Sommeren 2024 satte den rødgrønne regjeringen ned Kjernekraftutvalget, ledet av tidligere finansminister og SV-leder Kristin Halvorsen. Denne uken mottok energiminister Terje Aasland den nesten 500 siders rapporten. Der anbefaler et enstemmig utvalg at Norge etablerer kompetanseprosjekt for kjernekraft, men ellers ikke legger opp til å bli et kjernekraftland – nå.

For kjernekraft er fryktelig dyrt per kilowatt time. På pressekonferansen sa Aasland at kjernekraft og flytende havvind omtrent har samme livsløpskostnad og vil måtte ha samme behov for subsidier for å kunne realiseres. Men en stor forskjell er at ved å investere i havvind, ja da skaffer vi oss et hjemmemarked som gjør at vi kan bygge videre på kompetansen vi allerede har på store industriprosjekter til havs = arbeidsplasser og verdiskaping.

Dette er noen av det vi havner innom når vi diskuterer Kjernekraftutvalget i ukas Klimax der vi også lurer på om Senterpartiets leder Trygve Vedum muligens feilberegner velgerne med sin diesel-drøvtygging. Selv i hans egen hjemkommune var 100 prosent av alle nyinnkjøpte biler i mars elbiler. 

I tillegg: ukas klimax og anti-klimax.

I denne episoden hører du:

• Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse
• Olav A. Øvrebø, redaktør og journalist i Energi og Klima
• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse (ukas programlederr)

Teknisk ansvarlig: Elise Mangersnes, kommunikasjonsrådgiver i Norsk klimastiftelse

Lenker til saker omtalt i denne episoden:

• Regjeringen.no: Kjernekraftutvalget
• DN, 8. april 2026: DN mener: Kjernekraft i Norge? Drøm videre
• Energi og Klima, kommentar 8. april 2026: Halvorsens rapport bør parkere kjernekraft­debatten
• E24, 7. april 2026: Noe er på gang i Nordsjøen. Et nytt energieventyr bygges. Det gir store muligheter for Oljefondet
• Enerdata, 7. april 2026: France launches 10 GW offshore wind tenders under PPE 3
• Energi og Klima, - klima som identitetsmarkør er et av temaene i dette ekspertintervjuet, 31. mars 2025: Klimaskepsis kan egentlig handle om noe helt annet
• VG, 8. april 2026: Vedum presser Stoltenberg: –⁠ Må få ut diesel-fingeren
• Energi og Klima, 7. april 2026: Rekordvarm mars i Norge – fjerde varmeste globalt
• Anlegg og transport, 2. april 2026: Tungt faglige seminar om gjenbruk av asfalt

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fossilkrisen har gjort bensin og diesel dyrt for folk. Høyre og Senterpartiet har ledet an i en hastebehandling av forslaget om å kutte i bensinavgiftene – og mange andre partier har kastet seg på. Hva kan dette bety for klimaet?

Flere bedrifter i Grenland parkerer sine klimaprosjekter, etter at strømmen blir for dyr. 

I denne episoden snakker vi også om lobby-nettverket KonKrafts påstand om at det ikke blir noen energisikkerhet for Europa uten olje og gass fra Arktis. Og sakene i internasjonale medier om at norsk oljebransje motarbeider EUs politisk mål om å stoppe mer utvinning av gass, olje og kull i Arktis.

I tillegg får du ukas klimax og anti-klimax.

I denne episoden hører du:

• Ine Schwebs – ansvarlig redaktør i Energi og Klima
• Lars Ursin – redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse
• Anne Karin Sæther – prosjektleder for olje og gass-arbeidet i Norsk klimastiftelse (ukas programleder)

Teknisk ansvarlig: Elise Mangersnes, kommunikasjonsansvarlig i Norsk klimastiftelse

Lenker til saker omtalt i denne episoden: 

• E24 25.03.26: Sjeføkonom om drivstoff-grep: – Meningsløst
• VG 24.03.26: Vil ha strakstiltak for å kutte drivstoffprisene
• Energi og Klima 25.03.26: Bensinsalget sank med 66 millioner liter
• Financial Times 25.03.26: Oil and gas companies seize the chance to lobby for Arctic drilling
• NRK 24.03.26 Industrigiganter skroter klimasatsing
• Energi og Klima 24.03.26: Deltagelse i EUs sosiale klimafond satt på vent igjen
• KonKrafts innspill til EUs nye Arktis-strategi 16.03.24
• Inherit 23.03.26: Inherit Enters Operation with World’s First Carbon Removal Project from Biogas in Norway
• VG 26.03.26 Dieselprotestene truer med å stenge Oslo

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU-kommisjonens nettpakke er så lite populær at den har fått kallenavnet "drittpakken".

Men hva kommer til å bli vedtatt til slutt?

Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin, gir siste nytt om en sak som også engasjerer politikere og næringsliv i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne veka la Framstegspartiet fram to representantforslag på Stortinget som garantert kjem til å bli mykje debattert denne våren. Det eine forslaget handlar om «det neste oljeeventyret på norsk sokkel» – og inkluderer i alt 27 forslag for auka produksjon.

I det andre forslaget ber FrP regjeringa om å leggje fram ein heilskapleg analyse av «de samfunnsøkonomiske kostnadene av at Norge skal redusere klimagassutslippene med 70 prosent fra 1990-nivå innen 2035».

Klimax-panelet er også innom spørsmålet om kven som skal leie Omstillingskommisjonen, og EUs nettpakke, som fleire norske politikarar har rykka ut mot denne veka. Blir dette den neste «ACER»-debatten i norsk politikk?

Og som alltid vert vekas antiklimax og klimax kåra.

Episoden blei spelt inn torsdag 19. mars. Dei som deltok, var:

• Anne Karin Sæther, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse
• Lars Holger Ursin, ansvarleg for forskingsformidling i Norsk klimastiftelse
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelse

Elise Mangersnes var produsent.

Lenker til saker som vert omtalte i episoden:

• Det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Dok. 8:175 S, 2025–2026)
• Kostnadsberekningar for å nå Noregs klimamål (Dok. 8:174 S, 2025–2026)
• Brev fra energiminister Terje Aasland til EU-kommisær Dan Jørgensen om EUs nettpakke (Regjeringen.no, 16.3.2026)
• Rødt-nestleder ber Aasland følge Sverige mot EUs nettpakke (TU, 17.3.2026)
• Truer med brems i norsk strømeksport (E24, 17.3.2026)
• Sveriges energiminister opplever «stor støtte» for å skrote EUs omstridte flaskehals-forslag (Energi og Klima, 17.3.2026)
• Langt flere vil ha støtte til mer energieffektiv bolig (DN, 17.3.2026)
• Vår Energis innspel til EU-kommisjonens arbeid med ny Arktis-strategi (Europakommisjonen, 16.3.2026)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ukens episode av Klimax er spilt inn torsdag 12. mars på klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen. Der har blant annet Klimarådet, et ekspertutvalg etablert av Norsk klimastiftelse, presentert sine vurderinger og anbefalinger til hvordan norsk klimapolitikk kan forbedres. Anbefalingene ble overrakt klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Klimax-panelet er også innom to av ukens mest diskuterte klimasaker: innskrenking av kommunenes vindkraftveto og klimaopprøret i Senterpartiet mot linjen som Trygve Slagsveld Vedum har valgt.

Og som alltid kåres ukens antiklimaks og klimaks.

Denne ukas Klimax presenteres av:

• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse
• Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør i Norsk klimastiftelse og kommentator i Energi og Klima
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse

Lenker til saker som omtales i epiosoden:

• Rapport: Klimaråd 2026: Vurderinger og anbefalinger for en bedre klimapolitikk i Norge (Norsk klimastiftelse, 12.3.2026)
• NHO-sjefen vil frata kommunenes vetorett (DN, 9.3.2026)
• Ja til kunnskap, nei til tvang (DN, 10.2.2026)
• Kommentar: Gaven kommunene ikke tåler (Nationen, 11.3.2026)
• Internt press i SP: – Dette er en marsjordre (Energi og Klima, 11.3.2026)
• Stoltenberg: Feil å tro at Norge vil tjene på krigen (9.3.2026)
• Stoltenberg sier Norge taper på Iran-krigen – økonomiprofessor er uenig (Energi og Klima, 12.3.2026)
• Norge skal delta på Santa Marta-konferansen (Energi og Klima, 11.3.2026)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arktis var et lavspenningsområde. Nå øker spenningen, samtidig som stormaktene ledes av menn med større respekt for styrke og makt enn folkeretten.

Norge øyner også store muligheter i nord. Muligheter for et nytt oljeeventyr i Barentshavet – lengre mot nord – nærmere Russland.

Men er det trygt når stormaktene tar seg til rette?

Dette er et liveopptak fra klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen 11. mars 2026.

Med i samtalen er:

Aage Borchgrevink, Russland-ekspert, forfatter og rådgiver ved Den Norske Helsingforskomité.

Hilmar Mjelde, USA-ekspert, professor ved Høgskolen på Vestlandet og statsviter med doktorgrad i sammenliknende politikk.

Tor Ivar Strømmen, orlogskaptein, forsker og faggruppesjef sjømakt ved Sjøkrigsskolen.

Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Krigen i Midtøsten forstyrrer olje- og gassleveransene. Det gir høyere energipriser men også spalteplass i mediene til tvilsomme påstander.

- Vi har sett dette før også at i sånne situasjoner presenteres merkelige narrativ om at noe av problemet er at overgangen til fornybar energi har gått for fort. Men dette stemmer ikke med empirien. Problemet er at vi fortsatt er for avhengig av olje og gass, sier Lars Ursin.

Selv om krigen i Midtøsten har dominert mediebildet har det også skjedd ting i norsk energipolitikk.

I denne ukas Klimax er vi innom klimaavgiften som ble innført 1. mars og kansellert to dager senere - etter at Senterpartiet dannet flertall mot avgiften med Høyre, Frp og KrF. Og vi er innom at Arbeiderpartiet har funnet sammen med Frp, Høyre og Sp i et anmodningsvedtak for å be regjeringen «gi kommunene større handlingsrom i areal- og naturforvaltning, og fjerne unødige sentrale restriksjoner».

Denne ukas Klimax presenteres av:

• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse
• Lars Ursin, journalist/redaktør for forskningsformidling
• Kirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse og podkastvert

Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.

Lenker til saker som omtales:

Energitrader slår alarm om skyhøye gasspriser: – Fullstendig uforberedt (Artikkel i DN)

Utsetter klimaavgift etter to dager: - For vår del er dette kritisk(Artikkel i E24)

Krigen i Iran: Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder stopper salget av gjødsel (Artikkel i Nationen)

Vil gi bønder som bruker Klimakalkulatoren bedre betalt for kjøtt og egg (Artikkel i Nationen (bak betalingsmur))

Kommunene skal få større handlingsrom i natursaker: - Sjokkerende, sier MDG (Artikkel i Altinget)

La oss legge kjøttavgiftsdebatten død, (Debattinnlegg i Nationen av Mani Hussaini, leder i energi- og miljøkomiteen, Arbeiderpartiet.) 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Olje og gassprisene har økt kraftig og i Brussel forsøker EU å samle seg om en felles respons samtidig som bekymringen øker for nok en energikrise. 

Energi og Klimas EU-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin, forklarer hva som skjer i Brussel nå.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Disse er med i episoden:

• Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse
• Olav Øvrebø, redaktør og journalist i Energi og Klima
• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse

Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.

Her er lenke til noen av sakene vi er innom:

Stor sikkerhetsrisiko for olje og gass i Barentshavet, Norsk klimastiftelse.

Sabo­tasje mot norsk gass – et spørsmål om tid? Energi og Klima.

Hvor stor er sikkerhetsrisikoen i Barentshavet? Opptak fra Petropraten, Norsk klimastiftelse.

Tar bybussen mot nullutslipp, Energi og Klima.

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag om en konsesjonsordning for etablering av datasentre, Stortinget.

Vil utrede konsesjonssystem: Frykter datasentre i «hver krik og krok», e24.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høyres nyvalgte leder Ine Marie Eriksen Søreide nevnte ikke klimaet med et ord i sin første store tale, og verken hun eller de to nestlederne har profilert seg på klimasaker. Hva vil Høyre gjøre i klimapolitikken framover?

Ap har nylig annonsert at partiet oppretter et internt omstillingsutvalg, som skal ledes av Årdal-ordfører Christian Sønstlien. Han sier til E24 at «Vi skal ta vare på natur og miljø samtidig som vi utvikler olje- og gassbransjen, omstiller til mer fornybar energi og sikrer trygge jobber over hele landet».

Hvorfor setter Ap i gang et slikt arbeid akkurat nå? Skal Ap sette agendaen før Omstillingskommisjonen kommer med sin rapport neste år?

Andre saker i denne episoden er:

• EU har en høring for å få innspill til sin nye Arktis-strategi. Hvis EU fortsatt vil ha et «fossil-moratorium» mot olje og gass fra Arktis, vil det ifølge statsminister Støre være som å «forby norsk gasseksport».
• Blir det kraftoverskudd eller kraftmangel? NVE og NHO krangler om saken.
• Frp setter elektrifisering opp mot beredskap. Bård Hoksrud mener elbiler svekker både beredskapen og passasjer-sikkerheten. Er det noe i det?
• Solid interesse for havvind-satsing: Fem selskaper har søkt på Enova-støtte for å drive teknologiutvikling innen havvind

Ukas Klimax-podkast er med:

• Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no for Norsk klimastiftelse og podkast-ansvarlig i Energi og Klima
• Ine Schwebs, redaktør og daglig leder i Energi og Klima
• Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje og gass i Norsk klimastiftelse (og ukas programleder)

Teknisk ansvarlig er som alltid Elise Mangersnes.

Aktuelle lenker:

• Ine Marie Eriksen Søreides første tale som Høyre-leder
• E24 15.02.26: «Han skal lede Ap-utvalg: – En rød lampe som blinker»
• NHO-presidenten i E24 15.02.26: «Frykter klimamål nås om 149 år»
• EUs høring for innspill til ny Arktis-strategi (frist 16. mars): EU Artic policy
• nrk.no 14.02.26: «Jonas Gahr Støre om EU-strategi: Et Arktis-forbud vil ramme Melkøya»
• Bård Hoksrud (Frp) i Avisa Nordland 17.02.26: «Klimasymboler må vike for beredskap»
• Enova 18.02.26: «Har søkt om 9 milliarder til flytende havvind-prosjekter»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siden 2005 har EU kuttet sine utslipp med nesten 40 prosent. Og ambisjonsnivået er enda høyere. Nylig banket EU-parlamentet gjennom et nytt klimamål som innebærer at innen 2040 skal utslippene ned med 90 prosent.

Men når det er krig i Ukraina, USA truer med handelskrig og Kina dominerer strategiske verdikjeder spør stadig flere: Må EU ofre klimaambisjonene for å redde økonomien? 

Og da er selv en sentral bærebjelke i EUs klimapolitikk - EUs kvotemarked - oppe til vurdering. 

Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva som skjer i denne podkastepisoden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er Anders Bjartnes sitt råd til Høgre når ny klimapolitikk skal stakast ut etter Erna Solberg. Få også med deg diskusjonen om vekas store klimarapport og ei mogleg skroting av klimanøytralitetsmålet.

Landsmøtet i Høgre skal velje ny leiing etter 22 år med Erna Solberg som partileiar. Kva retning tek Høgre i klimapolitikken etter Solberg? Det er eitt av spørsmåla som blir stilte i denne vekas Klimax.

– Det er mykje ein kan seie om Erna, men ho har stått fast ved ein del av prinsippa i klimapolitikken som har vore viktige, seier Bjartnes.

Miljødirektoratet lanserte tysdag årets klimatiltaksrapport – Klimatiltak i Noreg 2026. Rapporten er det viktigaste kunnskapsgrunnlaget for utforminga av norsk klimapolitikk. Ine Schwebs var til stades då rapporten blei presentert og overlevert til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen, og ho deler inntrykka sine frå pressekonferansen.

Panelet er også innom debatten om Noreg bør parkere klimanøytralitetsmålet frå 2016. Det er Senterpartiet som har fremja forslaget på Stortinget, og til no har dei fått med seg Frp, Høgre og Raudt – nok til å sikre fleirtal.

Episoden vart spelt inn torsdag 12. februar. I panelet deltok:

• Ine Schwebs, ansvarleg redaktør i Energi og Klima

• Anders Bjartnes, redaktør for utgivingane i Norsk klimastifting

• Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastifting

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Og som alltid kåres ukens klimax og antiklimax av panelet – som denne uken består av Ine Schwebs, Anders Bjartnes, og Anne Jortveit.

Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.

Les mer om ukens episode på energiogklima.no/podkast/roser-finanspolitikkutvalget

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Det store etterslepet av EU-regler er et av de største hindrene i samarbeidet mellom EU og Norge. Akkurat nå ligger det 661 rettsakter som ikke er tatt inn i EUS-avtalen. 146 av disse handler om energi, klima og miljø, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Det er ingen tvil om at implementering av EU-reguleringer er kontroversielt - kanskje særlig på energiområdet. Senterpartiet gikk som kjent ut av regjeringen da Arbeiderpartiet vedtok å implementere tre direktiv som var en del av EUs ren energipakke.

Fredag denne uka er det møte i EØS-komiteen. Ingen av de viktige rettsaktene på energi- og klimaområdet vil bli behandlet denne gangen heller.

I denne podkast-episoden går Energi og Klimas EU-korrespondent gjennom seks av de mest sentrale rettsakter på energi- og klimaområdet som Norge somler med å gjøre gjeldende i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi spør blant annet: Hvorfor er Norge så lunken til å samarbeide tetter om ny havvind i Nordsjøen og å bidra til at kabler fra turbinene også går mellom Norge og andre land?

Og torsdag kom de nyeste utslippstallene for kommunene. Utslippene av klimagasser gikk i 2024 ned i halvparten av landets kommuner. Hva er det som påvirker utslippene i kommunene? Burde staten bidra mer for å gjøre kommunene i stand til større kutt?

Vi diskuterer også om det er rett og rimelig av klimaminister Andreas Bjelland Eriksen å skylde på at «verden ser annerledes ut» når han nå argumenterer hardt for å kjøpe klimakvoter for å nå klimamålene. Denne uken kom det fram at Norge skal investere store beløp for å kutte utslipp i kraftsektoren i Zambia. Stortinget har gitt regjeringen fullmakt til å kunne kjøpe kvoter for opptil 15 milliarder kroner i 2026. Risikerer vi å utsette egen omstilling når vi heller går for å «kjøpe oss fri»?

Dette og mere til er vi innom i denne utgaven av Klimax som ble spilt inn rundt klokken 12 torsdag 29. januar 2026.

Disse er med i episoden:

• Kirsten Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse og podkastvert for Energi og Klima
• Lars-Henrik Paarud Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse
• Anne Jortveit, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og nestleder i Norsk klimastiftelse.

Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.

Her er lenke til noen av sakene vi er innom:

• Åpner for gassrør til Barentshavet, VG.
• EU­-kommi­sjonen vil frem­deles forby olje og gass i Arktis – sier Terje Aasland imot, Energi og Klima. 
• Nord­sjø­lan­dene bekrefter massiv utbyg­ging av havvind, Energi og Klima.
• Europas fossile fetter, Dagsavisen.
• Subsidierer Zambia – skal gi kutt i Norge, VG.
• Utsleppa av klimagassar gjekk ned i halvparten av kommunane, Miljødirektoratet.
• Utslipp fra fylker, tilnull.no.
• Oslo Høyre vil ha bilen tilbake i byen – Venstre sier det ikke er plass, NRK.
• Vil splitte opp Oljefondet: – Man kunne ikke se for seg hvor stort det ville bli, E24.
• Tid for Oljefondet 2.0 – et nytt fond, i klimaets tjeneste, DN.
• Oljevirksomheten bør finansiere effektiv klimapolitikk, DN.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Metanhemmere skulle være et enkelt og effektivt tiltak for å redusere utslippene fra jordbruket. Sånn gikk det ikke.

Det har vært stor motstand, boikott-kampanjer, mobilisering på Facebook og massiv spredning av desinformasjon.

Og da Danmark meldte om fordøyelsesproblemer og sykdom blant kyr som hadde fått det metanhemmende fôrtilskuddet Bovaer, ble bruken i Norge satt på pause.

Nå ligger det an til at et flertall på Stortinget vil vedta å skrote kravet om bruk av metanhemmere fra 2027.

- Det vil gjøre klimajobben mer utfordrende, sier leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming.

I denne podkast-episoden forklarer professor i drøvtyggerernæring ved NMBU, Egil Prestløkken, hvordan metanhemmere fungerer, hva som skjedde i Danmark, hva vi vet og ikke vet om mulige negative effekter, og hvilke alternativer vi har til Bovaer.

Prestløkken tviler på om Bovaer kommer til å bli tatt i bruk igjen i Norge. Det tviler også leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, på.

- Men jeg er betenkt over at mye av debatten ikke har vært basert på forskningsbasert kunnskap men mer på påstander og følelser, sier Gimming.

Hør intervju med begge i denne podkast-episoden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nye tall viser at Norges nettoeksport av strøm var på nesten 23 TWh. Hvis vi har så mye å selge, hvor viktig er det da å bygge ut mer? Eller hvis vi snur på det: Hvor store CO₂-utslipp har Europa unngått på grunn av norsk strøm? Og: Burde vi fornye de gamle strømkablene fra Norge til Danmark slik at vi kan selge enda mer og bidra til større utslippskutt? Dette er tema vi tar opp i episode 23 av Klimax.

Hør også om at 74 kommuner og fylker som kjemper om årets Klimasats-støtte fra staten, til alt fra ladeinfrastruktur for tunge kjøretøy og maskiner, elektriske traktorer, utslippsfrie byggeplasser og en haug av tiltak som skal få oss til å sløse mindre og bruke ressursene bedre. 

Dessuten: Norge har færre teknologioptimister, flere tviler på at tekno­logi vil løse klima­pro­ble­mene. Og: Kan vi forhindre klimaendringene? Også der er færre nordmenn enn før optimistiske…

Disse er med i episoden:

• Olav Øvrebø, redaktør for Energi og Klima
• Anders Bjartnes, politisk kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Klimastiftelsens utgivelser
• Anne Jortveit, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og nestleder i Norsk klimastiftelse

Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.

Her er lenke til noen av sakene vi er innom:

• Odderøya kan bli Kristiansands største energilager.
• Rekordhøy strømeksport i 2025.
• NVE avslår søknaden om konsesjon til Davvi vindkraftverk.
• Vil tekno­logi løse klima­pro­ble­mene? Folk er blitt mer i tvil.
• Equinor utsetter beslutningen for Wisting-feltet til 2027.
• Norfund-sjefen går av – kaller Norges klimabidrag «puslete».
• Ukraina fryser, Norge putter penger i vindpark.
• 74 kommunar og fylke har søkt Klimasats-støtte.
• Kan vi forhindre klima­end­rin­gene? Nordmenn er blitt mindre opti­mis­tiske.
• Statlige klima­mil­li­arder til u-land: Derfor er lønn­somhet avgjø­rende.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EUs eksisterende Arktis-strategi handler mest om myke verdier. Den handler om klimapolitikk og om hvordan klimaet i Arktis endrer seg. Den handler om urfolksrettigheter og internasjonalt samarbeid. Den eksisterende Arktis-strategien inneholder også et ønske om et det ikke skal være olje- og gassvirksomhet i nordområdene.

Når strategien nå ses på med nye øyne og i en ny geopolitisk virkelighet, kan dette endres på.

- Talspersoner vil i dag ikke si om EU-kommisjonen vil holde fast på at de ikke ønsker olje- og gassaktivitet i Arktis, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

I denne podkast-episoden forklarer han hvordan EU ser på Arktis i dag, og hvilken betydning det har for Norge om EU endrer sin holdning til olje- og gassvirksomhet i Arktis. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Markeringen av at Oslo kommune nå har hatt klimabudsjett i 10 år, er en av sakene som diskuteres i denne ukens Klimax.

Fra Norsk klimastiftelses hovedkontor i Bergen fremholder Paarup Michelsen både det tverrpolitiske eierskapet til klimapolitikken og systematikken i gjennomføringen som læringspunkter.

Dette har vært en uke med mange oljenyheter, både om tildelinger av nye lisenser i TFO-ordningen, om oljepartienes stortingsflertall som ikke vil ha «tukling» med petroleumspolitikken – og statsminister Jonas Gahr Støres varsel om at det vil komme en petroleumsmelding.

Dette diskuterer vi i podkasten og slår fast at konklusjonen fra Omstillingskommisjonen må følges opp både i Petroleumsmeldingen og i den varslede stortingsmeldingen der klima- og energi skal ses i sammenheng.

Vi er også innom Avinors bruk av biogass på flyplassen på Svalbard, der Kirsten Øystese og undertegnende har litt ulike syn på om det er en god ide å frakte biogass med båt til Svalbard for å bidra til at Avinors klimaregnskap skal se penere ut.

En viktig sak denne uken er at Jens Stoltenbergs skattekommisjon har trådt i arbeid. Her er mye arbeid gjort tidligere, blant annet i utvalget Ragnar Torvik ledet. Mange forslag derfra kan med fordel plukkes opp.

Dette er noen av sakene i ukens episode. Klimax denne uken er Scatecs avtale om å bygge et gigantisk sol- og batterikraftverk i Egypt.

Disse er med i episoden:

• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse
• Anders Bjartnes, politisk kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Klimastiftelsens utgivelser
• Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no og podkastvert i Energi og Klima

Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.

Her er lenke til noen av sakene vi er innom.

• Oslo kommunes klimabudsjett.
• Torvik-utvalgets rapport. Se kapittel 14. og 15 om skatter og avgifters rolle i klima- og miljøpolitikken, samt om særavgifter.
• Scatecs giga-prosjekt i Egypt.
• Nyhetssak fra NRK om Avinors bruk av biogass på Svalbard.
• Nyhetssak i E24 om at oljepartiene på Stortinget står sammen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Statsmininster Jonas Gahr Støre holder fast på at klima og natur skal være rammen rundt all politikk. Men i starten av 2026 er det geopolitikk, forsvar, sikkerhet og økonomi som står øverst på den politiske agendaen.

I denne podkastepisoden er Stig Schjølset gjest for å snakke om hva norsk klimapolitikk i 2026 burde handle om.

Hør han forklare:

• Hva som er galt med Norges klimamål
• Hvilken politikk som kan gi raskere utslippskutt i Norge
• Hvorfor elektrifisering av sokkelen er klimapolitikk etter læreboka
• Hvorfor vi trenger et olje-kompromiss
• Hvorfor Norge ikke driver med dyr symbolpolitikk
• Hvordan Norge kan bidra mye mer til klimaomstilling globalt

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

President Donald Trump skaper stor internasjonal uro og usikkerhet. Hvordan kan dette komme til å påvirke energiomstillingen og strevet med å kutte utslipp?

Hvorfor nedprioriterer statsminister Støre klima og miljø i sin «Regjeringens plan for Norge» – på samme tid som Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna nesten høres ut som en Frp-er når hun omtaler klima i intervju med Klassekampen?

Og: Hvordan blir debatten om kjernekraft framover etter at boken til NTNU-professor Jonas K. Nøland nå er lansert? Hva bør en slik debatt om kjernekraft dreie seg om?

Det er noen av de temaene vi tar opp i ukens utgave av Klimax. I tillegg kårer vi de sakene som får merkelappene Antiklimax og Klimax. 

Disse er med i episoden:

• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse
• Anders Bjartnes, politisk kommentator i Energi og Klima og redaktør for Klimastiftelsens utgivelser
• Anne Jortveit, redaktør for Energi og Klima (konst.) og nestleder i Norsk klimastiftelse.

Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.

Relevante lenker her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Maktesløshet og tristhet er passive følelser. Sinne er den mest aktive følelsen vi har og klimasinne kan være motiverende, sier forsker Thea Gregersen ved Norce. 

Siden 2013 har Norsk medborgerpanel undersøkt folks følelser knyttet til klimaendringer og alt vi forbinder med det.

Maktesløshet og tristhet er de vanligste følelsene, men 18 prosent av befolkningen svarer at de i sterk eller svært sterk grad føler på sinne.

Forsker Thea Gregersen forklarer hva vi vet om klimasinne. Hvem som blir sint, hvorfor, og hva vi kan bruke kunnskapen til.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Norge er nesten hver tredje personbil elektrisk og av nye biler som har rullet ut fra bilforhandlerne hittil i år er 95 av 100 elektriske.  

Men på kontinentet, går elektrifiseringen treigere.

Elbilene utgjorde mindre enn 20 prosent av nybilsalget i årets ti første måneder. Og en ny omdreining i EUs bilpolitikk vil trolig ikke bidra til mer fart i elbilsalget – kanskje tvert imot.

I denne podkast-episoden forklarer Energi og Klimas EU-korrespondent, Philippe Bédos Ulvin, hvorfor EU-kommisjonen foreslår å myke opp forbudet mot salg av biler med forbrenningsmotor fra 2035 og hvilke konsekvenser dette har for klimagassutslipp og bilindustrien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tilnull-rapporten går gjennom planene store selskaper som Equinor, Hydro, Alcoa og Elkem har for å kutte utslipp. Ved siden av transport og oljesektoren er industrien den største utslippskilden i Norge.

I Klimax-episoden diskuterer Anne Jortveit, Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anders Bjartnes ordningen med CO₂-kompensasjon for industrien – i lys av informasjonen i tilnull-rapporten.

Panelet er også innom NVEs beslutning om å si nei til havvind knyttet til Goliat-plattformen i Barentshavet, og hva den bebudede nedgangen i oljeaktiviteten vil bety. Den politiske dagsordenen kan bli veldig annerledes når varsler om permitteringer og nedbemanninger kommer.

Episoden ble spilt inn torsdag 11. desember.

Lenker til saker omtalt i denne Klimax-episoden:

Solcellespesialisten konkurs, men ja til solkraftverk langs E6 i Stange.

Tilnull kvartalsrapport 4/25: tilnull kvartalsrapport 4 | 2025 – Norsk klimastiftelse

TU.no om NVEs nei til Goliat-vind og om støtte til nye havvindprosjekter.

TU.no om den forventede nedgangen i oljeaktiviteten.

Rettelse:

Da vi spilte inn denne episoden av Klimax torsdag 11. desember om formiddagen, viste vi til tall om import av småvarer fra Kina som Tolletaten hadde opplyst oss om.

Torsdag ettermiddag oppdaget vi at Tolletaten hadde gitt helt andre tall til E24, og vi henvendte oss på nytt til Tolletaten for å sjekke hva som var det riktige. Fredag 12. desember fikk vi beskjed fra Tolletaten om at tallene vi har fått derfra ikke stemmer.

Tolletaten opplyste opprinnelig at det i perioden januar-oktober i år var ankommet 44,8 millioner slike pakker til Norge. Fredag ettermiddag fikk vi opplyst at det riktige tallet er 9,7 millioner for perioden januar-november. Dette er en økning på 77 prosent målt mot hele importen i fjor.

For ikke å spre uriktige tall i podkasten, har vi valgt å klippe ut den sekvensen der vi viser til tallene fra Tolletaten og kommenterer disse. Vi beklager at vi har formidlet feil tall til de som lyttet på podkasten vår fredag 12. desember før klokken 16:00.

Vi kommer tilbake til saken i kommende utgaver av Klimax.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter en intens start på den politiske uken, der MDG truet med å felle Støre om Arbeiderpartiet ikke kom dem i møte, er uenigheter nå ryddet av veien og AP, SP, SV, Rødt og MDG har samlet seg om statsbudsjettet for neste år.

I denne Klimax-episoden diskuterer Anders Bjartnes, Kirsten Å. Øystese og Lars-Henrik Paarup Michelsen det viktigste innholdet i budsjettet sett med klima- og energibriller, det politiske spillet og hvilke partier som kom best ut av det.

Episoden ble spilt inn torsdag 4. desember.

Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn:

• Budsjettforlik 03.12.2025: Statens inntekter og utgifter 2026
• Budsjettforlik 03.12.2025: Verbaler
• Budsjettforlik 03.12.2025: Mandat til omstillingsutvalet
• Representantforslag fra SV: Konsesjonsordning for etablering av datasentre
• Norsk klimastiftelse-notat 04.12.2025: Paris-vennlig olje?
• Opptak fra Petropraten 04.12.2025: Er norsk oljevirksomhet i tråd med Parisavtalen? 
• Rapport frå DNV: Energy Transition Outlook Norway 2025
• NRK 03.12.2025: NORWEP mister all statlig støtte: – Vi må sette kroken på døra

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En uendelig liste av medlemsland, kommisærer og partimedlemmer har sterke meninger om prioritering i en budsjettprosess som varer i opptil to år. Kampen om EUs langtidsbudsjett er en budsjettkamp uten sidestykke. 

– Det er i langtidsbudsjettet de langsiktige rammene for hva EU skal være, legges. Det forklarer hvorfor diskusjonene er så intense, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Hva er EUs langtidsbudsjett og hvorfor er det viktig?

Hvorfor er det så ulikt syn på hva som er et for stort, et for lite eller et akkurat passe stort budsjett?

Hvor står kampene?

Og vil et større og grønnere budsjett redde eller kneble Europa?

Det er tema i denne podkast-episoden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil MDG og SV få gjennomslag for letestans og utfasingsplan? Eller noen mildere varianter? Foreløpig ser det håpløst ut, og det er uklart om miljøpartiene vil bryte.

I denne Klimax-podkasten snakker vi om disse forhandlingene, og vi trekker paralleller til klimatoppmøtet COP30, som landet lørdag 22. november.

Dessuten er vi innom Equinors høstkonferanse og debatten om elektrifisering i Stortinget. Det pågår nok en kamp om elektrifisering av Melkøya og av sokkelen. Er Frp jokeren? 

I denne episoden – som er tatt opp rundt lunsj torsdag 27. november – hører du:

• Kirsten Øystese, ansvarlig for tilnull.no i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima-podkastene med eksterne gjester og Brussel-korrespondenten til Energi og Klima
• Olav Øvrebø, redaktør i Energi og Klima
• Anne Karin Sæther, prosjektansvarlig for olje- og gassarbeidet i Norsk klimastiftelse

Teknisk ansvarlig er Elise Mangersnes.

Energi og Klima er nettavisen til Norsk klimastiftelse.

Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn:

• DN 26.11.25: Måtte ut for å hente penger. Tror dette blir et nytt industrieventyr (om industrielle varmepumper)
• VG 26.11.25: MDG kan utsette utfasings-frist: – Forventer å få noe tilbake
• VG 27.11.35: Vedum om MDG-krav: – Utenkelig
• 25.11.25: Equinors høstkonferanse
• 25.11.25: Bluesky-tråd fra klimaforsker Glen Peters om Equinor-sjefens tale
• 27.11.25: Zerokonferansen
• Energi og Klima 25.11.25: Podkast om resultatet på COP30 med Christian Bjørnæs fra CICERO: Saudi-Arabia og Russland har mest grunn til å være fornøyde
• Energi og Klima 22.11.35: Klimatoppmøtet: Ingen veikart for fossil utfasing eller stopp i avskoging
• Ny norsk artsliste: Naturen forsvinner og arealendringer er hovedårsaken
• Energi og Klima 27.11.25 Dette skjedde på COP30: Den store over­sikten

Les mer

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tilbake i Norge etter å ha fulgt klimaforhandlingene i Belém i Brasil, konstaterer han at det kom lite ut av årets klimatoppmøte som bringer verden nærmere å nå målene i Parisavtalen. 

– Det er de store fremvoksende økonomiene og oljeprodusenter som Saudi-Arabia, Gulfstatene og Russland som har aller mest grunn til å være fornøyde, dessverre. Det er ingenting etter dette møtet som tilsier at de ikke skal kunne produsere like mye olje som før eller ikke forbruke like mye kull som før, sier Bjørnæs.

Den største seieren for land som ønsker å motarbeide den globale klimaomstillingen er fraværet av forpliktende diskusjoner underveis om hvordan alle land skal bidra til utslippskutt.

Likevel er det ikke helsvart, og Bjørnæs trekker frem to grunner til optimisme etter COP30.

– Mange av de fattigste og sårbare landene ser at flere land må påta seg forpliktelser om vi skal nå målene i Parisavtalen. Dette er nytt og endrer dynamikken. I tillegg er jeg optimistisk til det frivillige initiativet om veikart for utfasing av fossil energi. Det har potensial til å kunne bli viktig, sier han.

Hør Christian Bjørnæs oppsummere klimatoppmøtet COP30 i denne podkast-samtalen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Først i denne episoden av Klimax sveiper vi innom Stortingets budsjettforhandlinger og et intervju Klassekampen har med Trygve Slagsvold Vedum denne uken. Partilederen i Senterpartiet vil senke avgiftene på bensin og diesel for å gjøre det billigere for fossilbileiere i distriktene. I Klimax får du presentert et alternativt regnestykke.

Så handler det om at nordmenn ifølge en ny undersøkelse er rekordpositive til oljenæringen. I Klimax får du nyanser og kritisk blikk på det såkalte Klimabarometeret til Kantar.

Vi diskuterer også det store lobbyløpet som er på gang for at oljenæringen skal slippe unna CO₂-avgiften på sokkelen. Hva dreier dette seg om i klartekst? Og finnes det grep som kan gjøres for at oljenæringen skal bidra mer inn i klimaomstillingen? 

Og så er vi innom landbruket og forrige ukes sak om at forsøket med metanhemmere i fôr er stanset, noe som skaper trøbbel for landbruksnæringens mulighet til å nå klimamålene. Hva skal næringen gjøre nå? Bonde- og småbrukarlaget krever nye forhandlinger om klimaavtalen landbruket har med staten.  

Og som vanlig får du klimax og antiklimax.

Med i denne podkasten er: 

• Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner 
• Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse 
• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør i Energi og Klima. 

Elise Mangersnes er teknisk ansvarlig.

Episoden er tatt opp torsdag 20. november.

Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tirsdag ble det klart at EUs nye toll på ferrolegeringer også rammer Norge.

Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin forklarer hva som skjedde i kulissene da EUs medlemsland vedtok at Norge ikke skulle skånes mot EUs nye toll på ferrolegeringer, hvorfor andre industrivarer kan stå for tur og hvilke konsekvenser toll-spliden kan få for Norges forhold til EU fremover.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Budsjettforhandlingene i Stortinget er en av sakene som drøftes i denne utgaven av Klimax. Blant de mer prinsipielle spørsmålene er om økte CO₂-avgifter på bensin og diesel skal kompenseres med lavere veibruksavgift. Dette er Senterpartiet for, SV og MDG imot. 

Vi diskuterer også at EU trolig innfører toll på norske ferrolegeringer og spør om dette vil gi økt press på Norge når det gjelder innføring av EU-direktivene som ble satt på vent i vår. 

En sak som har fått stor oppmerksomhet denne uken er at det inntil videre er satt stopper for innblanding av metanhemmere i kufôr. Dette er et klimatiltak som det var store forventninger til, men motstanden har også vært stor – blant annet på grunn av rapporter om negative virkninger for dyrehelsen i Danmark.  

Den store saken på den internasjonale arenaen denne uken er at Det internasjonale energibyåret IEA har presentert sin årlige rapport, og i Klimax drøfter vi noen hovedpoenger i rapporten. Årets IEA-rapport inneholder det vi kan kalle Donald Trumps drømmescenario, nemlig fortsatt vekst i olje, kull og gassforbruket – og dermed utslippene – helt frem til 2050. Et annet scenario viser at «peak demand» er nær forestående både i olje og kull, mens gass er mer usikkert. 

Med i denne podkasten er: 

• Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner.  
• Kirsten Å. Øystese, prosjektleder i Norsk klimastiftelse 
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse 

Podkasten er tatt opp torsdag 13. november. 

 Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn: 

• Ny rapport fra Global Carbon Project – ekspertintervju med Cicero-forsker Glen Peters. 
• Viktigste funn i IEAs World Energy Outlook – kommentar signert Anders Bjartnes. 
• Marginal fremgang når det gjelder utslippskutt – rapport fra sekretariatet til FNs klimakonvensjon. 
• Trolig toll på norske ferrolegeringer – nyhetssak signert Energi og Klimas korrespondent Philippe Bédos Ulvin. 
• Bruken av metanhemmere stoppes inntil videre – sak i VG. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne podkastepisoden forklarer forsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Jan Ivar Korsbakken, hva som skjer med utslippene, kullet og fornybarveksten i Kina.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bakgrunnen er at SSB nyleg har lagt fram utsleppstala for 2024, og at Miljødirektoratet har godkjent industrien sine planar for kutt i utslepp og betre energibruk. Dette heng saman med at bedrifter som får CO₂-kompensasjon, heretter må bruke minst 40 prosent av støtta på slike tiltak.

Til saman planlegg norske industriverksemder å bruke rundt 30 milliardar kroner på nye klima- og energitiltak, ifølgje regjeringa.

– Det er betydeleg, men det skulle òg berre mangle. Industrien får enorme summar i CO₂-kompensasjon. Eg meiner alt burde gå til klima- og energitiltak, seier Anne Jortveit.

Episoden er òg innom Stortinget sitt nei til auka skatt på småkraftverk – og EUs nye klimamål. Kva vil det få å seie for Noreg? Og har dei som meiner at vi bør justere ned våre eigne klimaambisjonar, eit poeng?

Som alltid kårar vi vekas klimaks og antiklimaks.

Med i denne podkasten er:

• Anne Jortveit, nestleiar i Norsk klimastiftelse
• Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelse

Podkasten er teken opp torsdag 6. november.

Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:

• Er EUs nye klimamål ambisiøst? (Energi og Klima, 05.11.2025)
• EUs klimamål for 2040 kan bli 90 prosent – men med kvoter og en fransk nødbrems (Energi og Klima, 04.11.2025)
• Industribedrifter skal bruke milliardbeløp på klima- og energitiltak (Regjeringen.no, 05.11.2025)
• Norge har rapportert altfor høge utslepp frå sauer: 30 prosent kutt (Nationen, 05.11.2025)
• Stanford-professor med brannfakkel inn i norsk klimadebatt (02.11.2025)
• Vedum: – Dette kan bli tidenes tabbe i norsk klimapolitikk (DN, 05.11.2025)
• Høyre snur – krever at regjeringen bruker klimakvoter for å nå klimamål (DN, 31.10.2025)
• Batterigevinst på nær milliarden – tar nok et tap på Morrow (DN, 06.11.2025)
• Vindr oppgitt over vindkraft-nei ved motorsportsenter: – Hvis ikke her, hvor da? (Energiwatch, 06.11.2025)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Innad er det stor uenighet om klimamålet er ambisiøst, men utad presenteres målet som et ambisiøst mål som gjør at Europa bevarer lederskapet i klimakampen, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne ukens Klimax har vi sett nærmere på en del av spørsmålene som opposisjonen på Stortinget har sendt Finansdepartementet i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet. Dette er en meget god kilde til faktainformasjon, men forteller også mye om sakene partiene vil profilere.

Frp er på jakt etter «grønn sløsing» og vil vite hva satsingen på karbonfangst og -lagring har kostet siden 2005. Svaret: 39 milliarder kroner, men også seks milliarder i inntekter.

Senterpartiet er som kjent mot norsk deltakelse i EUs energibyrå Acer og vil vite hva kontingenten koster. Svaret: 6,7 millioner ved dagens valutakurs.

Det er mange spørsmål om CO2-kompensasjon, Norgespris, og andre viktige saker. Fordelt per husholdning, ville pengene som går til Norgespris gitt nesten 6000 kroner til hver husholdning i Sør-Norge, har MDG fått vite.

Utover statsbudsjettet snakker vi i denne ukens Klimax om Norsk klimastiftelses nye rapport om Equinor. Vi snakker om Strasbourg-dommen i klimasøksmålet, og om den nye rapporten «Klima i Norge» som forteller om klimaendringene i Norge frem mot år 2100.

I denne ukens Klimax hører du:

• Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses utgivelser.
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør for Energi og Klima.
• Kirsten Øystese, prosjektleder for Norsk klimastiftelses tilnull-prosjekt og ansvarlig for Energi og Klimas intervju-podkaster.
• Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  

Podkasten er tatt opp 30. oktober.

Lytt til Energi og Klima i Spotify, Itunes eller Podbean 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske klimagassutslipp har gått ned seks år på rad.

Det er flere grunner til at utslippene synker. Vi elektrifiserer sokkelen. Vi elektrifiserer bilparken og vi blander inn stadig mer biodrivstoff i det fossile drivstoffet.

Bruk av biodrivstoff er blant klimatiltakene som har bidratt mye til at utslippene synker.

Fordelen med biodrivstoff er at all bruk av biodrivstoff teller som null utslipp i klimaregnskapet. Men biodrivstoff er på ingen måte problemfritt. Produksjonen av biodrivstoff fører til utslipp, nedbygging av natur og det kommer i konflikt med matproduksjon.  

Nesten alt biodrivstoff i Norge er importert. Mye kommer fra Kina og USA og er laget av frityrolje og slakteavfall.

Det har vært et politisk mål at Norge skulle satse på egen produksjon av bærekraftig biodrivstoff fra skogsråstoff.

For to år siden så det lovende ut. Norge hadde to store biodrivstoffprosjekter under utvikling. Det ene var Silva Green Fuel i Asker og det andre var Shell sitt Biozin-prosjekt i Åmli. Begge hadde en ambisjon om fullskala biodrivstoffproduksjon innen 2025/2026.

Sånn gikk det ikke.

Silva Green Fuel mener de har et unikt produkt, men trenger to år til med utvikling og de trenger minst én investor inn på eiersiden.

Shell trakk seg ut i 2023. Equinor overtok lokasjonen i Åmli i 2024, men har rykket tilbake til start og en eventuell investeringsbeslutning kan tidligst tas i 2028/2029.

Så hva har skjedd? Hva er status for det som var to veldig lovende biodrivstoffprosjekter for to år siden? Og kan Norge fremdeles ta en ledende posisjon i produksjon av biodrivstoff.

Joakim Sværen, administrerende direktør i Silva Green Fuel, Magnus Frantzen Eidsvold, pressetalsperson i Equinor og Duncan Akporiaye, forskningsdirektør ved Sintef og leder ved FME-senteret Bio4Fuels er med i denne ukas podkastepisode om status for norsk biodrivstoffproduksjon. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett forrige uke, og der finnes det enormt mye informasjon om alt som skjer (og ikke skjer) på klimafeltet. I denne ukas Klimax snakker vi blant annet om:

• Oljebransjen klarer ikke klimamålet det er pålagt for 2030, men Regjeringen mener det er “til å leve med”
• Regjeringen vil utrede den doble virkemiddelbruken i petroleumssektoren (både CO2-avgift og kvotepris) – og ser ut til å ønske å gjøre det billigere for oljebransjen å forurense
• Regjeringen har foreslått et forbud mot å bygge ned myr – og flere kommuner og fylker er skeptiske
• Biodrivstoff-svindel og usikkerhet: Kanskje det er på tide å trappe ned bruken?
• Oljefondets nye klimaplan – og ansvarsrisiko

Denne ukas podkast-team er:

• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse
• Kirsten Øystese, prosjektleder for tilnull.no og programleder for Energi og Klimas intervju-podkaster
• Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gassarbeidet i Klimastiftelsen (Klimax-programleder denne uka)

Produsent: Elise Mangersnes

Her finner du lenker og bakgrunn om noe av det vi snakket om i dagens episode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

USA gikk hardt ut og klarte få nok land, inklusiv EU-land, til å stemme for forslaget om å utsette beslutningen om innføring av et klima-rammeverk for internasjonal skipsfart, forrige uke. Og i kampen mot EUs bærekraftsregler har USA dannet allianse med Qatar.

 – Det koster lite for Trump å skape splid mellom EUs medlemsland, men det koster mye for unionen å stå samlet imot Trumps angrep. I klimapolitikken ser Trump at det er en sårbarhet, og det er kjempefarlig for Europa, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge må bruke 15 milliarder på FN-kvoter for å levere på 2030-målet under Parisavtalen. Og; Samlet strømstøtte koster 11,5 milliarder. Men regjeringen sørger også for å ta inn penger, CO₂-avgiften skal trappes opp til 3 400 kroner i 2035.

Denne ukens Klimax er en statsbudsjett-spesial, der er vi innom blant annet høyere bensinpriser, dyrere elbiler, CO₂-avgift på gjødsel og økt støtte til energieffektivisering – og også nyheten om at Klimainvesteringsfondet ennå ikke får et lovet løft.

Dessuten dukker det opp et forslag om å innføre et eget «elbilstipend» til folk i grisgrendte strøk. Og; Mens regjeringen på bare ett år vil bruke mer i strømstøtte enn det koster å bygge en skipstunnel på Stad, viser budsjettet for 2026 at Aker BP byr på en overskridelse på Yggdrasil-prosjekt på nesten 50 milliarder kroner.

I denne ukens Klimax hører du:

• Lars Holger Ursin, redaktør forskningsformidling i Norsk klimastiftelse
• Anders Bjartnes, kommentator i Energi og Klima og redaktør for Norsk klimastiftelses utgivelser.
• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse og konstituert redaktør for Energi og Klima.

Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  

Podkasten er tatt opp 16. oktober.

Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn: 

Energi og Klima: Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene.

Energi og Klima: Regjeringen vil kjøpe internasjonale kvoter for å sikre oppnåelse av klimamålet for 2030.

Nationen Raser mot kunstgjødselavgift: – Naivt og sprøtt.

Financial Times: How mega batteries are unlocking an energy revolution.

TU: Oljeskattepakke-prosjektene har blitt mer enn 115 milliarder dyrere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Det som er en realitet, er at det blir mer krevende å avkarbonisere energisystemet nå etter denne datasenter-revolusjonen. Det er det ikke tvil om. Men selv om jeg synes klimamål er viktigere å bruke strøm på enn kattevideoer, er det problematisk om vi skal forby lovlig næringsvirksomhet, sier Magnus Korpås, Professor ved Institutt for elektrisk energi, NTNU.

Korpås er gjest i denne podkasten og forklarer hvilke konsekvenser det har at Norge på kort tid har blitt et attraktivt land for alle som vil bygge datasentre, og hva vi kan og ikke kan gjøre med det.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå er det bestemt hvem som skal sitte i Energi- og miljøkomiteen! Mani Hussaini (Ap) skal lede komiteen, sammen med nestlederne Tor Mikkel Wara (Frp) og Lars Haltbrekken (SV). Panelet kommenterer den nye komiteen – og kommer med noen forventninger og anbefalinger.  

Panelet tar også opp diskusjonen om elektrifisering av sokkelen – og Frps motstand mot elektrifisering av samfunnet mer generelt. Forstår Frp at partiet i praksis motarbeider oljebransjen? Og blir det bare omkamper i klimapolitikken framover? 

Denne uka kom den nye kvartalsrapporten fra Til null. Den forteller hvordan det går med omstillingen bort fra klimagassutslipp i Norge. Hva skjer for eksempel innenfor solenergi? 

Podkasten byr også på ukas klimax og anti-klimax! 

Denne ukas podkast-team er: 

• Olav Øvrebø, redaktør Energi og Klima 
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, leder i Norsk klimastiftelse 
• Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse 

Elise Mangersnes har vært teknisk ansvarlig.  

Lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn finner du her: https://energiogklima.no/podkast/frps-kortslutning/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dei siste vekene sine droneobservasjonar i Danmark og fleire andre europeiske land har skapt frykt og avdekt sårbarheiter. Kva er det eigentleg vi står overfor – og er klimaomstillinga blitt eit sidespor i debatten om energitryggleik?

Panelet diskuterer òg utspela frå Equinor-toppen Torgrim Reitan om at ingen olje skal bli liggjande att på norsk sokkel dersom Equinor får bestemme. Men kva er det statens oljeselskap eigentleg fryktar at det nye Stortinget kan finne på?

Panelet kjem òg med tilrådingar til korleis det nye Stortinget bør forhalde seg til Norgespris, som tredde i kraft 1. oktober.

Som alltid vert episoden avslutta med kåringa av vekas klimaks og antiklimaks.

Med i denne podkasten er:

• Anne Karin Sæther, prosjektleiar i Norsk klimastifting
• Lars Holger Ursin, redaktør og forskingsformidlar i Norsk klimastifting
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastifting

Finn kjelder og relevante lenker på energiogklima.no/podkast

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Det føltes falskt og feil å skrive «dette skal vi klare, folkens». Verden har blitt vanskeligere i løpet av de to årene jeg har jobbet med boka. Jeg mener likevel at jeg har funnet mange løsninger på hvordan vi skal komme videre, sier Ramnefjell.

Han dro til Kiruna for å skrive om urfolksinteressene og gruveindustrien som står mot hverandre i den svenske gruvebyen. Men med boka Kiruna - gruvebyen, urfolkskampen og det store spillet om den grønne framtida. endte han også opp med å skrive om klimakamp, ressurskappløp, sikkerhetspolitikk og stormaktsrivalisering.

– Boka er et forsøk på å beskrive hvordan dette må ses i sammenheng, forklarer han.

Geir Ramnefjell er gjest i denne podkastepisoden. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kokko! Det er det statsminister Jonas Gahrs Støre mener om president Donald Trumps tale til FN denne uken, men han er diplomat og bruker andre ord. Det er redaktør Anders Bjartnes analyse av Støres reaksjon på Trump. Trumps bisarre tale – der han blant annet avfeide at klimaendringer er en utfordring - er et av temaene i Klimax denne uken.

Klimax-panelet diskuterer også at den amerikanske oljegiganten ConocoPhilips har skrevet brev til det norske Energidepartementet der amerikanerne sier at det å elektrifisere oljefeltene Heidrun og Grane på norsk sokkel, det vil de ikke være med på. Det blir for dyrt. Dette er to planlagte elektrifiseringsprosjekt ledet av Equinor i lisenser der også ConocoPhilips er deleier. Har amerikanerne et poeng? Vil de be Trump om hjelp om de ikke får gehør i Norge?

Og: Nå kan folk bestille Norgespris. Er det lurt? Hvilke konsekvenser kan Norgespris få, og for hvem?

Det og mere til får du i ukens utgave av Klimax som har hatt følgende panel:  

• Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og utgivelsene til Norsk klimastiftelse,
• Lars Ursin, Journalist/redaktør, forskningsformidling, og
• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse

Podkasten ble tatt opp torsdag 25. september.

Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:

Skisenteret kollapsa (NRK, 20. september 2025).

Støre etter Trump-tale: –⁠ Sterkt uenig (VG, 23. september 2025).

Klimakrisen skaper uro blant barn (Nationen, 24. september 2025).

Barn etterlyser mer klimakunnskap (CICERO Senter for klimaforskning og Redd Barna, 12. august 2025).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU har ledet an i den globale klimakampen. Nå lyser ledestjernen adskillig svakere. Unionen lyktes ikke med å vedta et ambisiøst og forpliktende nytt klimamål for 2035 i forkant av denne ukas FN-toppmøte. Nå begynner tiden å renne ut før klimatoppmøtet COP30 i Brasil.

– Skal EU ha legitimitet i de globale forhandlingene må de klare å bli enige om et nytt klimamål før klimatoppmøtet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Men dette er på ingen måte EUs eneste utfordring. Ett år etter at Draghi-rapporten advarte om EUs svekkede konkurransekraft, sier Mario Draghi selv at det står enda verre til nå enn da han la frem rapporten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne veka har to konsortium meldt seg på konkurransen om å få bygge ut 500 MW med flytande havvind i Utsira Nord. Det markerer eit viktig steg vidare for flytande havvind i norske farvatn – sjølv om ei mogleg investeringsavgjerd ligg fleire år fram i tid.

– Det er eit stort potensial viss ein lukkast her. Først og fremst for kraftproduksjon globalt – som eg tenkjer er det viktigaste perspektivet. Viss teknologien lukkast, kan ein byggje ut mykje fornybar kraft verda over. Det trur eg er den viktigaste grunnen til at Noreg bør bidra, seier Kirsten Ånestad Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse.

Klimax-panelet diskuterer òg vurderinga av Noregs nye klimamål frå analytikarane i Climate Action Tracker, og nyheita om at eit knapt fleirtal i kommunestyret i Sauda har sagt ja til bygging av ein ammoniakkfabrikk – eit prosjekt som skapar stor debatt.

Med i denne podkasten er:

• Anne Jortveit, nestleiar i Norsk klimastiftelse
• Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar i Norsk klimastiftelse
• Lars-Henrik Paarup Michelsen, dagleg leiar i Norsk klimastiftelse

Podkasten er teke opp torsdag 18. september.

Lenke til omtalte saker og nyttig bakgrunn:

• To søknader om å delta i konkurranse om flytende havvind i Utsira Nord (Regjeringen, 15.09.2025)
• Kun to søker om å bygge flytende havvind på Utsira Nord (E24, 15.09.2025)
• Norges 2035-mål i tråd med 1,5 °C, men olje og gass må fases ut (Energi og Klima, 12.09.2025)
• Grønt lys for ammoniakkfabrikk i Sauda (NRK, 15.09.2025)
• New DNV report: Ammonia shows notable progress as maritime fuel, but barriers remain (DNV, 03.09.2025)
• The Electrotech Revolution (Ember, 16.09.2025)
• Rettsstrid om oljerelaterte dødsfall (E24, 15.09.2025)
• Status ny kraftproduksjon i Norge per. 2. kvartal 2025 (tilnull.no)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Miljøpartiet de grønne (MDG) klarte for første gang å bryte sperregrensen.

Partiet, med partileder Arild Hermstad i spissen gikk til valg på å fase ut Norges olje og gassproduksjon innen 2040 og på å gjøre Jonas Gahr Støre grønnere.  

På høyresiden var det Fremskrittspartiet som gjorde det historisk godt. Partiet har lovet å jobbe for et oljefritt Norge – som for Frp betyr at Norge skal lete mer og produsere mer til det ikke er en dråpe igjen på norsk sokkel.

Fem av ni partier på Stortinget vil begrense leteaktiviteten på norsk sokkel.

Fire partier vil opprettholde eller øke aktiviteten på norsk sokkel. Men disse fire partiene har et solid flertall. Strekket i laget kan bety mer bråk, tror prosjektleder i Norsk klimastiftelse, Anne Karin Sæther.

I denne pokastepisoden forklarer hun hvordan oljepolitikkdebatten har endret seg, hvor de ulike partiene står i oljepolitikken og hvilke konkrete saker som kan komme på spissen i kommende stortingsperiode. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens slitne politikere puster ut etter en intens og spennende valgkamp, spør vi hvilke politiske saker som kan komme til å bli mye diskutert de neste ukene. Vi er særlig opptatt av hva miljøpartiene på rødgrønn side kan komme med i budsjettforhandlingene. 

Den sprikende samlingen av partier på rødgrønn side er blitt kalt tuttifrutti-koalisjonen. (Nå er rød og grønn bare to farger og ikke full tuttifrutti, men la gå. Dette begrepet kommer til å sitte.) Vil de kunne klare å bli enig om noen saker som skaper begeistring? Eller blir det bare knallhard tautrekking med MDG og Sp som ytterpunkter? 

«Det er problemer innad i Høyre» heter en gammel Black Debbath-låt. Hva skjer i Høyre etter den store nedturen i dette valget? Flere borgerlige stemmer uttrykker frustrasjon over Høyres ansvarlige klimapolitikk. Vil partiet bli dratt lenger mot Frp eller nærmere midten? 

Vi er også innom kuttene i amerikansk oljeindustri og UiS-rektor Klaus Mohns advarsel mot at politikerne skal hjelpe oljeindustrien på nytt, slik de gjorde med oljeskattepakka. Til slutt: ukas klimax og anti-klimax! 

Med i denne episoden er:  

• Kirsten Øystese, ansvarlig for tilnull.no og Energi og Klima-podkasten 
• Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og Klimastiftelsens utgivelser 
• Anne Karin Sæther, prosjektleder for olje- og gassarbeidet i Norsk klimastiftelse 

Her finner du lenker til omtalte saker og nyttig bakgrunn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Onsdag 10. september holdt EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen sin «State of the union». Det er et tydelig alvor over talen og von der Leyen tegner et bilde av en union som kjemper for egen sikkerhet, for de liberale verdiene, for selvbestemmelse og demokratiet.

Von der Leyen er tydelig på at hennes Kommisjon ikke er villig til å fire på verken verdiene eller viktige prinsipper.

– EU-kommisjonens president kommer med en veldig tydelig anmodning til de europeiske institusjonene, til medlemslandene, til europeere generelt om å stå samlet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Velgerne har talt og gitt Jonas Gahr Støre mandat til å styre videre som statsminister. Men hvordan vil han organisere samarbeidet på rødgrønn side og hvilke flertall er det lov å håpe på for å styrke klima- og energipolitikken? I denne valgspesialen av podkasten Klimax diskuterer panelet også valgresultatet til miljøpartiene, som til sammen mistet en femtedel av sine mandater på Stortinget. MDG kom over sperregrensen, Venstre under og SV tapte tidligere mandater. Hvorfor gikk det som det gikk? 

Dette er noen av temaene vi tar opp i den sjette episoden av podkasten Klimax, der vi også spør: I kjølvannet av valget, kan det brede skatteforliket som finansminister Jens Stoltenberg inviterer til, være en gyllen mulighet til å få på plass en skattepolitikk som gjør det dyrere å forurense og sløse og rimeligere å omstille og kutte utslipp? 

Med i denne podkasten er: 

• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse,  
• Lars Holger Ursin, journalist og redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse, 
• Ander Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og Klimastiftelsen utgivelser og  
• Anne Jortveit nestleder i Norsk klimastiftelse. 

Podkasten er tatt opp på formiddagen tirsdag 9. september.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klimax er Energi og Klimas ukentlige podkast der ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima diskuterer norsk klima- og energipolitikk.

I denne ukens episode diskuterer Olav Anders Øvrebø, Lars-Henrik Paarup Michelsen og Anne Jortveit blant annet følgende:

• Equinor spytter inn 9,5 nye milliarder i en emisjon i fornybarselskapet Ørsted. Analytikere frykter at oljeselskapets utbytte til aksjonærene dermed vil krympe.
• Statkraft sliter med å omdanne treflis til grønn olje, - er komplisert og veldig dyrt.
• Ny rapport viser hva velgerne egentlig er opptatt av i denne valgkampen. Er det med å forklare MDGs vekst på meningsmålingene?

Og som alltid: Til slutt i episoden kåres ukens klimax og antiklimax.

NB! Episoden ble spilt inn før nyheten om at Statkraft legger ned biodrivstoffprosjektet på Tofte var kjent.

Hvem vinner valget? Delta i årets valgquiz!

Som annonsert i Klimax inviterer vi alle lyttere til å delta Energi og Klimas valgquiz. Frist for innsending: søndag 7. september.

Lenker til saker som vi nevner i episoden finner du her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Stortinget i juni behandlet et nytt klimamål og Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet, var det bred politisk støtte til forslaget om at regjeringen bør øke overføringene til Klimainvesteringsfondet. Stortinget ba også regjerningen komme tilbake med en plan for opptrapping av fondet for perioden 2026–2030.

Klimainvesteringsfondet er et statlig investeringsfond, forvaltet av Norfund, som investerer i fornybar energi i utviklingsland.

I denne podkastpraten forklarer daglig leder i tankesmien Langsikt, Eirik Mofoss, hvorfor Norge kan og bør mangedoble overføringene til Klimainvesteringsfondet og føre pengene «under streken» i stedet for å ta fra bistandsbudsjettet.

– Dette er billige og lønnsomme klimakutt. Det er i vår felles interesse å bidra til klimaomstillingen og hvis vi ser disse investeringene som alternativ til ofte veldig dyre klimatiltak i Norge, så er det mye bedre å ta disse lavthengende fruktene først, sier Mofoss.

Lytt til samtalen i denne podkastepisoden. Du kan også lese Mofoss' forslag til hvordan Klimainvesteringsfondet kan styrkes i notatet: Slik bør Norfund oppskaleres.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klimax er Energi og Klimas ukentlige podkast der ansatte i Norsk  klimastiftelse og Energi og Klima diskuterer norsk klima- og energipolitikk.

I denne ukens episode diskuterer Lars-Henrik Paarup Michelsen, Kirsten Øystese og Anders Bjartnes karbonfangst og -lagring (CCS) og spør: Er Northern Lights et kroneksempel på grønn sløsing, eller har statens subsidier vært en nødvendighet for å realisere CCS i Norge?

De diskuterer også NRKs siste supermåling og miljøpartienes kamp mot sperregrensen. Hvilke klimapolitikere risikerer nå å ikke komme inn på Stortinget?

Som alltid kåres ukens klimax og antiklimax.

Bli med i Energi og Klimas valgquiz

Som annonsert i Klimax inviterer vi alle lyttere til å delta i årets valgquiz. Hør episoden og svar på spørsmålene i dette skjemaet for å være med i konkurransen. Frist for innsending: søndag 7. september.

Lenker til saker og ressurser som tas opp i denne ukens KlimaX:

• Første påfyll i Norges CO₂-lager: – En verdensbegivenhet (E24, 25.08.2025)
• LO-lederen ut mot Frp: – Sylvi Listhaug har ikke filla peiling på industriutvikling (NRK, 24.08.2025)
• Debatt mellom LO-leder Vistnes og FrP-leder Listhaug og industripolitikk (Politisk kvarter, 26.08.2025)
• Government cabinet paves way for carbon capture and storage in Germany (Clean Energy Wire, 06.08.2025)
• Enova utvider støtteordninger for energitiltak – 15 nye tiltak for boligeiere (Aftenposten/NTB, 26.08.2025)
• Datasentrene strømmer til, men Norge stiller ikke krav (TU, 28.08.2025)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I juni vedtok et flertall på Stortinget et nytt klimamål for Norge som sier at utlsippene skal reduseres med 70-75 prosent innen 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990.

Det var Arbeiderpartiet, Venstre og Høyre som sørget for at det ble flertall for dette målet. Disse tre partiene ble i tillegg enige om vedtaket som sier at regjeringen må planlegge for å nå målet med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU. Det betyr at målet ikke skal nås ved å kjøpe internasjonale kvoter.

Når EU nå skal vedta et nytt klimamål for 2040 vil de trolig gjøre det motsatte av Norge og vedta at deler av målet kan nås med internasjonale kvoter.

– 18. september er det haste-rådsmøte for de europeiske energiministrene og det er der de kommer til å lande dette, sier Bédos Ulvin.

Hva EU lander på vil også ha betydning for Norge som samarbeider med EU om å nå våre klimamål.

I denne podkast-episoden er vi innom det aller viktigste som står på EUs agenda i høst og også EU-direktiv som treffer Norge – som avløpsdirektivet og bygningsenergidirektivet – som kan koste Norge store summer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Til VG sa Venstre-leder Guri Melby at «Hvis Venstre kommer over sperregrensen og vi skal danne en ny borgerlig regjering, må den føre en mer offensiv klimapolitikk enn det Støre-regjeringen gjør» .

– Jeg tar oppfordringen fra Guri Melby med stor ro. Høyre kan love at vi skal ha en mer effektiv klimapolitikk, sier Tybring-Gjedde i denne episoden av Energi og Klimas Valgspesial.

Det er særlig på ett området hun mener dagens regjering har sviktet. 

– Vi trenger mye mer fornybar energi. Men vi er ikke i nærheten av å bygge ut det industrien trenger og det transportsektoren trenger for å kutte utslipp. Vi trenger raskere konsesjonsprosesser. Vi må oppgradere vannkraften. Vi trenger vindkraft på land. Vi må ha mer energieffektivisering og solenergi. Utfordringen er at regjeringen har landet på en Norgespris-modell som kommer til å gjøre det direkte ulønnsomt og irrasjonelt å energieffektivisere eller ha mer lokal energiproduksjon. Fornybar energi er akilleshælen for norsk venstreside., sier hun.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Klimax diskuterer ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima aktuell norsk klima- og energipolitikk og også selve omstillingen. I hver episode kåres også ukens klimax og antiklimax. 

Panelet i denne tredje episoden består av: 

• Lars Ursin, forskningsredaktør i Norsk klimastiftelse 
• Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima 
• Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse 

Lenker til saker og ressurser som panelet er innom: 

• Meningsmålinger: Poll of polls 
• Kjetil B. Alstadheim i Aftenposten: Om det borgerlige flertallet glipper, kan Sylvi Listhaug få skylden.  
• Ekspertintervju på Energi og Klima: Presset fra ytre høyre øker.  
• Rapport fra Norsk elbilforening: Dette mener partiene om elbilpolitikken 
• Kommentar på Energi og Klima: Elbil-politikken: På tide med smartere avgifter
• Regjeringens nettside: Spørsmål og svar om bygningsenergidirektivet 
• Stortingets nettside: Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til energiministeren om Bygningsenergidirektivet, inkludert svar fra energiminister Terje Aasland.   
• Nationen: Senterpartiet mener energiministeren bagatelliserer EU-direktiv: – Urovekkende 
• Nyhet i Dagbladet: Ekstremvær har ødelagt store deler av brokkoliavlingen i Trøndelag  
• Live Nelvik i Aftenposten: Greta Thunberg er ikke farlig. Klimastillhet er det. Og trumpismen som mandag kveld traff Norge. 
• Tilnull.no: Norges vei til nullutslipp 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden av Energi og Klima Valgspesial snakker Arnstad om det viktigste som har skjedd i norsk klimapolitikk og den største tabben. Hun snakker om samarbeidet med Arbeiderpartiet, om omstillingsmålet som ble skrotet, det nye klimamålet for 2035 som Senterpartiet mener ble for ambisiøst og om hvorfor Arnstad ikke er tilhenger av kjøttavgift, avgift på melkekartonger og dyrere bensin. Og ikke minst snakker hun om hvorfor hun og Senterpartiet mener det er bedre å begrense eksporten av kraft ut av Norge enn å innføre Norgespris.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klimax er Energi og Klimas nye ukentlige podkast. I Klimax diskuterer ansatte i Norsk klimastiftelse og Energi og Klima aktuell norsk klima- og energipolitikk. I hver episode kåres også ukens «klimax» – eller «antiklimax».

Ukas episode preges naturlig nok av Arendalsuka.

Panelet i denne andre episoden til den nye podkasten består av:

• Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima
• Lars Ursin, forskningsredaktør i Norsk klimastiftelse
• Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse

Lenker til saker og ressurser som panelet er innom:

• Elfly som skal fly testrute mellom Stavanger og Bergen på besøk i Arendal
• Meningsmålinger: Poll of polls sin oversiktsside for Stortingsvalget
• Opptak fra Arendal: Arrangement om FME Trans-rapporten om partienes energi- og klimapolitikk
• Anders Bjartnes i Dagsavisen: Norgesprisen virker, men er fortsatt en dårlig idé
• Menon Economics: EU Demand for Norwegian Natural Gas in 2040 (pdf)
• Anne Karin Sæther på Energi og Klima: Kommentar om stortingsdebatten om 26. konsesjonsrunde
• Fem på fredag: Spansk vekst i solenergi gir kutt i fossil energi
• VG: PST-sjefen mener pro-russiske hackere sto bak cyberangrepet mot damanlegget i Bremanger

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden er vi innom stortingsvalget, solenergi, gass som bro eller hinder mot lavutslippssamfunnet og vern av myr som klimaløsning. Til slutt kårer vi ukens "klimax" – eller "antiklimax".

Denne episodens Klimax-panel består av:

• Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Klimastiftelsen.
• Anne Jortveit, nestleder i Klimastiftelsen.
• Anne Karin Sæther, som har ansvar for Klimastiftelens arbeid med olje og gass.
• Kirsten Øystese, som leder klimadataprosjektet tilnull.no, tillegg er Kirsten vert i podkasten Energi og Klima. 

Vil du dykke ned i noe av det vi snakket om?

Høringsnotat: Forslag om endring av plan- og bygningsloven - forbud mot nedbygging av myr.

Katinka Holtsmark og Bård Harstad: "Europa kan havne i gassfellen"

Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) sin rådgivende uttalelse om staters klimaansvar: "Obligations of States in respect of Climate Change" 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun er talsperson for organisasjonen Folk mot fossilmakta og mener forstyrrende demonstrasjoner og sivil ulydighet er helt nødvendig.

– Det brenner virkelig rundt oss og det er ingen som responderer, sier Steinbakk.

Hun stormer fotballkamper, stanser trafikken og forstyrrer kulturarrangement. Men ordet klimaaktivist har hun et ambivalent forhold til.

– Jeg er først og fremst sykepleier. En vanlig borger. Og en bekymret person som ser at politikere ikke handler, sier Steinbakk. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den inneholdt politikk og virkemidler som skal bidra til at EU når målet om 55 prosent kutt i utslippene innen 2030 og klimanøytralitet innen 2050.

Så kom energikrisen, krigen i Ukraina, inflasjon, en politisk høyrevind, Trump og økt uro.

Alf Ole Ask har vært korrespondent i Brussel for Energi og Klima gjennom denne perioden.

I denne episoden ser han tilbake på de viktigste milepælene og frem mot hva som blir de store klima- og energipolitiske sakene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I tiår har vi lagt til rette for bilens dominerende plass i samfunnet. Fra forskningen vet vi hva vi må gjøre og hva vi absolutt ikke må gjøre hvis vi ønsker å endre dette. 

Det handler ikke og at vi må frakte IKEA-sofaen hjem på sykkel, men først og fremst om bedre arealplanlegging. 

I denne podkast-episoden er seniorforsker innen byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt (TØI), Aud Tennøy, gjest og snakker om alt vi vet fungerer og hvorfor kommuner, fylkeskommuner og staten, likevel ofte gjør det motsatte. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det har vært en kaotisk vei til enighet. Først ønsket Arbeiderpartiet et bredt klimaforlik. Så kollapset forhandlingene. I tolvte time ble Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre enige om det nye klimamålet.

Høyre valgte å støtte Arbeiderpartiets forslag fordi de samtidig fikk støtte til forslaget som sier at regjeringen må vurdere konsekvensene dersom EU vedtar et annet klimamål enn Norge og komme tilbake til Stortinget med en anbefaling om hvordan det følges opp.

Venstre støttet Arbeiderpartiets forslag fordi de fikk Ap og Høye med på en formulering som sier at regjeringen skal planlegge for at klimamålet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, og komme tilbake til Stortinget i løpet av 2026 med forslag til hvordan dette kan sikres.

Når målet skal nås med utslippskutt i Norge og i samarbeid med EU, betyr det at det ikke skal benyttes kvoter utenfor EU.

Men er venstres gjennomslag viktig eller uvesentlig?

Og kan EU komme til å vedta et klimamål som er mindre ambisiøst enn Norges?

Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik P. Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, avtroppende Brussel-korrespondent Alf Ole Ask, påtroppende Brussel-korrespondent Philippe Bédos Ulvin og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas viktigste sak i norsk klimapolitikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 3. juni leverte energi- og miljøkomiteen på Stortinget sin innstilling til forslaget til nytt klimamål for 2035 og regjeringens klimamelding.

Det er foreløpig ikke flertall for et nytt klimamål for 2035. Kun ett av 178 forslag støttes av hele komiteen mens hele 167 forslag kun har mindretallets støtte.

Hva betyr dette for norsk klimapolitikk?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Når en bærekraftsrapport ender på 100 sider og inneholder en masse informasjon som verken selskapene eller selskapenes interessenter har nytte av, da brukes det for mye tid og ressurser på noe som ikke har reell verdi, sier Ruth,.

Vil unngå å ta livet av næringslivet

I vinter rullet EU ut en rekke forenklingsforslag, også kjent som EUs Omnibus. Innenfor bærekraftig finans er målet med forenklingspolitikken å unngå at rapporteringskravene som selskap allerede er pålagt gjennom Bærekaftsdirektivet (CSRD) og som selskaper vil bli pålagt gjennom Aktsomhetsdirektivet (CSDDD), dreper all verdiskaping og innovasjonskraft.

Håper mange vil benytte standarden for frivilling rapportering

Noen frykter EUs forenklingspolitikk er et steg tilbake for bærekraftsarbeidet. Ruth mener EUs grep er helt nødvendig. Han tror det kan komme noe veldig positivt ut av det.

- Målet er at bærekraftsrapporteringen skal være ubyråkratisk for selskapene og det skal være enkelt for selskapenes interessenter å hente ut den informasjonen som er vesentlig. Vi håper og tror at mange vil begynne å rapportere etter standarden for frivilling bærekraftsrapportering for små og mellomstore selskaper (VSME), sier Ruth.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men ett etter ett forlot partiene forhandlingene.

Er det likevel håp om å komme til en enighet?

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik P. Michelsen og podkastvert Kirsten Å. Øystese diskuterer denne ukas kanskje viktigste klimapolitiske sak i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I tillegg til en stemningsrapport fra møtet i EØS-rådet er vi i denne podkastepisoden innom at EU vil åpne for produksjon av lavkarbon-hydrogen fra kjernekraft og at støtten til 90 prosent utslippskutt i 2040 svekkes mer og mer.

Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er flytende havvind en næring Norge skal ta en ledende rolle i eller kommer vi til å sløse bort titalls milliarder uten å få noe særlig igjen for det?

De politiske ambisjonene er uklare og Norge har ramlet ned fra andreplass til femteplass – bak Storbritannia, Frankrike, Sør-Korea og Japan – på TGS 4C Offshores indeks over de mest attraktive markedene for flytende havvind.

– Norge risikere å havne bakpå og vi er dekoblet det som skjer globalt, mener Slengesol.

Det er 100 GW havvind i drift eller under bygging i dag og markedsanalysene viser at kapasiteten kan øke til i underkant av 400 GW i i 2035. Flytende havvind kan vokse fra 0,5 til 26 GW.

– Det har skjedd mye positivt innen flyende havvind globalt det siste halve året, sier Slengesol og utdyper:

– Flere store prosjekter har fått konsesjon og det er også tatt investeringsbeslutning i en håndfull store prosjekter i Korea, Storbritannia og Frankrike. Dette er prosjekter på flere hundre og opp mot tusen megawatt og er i en helt annen skala enn de prosjektene som er bygd til nå, sier Slengesol.

I denne podkastepisoden forklarer Slengesol hva som skjer innen havvind I Europa, Kina, USA og Norge. Hva Kinas vekst innen havvind betyr for Europa, hvordan kostnadene for havvind utvikler seg, hvilke land som satser mest og hva som kan bremse havvindambisjonene.

Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

12 år gammel meldte han seg inn i AUF med et engasjement for å få lyntog mellom Oslo og Stavanger. 21 år senere, ser klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen at også lyntog har store kostnader – både i kroner og naturtap.

I denne episoden av Energi og Klima Valgspesial snakker vi med Bjelland Eriksen om Arbeiderpartiets klima- og energipolitikk, om hvorfor Arbeiderpartiet har forlatt omstillingsmålet, om Norges nye klimamål for 2035 og sjansen for at et flertall på Stortinget finner sammen i et klimaforlik og om Arbeiderpartiets letepolitikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Professor i bærekraftig utvikling ved Høgskolen på Vestlandet og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning ved Vestlandsforsking, Carlo Aall mener imidlertid at i stedet for å spørre hva vi skal leve av etter oljen, må vi først stille spørsmålet: Hvordan skal vi leve etter oljen?  

– Vi må adressere at det er forbruket som er problemet. Det er det veldig få politikere som tør, sier Aall.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I EU er klimagassutslippene på vei ned, og unionen ligger an til å halvere utslippene innen 2030 hvis politikken som ligger i EU-landenes energi- og klimaplaner gjennomføres.

EU-kommisjonen har også god tro på at målet om 55 prosent reduksjon i utslippene kan nås om politikken skrus noe mer til, men Kommisjonen er under betydelig press. I tillegg til et nytt klimamål for 2040 kommer kampen denne våren til å stå om omkampene.

 – Det er særlig den vedtatte politikken som skal få ned utslippene fra transportsektoren som det protesteres mot, forklarer Ask.

Bli oppdatert på EUs energi- og klimapolitikk i denne podkastepisoden. 
Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når Norge i år skal vedta et nytt klimamål for 2035, anbefalte Miljødirektoratet at det også fastsettes et nasjonalt utslippsmål som lovfestes i klimaloven og meldes inn til FN som Norges forpliktelse under Parisavtalen. LO anbefalte det samme.

Torsdag 10. april la Ap-regjeringen frem en ny klimamelding der de har valgt å se bort fra disse anbefalingene. 

– Et nasjonalt minstemål vil være et fornuftig supplement. Hvis vi venter for lenge med omstillingen, må mye tas på kort tid. Da kan kostnadene gå opp, sier Knut Einar Rosendahl, professor ved Handelshøyskolen, NMBU. 

Sammen med ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, gir han en første vurdering av regjeringens klimamelding.

Podkastvert er Kirsten Å. Øystese. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Når det er snakk om å bygge opp forsvarsevnen sitter milliardene løst. Men vi er også nødt til å bygge opp fremtidsevnen ved å omstille samfunnet, få ned utslippene, samtidig som vi tar vare på naturen vår, sier Bergstø.

8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling.

I denne femte episoden er partileder i Sosialistisk Venstreparti (SV), Kirsti Bergstø gjest. 

Hun håper og tror på rødgrønn-valgseier og ser gjerne at alle fem partiene til venstre for midten setter seg rundt bordet og ser hva de kan bli enige om.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU-kommisjonen har nylig langt frem en rekke handlingsplaner og meldinger som er viktig for EUs klimaomstilling. Dette inkluderer Clean Industrial deal, en handlingsplan for billigere energi, en støttepakke for bilindustrien og stål- og metallindustrien, i tillegg til et forslag om å lette på reguleringer.
- Tilbakemeldingene fra medlemslandene er at mye av det EU-kommisjonen har lagt frem er bra, men det store spørsmålet er hvor pengene til alt skal komme fra. Og så ligger som alltid djevelen i detaljene, og detaljene kommer ikke på bordet før EU-kommisjonen legger frem de konkrete lovforslagene, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Lovforslaget som skulle vært langt frem, men som er utsatt flere ganger, er forslaget til et lovfestet klimamål for 2040. EU-kommisjonen har foreslått at det bør lovfestes et mål om 90 prosent kutt, men de somler altså med å legge forslaget frem til behandling. Det får EU-kommisjonen kritikk for.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8. september er det Stortingsvalg i Norge. I månedene frem mot valget inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, kraft og energiomstilling.

I denne fjerde episoden er Partileder i Miljøpartiet de Grønne (MDG), Arild Hermstad gjest.
Målet hans er å få partiet over sperregrensen og Norge ut av oljealderen.

– Med politisk vilje er det fullt mulig å stenge ned produksjonen på sokkelen innen 2040, sier Hermstad. 
Men han mistenker at de andre partiene vil kjøre full gass.

Lytt til hele samtalen med Hermstad der han snakker om:

• Avslutningen av oljealderen
• Hvorfor han mener det er mulig å kutte Norges utslipp med 80 prosent innen 2035
• Hvorfor han er lunken til Jonas Gahr Støres klimaforlik-invitasjon
• Hvordan MDG stiller seg til kjernekraft, havvind, landvind, solkraft og elektrifisering av sokkelen.

Podkastvert er Kirsten Å. Øystese

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For 70 år siden lå Norge an til å bli en atomstormakt. Kongelige og internasjonale forskere strømmet til for å overvære åpningen av Norges første atomreaktor. «Atomoptimismen» rådet på 50- og 60-tallet. Men så fant vi olje. Så vokse atommotstanden. 
Andre energiformer ble billigere, og atomkraft ble dyrere. 
Stortinget vedtok å legge planene om kjernekraft i Norge på is. 

Nå er atomoptimismen tilbake. Intensjonsavtaler signeres. Mer enn 60 kommuner er interessert. Over halvparten av Norges befolkning sier de er positive.

Men blir dette noe av? Vil det lønne seg? Er det trygt? Snakker vi om anlegg på størrelse med én eller 20 fotballbaner? 

Energi og Klima inviterte Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft og Martin Smedstad Foss, divisjonsdirektør for energi- og miljøteknologi ved Institutt for Energiteknikk (IFE) til Live-podkast under klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen.
Podkastvert er Kirsten Å. Øystese.

Foto: Øystein Haara / Varmere Våtere Villere

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Neste måned samles den internasjonale sjøfartsorganisasjonens medlemsland i London. Målet er å vedta regulatoriske løsninger som gjør det dyrere å bruke fossilt drivstoff og som bidrar til at også store tank-, bulk-, og containerskip investerer i nullutslippsløsninger og velger fossilfritt drivstoff. 

– Vi i Rederiforbundet ønsker både en prismekanisme og en fuelstandard. Men spør du meg om resultatet blir bra nok, så er jeg usikker, sier Hareide.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Dette er en del av oppfølgingen av EUs energi- og klimapolitikk og et svar på bekymringen for EUs manglende konkurransekraft, forklarer Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask. 

I EU-kommisjonens plan for renere industri, åpnes det blant annet for betydelige endringer i statsstøttereglene for både grønn teknologi og andre tiltak som kan gjøre tungindustrien renere.
Dette er ny politikk som kan kommer raskt og som industrien har etterspurt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det grønne skiftet startet i Europa. Europa var en gang både største produsent og største marked for solceller, vindturbiner og elbiler. Men Kina har vokst fort og raskt og dominerer nå innen de aller fleste grønne teknologier. Det har både fordeler og ulemper. 

– Vesten bør se på Kina som en samarbeidspartner, en konkurrent og en strategisk trussel. I noen markedssegmenter er Kinas dominans usunn og det er viktig og riktig at vesten til en viss grad bidrar med subsidierer slik at andre enn Kina ideelt sett kan ta 20-30 prosent markedsandeler, mener Rystad. 

Administrerende direktør i Rystad Energy, Jarand Rystad, er gjest i denne episoden og snakker om Kinas dominerende rolle i den globale energiomstillingen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne tredje episoden er nestleder i Venstre og tidligere klima- og miljøminister, Sveinung Rotevatn gjest.

På mange meningsmålinger har de borgerlige partiene hatt flertall. Men mye har endret seg i norsk politikk på få uker.

– Dette valget kan gå i alle mulige retninger. Det kan gå veldig bra. Men det kan gå i dass også, sier Rotevatn.

Om de borgerlige partiene vinner valget, mener han det vil utgjøre en enorm forskjell for klima- og energipolitikken om Venstre blir med, eller står utenfor regjering.

– Vi har sett konsekvensene i denne stortingsperioden av at det ikke har vært et miljøparti i regjering. Det har ført til at vi har fått en forferdelig naturpolitikk. Det har også ført til at det ikke har vært nok driv i klimapolitikken, sier han.

I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har statsminister Jonas Gahr Støre invitert til et bredt klimaforlik.

– Hvis Arbeiderpartiet ønsker ambisiøse mål og virkemidler så er Venstre gjerne med på å diskutere forlik, sier Rotevatn.

Lytt til denne podkast-praten der vi også er innom Norges klima- og energisamarbeid med EU, hva slags kraftproduksjon Norge bør bygge ut og hvorfor Rotevatn er villig til å bruke mye penger på karbonfangst og -lagring.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Våren 2025 skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål for 2035.

Regjeringen har foreslått at det nye klimamål bør ligge i intervallet mellom 55 og 80 prosent. Forslaget har vært på høring, og mange kritiserer regjeringen for å åpne for å bryte kravene i klimaloven og Parisavtalen som blant annet sier at et nytt klimamål må utgjøre en progresjon fra gjeldende klimamål.

Kritiserer regjeringens forslag

Advokatforeningen er en av rundt 200 aktører som har levert høringssvar og som har kritiske merknader.

I denne podkast-episoden forklarer leder av lovutvalget for Miljø, klima og bærekraft i Advokatforeningen og partner ved Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig, Arne Oftedal og tillitsvalgt i Advokatforeningen og også partner ved Simonsen Vogt Wiig, Jenny Sandvig, hvorfor Advokatforeningen er kritiske til regjeringens forslag og hvorfor de forventer at Stortinget vedtar et nytt klimamål som er godt innenfor klimaloven, Parisavtalen og folkeretten. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva betyr SP-exiten for norsk klima- og energipolitikk og dragkampen om velgerne? 

Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask og kommenterer SP-exiten i denne ferske podkasten fra Energi og Klima.

Podkastvert er Kirsten Ånestad Øystese.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sju år etter at EU vedtok Fornybardirektivet (RED II) kommer det nå til behandling i regjeringen sammen med Energi-effektiviseringsdirektivet og  Bygningsenergidirektiv II. 

Dette er politikk som potensielt kan føre til at Senterpartiet går ut av regjering. 

EU har den siste tiden pushet for at Norge i hvert fall skal vedta de tre minst kontroversielle direktivene i ren energi-pakken som totalt teller fire forordninger og fire direktiver. 

- Direktivene er viktige fordi EU har vedtatt ny og oppdatert politikk i etterkant som er hjemlet i direktivene og som blant annet handler om tiltak for å redusere energiforbruket, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Det er særlig to ting ved Norges trenering av ren energi-pakken som bekymrer EU, forteller Ask i denne første EU-podkast-episoden i 2025 der vi også er innom EUs forventninger til Trump og EUs prioriteringer fremover.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Blant våre medlemmer er omstilling et negativt ladet ord. Omstilling er forbundet med frykt og usikkerhet, sier rådgiver i LO, Margit Norheim Lindgren.

Likevel har LO i sitt innspill til regjeringens høring av forslag til nytt klimamål for 2035, anbefalt at Norge vedtar et mål om å kutte 80 prosent av utslippene i 2035, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. 60 prosent av kuttene bør tas i Norge, mener arbeidstakerorganisasjonen.

For selv om omstillingen kan bety at arbeidsplasser forsvinner og energipriser øker, frykter LO enda mer konsekvensene hvis Norge havner bakpå.

Men LOs anbefaling om et ambisiøst klimamål kommer med noen klare politiske forventninger.

Hva de er, kan du høre i denne podkastepisoden med Margit Norheim Lindgren.

Ønsker du å lese LOs og andres høringssvar, finner du alle på regjeringens side her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/ 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering.

I denne andre episoden er Rødts nestleder og energipolitiske talsperson, Sofie Marhaug, gjest.

Hun forklarer hvordan Rødt både vil ha ambisiøse klimamål og nasjonale utslippskutt og en politikk for å ivareta naturen.
Hun er skeptisk til det hun beskriver som snarveier i klimapolitikken – som bruk av biodrivstoff og elektrifisering av sokkelen, og ønsker en strengere prioritering av hva kraften i Norge skal brukes til.

Rødt er på ingen måte partiet som ønsker mest mulig kraftutbygging. Partier er imot vindkraft, havvind og kjernekraft. De er også skeptiske til solkraft, men kan akseptere det der det ikke går på bekostning av naturen.

– Jeg er ikke noe positiv til det der småkraftgreiene heller, sier Marhaug. Hun går til valg på en sterk satsing på energieffektivisering.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Du kan kalle oss populister. Du kan kalle oss hva du vil. Men spør du meg målbærer vi fornuft og fakta, sier Frps energipolitiske talsperson, Marius Arion Nilsen. 

8. september er det valg til Stortinget i Norge. I månedene frem mot valgdagen inviterer Energi og Klima sentrale politikere til en podkastprat om klimamål, klimapolitikk, natur, kraft, kabler og elektrifisering. 

Første gjest er Marius Arion Nilsen.  Han er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, medlem av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, nylig gjenvalgt førstekandidat for Frp i Aust-Agder og han ser gjerne for seg en statsrådpost etter valget.  

Fremskrittspartiet stemte for at Norge skulle ratifisere Parisavtalen. Partiet stemte også for Norges første klimamål for 2030 som innebar at Norge skulle kutte utslippene med 40 prosent - sammenliknet med hva utslippene var i 1990. Men Frp har ikke stemt for at Norge skulle øke målet verken til 50-55 prosent eller 55 prosent - som er Norges eksisterende forpliktelse under Parisavtalen.

– Vi har ikke den samme prioriteringer av klimatiltak og klima-ambisjoner som andre partier. Det vi går til valg på er at vi vil satse på mer olje og gass og vannkraft. Og så sier vi nei til luftslott, sier Nilsen.

Han mener naturen skal brukes og forvaltes fornuftig. Partiet har ikke noe mål om at minst mulig av naturen skal bygges ned.

– En forsvinnende liten del lav Norge er bygd ned. Det er mye natur å ta av, sier han.

I 2025 skal Norge vedta et nytt klimamål for 2035 som skal meldes inn som Norges forpliktelse under Parisavtalen. Nilsen mener det riktige vil være å øke målet marginalt - fra 55 til 56 prosent utslippskutt og å inkluderer 10 millioner tonn av skogens karbonopptak i måloppnåelsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På vei inn i julefreden har daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen, ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, Energi og Klimas Brusselkorrespondent, Alf Ole Ask, redaktør i Energi og Klima, Olav A. Øvrebø, redaktør for <2°C, Lars Ursin og podkastvert Kirsten Å. Øystese dratt krakken bortåt mikrofonen for å oppsummerer året vi er i ferd med å legge bak oss.

Vi er innom:

• Klimastatus: Hvor langt er vi unna 1,5-gradersmålet?
• Klimaforskning: Hvilken viktig ny kunnskap har vi fått fra klimaforskningen i 2024?
• Internasjonalt klimadiplomati: Har verdens land klart å bli enige om politikk og tiltak som gjør oss bedre i stand til å håndtere natur- og klimakrisen?
• Det store valgåret: Halvparten av verdens befolkning bor i land som holdt valg i år: Hvordan gikk det?
• Hva er det viktigste som har skjedd på klima- og energifeltet i EU?
• Hvilke energi- og klimapolitiske saker har vi vært opptatt av i Norge?
• Hvorfor skal vi særlig følge med på Høyres landsmøte og LO-kongressen i 2025?
• Hvor raskt går det grønne skiftet?
• Og hva har skjedd i 2024 som gir litt håp og optimisme?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For tre år siden var Håvard Moe gjest i Energi og Klimas podkast. Han sa den gang at industrien kunne kutte klimagassutslippene med to millioner tonn i året hvis det var vilje til å ta kostandene. 

Men lite har skjedd. Omstillingen er i gang i veitrafikken og i produksjon av olje og gass. Der er utslippene redusert med nesten 22 prosent siden 2015. Industriens utslipp - som utgjør nesten en fjerdedel av Norges utslipp - ligger omtrent flatt.

Denne uka er Håvard Moe tilbake som gjest i podkasten.

– Stemningen i industrien var helt klart bedre sist vi snakket sammen, sier han.

Lavere etterspørsel, høyere kostnader, global uro og svekket konkurransekraft preger industrien i Europa og Norge.

– Høyere energikostnader og behovet for dekarbonisering har gitt den europeiske industrien en ulempe mot konkurrenter i andre land. Det var ikke det som var målet. Målet var å både opprettholde konkurransekraften og dekarbonisere industrien. Spesielt den energiintensive industrien har hatt en del utfordringer og vi har sett eksempler på at virksomheter flytter produksjon til regioner og land uten prising på karbonutslipp. Norge og Europa står i et dilemma når verdens to største økonomier – Kina og USA – ikke tar del i utslippskuttene. Det er nok den største utfordringen industrien står i nå, sier Moe.

I denne podkastepisode forklarer han hvorfor den norske og europeiske industriens konkurransekraft er svekket. Hvorfor løsningene for utslippskutt er tilgjengelige mens betalingsviljen mangler. Hvordan industrien forholder seg til at kvotemarkedet skal være tomt for kvoter innen 2040, hvilke teknologier industrien i dag jobber med for å kutte utslipp og hvorfor flere av de største industriaktørene vurderer resirkulering av CO2 som alternativ til karbonfangst og -lagring.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Valgkampen høsten 2023 handlet i realiteten om én sak i Høyanger. Skulle industrikommunen og vannkraftkommunen si ja til vindkraft?

Lenge var det et knapt flertall mot. Men stemningen snudde i høst, og 28. november 2024 stemte 12 i kommunestyret for og 9 mot at to vindkraftinitiativ får lov til å gå videre med planarbeidet.

Ordfører Petter Sortland (Ap) tilhører flertallet som stemte ja. Hedda Skår Indrebø (Rødt) stemte imot.

– Det har vært en vanskelig sak og det vil sikkert være en vanskelig sak lenge. Jeg er redd for at hvis Hydro ikke får tilgang på kraft til en konkurransedyktig pris, er det kroken på døra for hjørnesteinsbedriften. Da er nok også proppen ute av lokalsamfunnet, sier Sortland.

Indrebø er mer bekymret for konsekvensene hvis kommunen sier ja til vindkraft.

– Jeg frykter det er starten på noe mer. At vi vil fortsette å bygge ut. Og til slutt står vi igjen med ufattelig lite natur, sier hun.

Det er ikke bare politikerne som er delt i saken. Det er også lokalsamfunnet. Selv om Sortland og Indrebø er uenige i synet på vindkraft, er de enige i at de har et ansvar for å dempe konfliktnivået.

– Alle ønsker å gjøre det beste for lokalsamfunnet. Men det jeg tror vi savner, er debatten. Det er viktig at folk tør å si hva de mener, og at vi som politikere er tydelige på våre standpunkt og begrunner vårt syn. Er vi et samfunn uten debatt blir det konflikt, sier Indrebø.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

27. november ga Europaparlamentet sin støtte til historiens blåeste EU-kommisjon. EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen og de øvrige 26 kommisærene vil dermed formelt være i gang med den nye femårsperioden 1. desember. 

– Ursula von der Leyen hatt fått et mandat og hun har også tatt en del grep for å sikre at hun ikke har noen intern opposisjon i kommisjonen, slik hun hadde i forrige periode med noen gutter som gjerne ville hatt jobben hennes. Nå er hun den suverene sjefen. Det som kommer til å bli hennes problem er om hun klarer å skape brede nok allianser til å vedta politikken sin, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom krig og uro. Handelskrig, politiske valg og finanskrise har FNs klimatoppmøter vist seg relativt immune. Land har møtt opp med sine delegasjoner og samlet seg rundt forhandlingsbordet. 

I år er det annerledes. Valget av Donald Trump som USAs nesten president har kastet skygger over COP29. Forrige gang Trump var president, trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er forventet at han vil gjøre det igjen. Og det er flere grunner til at det preger årets klimatoppmøte i større grad denne gang.

– Det er høyere geopolitisk spenningsnivå. Det er klimaskeptiske presidenter i flere land i verden – også i Argentina. Klima er merkbart lavere på dagsorden og det er ekstra vanskelig å mobilisere offentlig finansiering i en tid med inflasjon, høye rentekostnader og mange har det vanskeligere økonomisk, sier Kallbekken.

Og det er nettopp finansiering som er hovedtema på årets COP.
På klimatoppmøtet i København i 2009 ble det satt et mål om at rike land skulle bidra med 100 milliarder dollar årlig i bidrag til klimakutt og klimatilpasning i utviklingsland. Dette skulle nås innen 2020. Nå skal det vedtas et nytt finansieringsmål som skal gjelder fra 2025.

– En ekspertgruppe har beregnet at behovet for finansiering fra rike land til utviklingsland er i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i året. Altså ti-gangen det som gjelder for øyeblikket. Noen utviklingsland kom til COP29 med en forventning om at rike land burde bidra med 1100 - 1300 milliarder i året, mens rike land har vært nølende med å legge tall på bordet. For øyeblikket er det beløp i størrelsesorden 200-400 milliarder dollar som det viskes om i gangene i Baku. Men det er ennå stor usikkerhet om verden vil klare å lande en enighet på COP29, forklarer Kallbekken.

Lykkes man ikke, kan det få store konsekvenser. Neste år skal alle land som er er part til Parisavtalen melde inn nye, forsterkede nasjonale bidrag.
- Finansiering og klimamål henger sammen. Lander man et ambisiøst klimafinansieringsmål i år, vil flere land være villige til å melde inn ambisiøse klimamål i 2025, sier Kallbekken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er snart to måneder siden EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen leste opp navnene på de 26 kandidatene som er valgt til å sitte i EU-kommisjonen den neste femårsperioden.

Samtlige 26 har stilt til høring i Europaparlamentet nå i november. Parlamentet har makt til å si nei til kommisærer som ikke overbeviser. For første gang på lenge, ligger det imidlertid an til at samtlige 26 blir godkjent.

At denne prosessen ikke drar lengre ut i tid enn nødvendig, er viktig. For EU har mange utfordringer å løse. At Donald Trump vant presidentvalget i USA, gjør ikke listen av utfordringer kortere.

– Valget av Trump er en internt utfordring i større grad nå enn i 2016. Det er et helt annet EU nå. Det er regjeringer med trumpister. Det er riktig at Kommisjonen er bedre forberedt denne gang, men sannheten er at EU har problemer med å samle seg om tiltak – også tiltak som er ment å dempe skadevirkningene av valget av Trump, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Foruten siste nytt fra Brussel er vi i denne podkast-episoden også innom klimatoppmøtet COP29 som startet denne uka og pågår frem til 22. november. Mange statsleder glimrer ved sitt fravær på årets COP – deriblant Norges statsminister. Men Storbritannias Keir Starmer møtte opp til høynivådelen av møtet og annonserte et nytt, forsterket klimamål.

– Storbritannia skal kutte utslippene med 81 prosent innen 2035, sammenliknet med nivået i 1990. Det må man kunne kalle et ambisiøst mål. Det er i tråd med britenes bidrag til at verden klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, sier Olav Øvrebø.

Nyheter fra klimatoppmøtet COP29 før du ved å abonnere på nyhetsbrevet COP29:  https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I møte med klimaendringene er naturen vår beste hjelper.
Naturen tar opp mer enn halvparten av karbonet som vi mennesker slipper ut i atmosfæren. Men noe har endret seg.

– Vi ser et veldig stort skifte de siste ti årene. Naturens karbonopptak svinger mer fra år til år, sier Haugum.

Store naturområder som tidligere fungerte som store karbonsluk har sluttet å ta opp karbon. I noen tilfeller skyldes det kun klimaendringene. Andre steder skyldes det en kombinasjon av klimaendringer og areal-endringer. 

Tørke og barkebilleangrep. Branner. Styrtregn. Alt har betydning for naturens karbonopptak.

– Det er ikke den gjennomsnittlige temperaturøkningen naturen reagerer på. Det er de store utslagene - som veldig våte år eller veldig tørre år, forklarer Haugum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon, IMO, har vedtatt at den globale skipsfarten skal nå nullutslipp innen 2050. To dager etter det amerikanske presidentvalget, konstaterer Lasse Kristoffersen, administrerende direktor i shipping- og logistikkselskapet Wallenius Wilhelmsen, at næringen må klare seg uten drahjelp fra USA de neste årene.

 - Det vil være naivt å tro at klimaarbeidet får noen som helst medvind med Trump, sannsynligvis tvert imot. Men da får vi bare kjøre på enda hardere, sier Kristoffersen.

Wallenius Wilhelmsen er globalt ledende innen bilfrakt og har en flåte på 125 skip. Selskapet har selv et mål om å redusere sine utslipp til netto null i 2040.

Kristoffersen skapte overskrifter da han i august i år gikk hardt ut mot Norges manglende klimalederskap og han beskrev nordmenn som ansvarsløse karbonprofitører i en kronikk i E24.

- Jeg er dritbekymret fordi det skjer altfor lite i alle sektorer over hele verden nå. De som ikke er bekymret har ikke gjort hjemmeleksen sin, sier Kristoffersen.

Han etterlyser klimalederskap i befolkningen, i næringslivet og i politikken. Og er det én oppfordring han vil komme med, så er det at politiske partier bidrar til å avpolitisere klimadebatten.
- Vi har ikke tid eller råd til at partier går til valg på mer eller mindre klimapolitikk. Vi trenger tverrpolitiske kompromisser som kan stå seg de neste tiårene, sier Kristoffersen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En uke før valget er det umulig å si hvem som blir USAs neste president. Men valget vil ha stor betydning for amerikansk energi- og klimapolitikk og minst like stor betydning for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

Da Donald Trump var president i 2017-2021 trakk han USA ut av Parisavtalen. Det er ventet at han vil gjøre det samme på nytt, hvis han vinner valget 5. november. I tillegg er det hevdet at han kan komme til å også trekke USA ut av FNs rammekonvensjon om klimaendring.

- Konsekvensene vil være mer vidtrekkende denne gang. Forrige gang Trump meldte USA ut av Parisavtalen var avtalen fersk, og den inneholdt et forbud mot at parter kunne trekke seg ut de første tre årene etter at den var ratifisert. Denne gang kan USA være ute av avtalen ett år etter at utmeldelsen er sendt inn. Det samme gjelder for FNs rammekonvensjon om klimaendring. USA vil da stå helt utenfor det internasjonale klimasamarbeidet. Det kan også bli vanskeligere for den neste presidenten å få nødvendig støtte fra Senatet til å melde USA inn igjen, forklarer Bang. 

Hun er gjest i denne podkastepisoden og forklarer hva presidentvalget i USA betyr for amerikansk energi- og klimapolitikk og for USAs rolle i det internasjonale klimadiplomatiet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Neste år skal Norge vedta og melde inn et nytt klimamål som vil være vårt forsterkede bidrag til å nå målene i Parisavtalen. Regjeringen foreslår i høringsnotatet at Norge bør vedta og melde inn et mål for 2035 som ligger i intervallet 55-80 prosent reduksjon i utslippene, sammenliknet med hva Norges utslipp var i 1990.

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, er kritisk til regjeringens forslag. I Parisavtalen er alle land forpliktet til å forsterke sitt klimamål hvert femte år. Norges eksisterende klimamål for 2030 er 55 prosent kutt i utslipp. Dermed vil ikke 55 prosent i 2035 være en skjerping av målet.
– Regjeringen skriver med rene ord – rett ut – at dette vil være et brudd med Parisavtalen. Hvordan noe sånt kan slippe gjennom den kvalitetskontrollen du må forventet at er i regjeringen, er veldig rart, sier Bjartnes.

Daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen mener regjeringen tar klimapolitikk-debatten flere steg tilbake.
– Det regjeringen signaliserer er at alt er på bordet – til og med et alternativ der vi bryter med Parisavtalen, sier han.

I denne podkast-episoden går vi gjennom de mange klimamålene og utslippsmålene Norge har vedtatt for 2030, og hvorfor Norge nå bør benytte anledningen til å sette Norge på en retning mot netto null utslipp i 2050.

Lesestoff: 

Les mer om Norges klimamål her: https://www.energiogklima.no/nyhet/sporsmal-og-svar-om-norges-klimamal

Her er regjeringens høringsnotatet om nytt klimamål for 2035: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-om-endring-av-klimaloven-regjeringens-forslag-til-norges-nye-klimamal-for-2035/id3055405/ 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klimaminister-møtet gikk mange timer på overtid før medlemslandene klarte å enes om mandatet som EU drar til klimatoppmøtet COP29 med neste måned.
Målet om 90 prosent utslippskutt innen 2040 er ikke med i teksten, og formuleringen som sier at EU skal føre en ambisiøs og realistisk klimapolitikk vitner om at EUs medlemsland landet på et kompromiss der både landene som gjerne vil at EU skal være helt i front i den globale klimakampen og landene som er bekymret for at klimapolitikken kan bli dyr og vanskelig, ble hørt. 

Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask forteller om det viktigste som skjer på energi- og klimafeltet i EU akkurat nå. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nylig ble kjent at både Equinor og Shell legger planene om produksjon og eksport av blått hydrogen fra Norge til Tyskland, i skuffen.

Begrunnelsen var at markedet ikke er på plass. Det er ikke etterspørsel eller betalingsvilje. Og i følge kommunikasjonsdirektør i Norske Shell, Jan Soppeland, er «grønt hydrogen tydelig favorisert».

Så var dette slutten på hele ideen om at Norge kan bli en eksportør av blått hydrogen?

Nei, mener direktør for bærekraft i Sintef, Nils Røkke.

Hør hvorfor i denne podkastepisoden der Nils Røkke er gjest og snakker om hydrogenets rolle i klimaomstillingen og Norges muligheter som hydrogeneksportør.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

26. september 2024 – tre år og fire måneder etter at daværende statsminister Erna Solberg la ned grunnsteinen, fikk energiminister Terje Aasland æren av å markere at første fase av Norges første fullskala anlegg for transport og lagring av CO2, Northern Lights, er ferdig.

Northern Lights er en del av Langskip-prosjektet som også inkluderer fangst av CO2 fra Heidelbergs sementfabrikk i Brevik og fra Hafslund Oslo Celsios avfallsforbrenningsanlegg på Klemetsrud, i tillegg til transport av CO2 med skip.

Fangst av CO2 fra sementfabrikken starter opp første halvår 2025, og hvis alt går etter planen kan CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud fanges fra 2029.
Skipene som skal frakte CO2-en til Øygarden er fremdeles i Kina, men lagringsanlegget i Øygarden utenfor Bergen er altså ferdigstilt.

- Nå beviser vi for hele verden at det går an å fange, transportere og lagre CO2 trygt og permanent på norsk sokkel. Dette er en viktig del av klimaløsningene og det setter oss veldig tydelig i en globalt ledende posisjon, sa Aasland til Energi og Klima.

Northern Lights har kostet 7,5 milliarder kroner. Staten har tatt 80 prosent av regningen. Shell, TotalEnergies og Equinor eier selskapet Northern Lights JV i fellesskap og har betalt resten.

- Dette er viktig. Nå viser vi at vi har fått et prosjekt som før bare var på power point og nå er en realitet som gjør at kunder i Europa har mulighet til å lagre CO2-en sin trygt i Nordsjøen, sier konsernsjef i Equinor, Anders Opedal.

I første fase har Northern Lights kapasitet til å lagre 1,5 millioner tonn CO2 per år. Men det er delvis preinvestert i en kapasitet på 5 millioner tonn per år.
- Vi er egentlig klare til å starte utbygging av neste fase så fort vi får klarsignal. Arbeidet kommer til å ta oss cirka tre år. Hvis vi får et klarsignal relativt snart, skal vi være klare i 2028, sier onshore manager for Northern Lights, Rune Nilsen.

Globalt fanges og lagres det ca. 50 millioner tonn CO2 i året.
For å være innenfor målene i Parisavtalen vil vi måtte fange omtrent 1,2 milliarder tonn i 2030.
Selv om Northern Lights utgjør en veldig liten del, er det likevel et viktig prosjekt, sier professor og ekspert på reservoarfysikk, Martin Fernø ved Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

- Det som jeg mener er det viktigste bidraget globalt er at vi kan eksportere teknologien – altså hvordan gjør man karbonfangst og -lagring på en god og sikker måte. Vi kan være et foregangsland. Har holdt på med dette i 10-15 år. Det som jeg gjør mer og mer nå er å snakke on hva dette er. I Norge er folk forholdsvis positive og det betyr at det er lettere å sette i gang slike store industriprosjekt. I andre deler av verden har ikke folk kjennskap til hva det er. Derfor er vi ofte ute i Europa og snakker med Tyskland og andre som har enorme utslipp, men som er skeptiske til hva dette innebærer. Når Northern Lights er på plass kan vi peke på et konkret eksempel. Og det er viktig i diskusjonen rundt hva som skjer videre, sier Fernø.

Det har vært bred politisk støtte til at Norge skal bidra til kostnadseffektiv utvikling av teknologi for fangst, transport og lagring av CO2. Nå venter den vanskelige testen, mener daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

– Spørsmålet er hvordan vi skalerer dette opp. Staten kan ikke finansiere alt og da må selskapene komme opp med forretningsmuligheter som viser at dette kan fly, sier han.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svenske Northvolt skulle bli en hypermoderne batteriprodusent. En spydspiss i den grønne omstillingen. Men den siste tiden har historiene om Northvolt handlet mer om problemer med å betale lønningene, mystiske dødsfall, skuffende produksjonsvolum, bestillinger som er kansellert – og oppsigelser.

Det er flere ting som har gått galt, men Northvolts største utfordring er at batteriproduksjonen er mye mindre enn planlagt.

- Northvolt har ikke klart å leve opp til den posisjonen de har hatt som en spydspiss og et symbol på de nye grønne verdikjedene. Det er flere ting som ikke har fungert optimalt, men det største problemer er at de ikke har klart å skalere opp produksjonen. Det viser at det ikke er så enkelt som man kanskje har tenkt å bygge opp en batteriproduksjon. Det er ekstremt små feilmarginer, sier økonom og partner i Menon Economics, Jonas Erraia. 

Avgjørende teknologi i klimaomstillingen

Batterier er en avgjørende teknologi i det grønne skiftet, og det har vært en formidabel vekst i etterspørselen de siste 6-7 årene. Men den globale produksjonskapasiteten har økt enda mer.  

- Selv med en forventet årlig vekst fremover på 20-30 prosent, vil produksjonskapasiteten være høyere enn etterspørselen. Det vil være en overkapasitet i batterimarkedet i hvert fall frem til 2030, sier Erraia.

Dette gjør at konkurransen i det globale batterimarkedet er tøff, og den er særlig tøff for europeiske selskaper.

Tre utfordringer for europeiske batteriprodusenter

I en fersk rapport som Menon Economics publiserer om kort tid, peker Erraia og kollegaene på tre utfordringer som særlig treffer europeiske batteriprodusenter.

- Første utfordring er at det er en fallende vekst i elbilsalget – særlig i Europa. Den andre utfordringen er at batteriprodusenter i andre regioner – særlig i USA nyter godt av svært gunstige subsidier. Og den tredje utfordringen er den ekstremt harde konkurransen fra kinesiske produsenter som både har bedre teknologi og som har demonstrert at de har kompetanse til å skalere opp produksjonen raskt, sier Erraia.

- Et marked for europeiske batterier

Selv om konkurransen om markedsandelene er hard, tror han på ingen måte at den europeiske batterinæringen er dødsdømt.

- Men de skal finne sine nisjer for eksempel innen den maritime sektoren og tungtransport. Og så bør man i større grad koble forskning med tidlig kommersialisering. Historisk har vi vårt dårlige på det i Europa. Europeiske produsenter kan ikke konkurrere med kinesiske på pris, men det vil være kjøpere i Europa som er villige til å betale noe ekstra for et lavere klimaavtrykk og for sikkerheten det gir å ha europeisk produserte batterier, mener Erraia.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en uke der «Boris» har krevd minst 24 menneskeliv i Sentral-Europa og skogbranner har herjet i Portugal og Frankrike, har EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, presentert sine 26 kommisærer – en fra hvert medlemsland – som skal utgjøre den nye Kommisjonen den neste femårsperioden.

Hvis Europaparlamentet aksepterer kandidatene, er det svenske Jessika Roswall, Dan Jørgensen fra Danmark, spanske Teresa Ribera og Wopke Hoekstra fra Nederland som får ansvaret for miljø og sirkulær økonomi, energi og bolig, ren, rettferdig og konkurransedyktig omstilling og klima.

Dan Jørgensen, som blir kommisær for energi og bolig, har både vært parlamentsmedlem i EU, minister i Danmark og en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene for en raskere omstilling bort fra fossil energi.
– Han er en grønn sosialdemokrat og erfaren politiker. Det skal bli interessant å se hvordan han balanserer det å være en pådriver for raskere omstilling bort fra fossil energi med rollen som kommisær for energi og dermed en representant for land med svært ulike energisystemer, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Maroš Šefčovič fra Slovakia blir kommisær for handel og økonomisk sikkerhet og beholder også ansvaret for å følge opp EØS-avtalen.
– Selv om han har vært krass mot Norge fordi vi har et stort etterslep av direktiv og forordninger som ligger i kø og ennå ikke er implementert i EØS-avtalen, vil nok de fleste mene det er en fordel at en så erfaren kommisær har ansvaret for EØS-avtalen, sier Ask.

De nye EU-kommisærene og utfordringene som venter dem er tema i denne podkastepisoden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2009 vedtok EU Fornybardirektivet og målet om at 20 prosent av EUs energibruk skulle være fornybar i 2020.

Norge sluttet seg til direktivet to år senere og fikk også et bindende nasjonalt fornybarmål. For å nå det nasjonale fornybarmålet etablerte Norge og Sverige et felles støttesystem for utbygging av fornybar energi – også kjent som det grønne sertifikatmarkedet – og dette markedet bidro til at det ble bygd ut en god del ny vann- og vindkraft.  

Etter 2009 har EU vedtatt nye versjoner av Fornybardirektivet – først i 2018 og på nytt i 2023. I den nyeste versjonen er målet at EUs fornybarandel skal være 42,5 prosent i 2030. For å klare det, må hvert medlemsland levere inn en troverdig energi- og klimaplan som sannsynliggjør at de vil bidra med sin rimelige andel for å nå det overordnede EU-målet. Medlemslandene skal også peke ut akserelasjonsområder for ny kraftutbygging der konsesjonsprosessene skal gå betydelig raskere enn i dag.

Fornybardirektivet er en viktig komponent i EUs klima- og energiomstilling.

I Norge er Fornybardirektivet kontroversielt. Det er en frykt for at direktivet vil pålegge Norge å bygge ut mer kraft enn vi selv ønsker, at ny kraft bygges ut på bekostning av naturen og at også de demokratiske prosessene svekkes.

Seks år etter at 2018-versjonen av Fornybardirektivet ble vedtatt i EU, er den ennå ikke gjort gjeldende i Norge.

I denne podkastepisoden forklarer forskningsleder Merethe Dotterud Leiren, og forsker II, Marie Byskov Lindberg, begge fra Cicero Senter for klimaforskning, hvorfor Fornybardirektivet er en så viktig del av EUs energi- og klimaomstilling og samtidig omstridt i Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På de siste klimatoppmøtene er det lagt stor vekt på at det er 1,5 grader som gjelder, til tross for at det blir vanskeligere og vanskeligere å nå.

Hva innebærer det å operere «innenfor Parismålet»?

9. august la regjeringen frem Perspektivmeldingen som skisserer Norges utfordringer og muligheter frem mot 2060. I meldingen skriver regjeringen at olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel ventes å falle med 64 prosent innen 2050. Regjeringen skriver også at nedgangen er innenfor intervallet i scenarioer som ifølge FNs klimapanel er i tråd med målet i Parisavtalen.

21. august la Sokkeldirektoratet frem en ny rapport om ressursene på norsk sokkel. Rapporten skisserer tre mulighetsbilder – basis, lav og høy. I det høye mulighetsbildet øker produksjonen på norsk sokkel mot 2025 og holder seg på et høyt nivå det neste tiåret før produksjonen faller mot 2050 til omtrent halvparten av 2025-nivået.

Men hva innebærer det å operere i tråd med målet i Parisavtalen?

I denne podkastepisoden forklarer forsker ved Cicero Senter for klimaforskning, Ida Sognnæs, hvor mye CO2 vi kan slippe ut innenfor et globalt karbonbudsjett som er i tråd med målet i Parisavtalen. Hun forklarer også hvor mye kull, olje og gass det er plass til i disse scenariene og hvordan land, sektorer og selskaper kan brukes scenariene fra FNs klimapanel på en riktig måte.

Er vi i ferd med å omstille verden bort fra fossil energi?

Et høydepunkt på klimatoppmøtet COP28 i Dubai i fjor var enigheten om omstilling bort fra fossile brensler.

- En god mulighet for å følge opp dette på årets klimatoppmøte er når landene kommer til å diskutere sine neste nasjonale klimaplaner. De gjelder for perioden frem til 2035 og de skal inneholde en skjerping i forhold til dagens planer og da kommer man egentlig ikke utenom omstilling vekk fra fossil energi, sier Olav Øvrebø, redaktør i Energi og Klima.

Han følger fremdriften i det internasjonale klimadiplomatiet og skriver nyhetsbrevet COP29.

Nyhetsbrevet er gratis å abonnere på, og du finner det her: https://www.energiogklima.no/nyhet/cop29

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– ONS er en arena for to veldig forskjellige fortellinger. På den ene siden er det snakk om at vi skal fortsette med olje til over 2050 og at krigen har gjort oss viktigere og fornybart er fortsatt smått. Den andre fortellingen er at fossil energi er de store, tunge aktørenes energi, mens fornybar energi handler om raskere, mindre og smidigere løsninger og mer systemløsninger, sier prosjektleder i Norsk klimastiftelse, Anne Karin Sæther.

Oljemessa ONS ble første gang arrangert i 1974. Femti år senere har motstandere at fortsatt oljeutvinning kanskje aldri talt flere og vært så synlige, samtidig som det fra oljeselskap bes om mer areal til å lete etter olje og gass på norsk sokkel.

I denne podkastepisoden forteller Sæther om hvordan ulike syn på Norges rolle i klimaomstillingen kom til uttrykk blant fyrverkeri, hagefester og stands i Stavanger.

I tillegg: Hvis du noen gang har blitt fortalt at det egentlig ikke er så farlig om verden blir 2-3 grader varmere, fordi det bare betyr 2-3 prosent nedgang i verdens samlede BNP, så skyldes det enten bevisst eller ubevist bruk av en modell som de aller fleste økonomer i dag vil si er en feil måte å bruke modellen på.
Hvem som står bak modellen og hva som er galt med den, forteller Lars Ursin, Redaktør i forskningsformidlingsprosjektet <2°C  i Norsk klimastiftelse.

Han har også skrevet et ekspertintervju om teamet som kan lese på engelsk her: DICE: A fundamentally flawed model https://www.energiogklima.no/to-grader/innsikt/dice-a-fundamentally-flawed-model 

Og på norsk her: DICE: – Prisbelønt men upålitelig modell https://www.energiogklima.no/to-grader/ekspertintervju/dice-prisbelont-men-upalitelig-modell 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EUs medlemsland har frist på seg til 30.august med å nominere sin kandidat til en plass i EU-kommisjonen. Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, har bedt landene nominere én kvinne og én mann. Men hun er ikke blitt hørt.
Blant kandidatene som allerede er kjent, er det en solid overvekt av middelaldrende menn.

Det kan ta tid før en ny kommisjon er på plass. Det er ikke nok at kandidatene aksepteres av Ursula von der Leyen. De må også aksepteres av Europaparlamentet.

I denne podkast-episoden snakker podkast-vert Kirsten Å. Øystese og Energi og Klimas Brusselkorrespondent, Alf Ole Ask, om hvordan EU-kommisjonen settes sammen, hvilke ansvarsområder som er mest ettertraktet og hvem som kan ende opp med ansvaret for klima og oppfølging av EØS-avtalen.

I tillegg er vi innom:

• Hvordan skogbranner, hete, tørke og vannmangel i mye større grad er blitt en del av hverdagen i deler av Europa.
• Hvordan Europaparlamentet ser ut etter valget i juni og etter at partiene til høyre for høyre har konsolidert.
• Norges etterslep av forordninger og direktiver.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvilke energi- og klimapolitiske saker vil være viktige og hvilke saker burde vært på agendaen?

- Det går smått med de store, grønne industriprosjektene som havvind, elektrifisering av gjødselproduksjonen, blått hydrogen. Det går også sakte med utbygging av fornybar energi.  Samtidig ser vi at det er en økt forståelse i industrien og fagbevegelsen for at CO2-prisen kommer til å bite så kraftig at alternativet til utslippskutt er ikke å fortsette som før. Det er å legge ned. Det trengs lederskap og samarbeid. Og det er behov for løsninger som skyver kostnadene ved for eksempel grønn gjødsel eller fossilfri betong utover i verdikjedene slik at regningen ender hos sluttbrukerne og ikke skattebetalerne, sier ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes. 

Sammen med daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Øystese diskuterer han ståa i den norske klima- og energipolitiske debatten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du har kanskje lest overskriftene og blitt bekymra eller overrasket. Med ujevne mellomrom dukker de opp i forskningsartikler og media:
«Kritisk havstrøm-system kan kollapse» «Golfstrømmen kan kollapse innen få år» og «Havstrømkollaps gir kuldesjokk».

I denne podkast-episoden forklarer havforsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, Marius Årthun hva han og hans forsker-kollegaer forventer vil skje med havsirkulasjonssystemet i det nordlige Atlanterhavet, Golfstrømmen og Den nordatlantiske strømmen når klimaet endrer seg.

- Vi forventer å se en svekkelse av Golfstrømmen, men ingen kollaps, sier han. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden forteller hun hva vi vet og hva vi ikke vet om folks oppfatninger og holdninger til klimaendringer og klimapolitikk. 

Vil du gå dypere inn i Ciceros klimaundersøkelse og se på trender over tid, finner du resultatene her: Ciceros klimaundersøkelse. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Innbyggere i 27 medlemsland har sagt sitt. Som meningsmålingene i forkant vise, går ytterliggående høyrepartier frem i Tyskland og Frankrike. Norden skiller seg ut. Her er det rød-grønne partier som har gjort det gått. 

Energi og Klimas korrespondent i Brussel oppsummerer resultatet av valget til Europaparlamentet.

Ønsker du mer kunnskap om valget og hva resultatet har å si for EUs klimapolitikk og for Norge? Bli med på #klimafrokost 13. juni med blant andre Alf Ole Ask og utenriksminister Espen Barth Eide (Ap)
Les mer og meld deg på her: 
#Klimafrokost: Hva får resultatene av helgens EU-valg å si for EU som verdens viktigste klimapådriver?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Det er to hovedkilder til usikkerhet i langtidsvarsler. Det ene er at værvarslingsmodellen ikke er perfekt. En perfekt værvarslingsmodell ville vært en modell som simulerer alle molekyler i atmosfæren og havet. Det er utenkelig. Så vi må gjøre en del forenklinger. Vi deler jorden inn i bokser som typisk er 50 x 50 kilometer. Og så regner vi sannsynlig værutvikling innenfor en sånn boks. Men det er jo en enorm forenkling i forhold til virkeligheten. Så der har vi allerede gjort en veldig stor forenkling som gjør at modellen er usikker. Den andre hovedkilden til usikkerhet er det vi kaller kaosteori eller sommerfugleffekten. At selv om vi hadde hatt en helt perfekt modell – ville vi kanskje likevel ikke klart å varsle været fordi det er tilfeldigheter eller usikkerheter i universet, sier Kolstad.

Han forklarer kaosteori eller sommerfugleffekten med 90-talles klassikeren Sliding Doors (der en kvinne - spilt av Gwyneth Paltrow – akkurat rekker eller akkurat ikke rekker T-banen og vi ser de to ulike historiene utspille seg og der altså en tilsynelatende liten hendelse – som å akkurat rekke eller akkurat ikke rekke T-banen – får stor betydning)

- Jeg tenker mer og mer at kaosteorien eller sommerfugleffekten er veldig stor og at å varsle været langt frem i tid rett og slett er vanskeligere enn de mest optimistiske værvarslerne tror, sier Kolstad.

Klimaendringer og vær utenfor normalverdiene

Global oppvarming gjør det både mer og mindre forutsigbart å varsle været frem i tid.
- Klimaendringene gjør det noe enklere fordi vi vet at i utgangspunktet er sannsynligheten høy for at det blir relativt varmt på grunn av at vi har en sterk oppvarming. Samtidig er det vanskeligere fordi vi går inn i ukjent farvann, sier Kolstad.

Han viser til ekstremværet Hans som et eksempel.

- Jeg undersøkte Tunhovd målestasjon og historiske nedbørsdata, forteller Kolstad.

Tunhovd ligger i nærheten av Nesbyen som var særlig rammet av Hans. Tunhovd målestasjon har data 30 år tilbake i tid. I forbindelse med ekstremværet Hans ble det målt 120 mm nedbør i løpet av to døgn. De historiske dataene viste at det aldri tidligere de siste 30 årene aldri var målt mer enn 70 mm på to døgn. Nesten dobbelt så mye nedbør er langt utenfor normalen.
- Men sannsynligheten for styrtregn og hetebølger – værhendelser som ikke tidligere er registrert – øker.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Dette jobber vi med. Jeg tror ikke jeg skal kaste inn noen brannfakkel, sa utenriksminister Espen Barth Eide til Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask på spørsmålet om hva som skjer på norsk side med fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke. 

Denne uka har Norge, Island og Liechtenstein møtt EU-kommisjonens visepresident, Maroš Šefčovič, til det halvårlige EØS-rådsmøtet. 

Alf Ole Ask snakket med utenriksminister Espen Barth Eide i etterkant av møtet.

I denne podkast-episoden får du utdrag fra intervjuene med Barth Eide om etterslepet av rettsakter, om Norge og EUs grønne industrisamarbeid og om valget til Europaparlamentet 6. - 9. juni som kan ende med et De Grønne får færre plasser og ytre høyre styrker seg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Kvotemarkedet er satt opp for å nå EUs klimamål for 2050. Det gir en god forutsigbarhet for at utslippene skal til null. Med forslaget til nytt klimamål for 2040 på 90 prosent utslippskutt, estimerer vi at kvotemarkedet er tomt allerede i 2038, sier Hæge Fjellheim, leder for Karbonavdelingen i analysebyrået Veyt.

 Selv om det er god forutsigbarhet om de store linjene som medfører at antallet tilgjengelige kvoter reduseres år for år – er det veldig mye som fortsatt er usikkert.

–  Det er flere elefanter i rommet og spørsmål som kan bli nødvendig, men politisk vanskelig å fremme. Dette gjelder blant annet om man vil tillate bruk av kvoter utenfor EU og om det kommer på plass et velfungerende marked for negative utslipp, sier Fjellheim.

I denne episoden snakker hun med podkast-vert Kirsten Ånestad Øystese om hvordan EUs viktigste virkemiddel for å kutte utslipp - kvotemarkedet - vil utvikle seg mot 2040. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Much more than a market» er navnet på rapporten som Italias tidligere statsminister, Enrico Letta la frem for Rådet (EUs medlemsland) forrige måned, med råd og anbefalinger om hvordan EUs konkurransekraft skal styrkes.

EUs indre marked og fri flyt av arbeid, kapital, varer og tjenester er en del av EUs DNA, og Lettas klare anbefalinger at det indre markedet må ytterligere åpnes opp og det må legges til rette for reell fri flyt – blant annet av energi.

– Det er mange hindringer for å få et velfungerende energimarked med fri flyt av strøm, gass og etter hvert kanskje også fri flyt av hydrogen. Letta er inne på noe som nok kommer til å bli veldig kontroversielt. Konkret viser han til hvor mye mer effektivt det er å ha solpanel sør i Europa og vindmøller nord i Europa og ledningsnett som gjør at dette kan flyte fritt, sier Alf Ole Ask, Energi og Klimas Brussel-korrespondent.

Men det er ikke sikkert alle vil være enig i at utviklingen av energisystemet skal planlegges på denne måten.

– Jeg ser for meg at land som kan bli teppelagt med vindmøller eller solcellepaneler kan ha visse innvendinger mot det. Men det er helt opplagt at han har et poeng når det gjelder flaskehalser i nettet. Så her er det mye å ta tak i hvis man skal få et velfungerende energimarked, sier Ask.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da EU oppdaterte sitt klimamål for 2030 under Parisavtalen valgte unionen å inkludere CO2-opptak i skog i målet.

Det har fått enkelte politikere og samfunnsdebattanter i Norge til å tenke: Hvorfor kan ikke vi også gjøre det?
Norge har mye skog, og i 2022 var det et netto opptak av CO2-i skogen i Norge på 17,9 millioner tonn CO2.
Norges klimagassutslipp fra petroleum, industri, transport, jordbruk og de øvrige sektorene som inngår i klimagassregnskapet var på 48,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter, samme år.
Det betyr at hadde vi trukket opptaket av CO2 fra utslippene, ville Norges klimagassregnskap med et knips sett mye bedre ut.

– Det er lett å skjønne hvorfor noen tenker at det ville vært behagelig. For med et sånt grep forsvinner en tredel av utslippene våre ut av regnskapet. Men det er gode grunner til å ikke gjøre det, sier Lars Ursin.

Han er redaktør for forskningsformidling i Norsk klimastiftelse og har nylig publisert temanotatet Klima, natur og areal  – 14 spørsmål og svar om arealbrukssektoren

I denne podkast-episoden forklarer han hvordan det egentlig står til med den norske skogens CO2-opptak, hvorfor opptaket kan svinge med mange millioner fra ett år til et annet, og hvorfor det ikke er en god ide for Norge å inkludere opptak av CO2 i klimamålet når EU gjør det.

I samtalen nevner Lars Ursin to ekspertintervjuer om skog- og arealbrukssektoren. Du finner disse her: 

Nei, ikke gjør det! Ekspertintervju med Glen Peters er forskningsdirektør ved CICERO Senter for klimaforskning.

Derfor trekker EU fra CO₂-opptak i skog- og arealbrukssektoren, Ekspertintervju med Giacomo Grassi, seniorforsker ved EU-kommisjonens felles forskningssenter (JRC)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

11. april 2024 overleverte leder av EØS-utvalget, Line Eldring NOU-en Norge og EØS: Utvikling og erfaringer til utenriksminister Espen Barth Eide.

- Rapporten er en krass dom over handlingslammelsen og de negative konsekvensene av at Norge har et betydelig etterslep av EØS-regelverk som ikke er implementert, sier Ask.

Dette gjelder ikke minst på klima- og energiområdet.
Utvalgets flertall anbefaler at norske myndigheter så fort som mulig avklarer hvorvidt og hvordan Norge skal delta i de ulike delene av EUs energiregelverk og at Norge bør jobbe for at EØS-relevant miljøregelverk fra EU raskt tas inn i EØS-avtalen. Flertallet anbefaler også at Norge bør videreføre klimasamarbeidet med EU etter 2030 og frem mot 2050.

I tillegg til at Norge henger etter i implementeringen av nytt regelverk, peker utvalget på ytterligere to sentrale utfordringer: Den norske EØS-arbeidet er dårlig koordinert, for eksempel mellom departementene og det er for lite kunnskap og for lite oppdatert og lett tilgjengelig informasjon som kunne bidratt positivt til den offentlige debatten.

- Her svikter EØS-utvalget. De beskriver problemet og konsekvensene men de peker ikke på løsninger bortsett fra at man kanskje bør ha noen flere stortingsmeldinger. Jeg tror ikke et par ekstra stortingsmeldinger er det som skal til for å skape debatt og øke kunnskapsnivået, sier Ask.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tirsdag 9. april kom Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) med avgjørelser i tre klimasøksmål. 
To av sakene ble avvist. Men KlimaSeniorinnen – en organisasjon som representerer eldre kvinner i Sveits – vant fram med klimasøksmålet mot eget hjemland. 

Dette er første gang EMD konkluderer med at en stat kan bli dømt for brudd på retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)  dersom myndighetene ikke gjør nok for å beskytte mot klimaendringene. 

I denne podkast-epiosoden forteller Hannah Cecilie Brænden, hvorfor hun mener avgjørelsene viser at domstolen legger terskelen høyt for å kunne vinne frem i klimasøksmål som enkeltindivid.

Hun forteller også hvorfor Sveits ble dømt for brudd på menneskerettighetene, hva Sveits må gjøre for å reparere menneskerettsbruddet og hva dommen kan bety for andre europeiske land - inklusiv Norge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et stort flertall på Stortinget mener Norge bør ha et mål om å produsere 8 TWh solkraft innen 2030. Skal dette målet nås, må utbyggingstakten tredobles fra rekordåret 2023 – da det ble satt i drift i overkant av 300 MW.

Sammen med Menon Economics har DNV nylig offentliggjort rapporten «Virkemidler for 8 TWh solkraft innen 2030». I rapporten peker de på barrierer som står i veien for målet, og hvilke tiltak som kan bryte ned eller fjerne barrierene.

Hoved-barrieren mot 8 TWh-målet er lønnsomt. Det vil være behov for statlige subsidier hvis det skal bygges ut så mye sol så raskt som målet tilsier. Menon Economics og DNV har lagt tre prinsipper til grunn for hvordan virkemidler bør utformes:

• Styringseffektivitet: At virkemidlene bidrar til at målet nås.
• Kostnadseffektivitet: Administrative kostnader skal ikke være høyere enn nødvendig. Tiltak som uansett vil bli gjennomført skal ikke subsidieres og virkemidlene bør innrettes slik at anleggene med lavest kostnad bygges ut først.
• Alle skal få være med

- Det siste punktet er knyttet til at hvis solkraftutbygging skal subsidiere ganske tungt, så vil det være en god del fordeler knyttet til at absolutt alle som har en takflate eller et grunnareal hvor det kan bygges noe – kan delta i konkurransen om å få bygge ut. Det vi får med på kjøpet hvis helt alminnelige husholdninger interesserer seg for sol, er at flere vil sette seg inn i strømmarkedet og forstå hvordan det fungerer, sier Bjørndalen.

Oppsummert foreslår Menon Economics og DNV at det tas i bruk rettighetsbaserte støtteordninger for husholdninger og konkurransebaserte ordninger for alle andre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I etterkant av markeringen serverte statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre kake. Noen bursdagssang ble det ikke, men det kan komme nye sjanser, for Støre utelukket ikke at EØS-avtalen også vil feire 50 års jubileum. 

I tillegg: Denne uka signerte næringsminister Vestre og EU-kommissær med overordnet ansvar for EUs klimapolitikk, Maroš Šefčovič en avtale om industripartnerskap mellom Norge og EU.

- Avtalen  gjør ikke noe skade, men det gjenstår å se hva slags nytte den gjør, sier Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fornybardirektør i Pareto Securities, Lars Ove skorpen, kaller Ventyr en spennende og overraskende vinner. 
At prisen endte på over en krone overrasker ikke, og det er ikke gitt at Sørlige Nordsjø II vil være lønnsomt for Ventyr.
- Slik prisene er i dag vil jeg si det er marginalt lønnsomt og kanskje til og med ikke lønnsomt. Men hvis rentene faller og det blir en bedring i verdikjedene så vil det kunne bli en hyggelig reise for Ventyr å bygge ut, sier Skorpen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Asko eier Norges største takmonterte solcelleanlegg. De produserer grønt hydrogen til eget bruk, og i 2026 skal selskapet kun ha fossilfrie lastebiler.

Asko har et uttalt mål om å være en spydspiss i klimaomstillingen.

-Jeg har alltid vært veldig glad i naturopplevelser og naturen. Jeg har en egen drive på at dette må vi fikse så ikke vi mister all snø og ikke kan dra ut på tur med fiskestanga. Vi må gjøre det vi kan, mener jeg, sier Aaland.

Han var pådriveren bak Askos klima-engasjement og sammen med Torbjørn Johannson - fjerde generasjon i familien bak Norgesgruppen - fikk han etter hvert hele Norgesgruppen med på å vedta ambisiøse klimamål.
I 2026 skal Askos lastebiler kun benytte elektrisitet, hydrogen eller biogass. Asko skal være selvforsynt med egenprodusert fornybar energi og i 2030 skal de være klimanøytrale.

I denne podkast-samtalen forteller Aaland om Askos klimaarbeid, hvordan de har gått frem, har hatt rom for å feile og eiere som har sagt ja til å ta kostnadene ved å gå først.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Når du skal gjennomføre en stor omstilling er det en fordel at folket er med fra starten. At Tysklands Energiewende startet som en grasrotbevelse, der det var vanlige folk som protesterte mot de store, mektige energikonsernene, kan ha vært viktig for at støtten til energiomstillingen fremdeles er sterk, sier redaktør i Energi og Klima og Tyskland-ekspert, Olav A. Øvrebø.

I denne podkast-episoden får du en oppdatering på hvordan det går med Tysklands energiomstilling 50 år etter den første, store demonstrasjonen mot atomkraft.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen mener norsk klimapolitikk lider av en tillitskrise.
Han begrunner krisen med Norges manglede evne til å oppfylle vedtatte klimamål.  

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes er gjest i denne podkast-episoden.
Han er enig med Bjelland Eriksen i at klimapolitikken er i en tillitskrise.

 –  Men tillitskrisen skyldes ikke utelukkende at politikere vedtar klimamål som vi ikke når. Tillitskrisen skyldes også at klimapolitikken flytter store verdier. Dette har fordelingsvirkninger som må anerkjennes og møtes med tiltak som fordeler goder og byrder bedre. Uten sterk støtte og legitimitet i befolkningen kommer klimaomstillingen til å gå seg fast, sier Bjartnes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sikkerhet og forsvar for demokratier kommer til å stå høyere på agendaen. Samtidig må Ursula von der Leyen vise at Europa kan gå fra å vedta ambisiøs klimapolitikk til å gjennomføre det grønne skiftet uten at landbruket legges ned, industrien flagger ut og vanlige folk sitter igjen med en regning de ikke kan betale.

I denne podkast-episoden snakker Energi og Klimas Brussel-korrespondent, Alf Ole Ask om:

• Net Zero Industry Act og EUs forsøk på å styrke den europeiske industriens konkurransekraft
• EUs ambisiøse mål for CO2-lagring
• Dugnad for små modulære reaktorer
• Hvor langt Norge er kommet i å inkludere EUs klima- og energipolitikk i norsk politikk
• Og til slutt....litt om trøfler

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I ett og et halvt år har noen av Norges fremste eksperter utredet på hvilken måte kommuner, selskap og Norge som storsamfunn er utsatt for naturrisiko og hvordan risikoen kan håndteres. Arbeidet har vært ledet av Aksel Mjøs, instituttleder og førsteamanuensis ved Norges handelshøyskole (NHH). Vigdis Vandvik, professor i biologi ved Universitetet i Bergen og leder for Senter for bærekraftig arealbruk deltok i utvalget.

Naturrisikoutvalget la frem utredningen «I samspill med naturen – Naturrisiko for næringer, sektorer og samfunn i Norge», 12. februar – kort tid etter at landbruksminister Geir Pollestad (Sp) var ute i VG og annonserte at vi burde bygge ned mer natur.
Denne uka er Mjøs og Vandvik gjester i Energi og Klimas podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn med 90-95 prosent lavere utslipp enn i 1990. 
– Vi er bakpå. Jeg tror ikke alle helt har skjønt hva slags omstilling vi skal gjennom og hva det betyr å gjennomføre Parisavtalen i Norge, sier Halvorsen. 

Hun var med i Klimautvalget 2050 - et ekspertutvalg som utredet hvilke veivalg Norge står overfor på veien til lavutslippssamfunnet. 
– Vi har egentlig bare tiden og veien frem til 2050. En vesentlig del av omstillingen vi skal gjennom er politisk lederskap. Og politisk lederskap er å gå foran – men man må gå passe langt foran for å få folk med seg.

I denne podkasten snakker Kristin Halvorsen om:

• Hvorfor leteaktiviteten på sokkelen må trappes ned
• Behovet for mer vindkraft på land samtidig som naturen ikke bygges ned
• Hvorfor Ola Borten Moes omstillingshistorie er feil
• Kjøttkonsum og klimakutt i jordbruket
• Behovet for politisk lederskap

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med slagord som «Dette er ikke det Europe vi ønsker» og «Vår død - deres sult» har bønder tatt til gatene i Brussel. Med sinte rop og fyrverkeri markerer de sin misnøye mot at alt har blitt dyrere, samtidig som de får mindre betalt for produktene sine og billige varer fra Ukraina strømmer inn i EU fra øst.

Selv om ikke alle utfordringene som landbrukssektoren nå står i skyldes EUs klimapolitikk, pekes den på som en del av problemet.

- Det er en illusjon å tro at du kan gjennomføre en stor klimaomstilling uten at det koster. Men så er spørsmålet hvordan byrdene fordeles, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Det som er litt overraskende akkurat for øyeblikket er at man begynner å se natrium-ion-batterier i biler, sier Sigmund S. Kielland, forretningsutvikler ved Institutt for energiteknikk (IFE).

Grunnen til at han er overrasket, er at natrium-ion-batterier har lavere energitetthet enn litium-ion-batterier. Men fordelen med natrium-ion-batterier er at de kan produseres rimeligere og uten kobber, nikkel og kobolt. Svenske Altris tror natrium-ion-batterier vil komme mer og mer.

- Natrium-ion-batterier kommer ikke til å konkurrere ut men snarere komplettere litium-ion-batterier. Vi tror det vil være et marked for natrium-ion-batterier særlig innen energilagring fordi tilgangen på litium ikke vil holde tritt med etterspørselen, sier Björn Mårlid, CEO i Altris.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- Som næring må vi gå for de mindre konfliktfylte prosjektene. Den raskeste og minst konfliktfylte måten for Norge å få mer kraft inn i markedet er å videreutvikle eksisterende anlegg, sier konsernsjef i Eviny, Ragnhild Janbu Fresvik.

Nylig kjøpte Eviny vindkraftparkene Guleslettene og Tellenes fra investeringsselskapet BlackRock.

Statkraft skal investere mellom 44 og 67 milliarder kroner i Norge. 10 - 12 milliarder av disse planlegger Statkraft å investere i eksisterende og nye vindparker.

- Norge har spesielt gode vindressurser. Det er et attraktivt marked å investere i, sier Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektør i Statkraft med ansvar for Norden.
Men lokalisering av nye vindturbiner er avhengig av mer enn vindressurser og lønnsomhet.

- Lokal aksept er noe av det viktigste vi må lykkes med for å klare å realisere gode prosjekter i Norge, sier Vartdal.

Hør Ragnhild Janbu Fresvik og Birgitte Ringstad Vartdal snakke om:

• Investeringsplaner i eksisterende og ny kraftproduksjon
• Lokal aksept for vindkraft
• Lønnsomhet i havvind
• Vannkraftens verdi
• Hvordan få til et raskere grønt energiskifte

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtlige dager i 2023 var mer enn én grad varmere enn førindustriell tid. 2023 er det varmeste året som noen gang er målt. Og det med god margin.

Klimaforskere kan ennå ikke gi et fullgodt svar på alle faktorene som bidro – og hvor mye de bidro. Men global oppvarming, renere luft, mindre havis, og El Niño bidro, og kanskje bidro også et undersjøisk vulkanutbrudd i 2022 til at 2023 ble rekordvarmt.

Men selv om 2023 vil gå inn i historiebøkene som et veldig varmt år, kan det være at 2024 blir varmere.
- Og om fem år vil vi kanskje se tilbake på 2023 som et vanlig år, sier Drange.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En fersk studie fra Gassco viser at det vil være mye billigere å transportere hydrogen i eksisterende gassrør enn å legge nye hydrogenrør. Men vil det fungere? Eller vil hydrogenet lage sprekker i stålrørene? 

- Av og til føler jeg meg som en litt kjip festbrems som må rekke opp hånda og si at vi må være sikker på at disse materialene faktisk tåler å bli eksponert for hydrogen, sier Vigdis Olden, seniorforsker ved Sintef Industri.

- Den største risikoen er at transport av hydrogen i eksisterende gassrør ikke blir kommersielt attraktivt, sier Hans Kristian Danielsen, direktør for forretningsutvikling i Energy Systems, DNV.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norge og Tyskland har en felles intensjon om å få på plass storskala leveranser av hydrogen fra Norge til Tyskland innen 2030.

Skal det bli en realitet, er det mange brikker som må på plass – blant annet må det være aktører som er interessert i å produsere hydrogen i Norge for det tyske markedet.

Shell er interessert, men enn så lenge er det nok av barrierer som kan sette en stopper for planene, forklarer Sandberg i denne podkast-episoden:

• Det er usikkert om det er tilstrekkelig etterspørsel etter og betalingsvilje for blått hydrogen i Tyskland.
• Det er usikkert om hydrogen fra Norge til Tyskland kan transporteres via eksisterende gassrørledninger eller om det er bedre å etablere nye rørforbindelser.
• Det er usikkert om det vil bli produsert nok hydrogen i Norge til at det kan forsvare investeringene i infrastruktur.
• I tillegg vil produksjonsanlegg for blått hydrogen i Norge trenge tilgang på areal, gass, strøm, ferskvann og kapasitet til å lagre betydelige mengder CO2.

– Vårt prosjekt – hvis det realiseres – innebærer at vi vil produsere opp mot 450 000 tonn blått hydrogen i året i 2030. Det innebærer at vi vil ha behov for å lagre 3,5 millioner tonn CO2 per år, sier Sandberg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør Steffen Kallbekken oppsummere hva som kom ut av klimatoppmøtet COP28 i denne samtalen med podkast-vert Kirsten Å. Øystese

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På overtid av klimatoppmøtet COP28 i Dubai er det spørsmålet om hvilke formuleringer som skal stå igjen i sluttdokumentet om fossil energi som splitter verden. At fossil energi, ikke bare kull, men også olje og gass, eksplisitt diskuteres på klimatoppmøtet, er ganske nytt. Og denne oppmerksomheten som fossil energi får, øker også presset mot Norge.

- Vi har lenge kunne hatt to forskjellige fortellinger gående. En fortelling om Norge som et ledende klimaland. Og samtidig fortellingen om Norge som et oljeland. Det å kjøre to sånne fortellinger samtidig, blir vanskeligere og vanskeligere, sier Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastifelse og forfatter av bøkene «De beste intensjoner. Oljelandet i klimakampen» og «Må vi slutte med olje?»

Tidligere i høst anbefalte Klimautvalget 2050 at Norge bør slutte å lete etter ny olje og gass i områder som ikke er nær eksisterende infrastruktur. Forslaget ble kjapt avvist av Jonas Gahr Støre.
Reaksjonen er kanskje først og fremst et eksempel på hvor lite rom det er for å diskutere oljepolitikk og fremtidig aktivitet på norsk sokkel.
- Litt av problemet med den norske debatten er at det fort blir en verdikrig. Enden er du mot olje eller så er du for olje. Og så dyrker man de steile frontene. Vi, som klimastiftelse, må også ta inn over oss og spørre hvordan vi får til en skikkelig diskusjon om norsk oljepolitikk uten å gå i skyttergravene, sier daglig leder i Norsk klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen.

Hør hele podkastpraten om Norges oljeparadoks og de politiske olje- og klimaspørsmålene vi bør gi mer plass til.

Hør også hvilke politikere Lars-Henrik og Anne Karin gjerne kunne tenkt seg å høre i en samtale om norsk oljepolitikk i løpet av 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange kommuner gjør en viktig innsats, men de færreste bruker hele handlingsrommet.
- Både økonomi, kapasitet, kompetanse, vilje og interessekonflikter er barrierer som gjør at kommuner ikke utnytter hele handlingsrommet eller prioriterer klimatiltak fullt ut, ifølge Stoltenberg.

Lofoten ønsker å vise vei
Disse barrierene er også noe kommune i Lofoten – Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy og Vågan – støter på. Likevel har Lofoten prioritert klima- og miljøarbeidet opp.
- Vi har satt mål om å bli et lavutslippssamfunn i 2040. Det er ti år før den nasjonale målsettingen, hvilket sier alt om at vi skal gå foran, sier Ingrid Slungaard Myklebust, klima- og miljørådgiver i Lofotrådet. 

I denne podkast-episoden kan du høre hvilke klimatiltak Miljødirektoratet peker på som relevante for alle kommuner og om hvordan Lofoten jobber for å bli et lavutslippssamfunn i 2040. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

70 000 mennesker er ventet til klimatoppmøtet COP28 i Dubai som starter 30. november.
I år er første året for Den globale gjennomgangen, eller Global Stocktake, der det gjøres en grundig gjennomgang av hvordan verden ligger an på vei mot målene og forpliktelsene under Parisavtalen.
- Dette er en innebygd mekanisme i Parisavtalen. Hvert femte år skal alle land melde inn et nytt nasjonalt bidrag, og hvert femte år skal det også gjøres en global gjennomgang av hvordan verden ligger an. Denne globale gjennomgangen skal presenteres to år før landene skal melde inn et nytt forsterket nasjonalt bidrag, sier Kallbekken.

Det er ikke overraskende at den første globale gjennomgangen viser at verden ikke er i rute til å nå målene i Parisavtalen. Spenningen er knyttet til hvordan Den globale gjennomgangen følges opp.

- Det jeg er spent på er om klimatoppmøtet våger å sende landene en hjemmelekse og tydelige signaler om behovet for mer ambisiøse utslippskutt og større fart i omstillingen, sier Kallbekken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2018 skiftet Statoil navn til Equinor. Navneskiftet ble blant annet begrunnet med at det var en naturlig del av selskapets strategi om å gå fra å være et konsentrert olje- og gasselskap til å bli et bredt energiselskap. I 2022 var 0.4 prosent av selskapets energiproduksjon fornybar – slik den også var i 2018.

I 2030 kan fornybarandelen utgjøre 7-12 prosent – hvis selskapet når fornybarmålene og olje- og gassproduksjonen er på samme nivå som i dag.

- I 2025 skal 30 prosent av årligere investeringer plasseres i fornybar energi og lavkarbonløsninger. Andelen skal passere femti prosent i 2030, sier Lindbæk.

Mesteparten av veksten innen fornybar energi skal skje innen havvind.

- Akkurat nå står industrien i sin kanskje første krise når det gjelder å få til gode prosjekter som er lønnsomme. Men vi er vant til at olje og gass er en syklisk industri og vi ser at i et ett til to-tre-års perspektiv regner vi med at disse tingene vil være håndterbare, sier han.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han er innom:

Metankrav: Norge slapp med skrekken
Europaparlamentet og Rådet er enige om å sette grenser for metanutslipp på Europas olje- og gassimport fra 2030. I et tidlig utkast lå det an til at reguleringene kunne innebære produksjonsstans på norsk sokkel, men Norge slapp med skrekken.

Mer natur skal restaureres
Minst 20 prosent av natur som er ødelagt skal restaureres innen 2030. Det har EUs medlemsland og Europaparlamentet blitt enige om.
Dette har vært en omstridt lov.
- Det vil komme flere lover som handler om natur og disposisjonsretten over natur. Disse kan komme til å øke motsetningene mellom natur og klimapolitikk fordi det setter grenser for hva mennesker som eier natur kan gjøre, sier Ask.  

Norges fiffige LULUCF-løsning
 Regjeringen vil bruke inntil 3 milliarder kroner på å kjøpe skogkreditter og utslippsenheter i EU-land for å nå forpliktelsene under LULUCF-forordningen.

Mindre emballasje – flere reparasjoner   
EU-parlamentet ønsker å innføre krav som skal gi redusert emballasje, gjøre det enklere å gjenbruke emballasje og styrke forbrukeres rett til å få ødelagte varer reparert.

Usikkerhet om energiprisene
Vinteren står for døra, gasslagrene er fylt opp, men det er stor usikkerhet om hvordan energiprisene vil utvikle seg fremover.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Podkast-vert er Kirsten Å. Øystese

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med konflikter og krig, ettervirkninger etter COVID og økende gjeldsbyrde for utviklingsland som bakteppe, samles statsledere, klimaforhandlere, næringslivstopper, kommunepolitikere og organisasjonsliv til det 28. klimatoppmøte – COP28 – i Dubai i De forente arabiske emirater 30. november til 12. desember.

-  Det er krevende rammer som kan komme til å prege forhandlingene. Men hastverket i å finne gode globale klimaløsninger blir ikke borte selv om andre utfordringer tar oppmerksomhet, sier Karlsen.

Hun beskriver internasjonale klimaforhandlinger som «svært vanskelige, men ikke vanskeligere enn norsk kommunesammenslåing.»

Hvordan tette gapet opp til målet i Parisavtalen?
I forkant av årets klimatoppmøte er det for første gang gjort opp status i form av det som kalles Den globale gjennomgangen, eller The global stocktake. Den gir kunnskap om hvordan verden samlet ligger an på vei mot klimamålene i Parisavtalen og synliggjør om det er gap mellom mål og hvor verden er i dag.

 - Kunnskapen skal gi signaler til alle land som i løpet av neste år se skal levere inn nye nasjonale klimamål, sier Karlsen.

I denne ukas podkast-episode forteller hun om:

• Forventningene til COP28
• Tap- og skade-fondet, energiomstilling, finansiering, og de vanskelige og viktige sakene som vil prege møtet
• Hvordan forhandlingene foregår
• Hva som må skje for at COP28 kan betegnes som vellykka

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2019 ble Nederland dømt til å kutte sine klimagassutslipp med 25 prosent innen 2020 for å beskytte nederlendernes rett til liv. Det var første gang et lands øverste domstol behandlet og kom til at utilstrekkelig klimahandling brøt med de meskerettslige forpliktelsene under Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).

Siden den gang er det reist en rekke klimasøksmål verden over. I år har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for første gang behandlet tre klimasøksmål. Dom i disse sakene er ventet neste år.

- Hva EMD lander på vil ha stor betydning, sier jurist og rådgiver ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Hannah Cecilie Brænden.

Hun er gjest i denne ukas podkast-episode og snakker om hvordan klimasøksmålene balanserer mellom politikk og juss. Om maktfordelingen mellom den dømmende og lovgivende makt og om hvordan domstolene i klimasøksmål balanserer et tredje hensyn – hensynet til barn og etterslekten som ikke har stemmerett i dag, samtidig som beslutninger som tas i dag får betydning for dem.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- EU står foran en formidabel oppgave når energi- og klimapolitikken som er fattet skal gjennomføres. I tillegg dukker det opp stadig nye utfordringer – ikke minst når det gjelder å skaffe råvarer til det grønne skiftet, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Alf Ole Ask.

Torsdag og fredag denne uka er EUs statsledere samlet til toppmøte i Brussel. På agendaen står krigen mellom Israel og Hamas, Ukraina, økonomi og migrasjon.
- EU har mye på tallerkenen og det er ikke mye oksygen igjen til å ta tak i de langsiktige krisene – som klimakrisen, sier Ask.

Selv om mange av de kontroversielle klima- og energipolitiske sakene er utgreid og vedtatt, er det en uro for at klimaomstillingen ikke går raskt nok.

- Det er tegn til at den folkelige motstanden mot EUs klimapolitikk er voksende i flere EU-land. Det bekymrer både EU-parlamentet og Kommisjonens ferske klimakommisær Wopke Hoekstra og visepresident og leder for det grønne skiftet, Maroš Šefčovič, sier Ask.

I denne ukas podkast er vi også innom EUs ferske vindstrategi, EUs statusrapport for energiunionen og olje- og energiminister Terje Aaslands Brussel-besøk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vår felles formue – Oljefondet – er investert i over 9000 selskaper som på ulike måte er utsatt for klimarisiko.

- Vi vet at katastrofale klimaendringer vil få store konsekvenser for den globale økonomien. Og det vil påvirke selskapene vi er investert i og dermed også fondsverdien, sier Fliflet.

I worst case scenario kan fysisk klimarisiko og overgangsrisiko krympe Oljefondet med 13 prosent.
- Men klimamodeller er usikre og de finansielle modellene som kommer på toppen av klimamodellene er enda mer usikre. Vi underestimerer nok de reelle effektene av hetebølger, flom, tørke og ikke minst de sekundære effektene som er vanskelige å modellere, slik som migrasjon og politiske endringer. Mye kan skje, og det vil påvirke fondet enda mer, sier Fliflet.  

I september i år skjerpet Oljefondet forventningene til hvordan selskapene som fondet er investert i, håndterer klimarisiko. Oljefondet ber selskapene sette mål om å nå netto null utslipp senest innen 2050, vedta delmål på veien og ha realistiske omstillingsplaner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DNV legger denne uka frem deres sjuende Energy Transition Outlook. Dette er DNVs analyse av den globale energiomstillingen mot 2050, som er publisert hvert år siden 2017.

Noen deler av energiomstillingen har utviklet seg slik DNV forventet i 2017. Dette gjelder særlig veksten i fornybar energi og elbilveksten. Men andre teknologier, som hydrogen og karbonfangst og -lagring, har hatt en svakere vekst enn ventet. 

I deres nyeste analyser tror DNV at globale utslipp fra energibruk når en topp i 2024 og at verdens etterspørsel etter olje når toppen i 2025.

– Det høres nok dramatisk ut for olje- og gassektoren. Hovedgrunnen til at vi tror etterspørselen etter olje kan nå toppen i 2025 er elektrifisering av transportsektoren, sier Alvik.

Til tross for at DNV forventer at både utslippene og oljeetterspørselen nærmer seg toppen, er nedgangen til 2030 så flat at verden ikke vil være i rute til å nå målene i Parisavtalen. En raskere energiomstilling er avhengig av både økonomi, teknologi og politikk.

– Økonomi og teknologi vil levere. Men politikken må strammes til. Det må gjøre upopulære grep, slik som krav om karbonfangst, forbud mot salg av fossile biler. Stans i leting etter ny olje og gass. Påbud og forbud som politikere kvier seg til å gjennomføre må til, sier Alvik.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ansvarlig redaktør i Energi og Klima, Anders Bjartnes, daglig leder i Norsk klimastiftelse Lars-Henrik Paarup Michelsen og podkast-vert Kirsten Å. Øystese oppsummerer 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norges vei til null er en podkastserie i fem episoder.
Serien tar for seg Norges klimaproblem og løsninger og hva det vil kreve – av teknologi, adferdsendringer og av vilje - å bli et nullutslippssamfunn.
Norges vei til null er laget av Kirsten Å. Øystese med hjelp fra Erlend A. T. Hermansen, seniorforsker ved CICERO, Senter for klimaforskning.
Ansvarlig redaktør er Anders Bjartnes
Takk til Fritt Ord som har gitt støtte til produksjonen  

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.