Trumps forhold til sannhet, makt, institusjoner og offentlighet bryter med det vi trodde var politiske selvfølgeligheter. Én mulig vei til bedre forståelse er å betrakte Trump i lys av klassiske tekster innen filosofi og skjønnlitteratur.

For hva skjer dersom vi forsøker å se ham gjennom blikket til tenkere som Platon, Machiavelli, Kant, Nietzsche eller Arendt? Og hva kan litterære skikkelser og myter fortelle oss om en politisk figur som synes å overskride skillet mellom substans og iscenesettelse?

Med utgangspunkt i den helt nye boken Trump og filosofene, tar den kjente filosofen Lars Fr. H. Svendsen oss med på en intellektuell reise gjennom ulike filosofiske perspektiver i forsøket på å forstå det som med en viss rett kan beskrives som historiens kanskje minst filosofiske mann. Du møter:

Lars Fr. H. Svendsen er kjent for å gjøre store spørsmål tilgjengelige for et bredt publikum. Han er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen og forfatter av en rekke prisbelønte bøker, som er oversatt til 35 språk.

Torbjørn Røe Isaksen er samfunnsredaktør og kommentator i nettavisen E24. Han er også forfatter og har studert statsvitenskap og idéhistorie. Isaksen var kunnskapsminister, næringsminister og arbeids- og sosialminister under regjeringen Erna Solberg.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 17. mars 2026.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag – 18 år senere – kjemper Kjetil Bragstad for at norske utenlandsveteraner skal få en bedre oppfølging av Forsvaret og av norske helsemyndigheter. Han mener oppfølgingen av veteranene i mange tilfeller er altfor dårlig.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 21. oktober 2025. Den er en del av serien Feltradioen, som setter søkelys på norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne podkastepisoden møter vi Øistein Norum Monsen og Torgeir P. Krokfjord, de to erfarne og prisbelønte gravejournalistene, som skriver om hvordan Marius Borg Høiby og vennene hans kan kobles til noen av Europas mest notoriske narkogjenger. Samtalen ledes av Eva Sannum, mangeårig medlem av PFU og medprogramleder i podkasten Tut & Mediekjør. I dag er hun partner og rådgiver i kommunikasjonsbyrået Sannum & Bergestuen.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 2. desember 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 21. oktober 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne podkastepisoden møter vi Frobenius i samtale med psykolog og lege Peder Holman. Det er psykolog og forfatter Espen Skorstad som leder samtalen. Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. oktober 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 6. november 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 15. oktober 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

15. oktober 2025 slapp forsvarsbrødreparet Eirik Kristoffersen og Frode Kristoffersen den nye boken Beredt – Forsvarsevne og motstandskraft. Den handler om hvordan og hvorfor Norge må forstå truslene vi står overfor i dag – og hva som kreves for å møte dem.

Episoden er et opptak fra scenen på Litteraturhuset Fredrikstad, 21. oktober 2025. Det er daglig leder Roy Conradi Andersen som leder samtalen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jonas Bals er fagleder i LO og er utdannet malersvenn og historiker. Han har skrevet flere bøker, og han er også anmelder og spaltist i Klassekampen. Han har blant annet utgitt bøkene Våre kamper (2023) og Kampen fortsetter (2024). I høst er han aktuell med boken Sammen bekjemper vi fascismen.

Jan Arild Snoen er forfatter og spaltist i blant annet Aftenposten og Minerva. Han er en mye brukt kommentator av amerikansk politikk i norske medier. Snoen utga i 2020 boken Trump-sjokket, i 2021 Den nye kalde krigen. USA mot Kina, og i 2023 Europa uten USA? I 2024 ga han ut Trump og fascismen.

Roy Conradi Andersen er tidligere USA-korrespondent for VG.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 16. oktober 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med et stadig mer Kina-skeptisk og kanskje fiendtlig USA, og med en gryende konflikt over Taiwan, øya som bare ligger 13 mil fra det kinesiske fastlandet, står verden overfor en helt ny sikkerhetssituasjon, som i høyeste grad påvirker Norge og våre allierte i Europa. Kina og USA befinner seg nå i en kamp om verdensmakten – en tungvektskamp som vil forme det 21. århundret.

Du møter:

Kristoffer Rønneberg er journalist og forfatter. Han har jobbet i Aftenposten siden 2005, blant annet som korrespondent i Kina og USA. I 2015 ga han ut boken Veien til Mandalay: En reise fra Burma til Myanmar. Nå er han aktuell med boken Stormens øy – kampen om Taiwan og demokratiets fremtid.

Øystein Tunsjø er professor og leder av Asia-programmet ved Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets Høgskole. Tunsjø har hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo og doktorgraden fra University of Wales og vært gjesteforsker ved Harvard og MIT. Han er aktuell med boken Kampen om verdensmakten

Tove Gravdal er mangeårige journalist og kommentator, blant annet i Morgenbladet. Hun leder samtalen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stadig flere nordmenn får øynene opp for den italienske øyperlen Sicilia. Vinen er billig, og antall soldøgn i løpet av et år er mange. Men hit kommer også turister som er på jakt etter noe mer: kultur, historie, gastronomiske opplevelser – og kanskje særlig siciliansk vin og olivenolje. Nordmenn har reist til Sicilia siden Harald Hårdrådes dager, og nå kan du være med på en unik reise.

Yngve Kvistad

Få nordmenn kjenner Sicilia bedre enn VG-kommentator Yngve Kvistad. Han har selv bodd der og reiser stadig tilbake. Han har også skrevet den svært populære reiseboken:  Sicilia – en dannelsesreise.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jonas Bals (f. 1977) er fagleder i LO og er utdannet malersvenn og historiker. Han har skrevet flere bøker, og han er også anmelder og spaltist i Klassekampen. Han har blant annet utgitt bøkene Streik! En historie om strid, samhold og solidaritet (2021), Våre kamper (2023) og Tillitsvalgt. Håndbok i organisasjonsarbeid (2022), sammen med Helga Pedersen. Kampen fortsetter (2024) er hans siste utgivelse.

Foredraget og samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. mars 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marit Beate Kasin tar oss med til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå. Vi har også et lokalt eksempel i det planlagte industriområdet og pukkverket Viken Park, som kan bli et av Norges største naturinngrep.

I Naturparadokset utforsker Marit Beate Kasin det store paradokset i hvordan vi forvalter naturen: Vi elsker den, men er samtidig i ferd med å ødelegge den. Gjennom Kasins skarpe blikk og journalistiske ureddhet møter vi konsekvensene av norsk naturforvaltning – fra bit-for-bit-nedbygging gjennom hyttefelt og alpinanlegg, til konflikten mellom vindkraft og villmark. Hun gir oss et usminket bilde av rovdyrforvaltning, skogsdrift og en villreinbestand i krise.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 24. april 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kåre Aas tar oss med i kulissene, og forteller små og store historier fra et langt liv i diplomatiet – i tjeneste for Norge. Aas forteller om sine hemmelige møter med Taliban, møtene med Donald Trump og ikke minst hvordan Israels ytterliggående regjering ser på Israel og regionen.

Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. han har tidligere vært utenriksjournalist og USA-ambassadør for VG og informasjonssjef for Utenriksdepartementet. Samtalen fant sted på scenen på Litteraturhuset Fredrikstad 8. mai 2025.

Arrangementsserien “Feltradioen” er støttet av Forsvarsdepartementet. Litteraturhuset Fredrikstad har full redaksjonell frihet i valg av tema, gjester og vinklinger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå kan du bli bedre kjent med Norges fremste krigshelt gjennom tidene.

Gunnar «Kjakan» Sønsteby var for omgivelsene kjent under sitt legendariske dekknavn Nr. 24. Han bygget opp et omfattende illegalt nettverk, gjennomførte et stort antall aksjoner, drev etterretningsvirksomhet og logistikkoperasjoner av stort omfang. For sin unike krigsinnsats ble han landets høyest dekorerte borger, og er den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd.

I hele etterkrigstiden fortsatte han sitt engasjement for freden og demokratiets sak. Som folkeopplyser og veteranforkjemper, reiste han i hele etterkrigstiden land og strand rundt og delte sitt brennende engasjement med stadig nye generasjoner.

I denne episoden innleder statsstipendiat i historie, Petter Ringen Johannessen, om Kjakan. I den siste halvdel møter vi forfatteren i samtale med Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hybridkrig er altså temaet. Samtalen går derfor innom manipulasjon, provokasjoner, sabotasje, påvirkningsaksjoner, cyberangrep og annet. Det er mange måter å angripe Norge eller andre land på – uten at vi svarer med våpen. Kina og Russland bruker hvert år enorme ressurser på å påvirke opinionen i vest, sette grupper opp mot hverandre og så tvil og splid. Men hvordan jobber de egentlig?

Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad. Ha har blant annet bakgrunn som utenriksjournalist i VG.

Mer om deltakerne:

Eskil Grendahl Sivertsen fra FFI er tilknyttet C-SPI-prosjektet (Cyber-Social Propaganda & Influence) som han var med på å etablere i 2019. Har han spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner som en del av sammensatte trusler, inkludert aktører, metoder, risikoer og motstandsdyktighet.

Bjørn Johan Berger har fulgt Russlands krigføring i Ukraina tilnærmet på heltid, med et ekstra fokus på russisk propaganda. Han har holdt foredrag, og skrevet en rekke debattinnlegg og artikler om disse temaene som frilansskribent, og har vært særlig opptatt av å bekjempe avtrykk av russisk desinformasjon i norske medier.

Samtalen ble spilt inn 9. april 2025 på Litteraturhuset Fredrikstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du møter:

Inga Strümke er førsteamanuensis og forsker innen kunstig intelligens ved Norwegian Open AI Lab på NTNU. Hun er et kjent ansikt i norsk media, og har deltatt i kjente programmer som NRK Lindmo og NRK KlasseQuizen. Hun er mangeårig paneldeltaker i radioprogrammet Abels Tårn, og har en fast teknologispalte i Morgenbladet. Strümpke er aktuell med boken Maskiner som tenker.

Morten Goodwin er en informatiker, professor ved Universitetet i Agder, og nestleder ved Centre for Artificial Intelligence Research. Goodwin vokste opp på Nøtterøy og studerte til mastergrad i IKT ved Universitetet i Agder i 2005, og til doktorgrad i datalogi ved Universitetet i Aalborg i 2011. Han regnes som en av de fremste på kunstig intelligens i Norge. Goodwin er aktuell med boken AI – myten om maskinene.

Olle Häggström er professor i matematisk statistikk ved Chalmers tekniska högskola i Göteborg og styremedlem i Kungliga Svenska Vetenskapsakademien (KVA) og i Kungliga Svenska Ingenjörsvetenskapsakademien (IVA). Han forsker på statistikkteori og statistisk mekanikk. De siste årene har han jobbet mye med anvendt statistikk, filosofi, klimavitenskap, kunstig intelligens og sosiale konsekvenser av fremtidige teknologier. Häggström har gitt ut boken Tänkande maskiner.

Klas Pettersen fra Fredrikstad er administerende direktør i NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium, et samarbeid mellom åtte norske universiteter, tre høgskoler og fire forskningsinstitutter innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk. Han tok sin master på NTNU i kvantemekanikk og relativitetsteori. Han har doktorgrad i teoretisk nevrovitenskap og har lenge jobbet som hjerneforsker.

Gaute Tomas Einevoll er professor i fysikk ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. Hans forskningsområde er beregningsorientert nevrovitenskap, dvs. matematisk modellering av hjernen og nervesystemet. Gaute er også kjent for sin populære podkastserie Vett og vitenskap.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 9. oktober 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du møter:

Nikolaj Frobenius debuterte i 1986 med dikt- og tekstsamlingen Virvl. Hans internasjonale gjennombrudd kom med romanen Latours katalog (1996). Han er utdannet ved filmlinjen på The London Institute og har skrevet flere filmmanuskripter, blant annet thrilleren Insomnia (1997), som senere ble nyinnspilt i Hollywood. Han skrev også manuset til filmen Sønner av Norge (2011), som bygger på hans egen roman Teori og praksis. Nicolaj Frobenius er høsten 2024 aktuell med romanen Rasende lys.

Arne Johan Vetlesen er en norsk filosof. Han ble dr.philos. i 1993, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo 1993–1998 og deretter professor samme sted. Vetlesen har arbeidet innenfor feltene etikk og sosialfilosofi, mer presist med betydningen av følelser i moral, nærhetsetikk, ondskapen og dens manifestasjoner (Holocaust, etnisk rensning i Bosnia).

Espen Skorstad (f. 1970) er psykolog og forfatter. Han var med å grunnlegge selskapet cut-e, som i 2017 ble kjøpt av det multinasjonale selskapet Aon. Han arbeider med organisasjonspsykologi, og har tidligere gitt ut boken Rett person på rett plass.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 21. november 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Yama Wolasmal er høsten 2024 aktuell med boken Det jeg så.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. november 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne. Høsten 2024 er Mímir Kristjánsson aktuell med boken "Pabbi".

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. oktober 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 2024 kom forfatter og historiker Ivo de Figueiredo med 2. bind i sin nye, omfattende og kritikerroste biografi om malergeniet Edvard Munch, Stormen. I dette bindet er det Munchs kunstnerliv fra 1906-1944 vi skal bli kjent med.

En klar rød tråd i bøkene er de psykiske lidelsene Munch slet med hele livet, fra barndommen. Hvordan preget dette mesteren? Gjorde lidelsene ham til en bedre kunstner, var de en forutsetning for den kunsten han laget?

I Fredrikstad vandret en annen kunster med tunge sinnslidelser. Bendik Riis opplevde å bli tvangsinnlagt på Gaustad i 1946, men produserte i samme tidsperiode flere av sine største kunstverk. Nå henger verkene hans i Nasjonalmuseet. Flere av Riis’ mest karakteristiske arbeider er basert på hans egne erfaringer fra psykiatrien, og viser mennesker som utsettes for eksperimenter og tortur.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 23. oktober 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne podkastepisoden møter du ham i samtale med daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Cobradi Andersen. Samtalen fant sted 9. november 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne podkastepisoden møter du den bokaktuelle gastrokirurgen og overlegen Johan Bondi i samtale med Ida Hegazi Høyer.

Bondi er ute med boka Med kniven i hånden. En kirurgs bekjennelser.

Johan Bondi er gastrokirurg og overlege ved Drammen sykehus, og reiser verden rundt med Norges Røde Kors og lærer bort livreddende akutt-kirurgi.

Ida Hegazi Høyer (f. 1981) debuterte i 2012 med romanen Under verden, og etablerte seg raskt som et originalt og kritikerrost forfatterskap. I 2015 ble hun kåret til en av Norges ti mest lovende unge forfattere av Morgenbladet. Hun er blitt tildelt Bjørnson-stipendet og EU’s litteraturpris, og er oversatt til mange språk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne podkastepisoden får du høre fordraget Skorstad holdt på Litteraturhuset Fredrikstad torsdag 12. september 2024.

Espen Skorstad har vokst opp i Fredrikstad. Han er spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi og har arbeidet som teknologi-gründer og organisasjonspsykolog siden 1999. Han en av grunnleggerne av cut-e og har nå etablert Fairsight, der han gjennom å kombinere moderne teknologi og vitenskapelig psykologi ønsker å gjøre rekruttering mer rettferdig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom alt, er det følelsen av å være ønsket og elsket, uansett hvor man kommer fra, som gir en dyp følelse av tilhørighet og mening. Christian Strand ble adoptert bort da han var tre måneder gammel. Hans norske foreldre hentet ham på et barnehjem i Indonesia. "Jeg var redd for ikke å bli elsket nok, og for at foreldrene mine kunne sende meg tilbake", skriver Christian.

I sin bok Hva Hvis beskriver Christian Strand reisen tilbake for å finne sitt biologiske opphav. Han tar oss med på en dypt personlig og følelsesladet reise. Det som starter som et forsøk på å fylle hullene i sin egen historie, blir raskt en konfrontasjon med følelser han ikke var forberedt på. Han oppdager at røttene hans strekker seg dypere enn han trodde, og at de er knyttet til både smerte og kjærlighet.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 11. september 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette foredraget, som hun holdt på Litteraturhuset Fredrikstad 10. juni 2024, tar hun oss med til Afghanistan - og det livet kvinner og menn nå lever.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 2023 kom Jørn Øyrehagen Sunde med boken Kong Magnus Lagabøter, Landslova av 1274 og det Norge han skapte.

I denne podcastepisoden møter du ham i samtale med Katrine Holter. Hun er førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Politihøgskolen,men er også kjent fra sin egen podkastserie, Rett og Slett.

Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 14. november 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I september i fjor var Marte Heian-Engdal i Gaza for å gjøre research til en bok om storpolitikkens påvirkning rundt et vanlig kjøkkenbord i Gaza. Den 7. oktober ble situasjonen brutalt endret. I sin nye bok, Et Gaza-liv, følger Heian-Engdal hverdagslivet til familien Al-Rantisi gjennom generasjoner, og vever samtidig inn Gazas politiske og historiske bakteppe.

I denne podcasten hører vi Marte Heian-Engdals foredrag på Litteraturhuset Fredrikstad 3. jun i 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tv-serien Makta har samlet hundretusener foran skjermene denne vinteren. I denne episoden dykker vi dypt inn i det virkelige dramaet som preget landets største parti.

Her avslører tidligere partisekretær Martin Kolberg hva som egentlig skjedde i kulissene i Ap-hovedkvarteret på Youngstorvet og i regjeringskvartalet da Odvar Nordli, Gro Harlem Bruntland, Kåre Willoch og Torbjørn Jagland var statsministere i Norge.

Men ikke bare det: I tillegg blir vi kjent med en av norsk politikk største mysterier. Arvid Engen var møbelhandleren fra Jessheim som i det skjulte hadde et fortrolig forhold til en rekke av toppene i arbeiderbevegelsen.

Med hemmelige telefonopptak, og et nært forhold til landets ledende journalister, fikk han en av hovedrollene i 80-tallets storpolitiske thriller mellom Gro Harlem Brundtland, Reiulf Steen, Odvar Nordli og flere andre kjente Ap- og LO-topper. Men hvem var han egentlig?

Hvordan kunne denne mystiske mannen med kontakter helt til topps i Arbeiderpartiet, LO og politiet få så stor betydning for den interne maktkampen i Arbeiderpartiet på 70- og 80-tallet?

Opererte han på egen hånd, eller sto mektigere folk bak ham? Hvem var den ukjente mangemillionæren og hvordan ble han en hemmelige brikke i Ap?

I 1989 kom NRK-journalist Viggo Johansen og Pål T. Jørgensen ut med boken Edderkoppen. Boka skapte et politisk jordskjelv, og er en av de store politiske avsløringene i etterkrigstiden. Johansen er med i sendingen.

Denne samtalen er et opptak av en samtale som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 19. mars 2024.

Foto. Agnete Brun / NTB

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtalen foregår på engelsk og ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.

El Salvador. Det lille landet i Mellom-Amerika, med omtrent like mange innbyggere som Norge, har blant verdens høyeste drapsrater. Sammen med Honduras og Guatemala – som til sammen utgjør det såkalte Nordtriangelet – er dette verdens mest voldelige område som ikke befinner seg i en krigssone.

De fleste av landets mange drap blir begått av medlemmer av gjenger som de ekstremt voldelige Mara Salvatrucha (MS-13) og Barrio 18. Gjengene er involvert i narkotikasmugling, utpressing og grensekonflikter, og volden de påfører samfunnet er en av hovedårsakene til at tusenvis hvert år ser seg tvunget til å flykte landet og begi seg ut på den farlige ferden mot en usikker fremtid i USA.

Óscar Martínez er en av Latin-Amerikas viktigste journalister når det kommer til gjengvold, migrasjon og fattigdomsproblematikk i Mellom-Amerika. Nå er han aktuell med boka «De døde og journalisten» (Camino, 2024, oversatt fra spansk av Kristian Aaser).

Hvilket ansvar har journalisten i møte med kilder og ofre? Hvilken beskyttelse kan han love? Hvor langt skal han gå? Når skal han stoppe? Ved å gjennomgå tre store drapssaker han har vært med på å grave fram, borer han i disse i dag høyaktuelle problemstillingene, i en tid da journalister lever farligere enn noen gang, sosiale medier og falske nyheter truer og mediene opplever stadig større kritikk for sin dekning, for mangel på objektivitet, dybdeundersøkelser og å la seg styre av klikkveldet.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad mandag 12. februar 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jeg har faste regler for hvordan jeg skal være når jeg handler, når jeg tar bussen, hvordan hver dag skal være, hvordan andre mennesker skal være og hva jeg ikke burde snakke om når jeg møte andre.

Dette skriver Jon-Are Masternes. Han er kjent som den nordnorske rapperen KLISH og fikk diagnosen autismespekterforstyrrelser (ASF) da han var 35 år. Nå får vi bli med inn i hodet hans og bli kjent med en tilværelse som kan synes både kaotisk, streng og ikke minst slitsom.

Autismen er til å leve med, men det krever nitid planlegging og utmattende tankearbeid.

Jon-Are er en skarp iakttaker. Han forteller ærlig og sårbart om hvorfor kommunikasjon kan være så vrient, men også om psykiatri, rus, selvskading, musikk, tunge tanker, om ikke å passe inn – og om det å bli glad i sin egen annerledeshet.

Samtalen ledes av Trond «Kurte» Andreassen. Kurte er en ildsjel og en velkjent leder med stort nettverk innen Fredrikstad-idretten. Her har han hjulpet ungdom hele sitt liv, både i skolen og i idretten. Han har vært lærer på ungdomstrinnet i 36 år, de siste 14 årene som spesiallærer. Han har også vært sosiallærer i fem år.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjisjkin bor nå i Sveits og er en av de fremste kritikerne av dagens russiske styresmakter, som han har kalt «et kriminelt, korrupt regime der staten utgjør en pyramide av tyver, der valg er blitt en farse … et slikt land kan ikke være mitt Russland.»

Nå er han aktuell med den nye boken Fred eller krig (tittelen spiller selvfølgelig på Tolstoj) er en essaysamling om hva det betyr å være russer i dag, om oppvekst under kommunismen og utformingen av ‘sovjetmennesket’, om de dype historiske røttene til det russiske selvbilde, om følelsen av å se sitt fedreland bli stjålet og overtatt av kriminelle, og den dype skamfølelsen i møtet med de russiske overgrepene i Ukraina.

Boka åpner med de seks ordene «det gjør vondt å være russer», en setning som klinger gjennom hele teksten. Det er en dypt personlig tekst, men også preget av Sjisjkins enorme historiske, kulturelle og litterære kunnskaper, her flettes de lange linjene i historien sammen med sylskarpe, dagsaktuelle politiske analyser og filosofiske refleksjoner. Til den norske utgaven har Sjisjkin skrevet to nye kapitler om Putin og Ukraina-krigen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Håvard Friis Nilsen, som jobber ved Høgskolen i Østfold, har skrevet en av de mest bejublede og oppsiktsvekkende sakprosabøkene og historiene i Norge på svært lenge: Du må ikke sove

Fra fronten i første verdenskrig kom Wilhelm Reich til Wien og ble legestudent – og elev av Sigmund Freud. Fra Norge kom professor Harald Schjelderup til Wien for å lære psykoanalyse. Interessen for psykoanalysen, det ubevisste og seksualiteten fenget hele verden.

Men de politiske spenningene var økende, og kampen om ledelsen i den unge analytikerprofesjonen sterk. Demonstrasjonstog og kamper mellom kommunister og nazister preget de tyskspråklige land, og situasjonen ble farlig. Etter Hitlers maktovertakelse inviterte Schjelderup Reich til Norge. Han skulle bli her i fem dramatiske år.

Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen. Samtidig hadde han høye forskerambisjoner; Reich ville løse kreftens gåte og avdekke livsenergien som en medisinsk realitet. I hemmelighet møtte han Lev Trotskij, som befant seg i Norge som flyktning da Moskvaprosessene brøt ut. Vidkun Quisling angrep ham som «jødisk seksualpornograf».

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 7. september 2023. Den ledes av Agnetha Thormodsdatter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du møter også Ervin Kohn – tidligere nestleder i Antirasistisk senter og forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo. Hans far var den eneste av 13 søsken som overlevde Holocaust.

Begrepet «menneskeraser» har vært sentrale samfunnsmessig premissleverandører gjennom flere hundre år. De har vært brukt til å forsvare kolonialisme, slaveri og folkemord – men også gitt utallige små og store utslag i måten samfunn er organisert på – fra skolevesen til eiendomsforvaltning og medisin.

I den nye boken Rase viser historikeren Jon Røyne Kyllingstad hvordan forskjellige vitenskapsdisipliner har vært brukt – og latt seg bruke – til å forsvare og forklare et biologisk hierarki der mennesker av forskjellig herkomst har ulik verdi.

Denne dagen kommer Kyllingstad til oss for å ta oss med gjennom raseforestillingens historie. Underveis i samtalen kommer også Ervin Kohn på scenen. Så godt som hele hans slekt ble utryddet i Holocaust.

«Raseforestillinger har vært vevd sammen med fordommer, ideologier, politikkutforming, handlinger og maktbruk både globalt og lokalt. Tenkemåter, ideologier, kunnskaper og ideer, inkludert raseideer, beveger seg over landegrenser.» Også i norsk vitenskapshistorie finnes det tunge innslag av rasetenkning, en ofte oversett del av vår akademiske arv som her trekkes frem i lyset.

Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22 april 2023, ledes av Christine Haugsten Ellefsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Boken hennes Jeg er ikke polakken din er en personlig og politisk beretning om et Norge vi sjelden hører om. Det er en historie om fordommer, fremmedhet og utenforskap – men også om tilhørighet og møter mellom mennesker, og om hva vi kan gjøre for å se forbi merkelappene vi klistrer på hverandre.

Polakker er den desidert største minoriteten i Norge, men de er nesten usynlige i det offentlige ordskiftet. Hvordan kjennes det egentlig på kroppen å være polsk i Norge i dag? Mange føler seg diskriminert, eller i det minste redusert til stereotypier.

Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av René Svendsen, sjefredaktør i Fredriksstad Blad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det såkalte «jødeproblemet» ble mye diskutert i Norge på 1930-tallet. I hele samfunnet eksisterte det sterke fordommer mot jøder og antijødiske utsagn og stereotypier florerte.

I sin nye bok Mørke år, viser forfatter Bjørn Westlie hvordan jøder ble fremstilt i litteraturen og i norske avisers begeistrede rapportering fra Tyskland i årene etter Hitlers maktovertagelse. Kirkens nestekjærlighet omfattet ikke de såkalte Kristusmorderne, og bondeorganisasjonene ga jødene skylden for den økonomiske krisen bøndene opplevde.

Den politiske propagandaen mot jødene på Stortinget var sterk, og jødiske flyktninger ble nektet adgang til riket. Bidro de antijødiske holdningene i den norske befolkningen før 1940 til at mange nordmenn bisto i tyskernes internering og deportasjon av de norske jødene under krigen? Mørke år gir et bredt og helhetlig bilde av fremmedhat og jødemotstand i perioden 1930-40. Eksemplene er rystende og omfanget sjokkerende.

Bjørn Westlie er journalist, forfatter og historiker. Han har gitt ut en rekke bøker om Norge og nazismen – og om vår behandling av jødene før og under 2. verdenskrig. I boken Min fars krig forteller han om sin egen far – Petter – som var frontkjemper og nazist.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 19. april 2023 – og ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en femårsperiode jobbet Norun Haugen undercover for å avdekke brudd på dyrevelferden i kjøttindustrien. Erfaringene fra norske slakterier, gårder, rugerier og dyretransport var den samme – det er stadig mange og alvorlige brudd på dyrevernloven. Dyrenes vern kommer gjerne sist i rekken i jakten på marginer og profitt.

I denne epsioden forteller Norun Haugen hva hun har sett og opplevd. Hun deler sine egne erfaringer og forteller om hvorfor det er så vanskelig å få gjennomslag for lovendringer og bedre tilsyn.

Samtalen, som fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023, ledes av Hans Bårdsgård. Han er kommentator i avisen Nationen, og produserer korn og skog i Selbu

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Torolf Kroglund brukte pandemi og egen sykmeldingstid til å – uten noe erfaring – bygge sin egen lille robåt. Samtidig loddet han i litteraturen om båtens lange og omfattende historie – hvor farkosten vel godt kan sies å være en arketypisk del av det å være menneske. Dette ble det en kritikerrost bok av: som veksler mellom den nære og håndfaste historien i det å bygge en båt og en vei ut (av krise) og den store overordnede historien om båten, og hva slags farkost den er for oss alle. Du møter ham i samtale med Anne Nygren.

Torolf Kroglund (1974) er forfatter, tidligere journalist, redaktør, festivalsjef og kultursjef. Bosatt for tiden i Lillesand. Han har skrevet flere dokumentar/sakprosabøker, noen oversatt til svensk og tysk.

Anne Nygren er utdannet grafisk designer og driver Flyt Forlag som gir ut maritim relatert litteratur. Hun har en årrekke arrangert og selv holdt foredrag innenfor det maritime. I tillegg står hun bak prosjektet «BareBare to BoraBora», om å bygge og seile en polynesisk dobbeltkano. I Norge og i Fransk Polynesia. Hun har dessuten vært aktiv på miljøet på Isegran siden oppstart for over 20 år siden. Bosatt i fødebyen Fredrikstad.

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad, 27. april 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Føderasjonen Russland har en komplisert, voldelig og imperialistisk historie. Landet er et lappeteppe av nasjoner, språk, kulturer og etnisiteter, bundet sammen av en sterk sentralmakt i Kreml. Men innad i Moskva er det krefter som ønsker å dra landet i mange ulike retninger:

Noen ønsker et Russland som vender seg mot Europa og demokrati. Andre ønsker å forsterke diktaturet – og bevege landet i en enda mer ytterliggående, fascistisk retning.

Og ute i provinsene er det bevegelser som ønsker å løsrive seg fra dagens Russland.

Uansett hvilken vei Russland og folket eller herskerne velger, vil det påvirke oss her i Europa.

Du hører:

Sergej Lebedev er russisk forfatter og journalist – som i dag bor i Berlin. Han mener dagens Russland – og krigen i Ukraina – må forstås ved å se bakover. Spesielt til Sovjetunionen og arvesynden etter det kommunistiske regimet.

Denne kvelden møtes mange av landets fremste Russland-kjennere for å drøfte hva som kan komme etter Putin. Kan vi finne svar i Russlands historie, i kulturen eller i litteraturen?

Julie Wilhelmsen er seniorforsker på NUPI. Hun har doktorgrad i statsvitenskap og arbeider med russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, radikalisering av islam i Eurasia og kritiske sikkerhetsstudier.

Lene Wetteland er leder for Documentation and Accountability Hub og koordinerer advocacy-arbeidet i Den norske Helsingforskomité. Wetteland har studert russisk, menneskerettigheter og statsvitenskap i Bergen, St. Petersburg, Moskva og Bisjkek. I tillegg til flere og lange opphold i nettopp Armenia har Lene også lang fartstid i Russland og Sentral-Asia fra både studier, arbeid og reise.

Ole Torp er mangeårig journalist. Han var NRKs USA-korrespondent i Washington, D.C. fra 1998 til 2002 og Asia-korrespondent i Beijing i perioden 2007–2010. I tillegg til dette var han programleder for debattprogrammet Aktuelt fra 2010 til 2015 og for intervjuprogrammet Torp fra 2016. I desember 2021 gikk Torp av med pensjon, etter å ha arbeidet for NRK i 30 år. Torp leder samtalen denne kvelden.

Dette er et opptak fra et arrangement på Litteraturhuset Fredrikstad, 19. april 2023, under dokumentarfestivalen Kontrast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I snart seks år har Ivo de Figueiredo arbeidet med det omfattende prosjektet. Han har tråkket opp fotsporene etter Norges fremste kunstmaler – gjennom hele Europa. Til høsten er verket endelig klart til lansering.

Ivo de Figueiredo er historiker, forfatter og kritiker. Gjennom et forfatterskap som strekker seg over 20 år har han skaffet seg en sentral posisjon blant våre aller mest profilerte sakprosaforfattere. Ivo de Figueiredo er en viktig representant for den profesjonaliseringen som sakprosaskrivingen har gjennomgått siden årtusenskiftet.

Han flyttet til Fredrikstad mot slutten av 1990-tallet da han jobbet med  Fredrikstad bys historie VI – mot et nytt årtusen 1964–1993.

Han ga senere ut boken Mysteriet Ingeborg Køber. En sann historie om spiritisme, kjærlighet og et mulig mord. Dette er en klassisk «true crime»-bok, der forfatteren tar for seg byfogd Ludvig Dahls drukningsdød på Hankø i 1934.

Ivo de Figueiredo utga i 2006 det første bindet av sitt store verk om Henrik Ibsens liv og forfatterskap. Det første bindet fikk tittelen Mennesket, og strekker seg fram til 1868. I bind 2, Masken (2007) følger vi Ibsen til hans død i Kristiania i 1906.

Samtalen ledes av Kjell Jørgen Riegels Holbye. Han er skribent, oversetter, redaktør, låtskriver og manusforfatter. Holbye har lang fartstid i norsk bokbransje og har blant annet vært forlagssjef i TANO Aschehoug, redaksjonssjef i Bazar forlag. Han har erfaring som redaktør for sakprosa og oversatt skjønnlitteratur i Gyldendal. Holbye var serieskaper og episodeforfatter på Aber Bergen, som ble sendt på TV3 i 2017. Han er forfatter av Tegn i tid (Gan Aschehoug, 2007) og Den store boka om Morgan Kane (Aller forlag 2014).

Samtalen fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 22. april 2023 under dokumentarfestivalen Kontrast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den sovjetiske fortiden blir hvitvasket av dagens offisielle Russland: Statlige forbrytelser bagatelliseres eller viskes ut, kriminelle politiske ledere blir glorifisert som beskyttere av moderlandet. Men bak Vladimir Putins regime og undertrykkende politikk, ligger den brutale fortiden, forseglet i statsarkivene, som et vitne på hva som faktisk har skjedd.

Sergej Lebedev har gjort mange og krevende dypdykk i de hemmelige sovjetiske arkivene under arbeidet med sine bøker. Denne kvelden avslører han hva han har funnet i arkivene og hvordan han har arbeidet for å trenge seg inn i de mørkeste, konfidensielle hjørnene av fortiden til Sovjetunionen.

Lebedev vil «avsløre hvordan Russland skaper sin ondartede politikk om landets fortid og minner – og derigjennom legger grunnlaget for dagens politiske undertrykkelse og aggressive krig».

Siden 2010 har Lebedev skrevet fem romaner, som alle handler om den sovjetiske, skjulte fortiden. Her tar han for seg virkningen av Stalins undertrykkelse og dens konsekvenser i moderne russisk samfunnsliv. Lebedevs bøker er oversatt til 22 språk og er nominert til en rekke store bokpriser.

Opptaket ble gjort under sakprosafestivalen Kontrast – onsdag 19. april 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Du hører:

Are Saastad er daglig leder i Reform – ressurssenter for menn, landets eneste ekspertmiljø på gutter og menns likestillingsutfordringer. Saastad ble nylig oppnevnt til å sitte i det regjeringsnedsatte Mannsutvalget. Nå er han aktuell med boka Usynlige menn. Et nytt perspektiv på norsk likestilling på Dinamo Forlag.

Silje Louise Waters er tidligere journalist, manusforfatter, teaterskaper – og nå gruppeleder for SV i Fredrikstad. Hun leder samtalen.

Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad under dokumentarfestivalen Kontrast, 19. april 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er en sjelden mulighet til å høre to tidligere nordiske statsministere i samtale om Norge og det nye Norden og Europa som vil komme den dagen den blodige krigen i Ukraina en dag tar slutt. Hva er det som venter oss der fremme? VGs politiske redaktør, Hanne Skartveit sitter ved rattet og loser oss trygt gjennom denne kvelden med de to.

Erna Solberg er aktuell med boken Veien videre. Krigen i Europa, det grønne skiftet og en aldrende befolkning gjør at vi må ta betydelige grep om vi ønsker å bevare en høy grad av trygghet og tillit i samfunnet vårt, mener Høyres partileder. Samtidig driver den teknologiske utviklingen fram en globalisering som forandrer det økonomiske tyngdepunktet. Hva er Norges plass i den nye verden?

Carl Bildt er Sveriges internasjonalt mest kjente nålevende statsmann. Han har vært statsminister, utenriksminister og har hatt flere EU- og FN-oppdrag. I hans nye bok 

Mina krig skriver han avslørende og personlig om sine møter og forhandlinger fra Narva til Timbuktu, men først og fremst om Russlands forsøk, med kriser og krig, å skru klokken tilbake i tid Ukraina og Georgia.

Arrangementet fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. april 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ulf Karl Olov Nilsson, også kalt UKON, er en av Nordens mest treffsikre og samfunnskritiske poeter. Han er et fyrverkeri å lytte til. UKON er poet, kritiker, psykolog og psykoanalytiker. Han debuterte i 1990 med Kung-kung og slo gjennom med diktsamlingen Stammar (2002). Han har gitt ut både poesi og essay, i tillegg til flere gjendiktninger. I 2014 kom hans første roman.

I dette opptaket, som ble gjort under Litteraturhuset Fredrikstads tiårsjubileum i januar 2023, leser UKON nye dikt som kommer i bokform høsten 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I sin nye bok Norge i mitt hjerte forteller Masud om den strabasiøse flukten fra Teheran endte i bygda Skotselv ved Drammen. Her ble familien tatt imot av naboer som brydde seg. Men i bygda fantes det også nynazister.

Masud fant veien til AUF. Han gjorde kometkarriere i lokalpolitikken, ble valgt inn på Stortinget og ledet Arbeiderpartiets innvandringspolitiske utvalg. Som stortingspresident står han i spissen for ryddejobben som skal gjenreise tilliten til våre folkevalgte etter flere skandaler.

Fortsatt møter Masud Gharahkhani hets fra høyreekstremister. I denne samtalen hyller han det Norge som ga ham mulighetene, det demokratiet han er satt til å fremme og det mangfoldet han nå er blitt vårt fremste symbol for.

Samtalen ledes av Anette Kure, som er biblioteksjef i Sarpsborg. Hun har vært leser siden 1974 og bibliotekar siden 1992. I tillegg til å være biblioteksjef er Kure president i Norges Bryteforbund.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det begynte med teksten Yohan skrev om «Baraf». Det var ikke bare vi, men en hel generasjon med barn av fremmedspråklige som følte seg sett, sier Chirag om Yohans kronikk i Klassekampen. Kronikken ble startskuddet for boka Hjertet i to.

Journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam fikk innpass i det innerste teamet rundt Chirag og Magdi, der svært få slipper inn. Han fikk være med på turnébusser, møter og fester og hadde en rekke samtaler med Magdi og Chirag om kunsten, livet og musikken. – Men vi har også snakket mye identitet, flerkultur og alt det innebærer å være innvandrerbarn og barn mellom kulturer, sier Yohan som selv har far fra Sri Lanka og mor fra Japan.

Møt journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam på Litteraturhuset Fredrikstad i samtale med Aishath Therese Afeef.

– Jeg har hatt samtaler med Chirag og Magdi om temaer jeg selv er opptatt av: identitet, flerkultur, utenforskap og inkludering. Jeg har også blitt kjent med menneskene rundt dem, folk som ellers pleier å holde seg i kulissene, men som er uunnværlige i Karpe-maskineriet, forteller Yohan.

Boka behandler en tematikk som har vært viktig for Karpe gjennom hele karrieren, og som ble spesielt tydelig med Omar Sheriff. Yohan skildrer blant annet Chirag og Magdis uro over foreldrenes utenforskap og aldring. Foreldrenes dødelighet får en ekstra sårhet siden de er den viktigste broen til kulturen som har vært med på å forme duoen. Yohan tror at det faktum at foreldregenerasjonen nå er blitt så gamle, påvirker både ham og Karpe-gutta.

Boken handler også om det nye Norge: Hvem er vi egentlig nå, og hva skal vi være fremover?

Men mest av alt handler den om 2022, som ble Karpes år. Nok en gang satte de uvirkelige rekorder og skrev musikkhistorie. I januar lanserte de sitt nyeste musikalske prosjekt Omar Sheriff, som umiddelbart ble det mest strømmede norske albumet – noensinne. Siden satt de norgesrekord i Oslo Spektrum, med 111 000 solgte billetter og ti smekkfulle hus.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Debatten har rast i norske kulturaviser de siste månedene: Gode, norske forfattere får for lite omtale, for få anmeldelser – og mediene flokker seg rundt noen få av landets «største» forfattere, mener noen. Tull, sier Morgenbladets bokansvarlig, Bernhard Ellefsen, som mener problemene stikker dypere enn som så:

Ellefsen mener det som virkelig truer norsk litteratur er noe helt annet og mer alvorlig. Han advarer mot ensrettingen som oppstår når bokhandlere i økende grad heier frem kjendisbøker og underholdningslitteratur – og når forlagene dyrker strømmelitteraturen på tjenester som Fabel, Storytel og Podimo:

«Når Netflix-logikken er kommet til bøkenes verden, er ikke det noen ideologisk nøytral hendelse. Med det følger det som i årene fremover vil fremstå som den soleklart største trusselen mot norsk litteratur, og som også kan bidra til å forklare den negative utviklingen vi allerede har sett: Litteraturen går fra å være et kulturelt og kunstnerisk uttrykk med særpreg og egenverdi til å bli content – altså utbyttbart «innhold» i et ufattelig kynisk kommersielt maskineri som bare er innrettet på å vinne kampen om folks oppmerksomhet og tid», skriver Bernhard Ellfesen.

Hva skjer med norsk litteratur når markedskreftene gyver løs på kunsten?

Dette arrangementet er et opptak fra torsdag 19. januar 2023, og var en del av programmet da Litteraturhuset Fredrikstad feiret sitt 10-årsjubileum.

Disse medvirker:

Bernhard Ellefsen er litteraturkritiker og bokansvarlig i Morgenbladet. Han har også gitt egne bøker.

Anne Schøitz er direktør i Bokhandlerforeningen. Hun har tidligere blant annet vært generalsekretær i slektsforskerorganisasjonen Slekt og Data.

Agnar Lirhus er forfatter – og bosatt i Moss. Han har gitt ut ti bøker – og er tidligere nominert til P2-lytternes romanpris og til Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok. Lirhus tok i vinter et kraftig oppgjør med norske kulturredaksjoner, som han mente var blitt markedsavdelingens forlengede arm.

Richard Aarø har bakgrunn som journalist og forlegger. Etter mange år som forlagssjef i Tiden Norsk Forlag jobber han nå som forretningsutvikler i Gyldendal.

Kjell-Jørgen Holbye er forfatter, oversetter og journalist. Han har mange år bak seg i forlagsbransjen, også som redaktør. Holbye skal lede diskusjonen denne kvelden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom halvåret fram til han fyller sekstini, tar forfatteren Per Petterson notater fra livet på Porten. Hver dag står han opp klokka seks. Han leser i to timer, sittende på en pinnestol eller stående ved kjøkkenbenken, før han går ned til skriverhytta for å arbeide. Han venter på nyheter om den røde jeepen som han håper kan reddes, men som kanskje må vrakes.

Stadig er det jobb som må gjøres på det lille småbruket, en tomt skal ryddes der et nytt hus kanskje kan komme opp, trær må felles, sauene må klippes, og han slåss med den rasende bukken som må mates og stelles og få pelsen klødd. Innimellom kjører han til Lillestrøm og møter Øivind, som han har hatt et dypt vennskap med i snart førti år. Med storebroren Steen har han samtaler om slektas historie, om moren og faren og de to brødrene som alle er borte.

Minner presser på, om barndom og oppvekst og en gutt som aldri kunne sitte stille, en nervøs gutt som ble en nervøs voksen og siden en nervøs eldre mann. Og som en skimrende tråd gjennom det hele, finnes litteraturen, i en slags indre samtale om og med forfattere og bøkene deres.

Mitt Abruzzo er en både mollstemt og energisk tekst, skrevet fram med finstemt sårbarhet og røff humor, og hele veien med Pettersons umiskjennelige, lysende prosa.

Jeg er 68 år nå og har vært det siden juli, den 18. Det er koronapandemi på andre året med alt hva det innebærer. Jeg sitter ved vinduet, det er 15 grader minus, det er januar. Det er ikke lyst ennå, men det er heller ikke mørkt, det var fullmåne i natt. Fra vinduet ser jeg ned mot skogkanten langs enga ikke langt fra grusveien og lindetrærne. På bergknatten like ved skal vi bygge et hus, et ikke veldig stort hus, og skal flytte ned dit fra dette huset som snart har vært hjemmet mitt i 28 år.

Per Petterson er en av Nordens mest internasjonalt anerkjente forfattere. Han har utgitt ni bøker og er oversatt til over 50 språk. Petterson har hatt betydelig suksess i både inn- og utland. Det store internasjonale gjennombruddet kom med romanen Ut og stjæle hester. I 2007 mottok han som første norske forfatter The International IMPAC Dublin Literary Award i 2007. Han har blitt tildelt en rekke litterære priser, blant annet Brageprisen, Nordisk råds litteraturpris og Independent Foreign Fiction Prize.

Vi møter Per Petterson i samtale med Tone Selboe.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den verdenskjente historieforfatteren Antony Beevor gir oss ny og unik innsikt i den russiske borgerkrigen: Hva kan de ødeleggende kampene si oss om Russland i dag? 

Etter sammenbruddet av tsarimperiet raste mellom 1917 og 1921 en ødeleggende kamp i Russland. Mange anser denne voldsomme borgerkrigen som en av de viktigste begivenhetene i moderne tid.

En uforsonlig allianse av moderate sosialister og reaksjonære monarkister hadde liten sjanse mot Trotskijs røde hær og Lenins kommunistiske diktatur. Terror skapte mer terror, som igjen førte til enda flere og større grusomheter mellom folk, mann mot mann, mot kvinner og barn. Kampen ble på mange måter starten på en verdenskrig da Churchill satte inn tropper fra det britiske imperiet, med støtte fra væpnede styrker fra USA, Frankrike, Italia, Japan, Polen og Tsjekkoslovakia.

Antony Beevor, forfatter av den anerkjente internasjonale bestselgeren Stalingrad, samler den nyeste forskningen for å skrive den mest komplette boken hittil. Det er en gripende fortelling som viser konflikten sett gjennom øynene til alle fra arbeideren i Petrograds gater til soldatene i de ulike hærstyrkene, offiserer på slagmarken og kvinnelegen på et krigssykehus.

Hør Antony Beevor i samtale med tidligere NRK-journalist Ole Torp på Litteraturhuset Fredrikstad. Opptaket ble gjort 26. oktober 2022.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne podcasten møter du Norges forsvarssjef, Eirik Kristoffersen, og Kasten Friis (NUPI), Katarzyna Zysk (IFS) og Kate Hansen Bundt (Atlanterhavskomiteen) i panelsamtale om Norge, Norden, Nato og Europa – nå og i fremtiden. Programleder er Dag og Tid-journalist Jon Hustad.

Eirik Kristoffersen er bokaktuell med Jegerånden – og programleder Jon Hustad starter podcasten med en samtale der den tidligere spesialsoldaten blant annet tar oss med på innsiden av Norges fremste elitestyrke. Kristoffersen var operasjonsoffiser for norske spesialstyrker i Afghanistan – og har opplevd at hans soldater er blitt drept.

Men samtalen vil selvsagt også dreie seg om Russlands krig mot Ukraina – og følgene for Norge og Europa.

Disse kommer:

Eirik Kristoffersen (53) er general i det norske forsvaret. I august 2020 tiltrådte han som Norges forsvarssjef, altså den øverste militære lederen i landet. Kristoffersen er den første forsvarssjefen siden andre verdenskrig som har kamperfaring. For sin innsats i Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) i Afghanistan er han blitt dekorert med Krigskorset med sverd, den høyest rangerte militære utmerkelsen i Norge.

Kate Hansen Bundt er generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité. Hun er utdannet statsviter. Hansen Bundt er styremedlem i Norsk senter for fred og konfliktløsning (NOREF) og nestleder i Rådet for Fridtjof Nansen Institutt (FNI). Videre har hun blant annet vært styreleder ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) (2014-21).

Katarzyna Zysk har vært ansatt ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) siden 2007, og i 2018 ble hun den første kvinnelige professoren ved Forsvarets høgskole (og forsvarssektøren) i internasjonale relasjoner og samtidshistorie. Ved IFS har hun også vært stedfortreder for direktør, forskningsleder, og har tidligere også ledet Senteret for sikkerhetspolitikk. Zysk har spesialisert seg i internasjonal sikkerhet deriblant med fokus på Russland og russisk militærmakt.

Karsten Friis er seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) og leder for Forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar. Friis’ ekspertiseområder er sikkerhets- og forsvarspolitikk, internasjonale militæroperasjoner, sivil-militære forhold, nordisk sikkerhet, cybersikkerhet og Vest-Balkan.

Jon Hustad er er utdannet historiker, og er nå journalist i avisen Dag og Tid. Hustad har tidligere ledet debattprogrammet Harde fakta i TV 2. Han er også forfatter og har blant annet gitt ut boken Giganten, om Winston Churchill. Hustad skal lede samtalene denne kvelden.

Podcasten ble tatt opp på Litteraturhuset Fredrikstad 1. november 2022. Arrangementet var et samarbeid mellom Litteraturhuset Fredrikstad og Atlanterhavskomiteen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør hva sjefen for Oljefondet, Nicolai Tangen, tenker om det svært urolige finansmarkedet, behovet for grønt skifte – og om hvordan de forholder seg til en verden som er så urolig som i dag.

Det er Fredrikstad-bosatte Kjell Jørgensen, professor på BI i Oslo, som leder samtalen. Den fant sted på Litteraturhuset Fredrikstad 20. oktober 2022.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Dette er nå den viktigste historien i Europa, fordi det er et eksempel på hvor fort det kan gå fra demokrati til diktatur når man gir fra seg demokratiske rettigheter. Det er en historie om fascisme i vår tid, sier Borchgrevink, som i høst kom med boka Krigsherren i Kreml, et portrett av Vladimir Putin. I denne podcasten forteller han om den russiske presidentens vei fra liten gutt i Leningrad til en av verdens rikeste menn, med totalitær makt i Kreml, hvor han kaster lange skygger over hele Europa. Det er en historie om avmakt og makt, penger og korrupsjon, vold og politikk – og om Russlands mangehundreårige imperalitlske ambisjoner og ideologi.

Aage Borchgrevink intervjues av daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Conradi Andersen, tidligere utenriksjournalist og korrespondent.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Under årets utgave av litteraturfestivalen Ord i Grenseland, i september 2022, møttes tidligere Frp-nestleder Per Sandberg og Rødts Mímir Kristjánsson til samtale ledet av Erling André Flote.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Andrej Kurkov er president for ukrainske PEN og en av Ukrainas viktigste forfattere. Hans mest kjente roman Døden og pingvinen er oversatt til 36 språk. Nå er han aktuell med boka Dagbok frå ein invasjon. Her følger han den russiske invasjonen fra bakkeplan i Kyiv, og senere gjennom flukt og forflytting lengre vest i landet. Kurkov, som selv er russiskspråklig, kobler skildringer av små og store hendelser i krigshverdagen, med politiske og kulturelle analyser av forholdet mellom okkupant og okkupert. Hva gjør denne krigen med Ukraina, Russland og vårt Europa?

Samtalen foregår på engelsk.

Foto: Lina Hindrum

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De ble kalt fantefolk, loffere og tatere: Romanifolket har vært en viktig del av bygdelivet og kulturen i Østfold og Norge Livene deres var ofte drevet av sterk livskraft og eventyrlyst. Men behandlingen de fikk er et mørkt kapittel i norsk historie. 

I denne samtalen ser vi tilbake på “taternes” hverdagsliv og historie i Fredrikstad, Østfold og Norge – og hvordan de preget samfunnene de ble en del av. Men også skammen og den nådeløse og uverdige politikken storsamfunnet utsatte romanifolket og andre norske minoriteter for. 

Vi møter Elias Marenius Akselsen, vokalist og tradisjonsformidler, kjent fra flere plateutgivelser. Han er blitt kanskje Norges fremste talsmann for romanifolket. Vi møter ham i samtale med Holger Gustavsen, leder for Taternes landsforening og den nyinsatte biskopen i Borg bispedømme, Kari Mangrud. Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Slik startet Fawad Ashraf Ahmed kronikken som førte til en voldsom debatt våren 2022. Kronikken hadde overskriften “Norsk nok for de svina” og handler om hva man må gjøre for å bli akseptert som norsk av storsamfunnet: Hvor mye av din egen identitet er du villig til å gi slipp på for å innfri forventingene andre nordmenn har til innvandrere og innvandrerbarn?

Er det egentlig viktig at nye nordmenn står på ski, spiser brunost og går i bunad – og tenker og mener som de som har bodd i landet i generasjoner?

I denne samtalen møter vi TV2-journalist Kadafi Zaman, stortingsrepresentant Kamzy Gunaratnam og Fredrikstad-debattant Hoger Karadaki i samtale om hvordan de flerkulturelle skal finne sin plass i det norske samfunnet.

Samtalen ledes av Erik Kruse, og er et opptak av en samtale som fant sted under sakprosafestivalen Kontrast 21. mai 2022 på Litteraturhuset Fredrikstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kim Leine sier selv at han vil være en norsk forfatter i Norge og en dansk forfatter i Danmark. Etter oppveksten i Telemark flyttet han til Danmark, og utdannet seg til sykepleier. Senere flyttet han til Grønland hvor han bodde i 15 år. I 2004 kom han tilbake til Danmark, og debuterte i 2007 med den sterke romanen Kalak, som har sterke selvbiografiske trekk. Den handler om sykepleieren Kim som drar til Grønland for å komme bort fra en far som misbruker ham seksuelt, men livet der blir preget av destruktiv bruk av alkohol og narkotika.

Med Grønlands-trilogiens første bind, Profetene i Evighetsfjorden (2012), vant Kim Leine Nordisk råds litteraturpris. Oppfølgeren Rød mann/Sort mann (2018) fikk P2-lytternes romanpris. Den siste boken i serien Etter åndemaneren høster stor hyllest fra anmeldere og lesere.

Tredje bind i Grøndlands-trilogien er en eventyrlig og kraftfull roman basert på virkelige hendelser og personer. Vi befinner oss i bebyggelsen Sydprøven på Grønland i 1880-årene, der følger vi Sara Hansen og familien hennes. En familiehistorie som også omfatter åndemaneren Aappaluttoq.

Samtidig som historien utspiller seg i Sydprøven, er en kartografisk og etnologisk ekspedisjon på vei til det ukjente Østgrønland. Ekspedisjonen ledes av Løytnant Gustav Holm. Sammen med seg har han kirkens mann, grønlenderenJohannes Hansen, som er ansvarlig for det innfødtemannskapet.

Mens dansken Holm drar til Grønland, drar Saras fetter Jens til København for å finne sin far som er blitt borte der. Jakten på faren fører Jens til sentrum av det dekadente københavnske kulturlivet, og han møter flere av tidens kjente forfattere. På dramatisk vis virvles han inn i Københavns teater- og caféliv som utspiller seg i gasslyktenes halvlys.

Og bakom alt lurer gullet, begravd i fortiden, men hentet opp igjen.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun er den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyjs høyre hånd – og var med ham da han ble forgiftet. Kira Jarmysj’ delvis selvbiografiske debutroman tar temperaturen på Putins Russland fra innsiden av en fengselscelle. Du møter henne i samtale med Kjell-Jørgen Holbye.

Kira Jarmysj satt ved siden av Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj da han ble akutt syk på et fly til Moskva 20. august 2020. Navalnyj var blitt forgiftet, og Jarmysj fikk en fremskutt posisjon som hans pressetalskvinne. Nå er hun aktuell med sin første roman, fra et russisk fengsel, nemlig romanen Utrolige hendelser i kvinnecelle nr. 3. 

Jarmysj har selv flere ganger vært arrestert av det russiske regimet.

Boken omtales som en varm og underholdende oppvekstroman – og en sterk historie om å være ung kvinne i dagens Russland. En time-out på ti dager er kanskje nettopp det Anja Romanova trenger for å få orden på et par ting i livet. De ti dagene må imidlertid tilbringes i en celle med fem andre kvinner. Blant dem er Maja, som investerer i tuning av bryst og rumpe, Natasja, som har sonet i en ekte fangeleir, og Ira, som bytter sex mot øl og vodka.

Boken er en roman, og speiler det russiske samfunnet i dag – sett med kvinneøyne – og Kira Jarmysj bruker denne boksamtalen til også å kommentere den dramatiske politiske situasjonen i hjemlandet og krigen i Ukraina, og ikke minst situasjonen til den fengslede opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj, som risikerer 13 års fengsel.

Samtalen ledes av Kjell Jørgen Holbye. NB: Samtalen foregår på engelsk.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høsten 1940 går hurtigruteskipet D/S «Prinsesse Ragnhild» ned utenfor Bodø. Vera Lind og hennes nyfødte sønn Olav overlever, men ektemannen og hundrevis av andre omkommer.

Åtti år senere tar forfatteren Vera livet sitt. Sporene peker tilbake til forliset. Forfatterskapet fikk en brå slutt da hun forsøkte å fortelle sannheten om hva som egentlig skjedde den skjebnesvangre dagen under krigen. Hun ble tvunget til taushet. Olavs datter Sasha begynner å lete i farmorens historie. Hva skjedde egentlig på den fatale hurtigruteseilasen?

Havets kirkegård er en storslått roman om et norsk familiedynasti og maktkampen som oppstår i dødens kjølvann. Det er en romantisk og tragisk reise langs norskekysten i både fortid og nåtid, og en fortelling der sannhet står mot familielojalitet, med konsekvenser så store at de kan føre til familiens undergang.

Samtalen ledes av Jan Ove Ekeberg, selv forfatter og tidligere journalist i TV 2.

ASLAK NORE (f. 1978) er forfatter og forlagsredaktør fra Oslo. Siden debuten med Gud er norsk i 2007 har han markert seg som en av sin generasjons mest interessante forfattere av både sakprosa og skjønnlitteratur. Spenningsromanen Ulvefellen ble i 2017 belønnet med Rivertonprisen.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det var riket som forandret alt: Da osmanerne red inn fra steppene i øst, falt restene av det gamle romerriket – og et helt nytt Europa steg frem – med en ny, ytre fiende. I flere hundre år, fram til fallet i 1922, var Det osmanske riket – forløperen til dagens Tyrkia – en enorm stormakt, som hærtok det øst-romerske riket, Midt-Østen, Nord-Afrika, Balkan og store deler av Øst-Europa, helt opp til Wien.

Opp gjennom historien har folk i Vest-Europa assosiert Det osmanske riket med blodtørstige sultaner, konkubiner og harem, barbari, muslimsk fanatisme og lokale herskere som utbyttet sine undersåtter. Denne karikaturen av Det osmanske har siden levd i beste velgående, helt opp til våre dager.

Men var det virkelig slik?

Nå er det for første gang skrevet en bok på norsk om Det osmanske riket og sultatene som styrte dette multietniske riket fra Konstantinopel (dagens Istanbul). Forfatteren følger utviklingen fra rikets grunnleggelse rundt år 1300 til rikets fall i 1922, da den siste sultanen ble styrtet. På sitt største, rundt 1600, omfattet Det osmanske riket blant annet Anatolia, Midtøsten, deler av Nord-Afrika, store deler av Sørøst-Europa og Kaukasus.

I tillegg til å gi innføring i rikets indre utvikling og utbredelse, tar forfatteren et oppgjør med negative stereotypier om osmanene. En kort introduksjon til Det osmanske riket viser at både riket og statsledelsen var langt mer sammensatt og mangfoldig enn det som har preget vestlige forestillinger.

Bli bedre kjent med en svært viktig, men ofte glemt, del av europeisk historie. Du møter forfatter Jan-Erik Smilden i samtale med daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad, Roy Conradi Andersen.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mina Hadjian har laget radio i fengsel i ti år. Denne våren ga hun og medredaktør Martine Rand ut boken som er basert på RøverRadion, der innsatte i fengslene forteller sine historier.

Fellesnevneren for disse historiene er at de er ekstreme, på godt og vondt, og at de stort sett er utilgjengelige for resten av befolkningen. De illustrerer hvilke deler av samfunnet som ikke fungerer, hva som kan skje med dem som faller utafor, og hvordan de blir behandlet av rettssystemet.

Det oppstår noe helt spesielt når hardbarka kriminelle forteller åpent om følelser og erfaringer. Røverne har mye på hjertet, og de gir både rystende og rørende innblikk i en lukket verden. Fortellingene deres handler om alt fra lillegutt som kom ut av skapet i fengsel, til bestemor som skriver brev til barnebarnet sitt og forteller at hun er kriminell. Det er for å vise at de som sitter bak murene har like forskjellige personligheter som de som er ute. Men hvis du spør Mina Hadijan hva hun ville gjort med alle verdens fengsler, da ville hun svart: Riv dem og begynn på nytt!

En som har vært i fengsel og så begynt på nytt er Trond Henriksen. Trond har blitt omtalt som «Norges farligste forbryter». Før det gikk så langt hadde han vært med på kidnappingen av to personer, blant annet en politimann i Horten. Vi ble bedre kjent med gutten bak all volden i dokumentarfilmen Store gutter gråter ikke (1995), som handlet om unge menn i fengsel. I dag jobber Trond for Kirkens Bymisjon og han har akkurat klart å samle inn 20 millioner kroner til et ungdomsprosjekt i Halden. Pengene skal brukes til å forebygge at ungdom kommer skeivt ut i livet. Et tidligere godshus på togstasjonen i Halden skal få ny drakt, og bli et hus for ungdom.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva var det som fikk Putin til å angripe nabolandet og innbyggerne han selv kaller broderfolket? Hvilken ideologi og stormaktspolitikk ligger bak? Hva er han og landets underliggende motivasjon for krigen? Og hva kan Russlands historie lære oss om Putin og dagens Kreml?

I denne podcasten møter du dette ekspertpanelet:

Halvor Tjønn, mangeårig korrespondent i Russland for Aftenposten.

Natalia Moen-Larsen, forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 

Aage Storm Borchgrevink, Helsingforskomiteen.

Samtalen ledes av Roy Conradi Andersen, tidligere utenriksjournalist, nå daglig leder ved Litteraturhuset Fredrikstad.

(Illustrasjon: By BakeNecko - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=89292047)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I et helhjertet og entusiastisk foredrag tar Hans Olav Lahlum og Øyvind Tronstad oss med tilbake til vinter-OL vi husker. Vi går helt tilbake til OL i Chamonix i 1924 og frem til OL i Pyeongchang i 2018.

Fortellingene er både hentet fra det store oversiktsbildet over arrangementet og konkurransene der, til enkeltstående portretter og livshistorier til utvalgte utøvere. Her år vi se et rikt og interessant utvalg bilder og illustrasjoner. Dette er den første norske boken på 15 år som gir en samlet fremstilling av historien til de olympiske vinterleker

Fortellingene og bildene er alle hentet fra deres rykende ferske bok HISTORIEN OM VINTER-OL, 1924-2018. FRA THORLEIF HAUG TIL MARIT BJØRGEN. I denne boken fins det både navn, tall og engasjerende fortellinger om arrangementene, konkurransene og sentrale utøvere, i tillegg til spissfindige analyser av utviklingen av Vinter-OL. Men dette er også en større historie, der sportsgrenene analyseres opp mot viktige politiske begivenheter og samfunnsutviklingen gjennom de siste hundre årene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Selv om Kinas makt vokser, er det på ingen måte gitt at landet etter hvert kan måle seg med USA. Mens USA har allierte verden rundt, har Kina svært få. Også på hjemmebane står Kina foran store utfordringer. Arbeidsstyrken krymper, samtidig som antallet eldre eksploderer. En enorm gjeldsoppbygging, spesielt i eiendomssektoren, gjør økonomien sårbar.

Xi-regimet har slukket håpet om at økonomisk fremgang skulle lede Kina i liberal retning. Et sterkere og mer selvhevdende Kina fører i stedet til økende konflikter med Vesten, ikke minst i handelspolitikken.

Regimets stadig mer autoritære fremferd og menneskerettighetsbrudd, særlig mot uigurene og i Hongkong, har bidratt til en forverring av forholdet. Kinas naboer, særlig i Sør-Kina-havet, opplever et Kina som tar seg til rette, og trusselen mot Taiwan øker. Vi ser konturene av en ny kald krig.

I sin bok Den nye kalde krigen – USA mot KINA setter Jan Arild Snoen stormaktskonflikten inn i en historisk og geopolitisk sammenheng.

Vi møter Jan Arild Snoen i samtale med Torbjørn Færøvik.

Jan Arild Snoen (f. 1964) er samfunnsdebattant, forfatter og spaltist i blant annet Aftenposten og Minerva. Han har i en årrekke vært en markant analytiker av amerikansk politikk og samfunnsforhold, og utga i 2020 boken Trump-sjokket. Nå utfordres USAs posisjon av Kina, men Snoen argumenterer for at USA vil forbli verdens ledende makt i overskuelig fremtid. (Foto: Edvard Thoru

Torbjørn Færøvik (f. 1948) er cand. philol. med kinesisk historie som hovedfelt. Han har nær tretti års praksis som journalist, blant annet fra NRK, hvor han var utenriksmedarbeider fra 1991 til 1999. I 2009 utga han kritikerroste Midtens rike – En vandring i Kinas historie. Hans siste utgivelse er reiseboken Orientekspressen – en vårreise (2016). Han har nylig gitt bøkene India på 200 sider og Kina på 200 sider

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal vi forstå dyr? Og hva slags dyr er vi selv, som behandler andre skapninger slik vi gjør i dag? Møt biolog Dag O. Hessen og historiker og journalist Kristoffer Hatteland Endresen i samtale med Morgenbladets Bernhard Ellefsen om dyra våre og oss.

Med et industrielt syn på dyr som matproduksjon, lever dyrene våre under svært dårlige kår. I 2019 viste NRKs Brennpunkt oss sjokkerende bilder av hvordan det faktisk stod til i norske grisefjøs. Landbruksminister Olaug Bollestad og hele kjøttbransjen lovet full opprydding i fjøsene. De garanterte for dyrevelferden. Men så, i juni 2021, avdekket Nettverk for dyrs frihet svært alvorlige lovbrudd på en rekke grisefarmer. Dette er griseindustriens brutte løfter.

Seks av ti er opptatt av dyrevelferd når de handler mat. Kontrasten mellom et økende engasjement og et industrialiserte syn på dyrehold og matproduksjon, er slående. Nedslående. Nesten alt er råttent i dyrenes rike, skriver Bernhard Ellefsen i Morgenbladet 9. april 2021. Målt i vekt utgjør menneskene og husdyrene våre nå 96 prosent av verdens pattedyr. Siden 1970 har vi utslettet 60 prosent av de ville dyrepopulasjonene. På et enkelt år slakter vi halvannen milliard griser til kjøttproduksjon på verdensbasis.

Kristoffer Hatteland Endresen skriver i debutboken sin Litt som oss – en fortelling om grisen at relasjonen mellom gris og menneske er komplisert. Grisen er en levende metafor for det skitne, stygge, skammelige og syndefulle. Grisen er utstøtt – eller rettere sagt innesperret, godt skjult fra menneskehetens blikk. Samtidig er den en uvurderlig medisinsk modell for menneskekroppen. Og den er det dyret vi har spist mest av de siste femti årene.

Foto: Nettverk for dyrs frihet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jon Michelet klarte det kunststykket å bli en folkehelt, til tross for at han også tilhørte det ytterste venstres AKP (ml). Michelet vokste opp i en kunstnerkoloni på Ekely, men klarte likevel å bli arbeiderklassens mann. Samtidig var han en kjendis, som vant kåringen «Norges mest sexy mann» på 1980-tallet. Vi får et etterlengtet gjensyn med en mangfoldig mann.

– Ikke bare levde Jon Michelet et spennende liv, men også et liv som sier mye om Norge i de årene han virket, sier Mímir til Klassekampen den 1. februar 2020.

Jon Michelet (1944–2018) debuterte som forfatter i 1975 med romanen Den drukner ei som henges skal. Han utga siden en lang rekke romaner, krimbøker, skuespill, en barnebok, ungdomsbøker, debattbøker og fem bøker fra VM i fotball fra 1982 til 1998, sammen med Dag Solstad. I sitt yrkesaktive liv var Michelet sjømann, bryggearbeider, journalist, forlagssjef i Oktober og redaktør av Klassekampen.

I perioden mellom 2014 og 2017 var Michelet også styremedlem ved Litteraturhuset Fredrikstad.

Vi møter Mímir Kristjánsson i samtale med Merete Lie, avdelingsdirektør for Deichmans nye hovedbibliotek i Bjørvika.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Journalistikk på sitt beste er hendelser omskrevet til historier, en fortelling med begynnelse og slutt, som kunne inneholde fargerike personligheter fra bush og by, skriver Tomm Kristiansen i forordet av sin nye bok Afrikanske fortellinger (2021).

Fortellingene er like mangfoldig og fascinerende som kontinentet selv. De tar oss med gjennom ørkener, storbyer og jungel, opp langs Victoria-fallene på jakt etter Livingstone, inn i Mandelas fengselscelle på Robben Island og til barnesoldatenes hemmelige skjulesteder dypt i Ugandas skoger.

Tomm Kristiansen har vært Afrika-korrespondent for NRK i mange år. Han har truffet mennesker i byen og i bushen og vært øyenvitne til flere av Afrikas viktigste øyeblikk. Da han begynte en podkast med høydepunkter fra sine mange reportasjer i fjor, ble det en umiddelbar suksess. Det er disse som danner grunnstammen i «Afrikanske fortellinger».

Atle Sommerfeldt er i dag avtroppende biskop i Borg bispedømme. Atle har bodd flere år i Botswana, og i årene mellom 1989 og 1993 var han generalsekretær i Botswana Christian Council.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå debuterer Maud Angelica som poet og illustratør med en vakker og gripende fortelling om en jente som strikker tråder av tårer. Tårer som kryper inn over alt og formørker det som engang var fint. Men så kommer det en hjelpende hånd.

«Tråder av tårer» er en fortelling om håp for barn og voksne.

Vi møter Maud Angelica i samtale med Arve Juritzen, som startet Juritzen forlag i 2006. Juritzen er journalist, forfatter, redaktør, forlegger, programleder og TV-produsent.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bendik Riis begynte tidlig å uttrykke seg gjennom tegning og maling og ønsket fra ungdommen av å bli billedkunstner. Riis vokste opp i et fattig hjem i Fredrikstad. Våren 1928 ble familien kastet ut og huset solgt på tvangsauksjon. I 1955 malte han et av sine hovedverk, «Utkastelsen», på grunnlag av et foto der familien står utenfor barndomshjemmet i 1927. På 30-tallet gikk han i malerlære og tok privatundervisning hos lokale kunstnere i Fredrikstad.

Det tok tid før Riis ble en anerkjent kunstner. Gjennombruddet kom sent på 50-tallet og da var han allerede blitt tvangsinnlagt på Gaustad sykehus.

Thorvald Steen og Finn Skårderud samtaler om Riis sitt liv og virke, om kunsten og galskapen. Men dette er også en historie om Gaustad, Norges første statlige sykehus for behandling av mennesker med alvorlige sinnslidelser.

Lytt til episoden nå!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kadafi Zaman har levd et actionpreget liv. Han har sittet fengslet i Pakistan, blitt jaget av gangstere og overfalt under revolusjoner, han har dekket de grusomste katastrofer og blitt kastet på cella i sin evige jakt etter nyheter.

I år feirer han 20-års jubileum som reporter, og endelig kom det en pandemi som ga han den skriveluka han trengte for å skrive boka om den usedvanlige reisen livet hans har vært til nå.

Reisen kunne nemlig blitt en helt annen. Hvis faren hans hadde tenkt annerledes, kunne Kadafi blitt bonde i Punjab i Pakistan. For 50 år siden valgte faren heller å flytte til Norge. Her jobbet han doble skift for å sikre en fremtid for barna sine. Zaman forteller om sin pakistanske bakgrunn, og hvordan den har preget ham, og av og til gitt ham andre innganger til nyhetene.

Han har skrevet en fargerik og personlig fortelling, med varme og innlevelse, om det han kommer fra og det han brenner for: å formidle nyheter til det norske folk. Det er en fortelling om livets tilfeldigheter og en sterk kjærlighetserklæring til det norske samfunnet.

Kadafi Zaman intervjues av redaktør i Demokraten, Henriette Ydse Krogstad.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Flere må jobbe lenger, men hvordan skal vi få det til? Vil seniorene helst pensjonere seg tidlig for å dyrke hobbyer og være sammen med barnebarna? Eller vil de fortsette å bidra med kompetanse og kunnskap?

Mette Bugge har jobbet som journalist i 45 år. Hun har vært med på en teknologisk utvikling som har krevd endringsvilje og åpenhet for nye måter å jobbe på.

I boken avliver hun myter om at seniorer ikke følger med i tiden, ikke henger med i det digitale liv eller klarer å fornye seg. Seniorene har derimot erfaring og verdifull kompetanse. Brukt på den riktige måten, kan det bli gull verdt i arbeidslivet. For å få til dette, har ledere en nøkkelrolle. De må kunne lede ansatte i alle aldre og stille krav til «senåringer».

Mette Bugge deler erfaringer fra mange år i arbeidslivet, og hun snakker med andre seniorer og ledere i ulike bransjer. Hun henter også inspirasjon hos idrettsutøvere og trenere til hvordan det er mulig å få et langt og godt yrkesliv.

Vi møter Mette Bugge i samtale med Morten Fredriksen, administrerende direktør i Fredriksborg Eiendom.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne podcastepisoden møter du en av verdens fremste terrorforskere, Thomas Hegghammer, i samtale med Erik Kruse og Roy Conradi Andersen.

11. september 2001 satt en hel verden måpende og så at to av de mektigste symbolene på amerikansk økonomisk makt, World Trade Center, først ble truffet av to passasjerfly – før de kollapset. 2.996 mennesker mistet livet da fire passasjerfly ble kapret av al-qaida-terrorister. Bak det hele: Osama bin Laden.

Hva var det som drev ham og terroristene? Hvor hentet han sitt voldsomme hat mot USA og vesten fra? Den norske og internasjonalt anerkjente terrorforskeren Thomas Hegghammer er aktuell med boken The Caravan, som undersøker hvordan jihadismen oppsto og vokste frem.

For det stoppet ikke med terroraksjonene i New York eller med Osama bin Ladens død: IS-terror og Syria-farere har preget nyhetsbildet de senere år, men militant islamisme har en lang historie. Selv fredelige Fredrikstad ble trukket inn i dette da flere unge menn dro for å verve seg i IS på 2010-tallet.

I boken The Caravan følger livet til jihad-ideologen Abdallah Azzam, som fram til sin mystiske død i 1989, bidro mer en noen annen til fremveksten av den moderne jihadismen. I denne samtalen får vi høre mer om historien om Osama bin Laden før han ble verdenskjent terrorist, men først og fremst om Abdallah Azzam, «Osama bin Ladens mentor», en fortelling som har uventede koplinger til mange steder i verden.

IS er fortsatt aktiv, og terrororganisasjonen fortsetter å rekruttere barn og unge i dag. Vi kaster også et blikk fremover og ser nærmere på hvordan livsvilkårene for IS og jihadister er i dag, både i Fredrikstad, Norge og i verden ellers.

I denne podcasten møter vi Thomas Hegghammer i samtale med Erik Lindbæk Kruse og Roy Conradi Andersen.

Thomas Hegghammer er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og professor 2 ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Han har bachelor- og mastergrad i midtøstenstudier fra Oxford og doktorgrad i statsvitenskap fra Sciences-Po i Paris, og han har vært postdoktor på Harvard, Stanford og Princeton. Han har forsket på jihadisme siden 2001 og har tidligere utgitt bøkene Jihad in Saudi Arabia, the Meccan Rebellion og Jihadi Culture.

Erik Lindbæk Kruse er forebyggende koordinator i Fredrikstad kommune og er viktig i kommunes innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Kruse er opptatt av at kommunen ikke senker skuldrene i arbeidet med å forebygge framvekst av ekstreme miljøer, også i perioder hvor det kan se ut som aktiviteten avtar.

Roy Conradi Andersen er daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad. Han er tidligere utenrikskorrespondent for VG og har blant annet dekket «krigen mot terror» etter angrepet på USA 11. september 2001, hvor han blant annet reiste rundt i midtøsten og til Peshawar i Pakistan – byen hvor Abdallah Azzam ble drept i 1989.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alt henger sammen med alt. For Jonathan, Louise, Henrik og Tessa spiller plutselig over søtti år gamle hendelser, med en for lengst død mann, en avgjørende rolle livene deres, enten de er klar over det eller ikke.

Like før jul får Jonathan beskjed om at faren hans, Jakob Meyer, er død. Jonathan kjente ham ikke, og vet heller ingenting om den delen av familien, annet enn at Jakobs far var jøde, og måtte flykte til Sverige under krigen.

På den andre siden av byen, under en oppussing av kjøkkenet, finner Louise og Henrik noen gamle kjærlighetsbrev fra en tysk soldat til en norsk kvinne. Soldaten har vært medvirkende i en grensehendelse som også involverte en ung jødisk mann, og som fikk store konsekvenser for dem begge.

Samtidig får småbarnsmoren Tessa sin største hemmelighet avdekket i en selvbiografisk roman. Men romanen forteller også en historie om krigen, og om en ukjent, jødisk student som bare kaller seg «M».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.

I dag – på selveste julaften – henter vi frem den trolig mest leste teksten i julelitteraturen i Norge: «Piken med svovelstikkene» av H.C. Andersen – og til slutt verdens mest leste tekst: «Julevangeliet», av Lukas fra Det nye testamentet i Bibelen.

Sendingene blir tilgjengelige både her på nettsiden og på Litteraturhuset Fredrikstads Facebook- og YouTube-kanal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.

Få, om noen norsk forfatter, er så forbundet med julen som Alf Prøysen. Hedmarkingen har skrevet en rekke fortellinger om nettopp denne høytiden. I dag skal vi få høre Juleglans og innmatkake, Den vesle bydga som glømte at det var jul og Den vesle gutten og nissetoget.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette opptaket ble gjort tirsdag 26. feb 2019

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.

Det er i år hundre år siden Jens Bjørneboe ble født. Han debuterte som lyriker og fra de to første samlingene Dikt (1951) og Ariadne (1953) presenterer vi tre «juledikt»: Før solhverv. Hans Jæger in memoriam, Capitol og Et juledikt.

Sendingene blir tilgjengelige både her på nettsiden og på Litteraturhuset Fredrikstads Facebook- og YouTube-kanal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.

Peter Christian Asbjørnsens En gammeldags juleaften tar oss med inn i den norske juletradisjonen. Eventyrfortelleren lar sine hovedpersoner mane frem både nisser og skrømt denne julaftenen i det gamle Christiania

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er forfatter og journalist Lars Tore Bøe som tar seerne og lytterne med tilbake i tid.

Charles Dickens «En julefortelling» – «A Christmas Carrol» – er ved siden av «Juleevangeliet» den litterære teksten som har betydd mest for juletradisjonene i den vestlige industrialiserte verden. Historien om gjerrigknarken Scrooge har i snart 180 år gått sin seiersgang over hele verden og kommet i utallige utgaver på mange språk. Den er blitt teaterforestillinger og filmatisert en rekke ganger.

Sendingene blir tilgjengelige både her på nettsiden og på Litteraturhuset Fredrikstads Facebook- og YouTube-kanal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Midt ute i den golde Sahara-ørkenen tvinges en pilot til å nødlande med sitt fly. Da dukker Den lille prinsen opp fra ingensteder og forteller piloten om planeten han kommer fra og at han har lagt ut på en reise til andre planeter for å finne en venn. Han har besøkt kongen uten undersåtter, den forfengelige mannen, drankeren, forretningsmannen, lyktetenneren og geografen. På Jorden snakket han med blomster, mennesker og dyr. Den lille prinsen er en fortelling om vennskap og kjærlighet, om skjønnhet og om sorg.

Den lille prinsen (fransk: Le Petit Prince) er en barnebok fra 1943, skrevet og illustrert av den franske forfatteren Antoine de Saint-Exupéry. Boka regnes som en klassiker, og oppfattes både som ei barnebok og som etisk fabel for alle aldre.

Antoine de Saint-Exupéry var en fransk aristokrat, forfatter, poet, og flyger. Han mottok flere av Frankrikes fremste litterære priser og fikk også den amerikanske nasjonale bokprisen. Han er best husket for sin lange novelle Den lille prinsen (Le Petit Prince) der han særlig viser sin humanistiske filosofi. Den populære barneboka Den lille prinsen, utgitt med forfatterens egne tegninger i 1943, leses også, eller kanskje især, av voksne. Boka har blitt oversatt til ei lang rekke språk, og kom på norsk i Inger Hagerups oversettelse i 1962. Senere har den også blitt oversatt av Henning Hagerup.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi får høre om Axel Jensens kaotiske tid og vennekrets i Fredrikstad, og ikke minst de mange kvinnene i hans liv. Trekantdramaet med Leonard Cohen og Marianne Ihlen er velkjent.

– Axel var ”tall, dark and handsome”, han var spennende, sexy og annerledes. Og han skrev bøker, han kunne masse, hadde lest masse, hadde gjort masse. Det var som å være med en trollmann. Jeg ble kapret og bergtatt. Men det var mye flukt og mye var vanskelig, sa Marianne Ihlen til NRK før hun døde i 2016.

Om boken:

AXEL er den første uautoriserte biografien om dette enestående kunstnerlivet. AXEL forteller om hvilke ideer og begivenheter som skapte ham, og om Axels eget bidrag til å skape den verdenen vi har rundt oss i dag.

Axel var den siste av sitt slag. Nei, den eneste.

Axel Jensen (1932-2003) var arvingen til et kjøttimperium som vendte ryggen til pølsene og i stedet ble opprører, eventyrer, sjømann og forfatter. En fluktvei, kalte han det. Han oppfattet seg som en outsider, både i den velstående familien og i skolemiljøet på Oslos vestkant, men han forble også en outsider i det litterære Norge – selv om han regnes som en av etterkrigstidens mest sentrale og nyskapende forfattere.

Jensens liv ble et fantastisk, kaotisk og myteomspunnet eventyr som ofte gikk i ett med hans egne bøker. I livet og som forfatter var han en nomade og en kosmopolitt. «Hjem» var et fremmedord for Axel. Han var rusmisbruker, voldelig, en lystløgner, kronisk upålitelig i pengesaker og fullstendig uegnet som ektemann og far.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allerede en drøy uke etter pandemiutbruddet for alvor traff verdenssamfunnet, var det klart at verden trolig aldri vil bli den samme. De økonomiske konsekvensene er enorme, de menneskelige og medisinske likeså.

Men hvordan vil koronautbruddet påvirke den globale utviklingen? Hvilken verden kommer ut i den andre enden? Hvordan vil krisen påvirke hvordan vi mennesker ser på hverandre, på internasjonale organisasjoner, på politiske ledere og nasjonalstaten kontra overnasjonale løsninger? Blir verden mer global, vil mennesker for alvor oppdage nasjonalstatene svakheter og manglende kraft til å løse kriser? Eller vil troen på nasjonale løsninger forsterkes?

Innspilt 12. mai 2020

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Marta Breen tar for seg ulike likestillingsdebatter hun har deltatt i. Hun oppklarer myter og misforståelser rundt feminisme og oppsummerer hovedbudskapet fra sine tidligere tekster. Samtidig gir hun deg noen tips om hvordan man kan oppnå mest mulig likestilling i livet og i kjærligheten.

Du møter henne i samtale med oversetter og redaktør Kjell Jørgen Holbye.

Marta Breen er sakprosaforfatter og journalist. Hun har bakgrunn fra RadioOrakel, hun har vært freelancejournalist i blant annet NRK og Dagbladet. Breen har skrevet en rekke bøker om kvinner i kulturlivet, kjønnsroller og feminisme. Hun debuterte som forfatter i 2006 med boken Piker, vin og sang, i den setter hun fokus på norske kvinnelige musikkartister og musikkgrupper opp gjennom historien.

Hun har etter dette utgitt en rekke bøker. For å nevne noen: biografien om Radka Toneff, Født feminist og Om muser og menn. Bestselgerne 60 damer du skulle ha møtt og Kvinner i kamp er to av bøkene hun har gitt ut i samarbeid med illustratør Jenny Jordahl. Kvinner i kamp ble også en internasjonal storselger og er utgitt i 27 land.

Breen er tidligere leder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjermund Stenberg Eriksen er tvserieskaper og programleder i podkasten Trump mot verden på NRK P13.

Roy Conradi Andersen er daglig leder for Litteraturhuset Fredrikstad og tidligere utenrikskorrespondent for VG i USA.

Opptaket ble gjort på Litteraturhuset Fredrikstad 30. april 2020.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal jeg leve livet mitt videre, hva har jeg lært?

I Levd Liv deler gjestene sine tanker, refleksjoner og menneskelige råd med publikum. Serien tar for seg tro, tvil og de krevende valgene vi må gjøre, konsekvensene av dem og hvordan vi forholder oss til andre mennesker.

Opptaket ble gjort på Litteraturhuset Fredrikstad over videolink 29. april 2020.

Du kan også se arrangementet på litthusfred.no

Klikk her for lenke

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi følger det eventyrfylte livet til jihad-ideologen Abdallah Azzam, som fram til sin mystiske død i 1989 bidro mer en noen annen til fremveksten av den moderne jihadismen.

I dette foredraget vil Hegghammer presentere historien om Abdallah Azzam, en fortelling som involverer både Osama bin Laden, popstjernen Cat Stevens, og uventede koplinger til Skandinavia.

Thomas Hegghammer er seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt og professor 2 ved Institutt for statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Han har bachelor- og mastergrad i midtøstenstudier fra Oxford og doktorgrad i statsvitenskap fra Sciences-Po i Paris, og han har vært postdoktor på Harvard, Stanford og Princeton. Han har forsket på jihadisme siden 2001 og har tidligere utgitt bøkene Jihad in Saudi Arabia, the Meccan Rebellion og Jihadi Culture.

Roy Conradi Andersen er daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad. Han er tidligere utenrikskorrespondent for VG og har blant annet dekket "krigen mot terror" etter angrepet på USA 11. september 2001, hvor han blant annet reiste rundt i midtøsten og til Peshawar i Pakistan – byen hvor Abdallah Azzam ble drept i 1989.

FRIVILLIG VIPPSBELØP 552083

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 1918 fikk den voldsomme dimensjoner og skulle vise seg å bli den mest dødbringende pandemien vi kjenner til. I løpet av månedene den herjet, fra våren 1918 til de siste utbruddene i 1919 og kanskje så sent som i 1920, skulle hundrevis av millioner bli syke verden over. Dødstallene fra epidemien skulle til og med komme til å overstige de ufattelige tapstallene fra krigen.

Historiker Trond Svandal tar oss med tilbake i tid, til 1918 – da spanskesyken kom til Norge og Fredrikstad. Man regner med at denne influensaepidemien tok livet av mellom 50 – 100 millioner mennesker verden over. Hvordan rammet Spanskesyken Norge og Fredrikstad? Og hvilke konsekvenser fikk spanskesyken for verdenssamfunnet?

Du kan også se video av arrangementet her

Støtt Litteraturhuset Fredrikstad!

FRIVILLIG VIPPSBELØP 552083

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Handlingen i Gösta Berlings saga utspiller seg i Värmland på 1820-tallet, og handler om den avsatte presten som har gitt romanen dens tittel. Vi tror Lagerløfs fargesterke og livfulle skildringer vil komme til sin fulle rett i Lars Tore Bøes opplesing.

Lars Tore Bøe (61) er forfatter, lærer og journalist. Han har fagene religionshistorie, litteraturvitenskap og filosofi fra universitetene i Bergen og Oslo og har undervist i litteraturhistorie, og studert teologi. De siste årene har han vært kulturarbeider med forskjellige oppdrag i kirkelig regi.

Én bok – én stemme: Høytlesing fra verdenslitteraturen er en ny serie fra Litteraturhuset Fredrikstad hvor forfatter Lars Tore Bøe leser høyt fra klassikerne og gir oss en kort innføring i forfatteren. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historiker Svein Skahjem tar oss med på et historisk tilbakeblikk til områdene mellom Gamlebyen og Sellebakk. I dette kåseriet viser han fram områdets jordbruks- og industrihistorie, med nytt blikk på teglverk, sagbruk og kjemisk industri – virksomhetene som la grunnlag for den kraftige befolkningsveksten på Østsiden fra 1860 og frem til våre dager.

Skahjem vektlegger våre verdifulle arbeiderminner, og kåseriet illustreres med til dels ukjente fotografier fra området.

STØTT LITTERATURHUSET FREDRIKSTAD!

FRIVILLIG VIPPSBELØP 552083

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan vil koronakrisen ramme Fredrikstad fremover? Kommuneoverlege Guro Steine Letting anslår at så mange som 20 000 kan bli syke i løpet av en 8-ukers periode. Hvordan ruster Fredrikstad kommune seg for dette? Hvilke tiltak gjøres for å forberede seg på det som kommer? Og hva tenker ordfører Jon-Ivar Nygård om situasjonen?

Hvordan skal man best følge rådene fra kommuneoverlegen? Hva betyr dette for Fredrikstad, kommunen og befolkningen? Er vi flinke til å følge de rådene som blir gitt? Hvordan ser ordføreren på situasjonen vi når står oppi? Hva betyr krisen for nærings- og kulturlivet og hvordan foregår politiske beslutninger over digitale plattformer? Hvordan ser fremtiden ut – i tiden før og etter korona?

Se og hør kommuneoverlege Guro Steine Letting og ordfører i Fredrikstad, Jon-Ivar Nygård, i samtale med Perry Aarti Olsen, programansvarlig på Litteraturhuset Fredrikstad.

NB! Opptaket ble gjort 31. mars på Litteraturhuset Fredrikstad så merk at endringer i restriksjoner kan ha forekommet i etterkant av intervjuet.

Valgfri billettpris kan vippses til #552083

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2020 er det 100 år siden Knut Hamsun mottok Nobelprisen i litteratur i Stockholm for Markens grøde. Forfatter Lars Tore Bøe leser fra dette mesterverket fra en av Europas viktigste – og mest gåtefulle – forfattere i det forrige århundret.

Mellom lesingen setter Bøe verket i kontekst og introduserer Hamsun og hans forfatterskap – selvsagt med fokus på nettopp Markens Grøde.

Lars Tore Bøe (61) er forfatter, lærer og journalist. Han har fagene religionshistorie, litteraturvitenskap og filosofi fra universitetene i Bergen og Oslo og har undervist i litteraturhistorie, og studert teologi. De siste årene har han vært kulturarbeider med forskjellige oppdrag i kirkelig regi.

Støtt Litteraturhuset Fredrikstad!

Vippsnummer: 552083

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Antibiotikaresistens er en snikende epidemi som truer med å ødelegge det globale helsevesenet innenfra.

Hvis antibiotika slutter å virke, kan det moderne medisinske systemet langt på vei kollapse: Risikoen ved alle operasjoner vil øke radikalt, sykdommer vi trodde vi hadde bekjempet vil igjen bli dødelige – ja selv kolera og pest kan komme tilbake som store epidemier. Likevel snakker vi nesten aldri om trusselen som omgir oss – og det globale overforbruket av antibiotika fortsetter, både i medisinen og i jordbruket.

Forfatter og journalist Erik Martiniussen kartlegger en av de største utfordringene verden står ovenfor i dag.

Men Krigen mot bakteriene er også en fascinerende utforskning av mulighetene vi har for å løse krisen. Erik Martiniussen snakker med helsearbeidere i Tromsø, Georgia, Polen og USA om hvordan antibiotikabruk kan reduseres drastisk. Han besøker bønder og jordbrukseksperter i Storbritannia, Belgia og Vestfold for å lære mer om dyrehold uten antibiotika.

Han jakter etter nye bakteriedrepere på tubestasjoner i London eller i elvemudderet langs Themsen. Og han utforsker de glemte kurene – og den nye kunnskapen om bakterienes vesen – som gjør det mulig å se for seg et helsevesen langt mindre avhengig av antibiotika. Kanskje kan krigen mot bakteriene først vinnes hvis vi slutter å se på dette som en krig?

Krigen mot bakteriene er populærvitenskapelig formidling på høyt internasjonalt nivå – og en bok som vil hjelpe oss å se løsninger på krisen vi står oppe i.

Du møter Erik Martinussen i samtale med Roy Conradi Andersen, leder av Litteraturhuset Fredrikstad.

Opptaket ble gjort på Litteraturhuset Fredrikstad 27. mars 2020.

Støtt Litteraturhuset Fredrikstad!

Vippsnummer: 552083

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Siste bok om romankarakteren Bjørn Hansen er ute. Vigdis Hjorth oppsummerer Solstads romaner. I den tredje romanen møter vi Bjørn Hansen, 77 år, en olding nærmest, som bor alene i en ettroms leilighet på Grønland. Nyheter interesserer ham ikke lenger. I frykt for å gå glipp av dødens alvor griper han til sine himmelske forestillinger og samtaler med dem som har gått foran ham.

En dag banker svigerdatteren på Bj. Hansens dør. Med seg har hun Bj. Hansens barnebarn Wiggo, som skal begynne å studere ved Universitetet i Oslo, og som hun har bestemt at skal bo på hybel hos sin farfar.

Her kan du lese Dagbladets anmeldelse av boken. De gav boken terningskast 6.

Dag Solstad debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965 og har siden vært en av landets mest markante forfattere. Solstad har fått Kritikerprisen tre ganger, og i 1989 mottok han Nordisk råds litteraturpris for Roman 1987. Han har også mottatt blant annet Doblougprisen, Språklig samlings litteraturpris, Aschehougprisen, Gyldendalprisen, Brageprisen og Brages hederspris. For Genanse og verdighet ble han nominert til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia (2007), til Le Prix Femina i Frankrike (2008), og boken ble kåret til 1990-tallets beste roman i Århundrets bibliotek. I 2009 ble Solstad nominert til Independent Foreign Fiction Prize  i Storbritannia for Ellevte roman, bok atten. I 2011 ble Dag Solstad tildelt Statens æreslønn for sitt forfatterskap. Bøkene hans er oversatt til 30 språk. I 2012 ble Solstad longlistet til Independent Foreign Fiction Prize i Storbritannia for tredje gang for sin roman Professor Andersens natt. Solstad er nominert til Brageprisen 2013 for sin siste roman Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896. Våren 2013 utkom Alf van der Hagens memoarbok om Solstad, Dag Solstad. Uskrevne memoarer. Solstad ble tildelt Svenska Akademiens nordiske pris i 2017.

Vigdis Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. Med Hjulskift (2007), Snakk til meg (2010), Tredve dager i Sandefjord (2011), Leve posthornet! (2012) og Et norsk hus (2014) har hun markert seg sterkt som en uredd politisk forfatter. Det store gjennombruddet kom med Arv og miljø (2016), som ble både kritikerfavoritt og en stor salgssuksess. I 2018 kom Lærerinnens sang, en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse.

Hun ble tildelt Gyldendalprisen i 2011 for sitt samlede forfatterskap og Kritikerprisen 2012 for Leve posthornet! Romanen ble også dramatisert og ble en suksess for Riksteateret. I 2014 fikk hun Amalie Skram prisen og Brages Hederspris, i 2015 Aschehougprisen.

For Arv og miljøble Hjorth nominert til Ungdommens Kritikerpris og P2-lytternes romanpris. Hun vant Bokhandlerprisen 2016, Kritikerprisen 2016 og er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Opptaket ble gjort mandag 9. mars 2020.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Musikk: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Navnet Sentral-Asia ånder av tusenårig historie og eventyr. Ikke noe sted blir konturene av Silkeveiens historie og arkitektur tydeligere enn i regionens gamle steder og landskaper, der Alexander den store, Djengis Khan og Timur Lenks riker oppsto, strålte en tid for så å falle fra hverandre.

I mange hundre år var området preget av persisk innflytelse, noe som blant annet kan merkes ved endelsen -stan, som er persisk for sted eller land. I moderne tid ble landene i stor grad innlemmet i Sovjet-Unionen – og fikk igjen sin frihet etter oppløsningen av Sovjet-samveldet i 1989. I dag er regionen et av verdens mest interessante reisemål.

Denne kvelden besøkte Kjell Dragnes, som har reist mye i dette området, Litteraturhuset Fredrikstad. Dragnes er tidligere utenriksredaktør i Aftenposten. Han har vært avisens korrespondent tre ganger, hvorav to perioder i Moskva, og en periode i London. Han har også bakgrunn fra Forvarets Høyskole og fra NTB og NRK.

Kjell Dragnes tar publikum med på en reise gjennom Sentral-Asia, tilbake i tid – og ikke minst til dagens geopolitiske spill, der Kina med sin «Belt and Road»-initiativ har ambisjoner om å igjen gjøre Silkeveien til en viktig handelsåre mellom øst og vest.

Opptaket ble gjort tirsdag 3. mars 2020.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Musikk: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne formiddagen tar Svein Skahjem med oss med på et historisk tilbakeblikk 

til områdene mellom Gamlebyen og Sellebakk. I dette kåseriet viser han fram områdets jordbruks- og industrihistorie, med nytt blikk på teglverk, sagbruk og kjemisk industri – virksomhetene som la grunnlag for den kraftige befolkningsveksten på Østsiden fra 1860 og frem til våre dager. 

Skahjem vektlegger våre verdifulle arbeiderminner, og kåseriet illustreres med til dels ukjente fotografier fra området. 

Seniorklubben er et nytt tilbud på Litteraturhuset Fredrikstad for pensjonister og andre som ikke er opptatt med arbeid eller skole på dagtid. Arrangementene er åpne for alle, og vi håper så mange som mulig vil sitte igjen etter kåseriet for hyggelig samvær. 

Opptaket ble gjort mandag 3. februar 2020.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Musikk: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levd Liv er en samtaleserie på Litteraturhuset Fredrikstad der biskop Atle Sommerfeldt inviterer og møter mennesker med svært ulik bakgrunn. Felles for gjestene er at de har opplevd perioder eller situasjoner som har gjort at de har stått overfor vanskelige etiske eller moralske dilemmaer. Noen har trådd feil, andre har hatt suksess – men alle har måttet stille seg spørsmålet:

Hvordan skal jeg leve livet mitt videre, hva har jeg lært?

I Levd Liv deler gjestene sine tanker, refleksjoner og menneskelige råd med publikum. Serien tar for seg tro, tvil og de krevende valgene vi må gjøre, konsekvensene av dem og hvordan vi forholder oss til andre mennesker.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skal Viken være – og for hvem?

Og: Hvordan skal Fredrikstad og andre byer i Østfold posisjonere seg i Norges klart mest folkerike fylke med over 1,2 millioner mennesker? Hvordan unngår vi å ende opp i skyggen av de andre byene?

De neste årene skal det fattes en rekke viktige beslutninger i Viken om hvor institusjoner skal ligge, hvem som skal få penger, hvor det skal satses – og ikke. Det gjelder samferdselsprosjekter, videregående skoler, kultur og mye annet. Og det er ikke uten videre gitt at Fredrikstad eller andre Østfold-byer kommer ut som vinnere her.

I tillegg går Fredrikstad fra å være fylkes desidert største kommune til å bli nummer fem. Både Drammen, Lillestrøm, Bærum og Asker blir nemlig betydelig mer folkerike enn Fredrikstad. Betyr det at vi vil komme til å tape mange lokaliseringskamper? Hvordan påvirker kjøttvekta vår makt og innflytelse i Viken?

Og ikke minst: Hvordan kan vi posisjonere oss best for å få en solid plass i Viken-familien?

I panelet møter du:

Tonje Brenna (Ap) – fylkesrådsleder i Viken fylkeskommune

Jon-Ivar Nygård, ordfører i Fredrikstad

Kjell Arne Græsdal, daglig leder i Fredrikstad Næringsforening

Tage Pettersen (H), Stortingsrepresentant for Østfold. Tidligere ordfører i Moss

Opptaket ble gjort 20. januar 2020 - samme dag som FrP gikk ut av regjering.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hun etterlot seg en uryddig og overskuddspreget produksjon, bestående av essays, romaner, noveller, skuespill, filmmanus, dagbøker, intervjuer og brevvekslinger, og hun engasjerte seg i sin tids store politiske spørsmål.

Hun skrev med stor letthet om kompliserte emner, samtidig som en stadig voksende interesse for moralspørsmål tilførte tekstene et alvor som med årene fikk ulike fasetter.

Kaja Schjerven Mollerin har skrevet boken I denne verden – en bok om Susan Sontags tenkning rundt forholdet mellom estetikk og etikk. Det er også en bok om hvordan moralspørsmål, for oss alle, er innvevd i hverdagslivet, om hva vi tillegger verdi, om den dype erkjennelsesprosessen det er å vite hva man føler, forstå hvor man ser fra, for å kunne åpne seg for verden.

Kaja Schjerven Mollerin skriver: «Det er også her hun skriver mest utførlig om taksonomi, om hvordan vi ordner verden, både i den mest konkrete forstand – på et historisk museum, for eksempel, hvor de ulike gjenstandene blir sortert og rangert etter bestemte prinsipper – og i en mer utvidet forstand: hvilke føringer kulturen legger for hvordan vi skal tenke, føle og handle.»

Susan Sontag (1933-2004) var en amerikansk forfatter, skribent og feminist. Hun er kjent for sin innsats for menneskerettigheter og som en skarp kritiker av Bush-regimet i USA, særlig krigen mot Irak, og også av staten Israel og okkupasjonen av Palestina.

Sontag ble født Susan Rosenblatt i en jødisk familie av tysk-litauisk opprinnelse i USA, som datter av en kjøpmann. Moren var lærerinne. Hun ble oppdratt av besteforeldrene, da foreldrene var i Kina. Da hun var seks år døde faren av tuberkulose, og moren giftet seg på nytt. Hennes stefars navn var Sontag. 14 år gammel møtte hun forfatteren Thomas Mann, og 16 år gammel, i 1949, begynte hun å studere fransk, litteratur og filosofi ved universitetet i Chicago. Allerede i 1950 giftet hun seg med sosiologen Philip Rief, og fikk en sønn. Sammen med mannen publiserte hun en studie over Sigmund Freuds innflytelse på den moderne kultur. Siden 1970-talletlevde hun i et forhold med fotografen Annie Leibovitz.

Kaja Schjerven Mollerin (f. 1980) er kritiker i Klassekampen, tidligere redaktør av Vinduet og redaksjonsmedlem i tidsskriftet Agora. Hun har doktorgrad i allmenn litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo, og hennes avhandling om Susan Sontag, I denne verden, ble utgitt i bokform. Hun har også utgitt bøkene Seks fot under. Om Hans Herbjørnsruds forfatterskap (2011) og Sammen, hver dag. Om fellesskap i litteraturen (2012), og boken om Handke-debatten sammen med Henning Hagerup. I 2012 ble hun kåret til Årets kritiker. Samme år fikk hun Anders Jahres kulturpris.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med USA-ekspert Hilde Restad, tvserieskaper og podkaster Gjermund Stenberg Eriksen og programleder Roy Conradi Andersen.

Summary

Ett år før Donald Trump skal gjenvelges eller kastes som president – og midt i demokratenes primærvalgkamp – er USA et dypt splittet land: Utenrikspolitisk alenegang, klimafornektelse, handelskrig, masseskytinger, rasisme, innvandrerfientlighet og en total mangel på tillit mellom de ulike politiske leirene.

Blir Trump stilt for riksrett? Og kan han bli dømt?

Hvordan endte Amerika opp i den situasjonen de står i nå? Hvilke krefter påvirker de to politiske leirene? Hvordan kan demokratene klare å påføre Trump tidenes valgnederlag, som de drømmer om? Og ikke minst: Hva vil et gjenvalg av Donald Trump føre til for Norge og resten av verden?

Dette er noen av spørsmålene vi tar for oss i denne utgaven av programserien «Den store samtalen».

Opptaket ble gjort 21. november 2019.

NB. Mikrofonen til Gjermund Eriksen er avslått i starten av podkasten. Kommer på med litt høy lyd 05.52.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan oppsto dette enorme riket, større og mektigere enn noen senere statsdannelse, og like interessant: hvilke krefter brakte det mektige imperiet i kne?

Forfatter, den tidligere TV 2-programlederen, Jan Ove Ekeberg tar oss med tilbake i tid, til Roma og Istanbul.

Vi skal høre om hvordan den lille bystaten på Tibers bredder med militær makt og diplomatisk kløkt ble sentrum i et verdensrike og om hvordan den demokratiske republikken, med sine store folketalere og demokratiske forbilder forvandles til et despotisk keiserdømme under Cæsar og stesønnen, Augustus. Om hvordan generalen Scipio beseirer Hannibals elefanter og om gladiatoren Spartacus, som mobiliserer de eiendomsløse og nesten feller imperiet innenfra.

Historien om Romerrikets vekst og fall rommer hele verdenshistorien gjennom tusen år. Den nådeløse krigsmaskinen og den barbariske forfølgelsen av fiender av riket, men også hvordan romerne har formet vår måte å tenke på, innen juss, medisin, filosofi og ikke minst kulturen.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sæltet (Edvard Andersen)

«Hæll Tøll» (Kristian Heie)

Christian B. Apenes

«Kortiben» (Edvart Hartvig Karlsen)

Apekatten (Josef Ellingsen Holm)

«Lofferkången» (Paul Wennersten)

Jens Eilertsen Lekvold

August Klavedalen

«Hærta» Hartvig Eriksen

og selvfølgelig Anders Polti.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roskva Koritzinsky utga sin første bok i 2013, novellesamlingen Her inne et sted. For denne boka ble Koritzinsky nominert til Tarjei Vesaas´ debutantpris og hedret med Aschehougs debutantpris. For sin neste bok, romanen Flammen og mørket (2015), fikk hun også strålende anmeldelser. I 2016 ble Koritzinsky valgt ut av NORLA til første pulje av yngre forfattere til å representere Norge og ny norsk litteratur på internasjonale bokmesser og seminarer. Jeg har ennå ikke sett verden (2017) er Roskva Koritzinsky andre novellesamling.

I 2018 ble hun nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Jeg har ennå ikke sett verden.

Tora Ørdal Mikkelborg er forfatter fra Fredrikstad og har utgitt novellesamlingen Ennå er det tid (2015). Tora vil lede novellekvelden på Litteraturhuset Fredrikstad og lese utdrag fra en rykende fersk tekst.

Bjørg

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

0.00.00: Intro ved daglig leder Roy Conradi Andersen.

0.04:45: Opplesning ved forfatter Lars Tore Bøe.

0.09:20: Hva er et justismord ved advokat Cato Schiøtz.

0.21:30: Lokaljournalistene Nils E Øy (Fredriksstad Blad) og Terje Jansson (Demokraten) forteller om hvordan de dekket saken.

0.48:40: Øksedrapene i Lille Helvete time for time ved Roy Conradi Andersen.

1.18:00: Vibeke Ekroth om hvordan hun kom inn i saken og hvordan hun og ektemannen Sten Ekroth skrev boken "Puslespill".

1.52:10: Advokat Cato Schiøtz om gjennopptakelsessaken og frifinnelsen av Per Liland.

I 1970 ble Fredrikstad-mannen Per Liland dømt for drapene. Han ble en fri mann først i 1993. Men helt fra starten tvilte mange på om politiet hadde kommet til rett konklusjon – og at Liland var drapsmannen. Kunne drapene ha vært begått 22. desember, slik politiet og retten la til grunn? Flere hevdet de hadde sett drapsofrene i live etter det angivelige drapstidspunktet – og blodsporene kunne tyde på at drapene ble begått senere.

Mange engasjerte seg i saken og i 1994 ble det klart: Per Liland ble frifunnet for øksedrapene i Lille Helvete. Det mange mener er en av Norges verste justismord var et faktum.

Men hva skjedde egentlig i Lille Helvete julen 1969? Og hvordan påvirket den grufulle drapssaken Fredrikstad-samfunnet?

To av dem som fulgte saken svært tett, var de unge journalistene Nils E. Øy og Terje Jansson. Øy dekket saken for Fredriksstad Blad, Jansson for Demokraten.

Denne kvelden kommer de to til oss for å fortelle om den dramatiske julen 1969. Hvordan var det som purunge journalister å bli kastet inn i en av de verste drapssakene Norge hadde sett? Hvordan jobbet de med vitner, politiet og andre kilder? Hva skjedde i dagene etter? Hva fikk de høre? Og hvordan påvirket denne saken Fredrikstad-samfunnet?

Advokat Cato Schiøtz, som fremmet gjennopptakelsessaken for Liland, forteller om rettsdramaet.

I tillegg møter vi Vibeke Ekroth, som sammen med ektemannen Sten Ekroth, helt fra 1970 arbeidet intenst for å kartlegge drapene, bevegelsene i døgnene før og etter drapene, vitneutsagnene og rettssaken i 1970. Ekteparet har fått æren for at Per Liland senere ble frifunnet. Men hva var det de fant og så?

Spørsmålene er mange, men ennå har vi ikke det viktigste svaret på drapsgåten: Hvem sto bak øksedrapene?

Opptaket er gjort fra 7. november 2019 på Litteraturhuset Fredrikstad

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men også det motsatte: Støtteerklæringer til moskeen og muslimer i Norge.

Sumaya Jirde Ali har tatt til orde for «no platforming» – å stenge ute de man mener støtter og bidrar til ytterliggående politiske standpunkter. Dette synet har ført til en grunnleggende debatt om ytringsfrihet i Norge og ellers i verden: Stanser man hatefulle ytringer best ved å nekte disse en scene? Eller bekjempes rasistiske og kvinnefiendtlige holdninger gjennom å slippe til og drøfte og diskutere med mennesker som har slike standpunkter?

Og hvor går grensene for når man eventuelt skal stenge noen ute?

Sumaya Jirde Ali (f. 1997) fra Bodø har vunnet flere priser og kåringer. Hun har gitt ut diktsamlinger og boken Ikkje ver redde for sånne som meg, som kom ut på Samtalet i 2018. Jirde Ali har blant annet vunnet Forfatterforeningens ytringsfrihetspris og Zola-prisen. Hun er også spaltist i Morgenbladet.

Henrik Syse (f. 1966) er filosof, forfatter, foredragsholder og forsker. Han har en Master of Arts-grad i politisk filosofi fra Boston College (1991) og en doktorgrad i etikk fra Universitetet i Oslo (1997). Han er seniorforsker i 50 % stilling ved PRIO (Institutt for fredsforskning) og professor i 20 % stilling ved Bjørknes Høyskole. Syse jobber også frilanser og foreleser.

Det er oversetter Kjell Jørgen Holbye som leder samtalen. Opptaket ble gjort 29. oktober 2019.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alle vil ha mer tog. Østfold er porten til Europa – med mange store byer der mange tusener pendler til Oslo daglig. Likevel setter regjeringen deler av Østfoldbanen på vent. Hvilke konsekvenser får dette for samferdsel-Norge? I denne podcasten drøfter vi togets plass i klimakampen – og togstasjonene som de nye motorene i byutviklingen. Med Arne Nævra, samferdselspolitisk talsperson for SV og medlem av transportkomiteen på Stortinget, Jon-Ivar Nygård, ordfører i Fredrikstad og René Rafshol, ordfører i Råde. Det er daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad, Roy F. Conradi Andersen, som leder samtalen.

Opptaket ble gjort 7. oktober - samme dag som statsbudsjettet ble lagt frem.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regnskogen i Amazonas er kjent som verdens viktigste økosystem, og huser ifølge Regnskogfondet 30 prosent av planetens plante-, dyre- og insektarter. Det har tatt mennesker drøyt 70 år å ødelegge halvparten av det skattkammeret kloden har brukt opp til 100 millioner år på å bygge opp. Regnskogen gir liv til millioner av mennesker og kanskje så mye som 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. Likevel blir den ødelagt i et vanvittig tempo. Konsekvensene er katastrofale.

De fleste brannene i Amazonas er påsatt, ifølge Brasils romforskningssenter. Én av årsakene til dette er jordbruk. Totale antall branner i Amazonas er kommet opp i 100.000 hittil i år. Den politiske håndteringen av Amazonas-brannene har utløst en diplomatisk krise mellom Brasil og Europa. Amazonas er blitt en storpolitisk maktkamp.

Til Kokt Klode kommer leder for Regnskogfondet, Øyvind Eggen, for å forklare situasjonen, gjøre oss kjent med regnskogen og fortelle om hvordan Regnskogfondet arbeider for å bevare Amazonas.

Du hører han i samtale med programleder og journalist Erik Martiniussen.

Opptaket ble gjort med publikum i salen 18. september 2019.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konspirasjonsteorier dukker ustanselig opp i populærkulturen, i politikken og i hverdagslivets ryktespredning.

Konspirasjonsteorier gjennomsyret verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011. Hatet mot Arbeiderpartiet er fortsatt sterkt hos flere. Mye av hatet mot innvandrere og muslimer vegeterer på flere konspirasjonsteorier, blant annet om en muslimsk sammensvergelse. Og i USA blomstrer konspirasjonene som aldri før, både på venstre- og høyresiden. Konspiratoriske fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt som mobiliseringskraft i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og ikke minst i den amerikanske valgkampen i 2016.

Og ingen bør tvile på kraften i konspirasjonsteorier: Holocaust og folkemordet i Rwanda er to av de verste eksemplene på hvor galt det kan gå om de får vokse fritt, godt gjødslet av populistiske politikere.

Vi finner konspirasjonsteorier i hverdagslivets mistroiske ryktespredning, de dukker ustanselig opp i populærkulturen og påtreffes innenfor hele det politiske spekteret. De brukes av mennesker i alle inntektsgrupper og på alle utdanningsnivåer.

Hva er det som får slike teorier til å øke i kraft og omfang? Dette er blant spørsmålene som Terje Emberland ønsker å svare på i dette foredraget. Han trekker inn kunnskap fra ulike disipliner som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi.

Opptaket er gjort på Litteraturhuset Fredrikstad 21. oktober 2019.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Harry Hole har mistet alt. Han har begynt å drikke igjen, Rakel har kastet ham ut, han har mistet jobben på Politihøgskolen, men får, som avdanket legende, aller nådigst jobbe som papirflytter på Politihuset. Når han tror det ikke er mer å tape, starter han en ensom jakt på en gammel fiende. Harry stilles overfor to valg: å gå under med en gang. Eller å reise seg og gå under senere. Kan hevntørsten redde Harry?

Jo Nesbø er en av verdens fremste krimforfattere. Bøkene hans er solgt i over 40 millioner eksemplarer, og er oversatt til mer enn 50 språk. Siden debuten med Flaggermusmannen i 1997 har Jo Nesbø høstet begeistring hos lesere og anmeldere verden over med romanene om etterforskeren Harry Hole. Serien teller foreløpig 12 bøker, hvor Kniv fra 2019 er den nyeste. Forfatteren har mottatt en rekke priser, deriblant Riverton-prisen, Glassnøkkelen og Bokhandlerprisen, og vært nominert til den presitsjetunge Edgar-prisen og den birtiske CWA (Dagger)-prisen. Nesbø har også hatt stor norsk og internasjonal suksess med de frittstående romanene Hodejegerne (2008), Sønnen (2014), Blod på snø og Mere blod (2015), og med de fem barnebøkene om Doktor Proktor.

Lene Julsen er journalist og skribent fra Sarpsborg. Hun har jobbet i Fredriksstad Blad og Sarpsborg Arbeiderblad og utgitt boken Naturmannen og jeg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knut Olav Åmås og Knut Aastad Bråten har reist en rekke ganger til The Big Apple. Sammen har de skrevet reiseboken «New York» om sin favorittby. Gjennom bilder og fortellinger tar Åmås oss denne kvelden med rundt til bydeler og områder i byen mange turister aldri kommer seg til. Dette blir et annerledes reiseforedrag, der vi viser frem flere ukjente attraksjoner.

Knut Olav Åmås er til daglig direktør i Stiftelsen Fritt Ord. Han forteller om sitt New York i samtale med daglig leder på Litteraturhuset Fredrikstad, Roy F. Conradi Andersen, som selv har bodd tre år i New York som VGs korrespondent.

Opptaket ble gjort 23. september 2019 på Litteraturhuset Fredrikstad

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Antikken har en særegen status. Det er derfor keisere har fått slept hjem tonnevis av stein og omhyggelig rekonstruert antikke bygninger i hagene sine. Og når Ajax i dag er mer kjent som skuremiddel enn som trojansk helt, og gudene Hermes og Nike som dyre vesker og raske sko, har merkevarebyggerne gjort det samme som vi har holdt på med i over 2000 år: Brukt antikken til å gjøre inntrykk på folk.

Christine Amadou er førsteamanuensis i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hennes faglige interesser er mangfoldige. Særlig har hun arbeidet med gresk idehistorie fra antikken til bysantinsk tid, senantikken, hagiografi, antikkresepsjon, oversettelseshistorie, kirkehistorie og kjønn og kjønnskategorier i antikken og tidlig kristendom. Hun har publisert en rekke bøker og artikler. Noen av de siste er «Vestens idéhistorie. Antikken og middelalderen» (2012) og «Bibelsk» (2011 med Anders Aschim). Amadou er også oversetter av skjønnlitteratur. Amin Maalouf, Simone Weil, Albert Camus, Jean Cocteau og Pierre Bayard er noen av dem hun har oversatt, alle fra fransk. Hun oversetter også fra gresk.

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset Fredrikstad og Forskningsgruppen AreaS ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Introduksjon ved Rania Maktabi (HiØ).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Leder for kveldens avhør er kriminalforfatter og dramatiker, Jørn Lier Horst. Fram til september 2013 arbeidet han som etterforskningsleder i Vestfold politidistrikt, men er i dag fulltids forfatter.

Om Gjemsel

Norge, 2019. En ung kvinne blir funnet drept. To år tidligere rømte seriemorderen Stig Hellum under en fangetransport. Drapet bærer hans signatur, og Anton Brekke vet to ting med sikkerhet: Stig Hellum har våknet fra dvalen. Og han kommer ikke til å stanse av seg selv.

Texas, 2006. Om få timer skal den dødsdømte fangen Nathan Sudlow henrettes. I 11 år har han tiet. Nå forteller han sin historie til pater Tom Sullivan.

Hva er sammenhengen mellom Stig Hellum og Nathan Sudlows rystende beretning? Anton Brekke får ansvaret for den pågående drapsetterforskningen, og han blir umiddelbart konfrontert med det eneste han egentlig tror på: ondskap.

Opptaket ble gjort 27.august 2019 med publikum i salen på Litteraturhuset Fredrikstad.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagfinn Nordbø tar oss med på en reise i norsk humorhistorie, mens Zahid Ali og programleder Shabana Rehman diskuterer den mye omtalte Stovnerrevyen. Revyen har fått både kritikk og hyllest for sine normbrudd og bruken av såkalt "blackface" på scenen. Er det greit så lenge det er innvandrer som står bak ideen? Er alt avhenging av kontekst? Hvor går egentlig grensene for hva som er humor?

Dagfinn Nordbø er tekstforfatter med 30 års erfaring fra den norske humorscenen. Han dannet Det Norske Poesi & Satireorkester i 2009. Spaltist og kommentator i bl.a. Klassekampen, Aftenposten, VG, Vårt Oslo. Forfatter av boka «Hva ler vi av? Samtaler om humor» der han intervjuet en rekke av våre beste komikere. Han var også fast bidragsyter til humorprogrammet Hallo i uken.

Zahid Ali har medvirket i blant annet Nissene på låven (TVNorge), programmet Rikets Røst (TV 2) med Otto Jespersen i 2005 og Hellfjord (NRK ). Han startet som stand-up-komiker i 1999, etter å ha gått et år på Ringerike folkehøgskole (skolen startet i etterkant opp en egen linje; Stand-Up & Revy). Han markerte seg med sin spontane, lekne og absurde stil på scenen. Han var svært opptatt av å få publikum til å føle at showene hans var ferskvare ved å inkludere publikum i innslagene. Ali bruker ofte sin innvandrerbakgrunn til å belyse betente temaer i sine show.

Du kan også laste ned DEN STORE SAMTALEN som egen podkast.

Opptaket ble gjort 7. mai på Litteraturhuset Fredrikstad

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verdens insekter styrter på vei mot en masseutryddelse, og truer dermed verden med en «katastrofal kollaps i naturens økosystemer». Ifølge rapporten, som er publisert i Biological Conversation, faller bestanden av mer enn 40 prosent av verdens insektarter. I tillegg er en tredjedel av alle insekter utrydningstruet. Uten insektene vil mennesker og dyr dø. Insektene forvandler visne planter, møkk og døde dyr til fruktbar jord. De bestøver blomster og er mat for andre dyr. De er rett og slett tannhjulene som får verden til å gå rundt. Situasjonen er mer alvorlig enn vi kanskje tror. Hva kan vi gjøre?

Professor i bevaringsbiologi, Anne Sverdrup-Thygeson møter generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Bård Vegar Solhjell i samtale med programleder og klimajournalist Erik Martiniussen.

Opptaket er gjort på med publikum i salen på Litteraturhuset Fredrikstad 28. mars 2019

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

HL-senterets befolkningsundersøkelse fra 2017 avdekket at én av ti mener vold mot muslimer kan forsvares og at én av tre har utpregede fordommer mot muslimer. 

31 prosent tror muslimer ønsker å ta over Europa, 42 prosent tror muslimer ikke vil integreres i det norske samfunnet og nærmere halvparten av befolkningen mener muslimer har seg selv å skylde for økende muslimhets.

Det er flere ulike tilnærminger til å bekjempe hat og ekstremisme. I denne episoden av Den store samtalen spør Shabana Rehman om Norge trenger en nasjonal handlingsplan mot muslimhets. Hun har besøk av Linda Noor og Dana Manouchehri, Generalsekretær LIM – Likestilling, integrering og mangfold.

Du kan også laste ned DEN STORE SAMTALEN som egen podkast.

Opptaket er gjort 13. mars 2019 på Litteraturhuset Fredrikstad.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens mesterdetektiv, som skal sy sammen plottet og avsløre forfatterens teknikker er Biblioteksjef i Sarpsborg, Anette Kure.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi oppsummerer den litterære bragden og suksessen Michelet hadde med En sjøens helt. I første bind Skogsmatrosen kaster vi loss med atten år gamle Halvor Skramstad som får hyre som lettmatros på Wilhelmsenrederiets linjeskip M/S Tomar. Det er desember 1939. Verdenskrigen er i gang i Europa og på havet, men norske skip er ennå nøytrale. Krigen sender Skramstad, gjennom seks bind, på reiser til Island, Liverpool, Florida, Nord-Afrika, Normandie, videre over Stillehavet og Ny-Guinea og til slutt hjem igjen.

I en årrekke jobbet Jon Michelet iherdig for å løfte fram krigsseilernes skjebne under og etter krigen. Sjette bind ble skrevet ferdig kort tid før Michelet døde. En sjøens helt står igjen for ettertiden som den store norske sjøromanen. Michelet gav krigsseilerne et minnesmerke som vil leve i generasjoner framover. Med utgivelsen og mottakelsen av En sjøens helt-romanene har krigsseilerne for første gang fått en unnskyldning fra staten via tidligere Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Da VG i 2014 kåret de viktigste nordmennene siden 1814 i forbindelse med Grunnlovsjubileet, stemte leserne fram den ukjente krigsseileren som nr. 1 på lista. Michelet selv ble tildelt Østfoldprisen i 2013, Norsk Sjøoffisersforbunds hederspris i 2015 og Anders Jahres kulturpris i 2016 for sitt arbeid.

Musikk og sjømannsviser ved Richard Burgess.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Stian-René Koppegodt Evensen

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan du og jeg gjøre? Er det pisk eller gulrot som funker best? Og må endringene og presset komme nedenfra – fra folket – eller er det politikerne som må gå foran?

Erik Solheim har inntil nylig vært verdens og FNs miljøsjef – og er kjent som optimist på vegne av kloden og klimaet. Solheim har de siste to årene møtt mange av verdens fremste ledere og kjenner godt til hva som konkret skjer – og ikke skjer – i verden for å redde klimaet.

Kjetil B. Alstadheim er politisk redaktør i Dagens Næringsliv og har gjennom vinteren tatt til orde for en langt mer håndfast og konkret miljøpolitikk fra den norske regjeringen gjennom sin artikkelserie «Ti tiltak». 

Opptaket er gjort på med publikum i salen på Litteraturhuset Fredrikstad 7. februar 2019.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Stian-René Koppegodt Evensen

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder er Shabana Rehman Gaarder.

Huspoet Nils-Øivind Haagensen leverer nyskrevne dikt.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Foto: John E. Fry

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Foto: Line Møller

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da den avdøde viser seg å være Kim Jong-nam, rettes alles mistanke mot mannens halvbror, Nord-Koreas diktator Kim Jong-un Sun Heidi Sæbø har fulgt sporene fra det spektakulære drapet, og tegner et portrett av en diktator med ryggen mot veggen og et land med lite igjen å tape. Hvem er egentlig Kim Jung-un og hvordan bærer han familiens diktatorarv? Sun Heidi Sæbø er mangeårig utenriksjournalist, reportasjeleder, utgavesjef og nyhetssjef i Dagbladet. Hun har tidligere rapportert for avisa fra Asia. I 2015 ga hun ut den kritikerroste boken Kims lek.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Produsent: Litteraturhuset Fredrikstad

Redigering: Litteraturhuset Fredrikstad

Jingle: Christoffer Schou

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.