunstnere som har barn og unge som sin primære målgruppe i sitt skapende arbeid? Har det lavere status å skape for barn? Og da regnes du ikke som en ekte kunstner?

Gjester i studio: Formidlingskurator Guri Guri Henriksen fra Nasjonalmuseet og Ann-Hege Lorvik Waterhouse som er professor ved estetiske fag ved Universitetet i Sør-Øst Norge. 

Podkasten er støttet av Fritt Ord.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.