https://youtu.be/ZEqeBYC5bP0?si=eBT5VqwMNwBXIm1-

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne ekstraepisoden starter en ny serie i Løpeglad-podcasten: Veien til min første HYROX. Sammen med crossfit-coach Lisbet Midtgaard tar jeg deg med inn i en helt ny treningsverden – der løping og styrke møtes.

Dette er starten på min egen reise mot HYROX Oslo 25. september. Som nybegynner går jeg ut av komfortsonen og inn i en treningsform som utfordrer både kropp og hode – med 8 km løping og funksjonelle styrkeøvelser.

Vi snakker om:

– Hva HYROX faktisk er

– Hvorfor løping er en avgjørende del av konkurransen

– Hvordan du kan gjennomføre smart – ikke bare hardt

– Hvorfor dette passer for flere enn du tror

Fremover får du ukentlige episoder + videoer på YouTube, der vi viser øvelser, teknikk og hvordan du kan skalere treningen til ditt nivå.

🎧 Neste episode: Burpees – hvordan gjøre dem effektivt og spare krefter gjennom hele løpet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er egentlig kontrollert fart – uten å se på pulssoner og klokke?

I denne episoden tar vi deg inn i følelsen av å løpe i det området hvor utviklingen faktisk skjer. Ikke for rolig. Ikke for hardt. Men akkurat der du må være til stede, holde fokus – og stole på kroppen.

Du lærer:

• Hvordan kontrollert fart kjennes i kroppen
• Hva som skjer med pust, teknikk og rytme
• Hvordan du håndterer tankene som sier “dette blir for tungt”
• Hvorfor dette er farten mange bommer på – og hvorfor den er så viktig

Vi kobler det til ukens økt: 3 x 10 minutter intervall, en økt som utfordrer deg til å holde igjen – og bygge kapasitet over tid.

👉 Målet er ikke å bli helt utslitt.

👉 Målet er å sitte igjen med følelsen: “jeg kunne gjort litt til.”

Dette er episoden for deg som vil løpe smartere – og utvikle deg med kroppen, ikke mot den.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg snakker om hvorfor det traff meg så sterkt å høre verdensstjerner løfte fram verdien av å bli kjent med egen kropp, bygge seg opp gradvis, tåle å bruke tid og styre trening mer etter følelse enn etter systemer og sammenligning. Vi er også innom sykdom, regulering, startsfart, negativ splitt og hvorfor for mye digital støy kan ta deg bort fra det viktigste: din egen kroppslige intelligens.

Dette er en episode om å stole mer på kroppen, roe ned jaget, og forstå at prestasjon ofte bygges best gjennom ro, rytme og kloke valg over tid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg deler konkrete tips til hvordan du løper lettere i motbakker med små justeringer i holdning, steg og pust – og hvorfor du må tørre å stå i det som føles tungt en periode for å knekke koden.

For når det først “klikker”, skjer det noe magisk: du bruker mindre krefter, får mer flyt – og begynner kanskje til og med å like motbakker.

Ukens gratis økt i appen er en perfekt start hvis du vil teste dette i praksis.

Trykk på lenken her og kom rett til økten : 10 x 1 min motbakke: https://lopeglad.no/weekly-exercise/7988be78-7058-4ec9-b515-ec2127c1aef4

PS: gjelder uke 15!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg forklarer hvorfor disse rådene ofte er laget for godt trente løpere – og hvordan de kan misforstås når du er i startfasen.

For mange nybegynnere vil det å holde pulsen lav eller snakke hele veien føre til at du senker farten for mye, mister rytmen og får et tungt og lite effektivt steg. Du lærer rett og slett ikke kroppen å løpe.

I stedet snur jeg det:

Det viktigste først er ikke puls – det er rytme.

Når du korter ned steget og øker frekvensen litt, vil tempoet naturlig bli roligere, men kroppen jobber bedre. Du får lettere steg, bedre flyt og en mer skånsom måte å komme i gang på.

Jeg snakker også om hvorfor høy puls i starten ikke er farlig – det er en naturlig del av at kroppen lærer noe nytt. Og hvorfor spenninger i kroppen ikke handler om at du “gjør feil”, men om at koordinasjonen ikke er på plass enda.

Du får konkrete råd:

– start med korte drag og gåpauser

– aksepter at det føles uvant i starten

– bygg kapasitet gradvis

– la pulsen og roen komme etter hvert

Og kanskje det viktigste:

Kontinuitet slår alt.

Det er gjennom gjentakelser du bygger motivasjon, trygghet og det jeg kaller et “dopaminlager” for løping – der det etter hvert føles godt å komme seg ut, ikke som et ork.

Avslutningsvis får du en konkret anbefaling: en enkel gå- og løpeøkt du kan bruke for å komme i gang på en trygg og motiverende måte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svaret er ikke så enkelt. For selv om 180 ofte trekkes frem som en slags idealfrekvens, er det ikke nødvendigvis riktig på alle hastigheter. På rolig fart, som rundt 8 minutter per kilometer, kan 180 steg i minuttet faktisk bli for mye. Stegene blir for korte, og kroppen rekker ikke å utnytte det elastiske systemet i foten og akillessenen. Resultatet kan bli en mer stresset og mindre effektiv løping.

I stedet handler det om å finne en rytme som gir flyt. Når frekvensen treffer riktig nivå, opplever mange at kroppen blir lettere, og at løpingen går mer av seg selv. Da begynner man å bruke rekylsystemet i kroppen – altså den naturlige “spretten” i fot, sene og fascie – i stedet for å løpe kun på muskelkraft.

Jeg forklarer også hvordan stegfrekvens naturlig henger sammen med fart. På roligere tempo ligger mange rundt 155–170 steg i minuttet, mens frekvensen gradvis øker når farten går opp. Det betyr at 170 steg i minuttet ofte er et veldig godt utgangspunkt for mange, spesielt for deg som bygger deg opp mot ditt første løp.

Samtidig er ikke steget bare et spørsmål om bein – det henger tett sammen med pust, holdning og bevegelighet. En friere pust, særlig med god 360-graders ekspansjon, kan faktisk bidra til bedre flyt og mer spenst i steget.

Episoden handler derfor ikke om å jage et bestemt tall, men om å forstå hvordan kroppen jobber. Målet er å finne en rytme som gjør løpingen lettere, mer effektiv og mer lystbetont – og å bygge trygghet på veien mot ditt eget mål.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

stegfrekvens. Mange mosjonister prøver å øke farten ved å ta lengre steg, men dette kan føre til mer belastning og dårligere flyt i løpingen.

Du får høre hvorfor en litt høyere frekvens – ofte rundt 170 steg per minutt på rolig løping – kan gi bedre rytme, mindre brems i steget og lavere belastning på knær og hofter. Ved å korte ned steget og øke takten kan mange løpe både mer effektivt og mer skadeforebyggende.

Elin forklarer også hvordan armene styrer rytmen i beina, og hvordan en kort og rask armpendel kan hjelpe deg å holde frekvensen når du blir sliten.

Målet er ikke å løpe etter et perfekt tall, men å finne en god rytme mellom tyngdekraft, elastisitet og kroppens naturlige bevegelse. Når rytmen sitter, opplever mange bedre flyt, mer energi og den gode følelsen av løpeglede.

I tillegg får du tips til ukens gratisøkt i Løpeglad-appen: en effektiv 45-15 intervalløkt du kan teste direkte i appen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når våren kommer, flytter mange løpingen ut fra tredemølla og ut på asfalt og grusveier. For mange kan det føles tyngre å løpe ute igjen – og da oppstår ofte følelsen av at man «burde» klare å løpe sammenhengende.

I denne episoden snakker Elin om hvorfor det faktisk kan være smart å legge inn gåpauser i løpeturen.

Gjennom et eksempel fra en løpetur med en ny løper forklarer hun hvordan gå-løpe-intervaller kan:

• senke pulsen
• gi bedre pust
• øke utholdenheten
• gjøre det lettere å holde ut lengre økter

Når man går, får kroppen også en viktig restitusjon i steget. Hofter og overkropp får bedre rotasjon, pusten får mer plass, og kroppen lader opp før neste løpedrag.

Gå-løp-økter er derfor ikke et tegn på at man er «dårlig til å løpe». Det er rett og slett en effektiv intervallmetode som også brukes av erfarne løpere og i ultraløp. Metoden er blant annet kjent gjennom løpetreneren Jeff Galloway og hans run-walk-strategi.

Budskapet i episoden er enkelt:

Ved å senke kravene litt og gi kroppen små pauser underveis, kan du faktisk løpe lengre, mer stabilt og med mer løpeglede.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden tar Elin deg med inn i foredraget hun skal holde for en bedrift som trener mot Holmenkollstafetten. Temaet er universelt: Hva er det egentlig som gjør løping lettere, tryggere og mer effektiv – uansett nivå?

Hun starter med det grunnleggende:

Løping betyr at begge beina er i lufta samtidig. Det krever mer av kroppen enn å gå, og stiller større krav til organisering, stabilitet og rytme.

1. Samle kroppen – det korte steget

Første trinn i 3-trinnsraketten er å korte ned steget.

Et kortere steg gjør det lettere å holde kroppen oppreist og stabil, og reduserer belastningen på hoftebøyeren (iliopsoas). Når vi sitter mye, blir denne muskelen stram og påvirker både holdning og pust negativt. Et kortere steg beskytter kroppen, særlig i oppstart, etter skade eller på tunge dager.

2. Øke frekvensen – kontakt med rekylsystemet

Neste trinn er høyere stegfrekvens. Rundt 170–180 steg per minutt gir bedre kontakt med kroppens elastiske system – sener og bindevev som fungerer som en trampoline.

Når frekvensen øker, blir tiden i bakken kortere, belastningen per steg mindre, og du får mer gratis fremdrift gjennom kroppens naturlige rekyl.

Dette er nøkkelen til flytfølelse.

3. Lengre steg – når kroppen er klar

Et lengre steg er ikke feil. Det er en naturlig utvikling når styrke, stabilitet og spenst er på plass. Men det må komme som et resultat av bedre organisering – ikke som en startstrategi.

360-graderspusten og kroppens krysningspunkt

Episoden går dypere inn i samspillet mellom pust og løping.

Elin forklarer hvordan diafragma må få utvide seg i alle retninger – foran, bak og i sidene – for å skape elastisitet i hele systemet.

Hun trekker frem koblingen mellom:

• diafragma
• psoas
• quadratus lumborum

1. ryggvirvel (T12)

Dette området fungerer som et sentralt krysningspunkt for stabilitet, pust og kraftoverføring. Når det er stivt, hemmer det både frekvens, steglengde og flyt.

Hun introduserer også:

• bevisst venting på innpust for å bedre CO₂-toleranse
• sammenhengen mellom pust, HRV (hjertevariabilitet) og stressregulering
• hvorfor en lengre utpust gir bedre regulering av nervesystemet

Rytme = trygghet

Avslutningsvis understrekes rytmens betydning.

Rytme skaper forutsigbarhet.

Forutsigbarhet skaper trygghet.

Trygghet senker beredskap – og dermed puls.

Når fokuset flyttes fra kraft og «kriging» til rytme og flyt, oppleves løpingen lettere. Det er her løpegleden ligger.

Hovedbudskap

• Samle kroppen først.
• Bygg frekvens før fart.
• La steglengden komme som en konsekvens av styrke og stabilitet.
• Pust i 360 grader.
• La rytmen gjøre jobben.

Da får du en løping som er mer spenstig, mer regulert – og mer bærekraftig over tid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker jeg om noe helt grunnleggende – men samtidig avgjørende for hvordan vi opplever løping:

Forskjellen på å løpe mot et konkret mål – og å løpe som en del av livsstilen din.

For hva er egentlig løping for deg?

Er det prestasjon, progresjon og konkurranser?

Eller er det helse, mestring og en måte å ta vare på deg selv i hverdagen?

I denne episoden snakker jeg om:

• Hvorfor målrettet løping og livsstilsløping krever to ulike tankesett
• Hva som faktisk må til for progresjon når du trener mot et løp
• Hvorfor du ikke trenger progresjon hver uke hvis du løper for helsa
• Betydningen av én god pulsøkt i uka – også når du “bare” vedlikeholder
• Hvordan mange bruker løping som stressregulering – og når det kan bikke over
• Forskjellen på mølleløping og uteløping
• Hvordan du bygger løpeglede gjennom forventning og dopamin – ikke press

Mange tror at alle andre trener mot noe hele tiden.

Sannheten er at de fleste av oss løper mesteparten av året uten konkrete konkurransemål.

Da kreves en annen type disiplin.

Ikke den som drives av tidspress og ytre mål – men den som bygger indre motivasjon og bærekraft.

Enten du:

• er midt i et 12-ukers løpsprogram
• vil klare å holde følge med en løpegruppe
• eller bare ønsker å holde kroppen sterk og hjertet robust

… så håper jeg denne episoden hjelper deg å avklare hvor du står – og hva som er riktig for deg akkurat nå.

God lytt!

Og god treningsuke.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker jeg om forskjellen mellom faktisk kondisjon og opplevd kondisjon – og hvorfor løping ofte føles mye tyngre enn andre aktiviteter, selv om du er i god form.

Mange opplever at de kan:

• få høy puls på ski eller sykkel uten problemer
• være generelt godt trent
• ha bra oksygenopptak

… men når de begynner å løpe, føles det som om kondisen er borte.

Hvorfor?

Fordi løpekondis er spesifikk.

I løping må du:

• bære hele kroppsvekten
• ta imot støt i hvert steg
• koordinere pust og bevegelse
• håndtere vertikale krefter
• skape rytme og timing

Det krever mer enn bare et sterkt hjerte. Det krever at kroppen er samlet og organisert.

Jeg forklarer hvordan opplevd dårlig kondisjon ofte handler om:

• manglende samspill mellom diafragma og bekken
• dårlig 360-graders pust
• redusert CO₂-toleranse
• lite elastisk fjæring i legg og fot
• svak rytme og timing

Når kroppen ikke er koordinert, bruker den mer energi per meter. Det føles tungt – selv om den faktiske kondisjonen er god.

Jeg deler også hvorfor løpekondis er ferskvare, og hvorfor det ikke betyr at du er i dårlig form dersom løping kjennes krevende.

Kjernen i episoden er dette:

Det er ikke alltid hjertet som må trenes.

Ofte må kroppen pakkes bedre.

Gjennom kortere steg, høyere frekvens, bevisst pust og bedre organisering av kroppen, kan løping oppleves lettere – og mer bærekraftig over tid.

Dette er en videreføring av Løpeglad-prinsippene:

Bygg robusthet først. Råskap senere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden går Elin tilbake til selve grunnideen bak Løpeglad . Hun tar et oppgjør med en utbredt “kriger-tilnærming” til løping, der vilje, tøff psyke og kondis brukes til å presse seg gjennom økter, ofte på bekostning av kroppen.

Hun forklarer hvorfor mange opplever at løping føles tungt, stressende og lite lystbetont – selv om de egentlig har god kondisjon. Problemet er sjelden kondisen i seg selv, men at kroppen ikke har fått det den trenger før man begynner å presse.

Elin beskriver kroppens faktiske prioriteringer i starten av en løpeøkt:

1. Varme og sirkulasjon – kroppen må få tid til å komme i gang
2. Koordinasjon – stegene må henge sammen og føles bærekraftige
3. Trygghet – nervesystemet må oppleve løpingen som trygg
4. Flyt – først når bevegelsen koster mindre, er kroppen klar for kondisarbeid

Hun forklarer hvordan mange kompenserer for manglende teknikk og trygghet med vilje og kondisjon – en strategi som kan fungere kortsiktig, særlig når man er yngre, men som ofte fører til slitasje, skader og tap av løpeglede over tid.

Episoden belyser også forskjellen mellom maskulin og feminin energi i løping:

Kriger-mentaliteten kan gi sterke prestasjoner når kroppen er klar, men for vanlige mosjonister med travle liv er det ofte smartere å bygge robusthet først – og bruke psyken etter hvert, ikke omvendt.

Gjennom egne erfaringer viser Elin hvordan korte steg, riktig rytme, god pust og tålmodig oppstart gir lettere løping, lavere puls og mer flyt – og hvordan kondis da utvikles som en naturlig konsekvens, ikke som et press.

Episoden avsluttes med et tydelig budskap:

Hvis kroppen ikke responderer slik du ønsker, er det ikke sikkert du mangler kondis. Det kan hende du mangler støtte i steget.

Robusthet før råskap.

Begge deler har sin plass – men i riktig rekkefølge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden bygger Elin videre på forrige samtale om puls, og går dypere inn i hvorfor løping oppleves så krevende for mange – og hvorfor pulsen ofte blir høyere enn nødvendig.

Hun forklarer hvordan løping skiller seg fra andre idretter:

I løping bærer du 100 % av egen kroppsvekt, på ett bein om gangen, uten naturlige pauser. Det stiller høye krav til koordinasjon, balanse, rytme og kroppens evne til å gi etter i hvert eneste steg.

Et sentralt tema i episoden er kroppens fjæringssystem – samspillet mellom fot, ankel, akilles, muskulatur og ikke minst pusten. Elin beskriver hvordan en stiv kropp, lite eksentrisk ettergivelse og en overflatisk pust kan føre til dårlig flyt, høyere energibruk og unødvendig høy puls.

Hun forklarer også sammenhengen mellom:

• pust og diafragma
• rytme og regulering av nervesystemet
• trygghet i kroppen og pulsrespons

Når kroppen ikke opplever trygghet, kan den tolke løping som «fare» – og da øker pulsen, selv uten at tempoet er høyt. På samme måte som ved nervøsitet eller angst, handler dette ikke om kondisjon, men om regulering.

Episoden gir konkrete refleksjoner rundt:

• hvorfor rytme skaper trygghet i kroppen
• hvorfor korte økter ofte er smartere enn lange
• hvorfor det er helt greit å puste høyt
• hvorfor teknikk, tempo og flyt betyr mer enn prestasjon

Avslutningsvis deler Elin sitt syn på puls og måling:

Målet er ikke å jage riktige soner, men å bygge kroppskontakt og evne til å kjenne når man nærmer seg egen kapasitet – før man får smellen.

Budskapet er tydelig:

Når kroppen føler seg trygg, regulert og i rytme, faller pulsen naturlig og løping blir lettere, mykere og mer bærekraftig over tid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flyt i løpingen – når pulsen faller og løpegleden kommer

Om kontinuitet, stress, rytme og hvorfor mindre press gir bedre form

I denne episoden snakker jeg om hvorfor så mange opplever at løping aldri helt “løsner”, selv etter mange år med jogging fra og til. Hva er det som gjør at noen finner flyt, lavere puls og glede – mens andre blir værende i slit, høy puls og avbrudd?

Utgangspunktet er et ekte innlegg fra et løpeforum, der en mosjonist beskriver 8–10 år med løping uten å finne godfølelsen. Hun sliter med høy puls, lav flyt og manglende motivasjon. I kommentarfeltet svarer en annen løper at hun har opplevd 25–30 slag lavere puls på samme fart – etter bare to uker med en annen måte å løpe på.

Episoden utforsker hva som faktisk skjer i kroppen når:

• overgangen fra ro til løping blir for brå
• nervesystemet går i alarmmodus
• pusten blir rask og overfladisk
• fokus flyttes mot klokke, tider og prestasjon

Jeg forklarer hvordan rytme, pust, kortere steg og lavere mentalt press kan roe nervesystemet, forbedre løpsøkonomien og senke pulsen – uten at kondisjonen nødvendigvis har endret seg ennå.

Du får innsikt i:

• hvorfor kontinuitet slår intensitet
• hvordan musikk og stegfrekvens gir forutsigbarhet og ro
• hvorfor det å løpe uten klokke kan være et gjennombrudd
• hvordan fokus på hvordan du løper, gir bedre flyt enn fokus på hva du presterer

Episoden avsluttes med en tydelig oppfordring:

Vil du ut av til- og fraløpingen, trenger du mindre stress, mer bærekraft – og gjerne et langsiktig mål der du gir kroppen tid til å falle til ro. Flyt er ikke noe du presser frem. Den bygges, steg for steg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom svar fra Instagram-følgere blir det tydelig at det ikke først og fremst er kondisjon eller viljestyrke som er problemet, men kroppens evne til å omstille seg. Fra stillesitting, stress eller mentalt tempo – til fysisk bevegelse.

Podcasten tar deg med inn i sammenhengen mellom:

• omstilling i nervesystem og kropp
• pustens rolle i oksygenopptak og energifrigjøring
• hvorfor for rask, overfladisk pust gir tung kropp og tidlig «syrefølelse»
• hvordan lav CO₂-toleranse kan sabotere starten av økta

Du får konkrete, enkle verktøy:

• en “oppvarming før oppvarmingen” med pust
• hvordan du kan roe systemet før du starter å løpe
• hvorfor det å slippe magen og skuldrene er avgjørende
• hvordan nesepust kan hjelpe diafragma i gang og gi bedre flyt

Kjernen i episoden er dette:

Det er ofte ikke kroppen som er svak – men starten som er for brå. Når pusten får lede an, og kroppen får tid til å omstille seg, blir løpingen lettere, roligere og mer bærekraftig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å være prosessorientert demper prestasjonspress, gjør deg mer forebyggende og hjelper deg å bygge selvtillit gjennom mestring, ikke gjennom tider og sammenligning. Når du lærer å lytte til kroppen, justere underveis og ta hensyn til dagsform, utvikler du et språk som bare du kan lære deg- kroppens eget språk.

Jeg forklarer hvorfor det krever god kompetanse å jobbe med nybegynnere : muskler, pust, nervesystem, motivasjon og vaner må utvikles samtidig. Løpeglede og flyt tar tid, ofte flere måneder, og det er helt normalt å møte både motstand og småskader underveis. Målet er ikke å unngå alt, men å begrense omfanget og komme raskere tilbake.

Episoden tar også for seg overgangen fra nybegynner til mer erfaren løper: når mål, planlegging og øktstruktur gradvis blir viktigere, men alltid i samspill med kroppens signaler. De løperne som lykkes best over tid, er ikke de som presser mest, men de som lytter best.

Dette er en episode for deg som vil:

• bygge løping som livsstil, ikke prosjekt
• forstå hvorfor kontinuitet slår motivasjon
• bli tryggere i egne valg, uansett nivå
• slutte å la klokker, planer og sammenligning styre alt

Løping starter ikke med fart.

Den starter med forståelse.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden reflekterer jeg høyt rundt kontinuitet- hva som faktisk gjør at vi klarer å holde på med noe over tid, enten det er løping, trening eller andre valg i livet.

Jeg deler ærlig hvordan det har vært å starte Løpeglad-podcasten, hvorfor jeg var redd for forpliktelsen i starten, og hva som har skjedd når jeg likevel valgte å begynne- med lav terskel, alene og på min måte. Underveis oppdager jeg noe viktig: det er først når vi gjør noe lenge nok, uten å optimalisere det i stykker, at læring, nysgjerrighet og ekte verdi oppstår.

Vi snakker om:

• hvorfor lav terskel er avgjørende for gjennomføring
• hvordan kontinuitet ofte slår både motivasjon og viljestyrke
• hvorfor sammenligning med andre tapper oss for energi
• hvordan løping (og livet) fungerer bedre når det får bli en livsstil- ikke et prosjekt
• hvorfor du ikke trenger en perfekt plan for å komme i gang

Jeg bruker også et konkret eksempel fra Instagram, der vi følger et comeback-løp etter hofteartrose, for å vise hvor normalt det er at starten kjennes tung- og hvordan smarte, rolige grep kan gjøre veien videre mulig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden deler fysioterapeut og grunnlegger av Løpeglad sine erfaringer fra over 30 år i faget, og viser hvordan pust, bindevev (fascie), rytme og korte steg kan gjøre løping lettere, tryggere og mer bærekraftig.

Du får innsikt i hvorfor powerwalk, korte steg og høy frekvens bygger et elastisk og skadeforebyggende løpeapparat, og hvordan dette gir den ettertraktede «gratis-effekten» i løpingen- mer spenst, mindre slitasje og bedre flyt.

Episodens hovedbudskap er likevel enkelt og praktisk:

Har du laget deg en nødøkt?

En nødøkt er din lavterskel-plan for de dagene motivasjonen er borte, kroppen kjennes tung eller hodet stritter imot. En forutsigbar, snill og trygg økt som sikrer kontinuitet -fordi det er mengde og jevnhet, ikke viljestyrke, som skaper varig fremgang.

Du lærer:

• hvorfor kroppen ofte føles annerledes etter du har startet enn før
• hvordan du kan løpe helt uten klokke og prestasjonspress
• hvorfor rolig løping gir mer bærekraftig dopamin og ekte løpeglede
• hvordan korte steg og gange i motbakke bygger styrke, ikke svakhet

Dette er en episode for deg som vil:

• komme i gang igjen
• holde det gående over tid
• løpe med kroppen- ikke mot den

En ærlig, varm og litt «tough love» påminnelse om at løping skal være mulig, menneskelig og meningsfullt ,også på de dagene det er tungt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva gjør du når lysten til å løpe er der, men kroppen og hodet er fulle av tvil?

I denne episoden snakker vi om comeback ,det å komme tilbake til løping etter skade, smerter, utbrenthet eller lange opphold.

Frykten for smerter som kan komme tilbake.

Pulsen som føles altfor høy.

Sorgen over ikke å være der du var før.

Dette er ikke svakhet. Det er nervesystemet som beskytter deg.

Jeg deler erfaringer fra både egne comebacks og fra løpere jeg følger tett – og hvorfor veien tilbake ikke handler om tempo, klokke eller gamle prestasjoner, men om å bygge nye referanser.

I episoden lærer du:

• hvorfor sammenligning med «den gamle deg» skaper stress
• hvordan korte steg, rolig rytme og musikk gir kroppen trygghet
• hvorfor du alltid bør stoppe før du blir helt tom
• hvordan tillit må komme før kapasitet

Dette er en episode for deg som vil tilbake, på en bærekraftig måte.

Ikke som en test.Men som en ny avtale med kroppen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg forklarer hvorfor Løpeglad-metoden bevisst trener korte steg, stabil frekvens og dyp, bred pust samtidig, selv om det føles kontraintuitivt. Dette handler ikke om kondisjon først, men om koordinasjon, biomekanikk og bærekraftig løping.

Episoden tar også for seg:

• hvorfor én enkelt økt kan være avgjørende- både positivt og negativt
• hvorfor det er smart å tenke én økt av gangen, fremfor tider og kilometer
• hvordan riktig teknikk, pust og rytme kan gi lavere puls og bedre løpsøkonomi over tid
• hvorfor denne tilnærmingen gir grunnlag for både flyt, løpeglede og progresjon senere

Til slutt deler jeg en konkret økt fra Løpeglad-appen, der du kan øve på frekvens, korte steg og rolig pust- uansett nivå.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden går vi inn i kjernen av noe mange løpere – og mennesker generelt – sliter med uten å vite det: en overaktiv “soldatmuskel” i magen som holder kroppen i beredskap, stjeler flyt, hemmer pusten og gjør at vi føler oss tunge i steget.

Vi utforsker:

• hvorfor rectus abdominis (sixpack-muskelen) så lett tar over når kroppen opplever stress
• hvordan dette påvirker pust, rytme, hofter, blikk og hele løpsøkonomien
• forskjellen mellom ytre “forsvarsmuskler” og de dype, utholdende støtte­musklene
• hvordan 360°-pusten, diafragma og transversus skaper bærekraft, ro og energi
• hvorfor mange løper med “panser” uten å vite det – og hvordan du slipper det

Du får også en praktisk vei inn: hva du faktisk gjør i øyeblikket for å slippe magen, åpne pusten og aktivere vagusnerven mens du løper. Dette er stressmestring under aktivitet – ikke bare etterpå.

Episoden peker også på ukens gratisøkt i Løpeglad-appen: en rolig 30-minutters gående pustøkt med musikk, rytme og teknikk – designet for å åpne dette systemet og gi deg mer ro, flyt og overskudd.

Perfekt for deg som har følt deg “tung”, låst, stresset eller ute av flyt i løpingen – eller i livet generelt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan teknikk, rytme og bevissthet gjør løpingen både lettere og mer skånsom

I denne episoden går vi rett inn i kjernen av det som gjør løping bærekraftig.

Du får høre hvorfor teknikk, ikke rå kraft er det som avgjør hvor lett og skadefritt du kan løpe. Vi snakker om det korte steget, høy frekvens, timing av muskulatur og hvorfor psoas og setet styrer mer enn du tror.

Perfekt episode for deg som vil inn i en mer flytende, rolig og smart løpestil.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan rytme, pust og takt gjør deg til en smartere løper

I denne episoden går vi i dybden på hva løpsøkonomi egentlig er – og hvorfor det handler langt mindre om fart og mye mer om rytme, timing og smart energibruk. Du får høre hvorfor urytmisk løping tapper deg unødvendig, hvordan oppoverbakker kan stjele flyt, og hvorfor kroppen din trenger mer oppvarming enn du tror.

Vi snakker om impulsene som ødelegger løpeturen, hvorfor viljen ofte løper fortere enn kroppen, og hvordan du kan bruke pust, korte steg og egen realisme til å få en helt annen opplevelse av løping.

En episode for deg som vil løpe lettere, jevnere – og med mer glede.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du får en enkel, praktisk forklaring på:

• hvorfor VO₂ maks er den sterkeste prediktoren vi har for lang levetid
• hvordan vanlige mosjonister får mest effekt av fartsøkter
• forskjellen på rolige turer og fartstrening – og hvorfor du trenger begge
• hvordan intervaller åpner kapillærer du allerede har, mens rolige turer bygger nytt kapillærnett
• hva som skjer med mitokondrier, hjerte og blod når du jobber i riktig intensitet
• hvorfor du ikke skal løpe for fort
• og den vanligste feilen som ødelegger fartsøktene for folk flest

Du får også en inspirerende historie om hvorfor det å løpe roligere enn du tror kan gi helt rå opplevelser på lengre distanser – og hvorfor teknikk, korte steg og kontroll er selve nøkkelen til å unngå skader og få mer løpeglede.

Til slutt snakker jeg om hvordan du kan bruke 4×4-økta (ligger gratis i appen denne uken!) på en smart måte – og hvorfor VO₂-trening ikke trenger å være ekstremt hardt. Du skal være godt andpusten, men med god teknikk og rom for flyt.

Dette er episoden som gir deg svaret på om du egentlig trenger VO₂-trening, og hvordan du gjør det på en måte kroppen din tåler og elsker.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom en “løperens behovspyramide” viser hun hvordan signalstoffer som serotonin, noradrenalin, dopamin, adrenalin og endorfiner styrer både motivasjon, stress og flyt.

Du lærer:

• hvorfor serotonin gir stabilitet og ro – og hvordan mangel på det gjør alt tungt
• hvordan noradrenalin gir fokus og driv, men også kan slå over i stress
• hvorfor dopamin er motoren i motivasjonen – og hvordan du kan bygge det opp igjen
• hvordan adrenalin og kortisol bør brukes som driv, ikke flukt
• og hvorfor endorfiner og runners high er kroppens ekte belønning når du trener smart, ikke hardt

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du lærer hvorfor motoren (hjertet og kondisjonen) blir sterkere mye raskere enn karosseriet (sener, ledd og bindevev) – og hvordan tålmodighet, rytmisk styrke og riktig pust er nøkkelen til fremgang uten skader.

Hovedpunkter fra episoden:

1. Fjæring – kroppens skjulte motor
2. Kraften i løpesteget kommer fra rekylen i senene, spesielt akillessenen, som lagrer og frigjør energi som et strikk. Fjæringen bygges gjennom rytme og timing – ikke tunge løft.
3. Senestyrke foran muskelstyrke
4. Løpere trenger senefleksibilitet mer enn store muskler. Muskler gir kraft, men elastiske sener gir fart og økonomi i steget.
5. Golgi-senespolen – kroppens sikkerhetsventil
6. Når kroppen er stresset eller overbelastet, hemmer Golgi-systemet musklene for å beskytte senene. Rolig rytmisk løping og god pust lærer kroppen trygghet og gjenåpner flyten.
7. Motoren blir sprek før karosseriet tåler det
8. Hjertet og lungene tilpasser seg på få uker, mens sener og bindevev trenger 3–9 måneder. Derfor skjer mange skader mellom uke 3 og måned 3 når entusiasmen er størst.
9. Bygg rytme før fart
10. I starten skal du fokusere på korte steg, lett landing og stabilitet. Fart er underordnet i oppbyggingsfasen.
11. Styrke og plyometrisk trening
12. Tung styrke kan gjøre deg sterk, men også stiv. Plyometriske øvelser – hopp, bakkesprint, korte spurter – trener fjæring og forbedrer løpsøkonomi.
13. Når pulsen ikke stemmer
14. Høy puls kan komme av stress, lite søvn eller koffein – ikke dårlig form. Start roligere og gi kroppen tid til å stabilisere seg.
15. Lav puls kan bety overtrening eller utmattelse – da må du hvile og restituere.
16. Tålmodighet er en del av treningen
17. Skader skjer ofte når alt egentlig begynner å flyte. Da gjelder det å trekke pusten, justere og holde rytmen.
18. Elins egen erfaring
19. Etter skade og ny oppbygging i naturterreng opplevde hun hvordan korte bakkesprinter og rytmisk styrke gir bedre flyt og styrke enn tradisjonell tung styrketrening.
20. Neste episode
21. Fortsettelsen handler om nervesystemet og signalstoffene – serotonin, dopamin og adrenalin – og hvordan de påvirker motivasjon, energi og flyt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her er forslag på 40 min fartslek som er super for å øke kondisjonen:

For deg som løper 10 km på ca. 60 min (6:00 min/km)

1️⃣5 min165 spm6:30–6:40/kmRolig start, finn pust og balanse. Kroppen våkner.

2️⃣10 min170 spm6:00–6:10/kmLett driv, stabil rytme, teknikk i fokus.

3️⃣10 min175 spm5:40–5:50/kmKjenn energien stige – rytmisk og kontrollert.

4️⃣5 min180 spm5:25–5:35/kmRask rytme, korte steg, presisjon og letthet.

5️⃣5 min165 spm6:20–6:30/kmSlipp ned, myk pust, la kroppen hente seg inn.

6️⃣5 min170 spm6:00–6:10/kmAvslutt i flyt, rytmisk og rolig, perfekt landing.

For deg som løper 10 km på ca. 50 min (5:00 min/km)

1️⃣5 min165 spm5:40–5:50/kmRolig start, løsne kroppen, finn rytmen.

2️⃣10 min170 spm5:10–5:20/kmLett driv, teknikk og rytme.

3️⃣10 min175 spm4:45–4:55/kmArbeidsfase: stabil puls, fokusert pust.

4️⃣5 min180 spm4:30–4:40/kmKjapp rytme, korte steg, følelse av letthet.

5️⃣5 min165 spm5:40–5:50/kmSlipp ned, rolig og stabil, pust dypt.

6️⃣5 min170 spm5:10–5:20/kmJevn avslutning, rytmisk og tilfreds.

Husk vil du ha denne økten på øret og bruke klokka di ved siden av er det helt supert! Da får du kinderegg. Registrer deg på www.lopeglad.no go logg inn i appen etterpå ( Har du iphone kan du gjøre alt i appen)

Masse lykke til - kan love deg at du vil har glede av turen !

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi snakker om hvorfor du ikke kan perse hele tiden, og hvorfor det faktisk er helt normalt. Vi forklarer hvordan framgangen i løping kommer i bølger – fra nybegynnerbølgen med raske forbedringer, til periodene der kroppen trenger mer tid til å bygge styrke, restitusjon og ro.

Du får høre hvordan du kan bruke noen løp som treningsløp:

– til å øve på alt rundt (oppvarming, klær, mat, sko og pacing)

– til å senke skuldrene og løpe for gleden, ikke bare klokka

– og kanskje løfte en venninne opp og frem i stedet for å jage egen pers.

Episoden avslutter med refleksjon rundt dopamin, motivasjon og hvorfor hjernen faktisk trenger hvile for å beholde treningsgleden.

Ukens gratisøkt i Løpeglad-appen: 6 x 3 min intervall med musikk fra Lars Erik – en perfekt økt for deg som vil bygge fart og flyt til neste 10 km-løp.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi ser på hvordan små justeringer som kortere steg, høyere frekvens og bedre kroppsholdning kan gi deg lettere løpesteg og mer løpeglede.

Elin deler egne erfaringer fra løpeturer og forklarer hvordan du kan unngå å starte for hardt, finne roen i økta, og bygge deg opp på en smart og bærekraftig måte. Enten du er nybegynner, på vei tilbake etter skade, eller bare vil løpe med mer flyt – her får du inspirasjon og konkrete tips du kan ta med deg ut på neste tur.

Last ned Løpeglad-appen i App Store eller Google Play, og finn tilbake til gleden i løpingen!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden snakker jeg om hvorfor fleksibilitet er nøkkelen til å bli en bedre løper – både inni og utenpå.

Du får høre om:

• Hva som skjer i hjernen når rytme og bevegelse gir flyt (dopamin og basalgangliene)
• Hvorfor fleksibilitet er kroppens intelligens – ikke svakhet
• Hvordan du kan løpe for å føle, ikke prestere
• Hvorfor kroppen lærer raskere når den får trygge signaler, ikke press
• Hvordan hjernen bygger bevegelsesmønstre som varer – når du løper i riktig sone mellom fokus og frihet

En episode for deg som vil forstå kroppen din bedre – og finne tilbake til friheten i bevegelsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I episoden forklarer jeg hvordan dørstokkmila handler mindre om latskap og mer om hvordan hjernen vår fungerer.

• Dopamin styrer motivasjonen – det er høyt når vi har forventning, men faller når hverdagen tar oss.
• Mange brenner av dopamin på raske stimuli (mobil, sukker, serier), og da føles trening mye tyngre.
• Hjernen velger alltid den korteste veien til belønning – derfor blir sofa og Netflix lettere å velge enn joggeskoene.
• Nøkkelen er vaner og små triks: korte økter, musikk som gir rytme, fokus på teknikk, eller å belønne seg etter økta.
• Trening gir et “minus” først (ubehag), men et stort “pluss” etterpå – stabil dopamin og endorfiner som varer mye lenger.
• Du vil bli oppmuntret til å ta deg selv på alvor, men ikke så alvorlig: senke kravene, slippe prestasjonspresset og heller være nysgjerrig i økta.

Hovedbudskap: Ikke vent på motivasjon – den kommer ikke først. Begynn å bevege deg, så kommer både dopamin og løpegleden etter hvert.

Husk å besøke www.lopeglad.no for mer info om Løpeglad appen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ofte handler det om skuffelse – hjernen forventer løpeglede, men får smerte eller stopp. Da faller dopaminet, og lysten til å løpe kan forsvinne.

For å bygge opp motivasjonen igjen er det viktig å finne glede i noe annet, og gradvis lære hjernen at bevegelse kan være belønnende på nytt.

I denne episoden snakker vi om dopamin, skuffelse og motivasjon – og vi deler en egen “løp med frekvens”-økt. Den er laget for å gi deg en ny inngang til løping: mindre press på fart og tid, mer fokus på lek, rytme og selve gleden ved å løpe. Målet er å øke lysten til å utforske løpingen igjen – på en måte som varer.

Sjekk ut appen Løpeglad i Appstore/googleplay for å bruke ukens gratis økt : Øv frekvens mellom 165- 170 spm.

www.lopeglad.no

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden deler jeg hvordan det å slippe ytre press og målinger ga meg en følelse av frihet og kontroll. Det handlet om å ta makten tilbake, stole på kroppen og oppdage at jeg er sterkere enn jeg trodde.

Vi snakker om hvorfor ytre motivasjon ofte brenner ut, og hvordan indre motivasjon kan være en mer bærekraftig drivkraft – både i løpingen og i livet. Kanskje du også finner inspirasjon til å løpe mer på dine egne premisser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

• Grunnkapasitet: En som løper mila på 1 time har nok grunnleggende kondisjon og muskulær utholdenhet til å holde kroppen i gang lenge, selv om distansen øker.
• Rolig nok tempo: Holder man seg på eller under 7:00–7:30-fart, er belastningen mye lavere enn vanlig, og risikoen for skader reduseres kraftig.
• Gåpauser: Å legge inn korte gåpauser underveis er gull. Det gir mikropauser for muskler og sener, men holder total varighet oppe. Mange maratonprogrammer anbefaler faktisk dette.
• Fokus på tid, ikke distanse: Poenget med økta er 2 timer på beina – ikke hvor langt du kommer. Da forsvinner prestasjonspresset, og du trener utholdenhet i kropp og hode.
• Mat og drikke: Selv om kroppen kan klare 2 timer uten mat, er det smart å ha med litt energi + vann. Det gir trygghet og gjør opplevelsen mye bedre.

Hva du faktisk trener på

• Fettforbrenning (kroppen blir mer effektiv til å bruke fett som drivstoff).
• Utholdenhet i sener, ledd og muskler – du venner kroppen til belastning over tid.
• Mental styrke – å være i aktivitet i 2 timer gir erfaring og trygghet før halvmaraton.
• Kontroll med fart – du lærer å løpe roligere enn du er vant til, som er en nøkkel for å unngå å gå på en smell.

Husk du kan løpe på Løpeglad sin 2 timers økt i Løpeappen nå gratis frem til mandag 15.9.

Last ned appen fra APPSTORE eller GOOGLEPLAY.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

"Det er når vi stopper opp og erkjenner det som er at vi kan endre det som er" Jon Kabat-Zinn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kroppen juger ikke. Den forteller deg ærlig hvordan du står i livet, og den forteller deg ærlig hva den tåler i løpingen. Skader skjer ofte ikke fordi vi løper – men fordi vi ikke lytter til overgangene.

Så neste gang du kjenner draget i akilles, murringen i kneet eller stramheten i hoften – husk: det er ikke et nederlag. Det er en invitasjon til å justere. Kort ned steget, pust litt dypere, slipp skuldrene.

For løping handler ikke bare om å komme fort frem – men om å lære kroppen å flyte gjennom overgangene. Da blir du en løper som varer.

Når er du mest i faresonen for skader?

• Rett etter en god økt: du føler deg høy, men musklene er slitne → typisk at smellen kommer dagen etter.
• Når du har sovet lite eller er i mye stress: kroppen starter stiv, pusten er kort → muskler tåler lite ekstra.
• På slutten av en langtur: stabiliseringsmuskler er utmattet, men du øker farten → teknikken ryker, skader oppstår.
• Overgang til kulde og minusgrader: muskler og sener er stivere, pusten blir høyere → større risiko for strekk og irritasjon.
• Andre feller: brå økning i mengde, nye sko uten tilvenning, for lite variasjon.

Hva som skjer i kroppen når musklene holder igjen

• Iliopsoas: hindrer hoften i å strekkes ut → kort fraspark → drag i korsrygg.
• Hamstrings: tar mer juling ved lange steg → strekk eller irritasjon.
• Leggene: får hardere støt → beinhinner, akilles, soleus overbelastes.
• Quadratus lumborum: må kompensere når bekkenet tipper → korsryggplager.
• Gluteus medius: mister styrke eller blir overarbeidet → hofte og kne tar støyten.
• Overkroppen (pectoralis, mage, biceps): låser midtaksen → rotasjon forsvinner → beina må gjøre alt alene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du får 4 trinns forslag på hvordan du kan starte, og deretter bygge opp farten din på en trygg og inspirerende måte.

God lytting!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.