Sentrale deler av Jorun Thørrings nye roman legger sin handling til Vardø på denne tiden.

Den 15. april kan du møte forfatter Jorun Thørring i samtale med historiker Rune Blix Hagen på Litteraturhuset i Trondheim. Blix Hagen vil i forkant av samtalen gi en kort historisk oversikt over forfølgelsen av trollfolk i Europa og Norge (inkludert både Trøndelag og Finnmark).

Jorun Thørring er lege og forfatter

Rune Blix Hagen er førsteamanuensis emeritus i historie ved UiT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utgangspunktet for kveldens arrangement er boka Klinisk menneskerettighetsarbeid (2025), hvor Bernt Hauge gjennomgår FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og diskuterer hvordan den kan omsettes til konkrete handlinger. Boka bygger på flere tiårs erfaring fra arbeid med flyktninger og asylsøkere, og tar opp spørsmål om rettigheter, byråkrati og hvordan mennesker møtes i møte med statlige systemer.

Hauge opprettet rundt 1990 Rådgivningsgruppa i Trondheim, som i mange år ga viktig støtte til mennesker som sto i krevende møter med norsk forvaltning. Erfaringene fra dette arbeidet ligger til grunn for begrepet klinisk menneskerettighetsarbeid – et forsøk på å gjøre menneskerettighetene levende gjennom praktisk hjelp og konkret handling.

Tidligere politiker og aktivist Jan Bojer Vindheim vil presentere hovedtankene i boka og lede foredrag/samtale om hvordan menneskerettigheter kan forstås og praktiseres i dag.

Jan Bojer Vindheim (f. 1945) er tidligere politiker, forfatter, aktivist og samfunnsdebattant. Han har i en årrekke vært engasjert i spørsmål knyttet til menneskerettigheter, miljø og internasjonal solidaritet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Disse er sentrale spørsmål når forfatter Nilsen møter historieprofessor Hans Otto Frøland til samtale med utgangspunkt i Nilsens nye roman «Heddas nyere historie», som er forfatterens kjærlighetserklæring til historiefaget, til å være student i Trondheim og til å finne veien ut i verden gjennom et fag. Her følger vi vestlandsjenta Hedda idet hun flytter til Trondheim for å studere historie på Dragvoll, og hun erfarer at historie ikke er noe tørt og stivnet, men levende fortellinger om mennesker, og at møtet med disse fortellingene mest av alt føles som å stå midt i liv som folder seg ut.

Håvard J. Nilsen debuterte i 2017 med diktsamlinga «Litt som den sangen» og har siden skrevet fire romaner. For romanen «Elektrolysesang» (2024), der han med utgangspunkt i intervjuer med veteraner fra Mosjøen Aluminiumsverk skrev seg inn mot bygginga og drifta av hjørnesteinsbedriften i hans egen hjemby Mosjøen, ble han nominert til Havmannprisen 2025.

Hans Otto Frøland er professor i historie ved NTNU og har arbeidet med europeisk moderne historie, blant annet integrasjonsprosessene som har leda fram til dagens EU, Tysklands sentrale rolle, på godt og vondt, og norsk politisk økonomi og handelspolitikk. For cirka tyve år siden var Frøland også et realpolitisk korrektiv til og masterveileder for en ung, idealistisk student som senere skulle bli forfatter…

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller – og ingen helt våger å se hvor den lander.

Denne kvelden møtes Lars Saabye Christensen og Adressa-journalist Geir Svardal for å snakke om Christensens nyeste roman, og om hans mangeårige forfatterskap.

Lars Saabye Christensen (1953) er en av Norges mest leste forfattere, og bøkene hans er oversatt til over 30 språk. Han debuterte i 1976 med diktsamlingen Historien om Gly, som ga ham Tarjei Vesaas’ debutantpris. Gjennombruddet kom med Beatles (1984), som har blitt kåret til en av Norges viktigste romaner. I 2001 kom det episke storverket Halvbroren, som også ble en internasjonal suksess og vant Nordisk Råds Litteraturpris. Hans skildringer av hjembyen Oslo går som en rød tråd gjennom hele forfatterskapet, og med trilogien Byens spor, befestet han også sin posisjon som en av våre mest litterære forfattere. Kjøkken (2026) er hans siste utgivelse.

Geir Svardal er forfatter og journalist i Adresseavisen. Han har blant annet gitt ut boka Ingen skal få se at jeg gråter – historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den islamske republikken Iran står midt i sin dypeste legitimitetskrise siden revolusjonen i 1979. I januar 2026 ble tusenvis av demonstranter drept av regimets sikkerhetsstyrker, samtidig som EUs nylige terrorlisting av Irans revolusjonsgarde har skjerpet det internasjonale presset.

I dette foredraget tar statsviter og politisk rådgiver Milica Javdan gir en grundig innføring i khomeinismens ideologiske røtter. Hun belyser hvordan sjia-islamsk statstenkning har blitt omformet til et autoritært styringssystem, og hvordan denne ideologien fortsatt preger Irans politiske praksis, maktapparat og bruk av vold.

Foredraget vil blant annet ta for seg:

• Hva khomeinisme er – og hvordan ideologien skiller seg fra klassisk sjiaislam 
• Revolusjonsgardens rolle i stat, økonomi og undertrykkelse 
• Hvorfor regimet svarer med ekstrem vold mot sivile protester 
• Om – og på hvilke premisser – et demokratisk Iran er mulig i framtiden 

Arrangementet gir publikum et forskningsbasert og kritisk perspektiv på dagens situasjon i Iran, og setter de pågående protestene inn i en større ideologisk og historisk sammenheng.

Milica Javdan, opprinnelig fra Iran, er statsviter og politisk rådgiver i Human Rights Research League (HRRL), en forskningsbasert menneskerettighetsorganisasjon med rådgiverstatus i FN og aktivt engasjement ved FNs menneskerettighetsråd. Hun arbeider særlig med politisk ideologi, autoritære regimer og menneskerettighetsbrudd i Midtøsten, med hovedfokus på Iran.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svart skissebok er ein roman fylt til randa av sterke historier. Men i skildringa av ein dysfunksjonell familie prega av drukkenskap, skrik og spetakkel, finst det òg ein god del humor og varme. Skjetne tek med seg poesien inn i prosaen når han skildrar bydelen, og dei sanselege skildringane gjer sterkt inntrykk. Svart skissebok er ei kjærleikserklæring til drabantbyen og til menneska som bur der.

Vi møter forfattaren i samtale med Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærarutdanning ved NTNU.

Erlend Skjetne (f. 1988) kjem frå Melhus og skriv bøker for både vaksne og ungdom. For diktsamlinga Skare (2019) vart han nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. I 2021 vart Skjetne tildelt NTNUs litteraturpris og Bokhandelens forfattarstipend. For Eit anna blikk fekk han Brageprisen i klassen barne- og ungdomsbøker. For same bok vart han òg nominert til Kritikerprisen. Hans førebels siste utgjeving er romanen Svart skissebok (2025).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kirsten Hansteen satt i Einar Gerhardsens første regjering, fra juni til november 1945, som konsultativ statsråd med ansvar for fanger og flyktninger. Denne sommeren var hun en av landets mest innflytelsesrike kvinner. Hun var kjent for sin innsats i motstandsbevegelsen, sitt arbeid for æreslønn til krigsinvalide og krigsenker, og ikke minst som redaktør og midtpunkt i det radikale tidsskriftet Kvinnen og tiden, med medarbeidere som Inger Hagerup, Ellen Gleditsch og Henriette Bie Lorentzen.

Hansteen var også kommunist, og da Arbeiderpartiet gjorde rent bord ved stortingsvalget, gikk hun ut av regjeringen, og inn som opposisjonspolitiker på Stortinget. Hun ble mer og mer kontroversiell på grunn av sine standpunkter i utenrikspolitikken, som toppet seg med motstand mot at Norge skulle bli med i NATO ved opprettelsen i 1949. Da hun ble skjøvet ut i kulden i Norge, søkte hun likesinnede i en internasjonal fredsbevegelse. Hun reiste til Øst-Tyskland, Polen, Frankrike, Sovjetunionen, Kina – og Sverige, der hun ble gjort til arving for godset til den lesbiske kvinnesakspioneren Elisabeth Tamm.

Bli med på boklansering denne kvelden, der forfatter Margrethe Guldal Einarsen møter Ivar Espås Vangen i samtale om den nye biografi.

Margrethe Guldal Einarsen har en mastergrad i kjønnsstudier fra Central European University i Budapest. Våkne kvinner – Kirsten Hansteen (1903-1974) er hennes første bok.

Ivar Espås Vangen er tidligere historielektor, og nå stipendiat på Institutt for historiske fag ved NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette arrangementet setter vi disse temaene i dialog med minoritetserfaringer og spørsmålet om hvem som blir sett og hørt i samfunnet. Samtalen ledes av Erlend Skjetne som har solid forankring i samtidslitteraturen og det kvenske. Arrangementet arrangeres i forbindelse med Kvenfolkets dag 16. mars.

Kjersti Anfinnsen (f. 1975) debuterte i 2012 med romanen Det var grønt. Romanen De siste kjærtegn (2019) ga henne Subjektprisen, Havmannprisen og Bokhandelens forfatterstipend. Øyeblikk for evigheten (2021) ble nominert til EUs litteraturpris, og de to siste romanene om Birgitte Solheim er oversatt til tolv språk. I 2022 ble hun kåret til Årets kven.

Bøker (utvalg): Det var grønt (2012), De siste kjærtegn (2019), Øyeblikk for evigheten (2021), Dødsverk (2025)

Erlend Skjetne (f. 1988) skriver bøker for både voksne og ungdom. Diktsamlingen Skare (2019) ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Han har mottatt NTNUs litteraturpris, Bokhandelens forfatterstipend, og for Eit anna blikk fikk han Brageprisen i barne- og ungdomsklassen. Hans siste utgivelse er romanen Svart skissebok (2025).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I romanen Menn og kvinner (2025) er Ester Nilsson tilbake. Også denne gangen handler det om kjærlighet, vennskap, relasjoner – og håp. Tiden har gått, men Ester og venninnene tar fremdeles kjærligheten på største alvor. Da Ester møter en ny mann, pleier hun ømt kjærligheten, selv om hun vet at ingenting verdslig vil vare. Lotta, derimot, vet ikke hva hun vil med forholdet sitt. Og de andre medlemmene av det berømte venninnekoret strever hver for seg med kjærlighet, vennskap og familie.

I denne romanen trer også mannen fram med sine kvaler og lengsler og sin forundring over kvinnenes eiendommeligheter. Menn og kvinner er en bredt anlagt roman om liv og kjærlighet i vår tid, en tid som man kan stå uforstående innenfor, men er dømt til å leve i.

Vi ser fram til å møte Lena Andersson i samtale med forfatterkollega Wencke Mühleisen. Velkommen!

Lena Andersson (f. 1970) fikk sitt gjennombrudd hos den bredere leserkretsen med romanene om Ester Nilsson og kjærligheten: Rettsstridig forføyning (2013) og Uten personlig ansvar (2014). Siden har hun skildret den svenske kollektive bevisstheten i en folkhemtrilogi med titlene Sveas sønn, Datteren og Koryfeene. Hun har også utgitt den frittstående romanen Studie i menneskelig atferd (2023). I 2025 fikk leserne et gledelig gjensyn med Ester Nilsson i romanen Menn og kvinner.

Wencke Mühleisen (f. 1953) er utdannet medieviter og kjønnsforsker, og er en helt særegen stemme i norsk offentlighet. Hun debuterte som romanforfatter med Jeg skulle ha løftet deg varsomt over i 2010, og har utgitt en rekke bøker innenfor ulike sjangre. Alt jeg frykter har allerede skjedd er hennes femte roman.I 2026 debuterer hun som barnebokforfatter med bildeboken Hjertehuset.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Underveis reiste han gjennom 10 ulike land, med et sterkt ønske om å lære mer om menneskene han møtte og samfunnene han beveget seg gjennom. Et sentralt mål for reisen var å lese litteratur fra landene han besøkte, for å få innsikt i afrikansk filosofi, historie og fortellertradisjoner – kunnskap som ofte er fraværende i vestlige pensum og offentlighet.

I dette foredraget deler Tømmervold erfaringer fra reisen gjennom bilder, videoer og personlige fortellinger. Publikum får møte et kontinent preget av store kontraster, varme møter, kultursjokk, humor og nyanser – og blir invitert til refleksjon rundt spørsmålet: Hvorfor hører vi så lite om afrikanske forfattere og tenkere i vesten?

Mathias Tømmervold (1989) er utdannet sosialantropolog og eventyrer. Han har brukt flere år på å reise og bo i vill natur, og har tidligere jobbet tett med ungdom fra Afrika, Syria, Afghanistan og Irak, både i Malawi i sørlige Afrika og i Trondheim.

Arrangementet er en del av serien: Markering av FNs tiår for mennesker av afrikansk opprinnelse i samarbeid med Kulturdirektoratet

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bals innleder kvelden med et foredrag basert på boken Sammen bekjemper vi fascismen (2025). Etter foredraget møter vi Bals i samtale med journalist Jo Skårderud og åpner for spørsmål og innspill fra publikum. Hva er spesifikke tiltak enkeltmennesker kan gjøre for å bekjempe fascisme? Hvis ord ikke lenger er tilstrekkelige, hva gjør man da?

Jonas Bals (f. 1977) er fagleder i LO og er utdannet malersvenn og historiker. Han har skrevet flere bøker, og han er også anmelder og spaltist i Klassekampen. Sammen bekjemper vi fascismen – strategier for antifascister i dag (2025) er hans nyeste utgivelse.

Jo Skårderud (f. 1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne samtalen diskuteres Peer Gynt som både tekst og oppsetning. I panelet sitter skuespiller, dramatiker og regissør Espen Klouman Høiner og Ibsenforsker Ellen Rees fra Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av litteraturstipendiat på NTNU John David Crosby.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romanens sentrale scene der han dreper en navnløs araber har satt spor – fra The Cures låt Killing an arab (1979) til Kamel Daouds kritikerroste roman Meursault-saken (2013), som ga den navnløse en identitet, og et nytt perspektiv på Den fremmede.

Camus var selv opptatt av å ikke ekskludere noen sider av sannheten. Han kjempet gjennom sine mange publikasjoner (også som journalist) mot ttotalitære krefter og ideologier som legitimerte undertrykkelse, drap og dødsstraff.

Han ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1957, midt i den opprivende Algerie-krigen. Bare tre år senere omkom han i en tragisk bilulykke, 46 år gammel – en brå og absurd slutt på et av det 20. århundrets viktigste forfatterskap.

Hva er det som gjør at Camus og hans gjennombruddsroman fortsatt treffer oss?

På scenen møter vi forfatterne bak den kritikerroste boka Nytten og gleden – Fransk litteratur gjennom tusen år (2019), Kjerstin Aukrust, Trude Kolderup og Geir Uvsløkk. Kjerstin Aukrust vil lede samtalen.

Geir Uvsløkk er professor i fransk litteratur og områdekunnskap ved UiO.

Trude Kolderup er førsteamanuensis i fransk litteratur ved institutt for språk og litteratur ved NTNU.

Kjerstin Aukrust er professor i fransk litteratur og områdekunnskap ved UiO.

Klassikersamtalen arrangeres av Litteraturhuset i Trondheim i et samarbeid med Kosmorama og Olavsfest.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tredve år senere ser Kasper tilbake på denne tiden, som fikk store og varige konsekvenser for hans liv. Hva skjedde egentlig den gangen? Og kunne han gjort noe annerledes?

Du er hjemme nå er en intens roman om død, kjærlighet og svik, formidlet med den mellommenneskelige varmen som Petterson er kjent for.

Vi møter forfatteren i samtale med journalist Geir Svardal.

Per Petterson (f. 1952) er en av Nordens mest internasjonalt anerkjente forfattere. Bøkene hans er oversatt til over femti språk. Petterson har hatt betydelig suksess i både inn- og utland. Det store internasjonale gjennombruddet kom med romanen Ut og stjæle hester. I 2007 mottok han som første norske forfatter The International IMPAC Dublin Literary Award. Romanen Menn i min situasjon (2018) ble nominert til Kritikerprisen, Ungdommens kritikerpris og P2-lytternes romanpris. For tiden er Petterson aktuell med romanen Du er hjemme nå (2025).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne samtalen diskuteres blant annet: 

• Hva er Trump-administrasjonens endelige mål?
• Kan demokratene ta tilbake Kongressen i årets mellomvalg?
• Hva kan skje i presidentvalget i 2029?
• Hvem kan ta over etter Trump?
• Dør det amerikanske demokratiet?

Til å besvare spørsmålene deltar professor Espen Moe og professor Jennifer Bailey. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.

Espen Moe er professor i statsvitenskap ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU med spesialkompetanse innen internasjonal politisk økonomi, energipolitikk og stormakters vekst og fall.

Jennifer Bailey er professor i statsvitenskap ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU med spesialkompetanse innen blant annet amerikansk innenriks- og utenrikspolitikk, sivilsamfunn, fiskeri- og havforvaltning, religion, revolusjon og kollektiv handling.

Jo Skårderud er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I desember 2026 fyller rockelegenda 80 år. Dette feirar Litteraturhuset ved å invitere til ein samtale med Ingvild Holvik, Brit Bildøen og Petter Fiskum Myhr. Med utgangspunkt i memoarane Just Kids, M Train og Brød frå englane, vil dei snakke om mennesket, musikken og skrivinga, om kunst og inspirasjonskjelder, og om den påverknaden Patti Smith har hatt og enno har på fleire generasjonar av musikk- og litteraturinteresserte.

Brit Bildøen (f. 1962) er forfattar av både romanar, essay og barnebøker. I tillegg er ho omsetjar, og har mellom anna omsett Patti Smith sine bøker Just Kids, M Train og Apens år til norsk. Bildøen er omsett til fleire språk og har blitt tildelt fleire litterære prisar. I 2023 fekk ho Doblougprisen for heile forfattarskapen sin.

Ingvild Holvik (f. 1976) er forfattar og har sidan debuten i 2010 fått strålande kritikkar for det gripande forfattarskapen sin. Ho har òg omsett fleire bøker til norsk, mellom anna Patti Smith si Brød frå englane.

Petter Fiskum Myhr (f. 1957) er litteraturvitar og forfattar. Han har skrive ei rekkje bøker, ikkje minst om Bob Dylan. Han er tidlegare direktør ved Rockheim og for Olavsfest. Før dette arbeidde han i mange år som journalist og redaktør i NRK.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ingeborg Senneset er influenser og frilansjournalist, samt utdannet sykepleier. Hun har utgitt bestselgeren Anorektisk (2017) og ungdomsboka Ordbok for overlevelse (2022), og er medforfatter av Birgit Skarsteins biografi Så mye hadde jeg (2025). Med pennen mot pesten (2026) er hennes siste utgivelse. Hun har tolv års fartstid som journalist i Aftenposten, og er jevnlig i TV, radio og podcaster som samfunnsdebattant. For engasjementet sitt har hun blitt tildelt flere priser.

Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med særlig ansvar for høyere utdanning og forskning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne samtalen undersøker vi ulike innganger til Hamsuns forfatterskap – psykologiske, estetiske, realistiske og politiske. Målet er ikke å lande én måte å lese Hamsun på, men å belyse ulike perspektiver på en av Norges mest komplekse og betydningsfulle forfattere.

I samtalen møter du:

Nora Berg Markussen som er ph.d.- stipendiat på institutt for lærerutdanning på NTNU og har skrevet master om sjarlatanmotivet i Knut Hamsuns forfatterskap.

Frode Lerum Boasson som er førsteamanuensis i nordisk litteratur på Institutt for språk og litteratur ved NTNU.

John Brumo som er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU og har blant annet forsket og undervist i Knut Hamsuns forfatterskap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne kvelden innleder Daniella med et foredrag basert på boka 1178 netter, skrevet i samarbeid med Marte Spurkland. Etter foredraget leder Aref Naderi en samtale med Daniella, etter det åpnes for spørsmål og innspill fra publikum. Samtalen vil berøre temaer som tvangsekteskap, kontroll, flukt, identitet og retten til å bestemme over eget liv.

2.februar 2026 lanseres også dokumentarserien Barnebruden, som bygger videre på Daniellas historie.

Daniella er 32 år, norsk-irakisk og oppvokst i Oslo. Hun har bachelor i samfunnsvitenskap og jobber som lærer. Hun er tobarnsmor. I boka 1178 netter – historien om et tvangsekteskap forteller hun sin egen historie om å leve under kontroll og å kjempe seg fri. Daniella brenner for å skape åpenhet rundt tvangsekteskap, æreskultur og retten til å bestemme over eget liv.

Aref Naderi er programkoordinator ved Litteraturhuset i Trondheim

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Det har skjedd verre ting i utlandet skriver Marte Michelet gnistrende og personlig om å vokse opp langs partilinja, om fordeler og ulemper ved Theatercafeen, om å tilhøre de suspekte utlendingene i Lusaka, om farskapets oppturer og nederlag og om å lære seg å gå som en mann.

Tolvte februar møter vi Marte Michelet i samtale med journalist og forfatter Geir Svardal. Velkommen!

Marte Michelet (f. 1975) er journalist og forfatter. For boka Den største forbrytelsen (2014) fikk hun Brageprisen, mens Hva visste hjemmefronten? (2018) ga henne Bokhandelens sakprosapris og utløste en heftig historikerdebatt. Med Det har skjedd verre ting i utlandet gjør Marte Michelet noe helt nytt.

Geir Svardal (f. 1959) er forfatter og journalist i Adresseavisen. Han har blant annet gitt ut boka Ingen skal få se at jeg gråter – historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bli med på lansering av boka kor vi møter Unni Eikeseth i samtale med Skald-redaktør Janne Nygård.

Unni Eikeseth er kjemiker og universitetslektor ved NTNU. Ho er tidlegare vitenskapsjournalist i NRK, og har vært programleder for Newton. Unni har skrive fleire populærvitenskapelige bøker, blant anna Jakten på stedsansen – hvordan Edvard Moser og May-Britt Moser løste en av vitenskapens store gåter (2018) og Vårt kjemiske liv – miljøgiftene rundt oss (2023). Krigens laboratorium (2026) er hennar nyaste utgiving.

Janne Nygård (1989) er forlagsredaktør i Skald. Ho er utdanna ved Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda og har ein master i nynorsk skriftkultur. Janne har tidlegare arbeidd i Det Norske Samlaget og i tidsskriftet Syn og Segn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Iranske regimet har også stengt internett, mobil og telefonnett for å hindre kommunikasjon og for å kontrollere opprøret. Samtidig har internasjonale aktører, som USAs president Donald Trump, truet med militære reaksjoner hvis regimet fortsetter å undertrykke demonstrantene. Et eventuelt fall av prestestyret kan få store konsekvenser, ikke bare for Iran, men for hele maktstrukturen i Midtøsten.

I denne samtalen diskuterer vi også et av de mest omstridte spørsmålene i den iranske opposisjonen: Ønsker iranere egentlig et monarki? Hvorfor har enkelte proteststemmer vendt blikket mot sjahens sønn? Er dette et uttrykk for folkets reelle ønsker – eller et bilde skapt og forsterket av medier og eksilmiljøer?

Er Iran i det hele tatt en nasjon med en felles demokratisk visjon og et delt politisk mål, eller er motstanden fragmentert langs etniske, ideologiske og historiske linjer?

Disse spørsmålene tas opp i samtale med to aktivister med bakgrunn fra Iran og iransk Kurdistan (Rojhelat), som deler sine analyser, erfaringer og perspektiver på protestene, maktkampen og framtiden til landet.

Samtalen ledes av Jo Skårderud.

Abdollah Hejab er kurder fra Øst-Kurdistan (Iran). Han er statsviter fra Universitetet i Oslo og medlem av kurdisk PEN. Abdollah har skrevet en del om menneskerettigheter og om sosiopolitiske forhold i Kurdistan, i tillegg til flere lærebøker. Til daglig jobber Abdollah som leder i NAV.

Sarah Gaulin er opprinnelig fra Iran, daglig leder i organisasjonen LIM og tidligere bydelspolitiker for Arbeiderpartiet i Søndre Nordstrand i Oslo.

Jo Skårderud (f. 1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen @Surjournalist.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi går tilbake til starten og ser på hvordan Ernaux’ nå 50 år gamle debutroman Tomme skap peker framover mot et forfatterskap som har pløyd ny mark både formmessig og tematisk. Hva er karakteristisk for Annie Ernauxs litterære stil og metode? Hvordan har hun blitt lest og fortolket? Hva er det med Ernauxs litteratur som nå – etter mange tiår der hun først og fremst ble lest i Frankrike – treffer lesere over hele verden?

På scenen møter vi forfatter og journalist Sandra Lillebø og Trude Kolderup, førsteamanuensis i fransk litteratur ved NTNU. Samtalen er ledet av redaksjonssjef i Morgenbladet, Ane Farsethås.

Sandra Lillebø (f. 1978) er forfatter, journalist og kritiker. Hun debuterte som forfatter i 2011 og har siden skrevet romaner som Tingenes tilstand (2020) og En fransk familie (2023). Hun har møtt og intervjuet Annie Ernaux ved flere anledninger, og er en av de i Norge som kjenner forfatterskapet aller best.

Trude Kolderup (f. 1973) er førsteamanuensis ved den franske seksjonen ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Hun er en av forfatterne bak boka Nytten og gleden – Fransk litteratur gjennom tusen år (2019) som fikk strålende anmeldelser av kritikerne. Under filmfestivalen Kosmorama i 2022 holdt hun et foredrag om Annie Ernaux’ roman Hendelsen, i forbindelse med visningen av filmen som er basert på boka.

Ane Farsethås (f. 1973) er redaksjonssjef i Morgenbladet og er kjent som en av Norges mest markante kritikere. Hun har stor interesse for Ernaux’ forfatterskap og gjorde nylig et intervju med forfatteren, i forbindelse med debutromanen Tomme skap (1974), som nå er oversatt til norsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne kvelden møter vi Birger Emanuelsen i samtale med Marianne Danielsen.

Birger Emanuelsen er en prisbelønnet forfatter, og han debuterte i 2012 med For riket er ditt. Siden har han gitt ut en rekke romaner, samt essays, fortellinger og sakprosa. Oddyseen (2025) er hans siste utgivelse.

Marianne Danielsen er forfatter, foredragsholder, podkaster og “demensfluenser”. I 2024 utkom boken hennes Ikke lett å glemme, som omhandler demens i nære relasjoner. Hun har podkast med samme navn. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I en tid preget av fragmenterte verdensbilder, ble han de store fortellingenes mester. Flere av hans verk, særlig Seierherrene (1991) og serien om livet på Barrøy er betraktet som milepæler i norsk litteraturhistorie.

Hvorfor ble Roy Jacobsens romaner så populære?

Hva gjorde ham til en unik fortellertype som vil bli savnet etter hans bortgang? Hvordan fant han veien inn i den norske leserheimen, og hvordan kunne han treffe mange tusen lesere i utlandet som aldri hadde satt sin fot i Norge.

Og hva er kunsten å lese Jacobsen nå, når vi ser forfatterskapet i sin helhet?

Marta Norheim er kulturjournalist, sakprosaforfatter og en av Norges mest profilerte litteraturkritikere. Norheim er kjent for sin dyptgående analyse og formidling av litteratur og har hatt en betydelig innflytelse på det litterære landskapet i Norge.

Zsofia Domsa er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I samtale med scenekunstner og minoritetsrådgiver Azra Halilovic utforsker Breen temaer som tvangsekteskap, klesregler, utdanningsforbud og myter om kvinnekroppen – og hvordan religiøs fundamentalisme fortsatt truer kvinners frihet, også i vestlige land.

Født fri bygger videre på Breens suksesser Kvinner i kamp og Patriarkatet faller, og løfter fram den pågående globale kampen for kvinners rett til å bestemme over eget liv og egen kropp.

Dette blir en kveld som inviterer til refleksjon og samtale om religion, likestilling og menneskerettigheter.

Marta Breen (f. 1976) er sakprosaforfatter, organisasjonsleder, foredragsholder og journalist. Hun har skrevet en rekke bøker om feminisme, kjønnsroller og kvinners kulturhistorie. Blant hennes mest kjente utgivelser er 60 damer du skulle ha møtt, Kvinner i kamp og Patriarkatet faller. Kvinner i kamp er oversatt til 27 språk og vant Kulturdepartementets fagbokpris i 2018.

Azra Halilovic er scenekunstner og minoritetsrådgiver, med særlig kompetanse innen arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Hun er kjent for sitt engasjement i krysningsfeltet mellom kunst, politikk og menneskerettigheter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Willy Pedersens bok Rusmidlenes skjønnhet og smerte gir et balansert bilde av spennet i hele dette forskningsfeltet. Forfatteren har samlet funn fra mange års egen forskning basert på norske data, men knyttet til oppdatert teori. Resultatet er en lettlest og levende bok med et solid faglig fundament. Boken er skrevet for studenter i helse-, sosial- og samfunnsvitenskapelige fag, ansatte i velferdsstatens yrker, politikere, foreldre og andre som er opptatt av rus og ruspolitikk.

26. januar kan du møte forfatteren Willy Pedersen i samtale med filosof Heine Alexander Holmen. Velkommen!

Willy Pedersen er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har også sin doktorgrad fra samme universitet. Han har gjort mye forskning på ungdommer, med spesielt fokus på områder som rus, sosial marginalisering, seksualitet, kriminalitet og adferdsproblemer. Han har skrevet stortingsmelding om narkotikapolitikk, vært en aktiv debattant og var en av initiativtakerne bak ungdomsforskningen til NOVA/OsloMet.

Heine Alexander Holmen er filosof og instituttleder ved Institutt ved filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Han har ledet en rekke samtaler ved Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Boken peker på konkrete utfordringer i alt fra barnevern og voksenopplæring til skolen, og viser hvordan vi kan styrke integreringsarbeidet gjennom tydelighet, kunnskap og verdibevissthet. Martins analyser bygger både på forskning og hans egne erfaringer fra integreringsfeltet.

Vi møter Martin i samtale med Jarle Holberg. Sammen diskuterer de hva som må til for å lykkes med integrering, hvilke tiltak som faktisk virker – og hvilket ansvar som ligger hos både storsamfunnet og innvandrermiljøene.

Almir Martin (f. 1984) er statsviter, samfunnsdebattant og fagspesialist innen negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Han har lang erfaring fra integreringsfeltet, og har tidligere jobbet som mangfoldsrådgiver i IMDi, UDI og skoleverket. Som førstegenerasjons innvandrer fra Nord-Makedonia med muslimsk bakgrunn, har han en unik innsikt i interkulturelle utfordringer.

Jarle Holberg er jurist, og har hatt forskjellige lederstillinger i privat og offentlig sektor i Trondheim. Han har bekledd flere styreverv, i alt fra bank til Helse Midt-Norge. Holberg har i mange år engasjert seg aktivt i den offentlige debatten om integrering og innvandring.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På Litteraturhuset i Trondheim får vi besøk av forfatteren selv, i samtale med Elise Farstad Djupedal, stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning. Samtalen vil dreie seg om ungdom, oppvekst, autoritet og det å bli sett for den man er.

Aon Raza Naqvi (f. 1989) er tekstforfatter, forfatter, journalist, foredragsholder, gründer, poet og art director. Han var redaktør for antologien og den kollektive selvbiografien Third Culture Kids (Gyldendal, 2019). Han har i tillegg vært programleder i NRK P3 og for Broshow på NRK. Naqvi er opprinnelig fra Larvik, men bor i Oslo. Forbanna ungdom er hans debutroman.

Elise Farstad Djupedal er skoleforsker på Institutt for lærerutdanning (NTNU). Hun har en bred interesse for politikk, skole, ulikhet og inkludering.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne kvelden møter vi Dag O. Hessen i samtale med filosof Heine Alexander Holmen.

Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han har skrevet en lang rekke vitenskapelige arbeider om temaer innen økologi og evolusjon, og har også utgitt populærfaglige bøker om evolusjon, biologi og miljø og om skjæringsfeltet mellom biologi og filosofi. I 2020 vant han Brageprisen to ganger, både for Verden på vippepunktet (2020), og i tillegg til hedersprisen. Fugleperspektivet – erobringen av naturen (2025) er hans siste utgivelse.

Heine Alexander Holmen er filosof og instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I biografien om Gina Krog belyser forfatter Kari Melby sentrale temaer i tiårene rundt århundreskiftet 1900: forsørgelse, ekteskap, reproduksjon og demografi, sedelighet og prostitusjon, demokratiske rettigheter og stemmerett. Gina Krog engasjerte seg i alle disse spørsmålene. Hennes viktigste bidrag til kvinners frigjøring var likevel opprøret mot samtidens dominerende forståelse av kvinnelighet. Hun ville mest av alt vekke kvinner til selvbevissthet.

Det blir både boksalg og signering, og kommentar ved professor Pål Thonstad Sandvik. Velkommen til lansering!

Kari Melby (f. 1949) er historiker og professor emerita ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. I sin forskning har hun undersøkt kjønnsideologi, hvordan kjønn har blitt anvendt strategisk i interessekamp samt den politiske og juridiske reguleringen av kjønn, alt med hovedtyngde på tidlig 1900-tall.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Til alle tider har mennesker fortalt hverandre historier om heltedåder, svik og kjærlighet – historier som binder oss sammen på tvers av tid, sted og kultur. I Verdens største fortellinger gjendikter Haddy Njie sine favoritter blant eventyr, myter og sagn fra ulike epoker og kontinenter.

Bli kjent med bøffelkvinnen fra Vest-Afrika, en ørliten jente fra Japan, forelskede, franske riddere, fortvilede konger og modige mødre.

I dette bokbadet og fortellerstunden inviteres voksne og store barn til en kveld fylt med magi, undring og verdens største fortellinger med Haddy Njie i en samtale med journalist og programleder Pål Plassen.

Haddy Njie er artist, låtskriver, skuespiller, forfatter og programleder, kjent for sitt brede og engasjerende arbeid innen musikk, teater og TV. Hun har utgitt flere bøker for både voksne og barn, ledet TV-aksjonen, Idrettsgallaen og Eurovision Song Contest, og gjenforteller i Verdens største fortellinger eventyr, myter og sagn fra hele verden.

Pål Plassen er journalist og programleder, og en av NRKs folkekjære radioprofiler. Han har jobbet i NRK hele sitt voksne liv, og er nå programleder for Kompass på NRK P2. Tidligere ledet han Norgesglasset.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Slik begynner historien som har preget Rima Iraki og hennes familie i over sytti år. I Flukten fra Palestina – min norsk-palestinske familiehistorie forteller hun for første gang den gripende beretningen om tre generasjoner som stadig har måttet flykte.

Gjennom boka og samtalen med Håkon Haugsbø får vi et nært møte med storpolitikkens menneskelige konsekvenser. Iraki skriver med varme og presisjon om krig, tap og fordrivelse, men også om håp, motstandskraft og det å finne hjem – både i verden og i seg selv.

Hvordan påvirker arven fra flukten identiteten til tredje generasjon? Hvordan forholder man seg til et «hjemland» man aldri har sett? Og hvordan kan journalistrollen brukes til å gi stemme til de som sjelden blir hørt?

Velkommen til en kveld der det personlige og politiske møtes i en fortelling som berører.

Rima Iraki (f. 1982) er journalist og programleder, kjent fra Dagsrevyen og Urix på NRK. Hun har ledet Festen etter fasten og mottok TV-prisen i 2021 for sitt klare og tydelige språk i nyhetssendingene. I 2025 går hun til stillingen som samfunnsredaktør i Romerikes Blad.

Håkon Haugsbø er en av landets mest erfarne journalister og programledere, kjent fra Brennpunkt, Dagsrevyen og Forbrukerinspektørene. Han har vært leder for SKUP, presseoffiser i Kosovo og kommunikasjonssjef i Kirkens Nødhjelp. Haugsbø er en engasjerende samtaleleder med evne til å få fram det vesentlige i de store spørsmålene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjennom nærmere tre år foretar Åsne Seierstad flere reiser i Russland. I sin nye bok Ufred – Russland fra innsiden tar hun oss med ut på landsbygda i Sibir, hvor Putin rekrutterer sine soldater, og til storbyene, der folk gjør hva de kan for at krigen ikke skal påvirke hverdagen. På reisene møter hun både dem som støtter regimet, de likegyldige og de som kjemper imot. Hun flytter inn hos en bondekone, bevitner et mislykket mytteri og blir kjent med regimets forfulgte og trakasserte. Hvordan lever vanlige russere, og hvordan påvirker krigen hverdagen?

Åsne Seierstad er en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere. Bokhandleren i Kabul (2002) lå over et år på bestselgerlistene til New York Times i USA og Sunday Times i Storbritannia. To søstre (2016), ble kåret til en av Skandinavias ti beste sakprosabøker etter år 2000, og hun mottok Brageprisen for denne. Ufred – Russland fra innsiden er hennes niende bok.

Atle Grønn er professor i slaviske språk, internasjonal sjakkmester og tidligere sjakkekspert i NRK. Han har besøkt Russland flere titalls ganger. Han har blant annet skrevet bøkene Sjakken som var (2023) og Sjakken eller livet (2017).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Til sakprosafestivalen Basta kommer Syvers pappa Øyvind Blindheim, Magnar Bjørås og Guro Kulset Merakerås, forfatter av boken Syver – Kampen mot barnedemens. Sammen skal de snakke om sykdommen som slynget familien inn i et stummende mørke, og om hvordan åpenheten om sykdommen har skapt en ny virkelighet. «En usynlig sykdom forblir en uslåelig sykdom» sier Øyvind Blindheim, og mener med dette at synlighet er veien til mer forskning. Mye tyder på at han har rett, men hva har det kostet Syver å gi sykdommen et ansikt og involvere «hele Norge» i kampen mot barnedemens?

Pappa Øyvind forteller om tida før, under og etter Team Pølsa. Forsker Magnar Bjørås og forfatter Guro Kulset Merakerås vil fortelle hvordan genterapi kan kurere sjeldne, genetiske sykdommer. De vil også snakke om hvordan litteratur kan gjøre forskningsformidling tilgjengelig, forståelig og spennende. Samtalen ledes av Aagot Opheim.

Øyvind Blindheim er først og fremst pappa, men også lærer og MOT-coach. Sammen med Syver kjemper han for å gjøre barnedemens mer kjent.

Magnar Bjørås er professor i molekylær medisin ved NTNU og UiO. Han leder en forskningsgruppe som jobber for å finne en kur mot barndedemens.

Guro Kulset Merakerås er journalist og forfatter av flere kritikerroste bøker. I 2024 mottok hun NTNUs litteraturpris for boka Moria – På innsiden av Europas største flyktningleir. Denne høsten er hun aktuell med boka Syver – kampen mot barnedemens (2025).

Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med særlig ansvar for høyere utdanning og forskning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør historien om Norgesmesteren i kappgang, som endte opp med å lage Norges mest sette tv-program år etter år, til tross for stadig kritikk fra anmelderne. Hva har drevet ham i alle disse årene? Hvor kommer engasjementet fra?

«Journalistikk er ikke objektivt. Det handler om å ta de svakes side», sier Tore selv. På sakprosafestivalen Basta møter du ham i samtale med journalist Øyvind André Haram.

Tore Strømøy er journalist, programleder og forfatter. Han er spesielt kjent fra TV-serien Tore på sporet. Denne høsten er han aktuell med boka På sporet av et liv – min historie.

Øyvind André Haram er journalist og har ledet en rekke samtaler på Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvem er mennesket på scenen når det mennesket er en «artist», en som alltid blir konfrontert med og identifisert gjennom sin egen kropp, sitt eget navn, sitt kjønn og sin egen synlighet? På en ofte overraskende og original måte trekker Hval linjer fra konkrete erfaringer med scenisk og kompositorisk arbeid til hendelser fra eget liv som har hatt innvirkning på kunstneriske valg og på hva slags karakter hun har kunnet gestalte på scenen.

Denne samtalen ledes av journalist Anne Dorte Lunås.

Jenny Hval (f. 1980) har siden begynnelsen av 2000-tallet vært aktiv i det norske kunstlivet som musiker, artist og forfatter. Hun har i hele sin karriere oppholdt seg mellom undergrunnen og popmusikken, litteraturen og musikken, samtidig som hun har virket vel så mye i utlandet som i Norge. Hval har utgitt til sammen åtte musikkalbum som soloartist og tre skjønnlitterære bøker: Perlebryggeriet (2009), Inn i ansiktet (2012) og Å hate Gud (2018).

Anne Dorte Lunås er journalist i Adresseavisen og for tiden aktuell med podkasten “Anne Dorte &”. I 2024 vant hun den trønderske journalistprisen for podkasten “Rått Parti”, som handler om maktspillet i Arbeiderpartiet i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Interessen for det felles nordiske har alltid gått i bølger og ikke minst blitt påvirket av internasjonale forhold, der ytre trusler har styrket samholdet i Norden. Hvorfor har kulturelt og praktisk skandinavisk samarbeid historisk sett framstått som vellykket, mens forsøk på politisk integrasjon og militært samarbeid har vært mislykket? I hvilken grad foranlediget skandinavismen dagens nordiske samarbeid, og hvorvidt er dagens sikkerhetspolitiske situasjon en mulighet eller en ulempe for et nordisk samarbeid?

Samtalen ledes av Anne Engelst Nørgaard.

Ruth Hemstad er forsker I i historie ved Nasjonalbiblioteket og forsker ved Universitetet i Oslo.

Morten Nordhagen Ottosen er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo og forfatter av en rekke bøker som tematiserer skandinaviske forsøk på samling i et krigspreget Europa.

Anne Engelst Nørgaard er førsteamanuensis i historie ved NTNU. For tiden leder hun et forskningsprosjekt som undersøker underskriftskampanjens historie i Norge og Skandinavia.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva har konsekvensene vært? Og er det i det hele tatt mulig å løsrive seg fra skjermen i vår digitale tidsalder?

I denne samtalen møter vi forfatter Anne Gunn Halvorsen i samtale med journalist og programleder Sven Bisgaard Sundet og forsker Beate Hygen.

Anne Gunn Halvorsen er forfatter og journalist. Hun har blant annet skrevet serien Halve kongeriket, hvor den første romanen ble adaptert til Netflix-produksjonen Royalteen. I 2025 utkom hennes siste bok Mitt internett – då www kom til Noreg

Beate Hygen er forsker ved NTNU Samfunnsforskning. De siste årene har forskningen hennes på barn, unge og gaming vært mest fremtredende, hvor spillavhengighet, sosial kompetanse og selvtillit har vært fokusområder.

Sven Bisgaard Sundet er journalist og programleder i radioprogrammet Heia fotball. I den siste tiden er han kjent for serien Avlogga. I serien levde han et år uten smarttelefon, noe han fortsatt klarer seg uten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ola Innsets bok Kampen om verdiene tar et oppgjør med myten om at de velstående skaper verdiene, mens velferdsstaten bruker dem opp. Innset påstår at Norge ikke først og fremst er «landet som ble for rikt». Problemet er heller at vi, i likhet med resten av verden, har fått for mange rike og for stor ulikhet. Dette truer den viktigste verdien vi har: menneskene landet vårt består av, og fellesskapet mellom dem.

I denne samtalen møter du forfatter og historiker Ola Innset og professor i samfunnsøkonomi Karl Ove Moene. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.

Karl Ove Moene (f. 1949) er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, og er en av landets fremste samfunnsøkonomer og samfunnsdebattanter.

Ola Innset (f. 1985) er historiker og forfatter av både sakprosa og skjønnlitteratur. Han er ansatt som postdoktorstipendiat ved Senter for næringslivshistorie på Handelshøyskolen BI. Kampen om verdiene: om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike (2025) er hans siste utgivelse.

Jo Skårderud (f. 1985) er journalist i Klassekampen og kjent som Tik-Tok-profilen Surjournalist.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Når et barn blir født, fødes også en mor. Inn i en helt ny hverdag, et helt nytt liv. Hun kastes inn i en tilværelse det er umulig å forberede seg på i forkant. Det er som om det settes en strek i livet, en skillelinje mellom før og nå. Nå står jeg på den andre siden, i den nye hverdagen, med et barn, mitt barn, vår datter, i armene. Jeg kjenner ikke meg selv igjen, hverken på utsiden eller inni».

Vi møter Oda Weider-Krog til en samtale om morskap, med forfatter og journalist Kristin Valla.

Oda Weider-Krog er utdannet pedagog og fargerådgiver. Hun er mor til to barn og driver den populære podkasten Familieliv som har over 30 000 lyttere hver måned. Hun

debuterte med boka Å bli mamma i 2022, og er for tiden aktuell med boka Barnehagestart.

Kristin Valla er forfatter og utdannet journalist. Hun har tidligere vært redaktør for Aftenpostens kulturmagasin og debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Muskat i 2000. Hun er for tiden aktuell som redaktør i magasinet Ajour og med boka Egne steder som ble utgitt i 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Blant de norske kulturpersonlighetene Wilhelm Reich hadde i analyse og knyttet seg til, var Sigurd Hoel, Arnulf Øverland, Harald Schjelderup, Nic Waal og Rolf Stenersen.

Bli med når Håvard Friis Nilsen og Cecilie Arentz-Hansen samtaler om psykoanalysen i Norge.

Håvard Friis Nilsen (f. 1969) er professor og forfatter. Han har undervist ved Sigmund Freud Universität i Wien og har bidratt i flere internasjonale antologier og tidsskrifter. Han har forelest om psykologiens historie i blant annet Wien, New York og Cambridge. I 2024 ga han ut boka Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge.

Cecilie Arentz-Hansen (f. 1963) er spesialist i psykiatri og overlege ved Oslo universitetssykehus. Hun er forfatter og har gitt ut flere sakprosabøker. Sammen med flere grunnla hun helsenettstedet lommelegen.no.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva betyr døden for livet, og hva foregår egentlig inne i en obduksjonssal? Er det mulig å unngå døden? Bli med når den kritikerroste forfatteren skal samtale om døden med filosof Heine Alexander Holmen.

Ida Katrine Gravensteen er forsker og rettsmedisiner. Hun har gjennom flere år formidlet medisinsk kunnskap gjennom podcast, blant annet på NRKs Abels tårn. Hva vi levende kan lære av de døde er hennes første bok.

Heine Alexander Holmen er filosof og instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

50 år etter gikk en ung afghansk kvinne av en buss i Bjørvika i Oslo, og søkte asyl i Norge etter en lang og dramatisk flukt fra undertrykkelse. Hun visste ingenting om hva som ventet, og bodde et år på asylmottak før søknaden ble innvilget og hun ble bosatt i Trondheim. Mariam Rasouli representerer en ny generasjon innvandrerkvinner. Med hjelp fra Guro Kulset Merakerås har hun fortalt om sin kamp for å bli en del av det norske samfunnet i boka Jeg er Mariam. En fortelling om frihet.

I denne samtalen diskuteres innvandrerkvinners vei ut av periferien og inn i det norske samfunnet. Har kvinnene klart å bryte normer og strenge sosiale strukturer? Hvordan? Hva har kvinnene vunnet, og hva gikk tapt?

Samtalen mellom Shazia Majid og Mariam Rasouli ledes av forfatter og journalist Guro Kulset Merakerås.

Shazia Majid er journalist og kommentator i VG. Hun har vunnet SKUP-diplomet to ganger og har i en årrekke vært en sterk stemme i den offentlige debatten. Ut av skyggene (2020) er hennes første bok.

Mariam Rasouli jobber som miljøarbeider i en boenhet for enslige mindreårige flyktninger i Trondheim kommune. Hun har tidligere utgitt romanen Blomsten og trollet (2021) og vært medforfatter til boken Jeg er Mariam (2024).

Guro Kulset Merakerås er journalist og forfatter av flere sakprosabøker: Moria – På innsiden av Europas største flyktningleir (2023) og Jeg er Mariam (2024). I 2024 vant hun NTNUs litteraturpris for Moria. Hennes siste utgivelse er Syver (2025).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan påvirker troverdigheten til en sakprosatekst leserens oppfatning av virkeligheten? Hva gjør en kilde troverdig – og hva svekker troverdigheten? I hvilken grad har forfatteren makt til å forme leserens forståelse av virkeligheten? Og hvilke konsekvenser kan det få når viktige perspektiver utelates i en sakprosatekst? Er det i det hele tatt mulig å skrive en helt nøytral fremstilling av en sak? Hvordan kan leseren selv være kritisk og bevisst i møte med sakprosa?

For å diskutere disse spørsmålene har vi samlet et sterkt panel av sakprosaforfattere – Åsne Seierstad, Alf van der Hagen og Are Sende Osen. Samtalen ledes av Aagot Opheim, journalist i Adresseavisen.

Åsne Seierstad er en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere. Bokhandleren i Kabul (2002) lå over et år på bestselgerlistene til New York Times i USA og Sunday Times i Storbritannia. To søstre (2016), ble kåret til en av Skandinavias ti beste sakprosabøker etter år 2000, og hun mottok Brageprisen for denne. Ufred – Russland fra innsiden (2025) er hennes niende bok. På BASTA deltar hun også i en samtale om boken Ufred.

Alf van der Hagen har bakgrunn som medredaktør i Vagant, redaktør i NRK Kritikertorget og ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet. For Dag Solstad. Uskrevne memoarer (2013) mottok van der Hagen Kritikerprisen for beste sakprosabok, og for Kjell Askildsen. Et liv (2014) ble han nominert til Brageprisen. Høsten 2024 utkom Litterære løft. Ti nye forfattersamtaler, med blant andre Per Petterson, Maria Navarro Skaranger, Tomas Espedal og Tore Renberg.

Are Sende Osen er journalist, humorist, forfatter og programleder mest kjent fra det humoristiske radioprogrammet Are og Odin. Han har skrevet bøkene Kongerekka, som omhandler de norske vikingkongene. Hans siste utgivelse er Vikingtiden fra aaaah! til ååååh! (2025), som han også holder foredrag om på BASTA.

Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med særlig ansvar for høyere utdanning og forskning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter soning har Abbas valgt en helt annen vei. I dag er han miljøarbeider, sosionomstudent og far, og bruker egne erfaringer til å hjelpe unge bort fra et liv i rus og vold. Sammen med forfatter og journalist Kjetil Stensvik Østli har han fortalt sin historie i boka Gudfaren – en ærlig og urovekkende fortelling om hvordan utenforskap, rasisme og skolefrafall kan drive unge inn i kriminalitet, og hva som skal til for å bryte ut.

På Litteraturhuset møter han journalist Ingunn Kyrkjebø til en samtale om makt og moral, om veien fra frykt til forsoning – og om hvordan små valg i ungdomstida kan forme et helt liv.

Ghulam Abbas (f. 1980) var leder for den såkalte B-gjengen i Oslo og ble i 2009 dømt for organisert kriminalitet. Etter soning har han snudd livet sitt – han jobber nå som miljøarbeider, studerer til å bli sosionom og holder foredrag om gjengvold og utenforskap.

Gudfaren er skrevet i samarbeid med Kjetil Stensvik Østli, prisbelønt journalist og forfatter.

Ingunn Kyrkjebø (f. 1965) er journalist, programleder, dokumentarregissør og fotograf. Hun har vært gravende journalist i over 25 år, blant annet i NRK og TV 2, og arbeider nå i Adresseavisen. I 2025 mottok hun både Featureprisen og Den trønderske journalistprisen for podkasten Gutten som ble gangster. Kyrkjebø har en lang karriere innen fortellende journalistikk og dokumentar, og har også bakgrunn innen kunst og japansk kampkunst.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knud Leem (1697–1774) var en dedikert teolog og språkmann som skrev den første samiske grammatikken. Han bodde ti år i Finnmark – først som misjonær i Porsanger og Laksefjord, og deretter som sogneprest i Alta – og skisserte beskrivelser av det han så og opplevde. Senere engasjerte han en kunstner til å lage akvarelltegninger, og sammen med bildebeskrivelser utgjør dette et hittil upublisert gotisk manuskript. Forfatterne har transkribert Leems håndskrevne kommentarer. Sammen med de praktfulle akvarellene gir tekstene et enestående innblikk i datidas oppfatning av samisk levesett.

Terje T.V. Bratberg (f. 1955) er historiker og har utgitt en rekke lokalhistoriske bøker, og har tidligere vært konservator ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Jacob Nordin Andresen (f. 1998) jobber som byguide i Trondheim og har en mastergrad i historie. Tittelen på hans mastergradsoppgave fra NTNU var «Dansk-norsk misjon i Trøndelag: En analyse av skildringer om misjonen overfor sørsamene i Trondhjems amt 1706–1731».

Maria Veie Sandvik er kunsthistoriker og forlagsredaktør i Museumsforlaget.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne samtalen stiller vi disse spørsmålene og utforsker våre egne veier inn i Solstads forfatterskap. Vi inviterer alle til å bli med på denne reisen inn i Solstads forfatterskap, enten du er en erfaren Solstad-leser, en skeptiker, eller bare er nysgjerrig på hva hans forfatterskap har å by på.

Om deltakerne:

John Brumo er professor i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU

Ingeborg Riis Amundsen er litteraturviter og har skrevet master på NTNU om Solstads forfatterskap.

Samtalen ledes av førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU, Zsofia Domsa.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foreldre synes derfor for tiden ifølge ekspertene å være de som vet minst om hva barn trenger for å bli ivaretatt på en god måte. Og selv om foreldre viser seg å være gode nok, kan de alltid bli bedre, mer kompetente, bevisste og opplyste. Å være kompetente foreldre i ekspertenes øyne synes åpenbart å kreve en evig kvalifisering.

I samtale med familieterapeut og mekler Andreas Breden gir Per Lorentzen oss et innblikk i boken hans og foreldrerollen i dag.

Per Lorentzen er pensjonert klinisk psykolog med bred erfaring innen ulike psykologiske praksisfelt. Senest som underviser ved barnevernspedagogutdannelsen, OsloMet. Han har utgitt en rekke fagbøker om kommunikasjon med barn med funksjonsnedsettelser, etikk i miljøterapi og et kritisk blikk på bruken av hjerneforskning i barnevernsfeltet.

Andreas Breden jobber som familieterapeut og mekler ved familievernkontoret i Trondheim, og skriver en doktorgrad om menn i terapi. Han har jobbet mye med foreldreveiledning i forskjellige settinger, både i barnevernet, familievernet og psykisk helsevern.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fem sterke kandidatar, som alle løftar fram nære tema, stod på kortlista til årets litteraturpris ved NTNU. No er det offentleggjort at Marte Huke er vinnaren av den gjeve prisen. Dei andre nominerte var Ingrid Storholmen, Fredrik Stellander Larsen, Marte Mittet og Kjersti Synneva Moen.

Terje Lohndal, dekan ved Det humanistiske fakultetet, deler ut prisen på Litteraturhuset i Trondheim 5. november.. Etter tildelinga blir det samtale mellom prisvinnaren Marte Huke og jurymedlem Nora Berg Markussen.

Om prisen

NTNU deler årleg ut ein litteraturpris for å synleggjere og utvikle litterær verksemd knytt til Trøndelag. NTNUs litteraturpris på kr 20 000 går til eit norskspråkleg verk av ein nolevande forfattar med tilknyting til regionen, og vekselvis til skjønn- og faglitteratur. I 2025 er det skjønnlitteratur som står for tur.

Sjå oversikt over tidlegare vinnare her: https://www.ntnu.no/kultursamarbeid

Årets jury

Juryen for NTNUs litteraturpris 2025 er: Juryleiar Karolina Drozdowska, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, Siri Aurland Bredesen, avdelingsleiar hos Norsk Forfattersentrum Midt-Norge, Nora Berg Markussen, phd-stipendiat ved NTNU, Marthe Vendela Kant, programkoordinator, Litteraturhuset i Trondheim og Aja Bugge, dagleg leiar ved Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De nominerte kunstnerne er: Anawana Haloba, Marthe Ramm Fortun, Silje Linge Haaland og Toril Johannessen.

Kunstnersamtalen denne kveld gir innsikt i kunstnernes prosesser, praksis og perspektiver – og åpner for refleksjon rundt hva samtidskunst kan være i dag. Dette er en sjelden mulighet til å komme tett på noen av Norges mest markante kunstnere og få et innblikk i arbeidet bak verkene.

Utstillingen vises på Trondheim kunstmuseum fra 27. september 2025 til 4. januar 2026.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Som i Ukraina okkuperer russiskstøttede utbryterrepublikker store landområder nord i landet. Hvordan er dagens relasjon mellom Russland og Georgia, og gjentar historien seg? Ønsker georgiere seg et medlemskap i EU, og hva protesterer befolkningen mot? I denne samtalen diskuteres den geopolitiske situasjonen i Georgia.

I panelet sitter Ana Pashalishvili og Lars Peder Haga, og samtalen ledes av Adressa-journalist Stian Wallum.

Lars Peder Haga (f. 1975), PhD i sovjetisk historie fra NTNU våren 2011. Han har siden høsten 2011 arbeidet på Luftkrigsskolen, hvor han har undervist i nyere historie, internasjonal politikk, nasjonal krisehåndtering og luftmakt, med særlig vekt på luftmakt og teknologi.

Ana Pashalishvili er en georgisk jurist med spesialisering i folkerett og menneskerettigheter. Hun arbeider som seniorrådgiver hos Den Norske Helsingforskomité. Hun dekker temaer som menneskerettigheter og folkerett, samt undertemaer som personvern, dokumentasjon og prosjektledelse.

Stian Wallum er journalist i Adresseavisen, med ansvar for politikk og samfunn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva er det egentlig som skjer på internett? Og hva gjør det med oss?

I møte med hundrevis av ungdommer i løpet av Avlogga-prosjektet fikk Stilson og Sundet høre at hele livet til ungdommene er på telefonen.

Men hva er det egentlig som skjer der inne på telefonen? Og hva risikerer man å miste om man lever hele livet på internett? Og hvorfor deler vi egentlig nakenbilder? Hva skjer når disse havner på avveie?

Disse spørsmålene danner utgangspunktet for historien om Jonas i den nye romanen «Dickpics og andre katastrofer». Og denne kvelden er det også grunnlaget for en samtale som forhåpentligvis kan gjøre det litt mindre flaut å snakke om det som skjer på telefonen.

Hjertelig velkommen!

I ungdomsromanen «Dickpics og andre katastrofer» går det meste galt når Jonas finner ut at et dickpic er den eneste måten å få kontakt med drømmedama. Det ender med at bildet sendes til feil person og telefonen hans blir konfiskert av mora og han blir kastet ut av huset med beskjeden: «Bare finn på noe!» OG DET PÅ EN LØRDAG!? Katastrofen er et faktum – for hvordan skal Jonas få kontakt med Manuela uten telefonen? Og hva i alle dager skal man finne på en lørdag når man ikke har tilgang til SnapChat? «Dickpics og andre katastrofer» er en humoristisk og litt annerledes roman om bildedeling, nettvett og det å være ung i dag.

Michael Stilson er forfatter, lærer og tidligere profesjonell fotballspiller.

Sven Bisgaard Sundet er journalist, forfatter, programleder og podcastvert.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trond prøver å få livet på rett kjøl igjen. Han søker ny jobb, prøver å reparere forholdet til kona, og dottera har blitt sjuk. Samstundes ser han tilbake – han prøver å forstå seg sjølv og samfunnet han er ein del av, han prøver å finne si eiga forteljing.

Romanen handlar om det norske klassesamfunnet. Det er ei ukunstla og djupt humanistisk forteljing om fellesskap i alle former – sosiale, politiske, nasjonale. Fellesskap som går i oppløysing, men òg om kva som skal til for å byggje dei opp att. Med den andre boka er Arbeidarhjerte eit fullenda romanverk: Carl Frode Tiller har skrive eit norsk liv.

Velkommen til lanseringsfest og bokbad med Carl Frode Tiller og «Arbeidarhjerte 2»! Samtaleleder er Zsofia Domsa, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Litteraturen kan gjøre vår forestillingsverden større. Den kan også bekrefte den forestillingsverden vi allerede har. De fleste av oss leser helst bøker som bekrefter den forestillingsverden vi allerede har. Men litteraturen er bare viktig, i den grad den evner å gjøre vår forestillingsverden større.

Bli med på lansering av Petter Fiskum Myhrs nyeste bok Jeg er den som er – et manifest for virkeligheten. Møt Petter Fiskum Myhr i samtale med NRK-journalist Ove Gundersen.

Petter Fiskum Myhr har tidligere gitt ut boka Ny dag, ny nåde og en rekke andre bøker, ikke minst om Bob Dylan. Han er tidligere direktør for Olavsfest og Rockheim, og før det arbeidet han i en årrekke som journalist og redaktør i NRK.

Ove Gundersen er journalist i NRK og er programleder i radioprogrammet Disco.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Galvan tar oss med på en reise der humor møter alvor. Han deler hvordan han bruker humor til å bearbeide og sette ord på tunge opplevelser, og hvordan hans bakgrunn som kurdisk flyktning gir ham et unikt perspektiv på det norske samfunnet og kulturlivet.

I sitt kritikerroste soloshow Et takkebrev til Saddam kombinerer han varme, humor og alvor for å fortelle en historie om sorg, takknemlighet og håp, basert på flukten fra Kurdistan etter Saddam Husseins folkemord.

Dette arrangementet gir publikum en sjelden mulighet til å høre historien bak showet, få innblikk i Galvans kreative prosess og hans tanker om identitet, kultur og humor som en viktig bearbeidingsform.

Bli med på en kveld om mot, mangfold og hvordan humor kan skape forståelse, fellesskap og styrke.

Galvan Mehidi (f. 1988) kom til Norge fra Kurdistan som fireåring, og vokste opp i Mysen og Trondheim. Han har erfaring som regissør, programleder og skuespiller, og har blant annet laget tv-programmer for NRK. Siden 2018 har han vært en profilert stemme i NRK-radio og podcast, og han er kjent for sitt engasjement og varme humor. Han har blitt nominert til Humorprisen både i 2022 og 2024. I 2025 vant han Shabana Rehmans minnepris.

Sæba Bajoghli har siden 2007 arbeidet som journalist i Adresseavisen, med integrering som et av sine hovedfelt. Hun er i dag ansvarlig for folkemøter og debatter i avisen. Bajoghli har en mastergrad fra Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, der hun skrev om vold mot kvinner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forfatter Bibi Fatima Musavi skildrer med glimt i øyet og stort alvor hva det vil si å være ung og muslimsk jente i Norge i dag. Med setninger som slår, og refleksjoner som treffer, gir Jenter som meg leseren en sår, ærlig og viktig fortelling om tilhørighet, sinne og håp.

Sammen med Irmelin Kjelaas skal hun samtale om boka, om identitet og representasjon, og om å løfte fram stemmer som sjelden får plass i litteraturen.

Bibi Fatima Musavi (1998) er født og oppvokst i Oslo og har foreldre fra Afghanistan. Jenter som meg er hennes første bok. For boka fikk hun Kulturdepartementets debutantpris og NBUs debutantpris Trollkrittet. Hun er også nominert til Uprisen og Nordisk råds litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur.

Irmelin Kjelaas er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og har ledet en rekke samtaler på Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Likevel er situasjonen alvorlig. I 2024 registrerte Amnesty 2087 dødsdommer, i tillegg kommer antakeligvis flere tusen i Kina. Det er bare få land, spesielt Iran, Saudi-Arabia og Irak, som gjennomfører det store flertallet av henrettelsene i verden. I Iran rammer dødsstraffen ofte minoriteter, spesielt kurdere og balutsjere, og myndighetene bruker henrettelser for å vise sin makt og skremme befolkningen til taushet.

I denne samtalen skal vi utforske hvilke faktorer som har vært avgjørende for at mange stater har valgt å slutte med dødsstraff, og hvordan disse erfaringene kan brukes til å legge press på de landene som fortsatt praktiserer den. Vi spør også hvilken rolle Norge kan spille i det internasjonale arbeidet mot dødsstraff.

Hvordan ser utviklingen ut globalt, og hva kan vi gjøre for å bidra til en verden uten dødsstraff? Dette og mer belyses i en panelsamtale med tre sterke stemmer:

Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Mahmood Amiry-Moghaddam, grunnlegger og leder av menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights og ekspert på dødsstraff i Iran, og Milica Javdan, statsviter og politisk rådgiver i organisasjonen Human Rights Research League.

Mahmood Amiry-Moghaddam er professor ved Universitetet i Oslo. Han er grunnlegger og leder av menneskerettighetsorganisasjonen Iran Human Rights, som arbeider for å avskaffe dødsstraff og fremme menneskerettigheter i Iran. Amiry-Moghaddam er en ledende stemme i kampen mot dødsstraff og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd, og en av verdens fremste eksperter på dødsstraff i Iran. I 2007 ble han tildelt Amnestyprisen for sitt dedikerte arbeid for enkeltmennesker i Iran.

Gerald Folkvord er politisk rådgiver i Amnesty International Norge og jobber spesielt med spørsmål rundt statens maktbruk, sikkerhetspolitikk, ytringsfrihet og digital overvåkning.

Milica Javdan er statsviter og politisk rådgiver i organisasjonen Human Rights Research League, en forskningsbasert menneskerettighetsorganisasjon med rådgiverstatus i FN og aktivt engasjement ved FNs menneskerettighetsråd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Sameproblemet møter vi Marie Engmo, som nylig har blitt mor for første gang. Hun bor i Frankrike, langt fra røttene sine. Den natta áhkku – mormoren hennes – dør, er Marie den eneste i slekta som ikke kjenner noen forandring. Hun forlater datteren og samboeren og reiser hjem til Finnmark for å delta i begravelsen. På veien til hjembygda bestemmer hun seg for å skrive áhkkus historie. Det blir en fortelling om kvinnene i familien, om hvordan undertrykkelse har preget livet til oldemor, mormor, mor og Marie selv, og om hvordan den samiske bakgrunnen har formet Maries syn på virkeligheten.

Sameproblemet er en undersøkelse av hva det vil si å være samisk, kvinne, mor, datter og barnebarn, en sterk roman om samisk kultur, språk og identitet. Samtidig er den et oppgjør med den norske stat, kirke og skole.

Vi møter den kritikerroste forfatteren i samtale med journalist Geir Svardal.

Kathrine Nedrejord (f. 1987) er forfatter, dramatiker og scenekunstner. Hun er samisk med røtter i Kjøllefjord i Finnmark, men har bodd i Paris siden 2011. Nedrejord har mottatt en rekke priser for sitt forfatterskap. Blant annet ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris 2023 for romanen Forbryter og straff (2022). I 2024 vant hun Brageprisen for romanen Sameproblemet.

Geir Svardal er forfatter og journalist i Adresseavisen. I 2024 ble han nominert til NTNUs litteraturpris for boka Ingen skal få se at jeg gråter. Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den engelske forfatteren Jane Austen (1775–1817) skrev romaner om unge mennesker som forsøker å finne sin plass i livet. Sense and Sensibility (1811), Pride and Prejudice (1813) og Emma (1815) er levedyktige klassikere i den vestlige, litterære kanon. Austen appellerer både til dem med og uten universitetsgrad – hennes litterære univers har for lengst blitt allemannseie. Men leser vi fremdeles hennes romaner i dag, eller ser vi heller en av de mange adaptasjonene for film og tv? Var Austen først og fremst romantiker eller realist, og hva går den berømte Austenske ironien ut på? Hvorfor er penger så viktig i Austens romaner, og hvorfor er kvinner verden over forelsket i Mr. Darcy?

Til arrangementet møter du Marie Nedregotten Sørbø, som er professor i engelsk litteratur ved Institutt for språk og litteratur på Høgskolen i Volda og Oda Sofie Gallefoss, som er journalist i Subjekt og har en master i litteraturformidling ved Universitetet i Oslo. Samtalen ledes av professor i litteratur ved Institutt for språk og litteratur på NTNU Siv Gøril Brandtzæg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Paul Auster sier i Samtaler med fremmede:

Jeg snakker om skriving, og i særdeleshet skriving som et middel til å fortelle historier, oppdiktede historier som aldri har funnet sted i det vi kaller den virkelige verden. Det er i sannhet en underlig måte å tilbringe livet på: sitte alene med en penn i hånden, time etter time, dag etter dag, år etter år, og kjempe med å få satt ord på papir for å skape noe som ikke finnes – bortsett fra i ens eget hode. Hvorfor i all verden vil noen ønske å gjøre noe sånt? Det eneste svaret jeg har klart å finne, er dette: fordi man er nødt, fordi man ikke har noe valg.

I denne panelsamtalen diskuteres forfatteren og personen Paul Auster. Samtalen ledes av Terje Eidsvåg, kulturjournalist i Adresseavisen. I panelet sitter litteraturstipendiat John David Crosby og forfatter Therese Tungen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne debatten møtes ulike aktører for å diskutere russetidens fremtid.

I forkant av debatten skal Vegard Iversen, direktør for utdanning og kompetanse i Trøndelag fylkeskommune, fortelle om hvordan Trøndelag fylkeskommune arbeider med videregående skoler og russetid.

I debatten deltar:

Karianne Stordal, forelder og administrator i Facebook-gruppen “Russeforeldre på 2020-tallet”

Anton Kjelaas, psykologistudent

Marius Bjørnebekk, leder i Fremskrittspartiets Ungdom Trøndelag

Cecilie Bach, rektor ved Thora Storm videregående skole

Samtalen ledes av Irmelin Kjelaas, førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning (NTNU).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et åpent samfunn bygger på retten til å ytre seg fritt – også når meningene provoserer. Men hva skjer når frykten for reaksjoner fra eget miljø gjør at man tier i stedet for å tale? I dagens Skandinavia ser vi hvordan sosial kontroll, æreskultur og parallellsamfunn kan begrense enkeltmenneskers frihet til å ytre seg – særlig for dem som står utenfor majoritetens trygge rammer.

I en tid preget av økende ulikhet, polarisering og tendenser til isolerte samfunn innenfor samfunnet, må vi stille de vanskelige spørsmålene:

Hva truer ytringsfriheten i dag? Hvem våger å bruke den – og hvem betaler prisen for å gjøre det? Hvordan påvirker parallellsamfunn og æreskultur det offentlige ordskiftet? Hva skjer når minoriteter selv begrenser ytringsrommet gjennom sanksjoner og lojalitetspress? Og hvordan kan vi stå opp for ytringsfriheten uten å bidra til utenforskap eller stigmatisering?

I denne samtalen løfter vi frem modige stemmer som våger å si det mange tier om.

Amineh Kakabaveh er svensk politiker, forfatter og samfunnsdebattant med kurdisk bakgrunn, og er kjent som en uavhengig og kompromissløs stemme. Hun kom til Sverige som flyktning etter å ha vært «Peshmerga» i den kurdiske motstandsbevegelsen Komala i Kurdistan (Iran). I Riksdagen (2008–2022) ble hun kjent som en stemme for kvinners rettigheter, sekularisme og kampen mot sosial kontroll. Kakabaveh har grunnlagt organisasjonen Varken hora eller kuvad og ble kåret til «Årets svensk» av magasinet Fokus. Hun er forfatter av selvbiografien Amineh – inte större än en kalasjnikov.

Sarah Gaulin er daglig leder i LIM – en organisasjon som jobber for å fremme likestilling, deltakelse og tillit blant innvandrere i det norske samfunnet. I 2025 ble hun tildelt Fritt Ords Honnør, en anerkjent pris som deles ut av Stiftelsen Fritt Ord for særlig innsats for ytringsfriheten. Gaulin har også bakgrunn som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Oslo.

Azra Halilovic er scenekunstner og minoritetsrådgiver, med særlig kompetanse innen arbeid mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Hun er kjent for sitt engasjement i krysningsfeltet mellom kunst, politikk og menneskerettigheter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når algoritmene styrer hvilke nyheter vi får inn, og er det skadelig at hvermannsen kan erklære seg som ekspert? Må vi regne TikTok som en legitim nyhetskanal?

I dette arrangementet deltar Nils August Andresen, økonomihistoriker og redaktør i det konservative tidsskriftet Minerva og Jo Skårderud, journalist Klassekampen og kjent fra TikTok-profilen @Surjournalist, og Melanie Magin, professor i mediesosiologi ved NTNU.

Samtalen ledes av Andrea Tiltnes, debattansvarlig i Adresseavisen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne samtalen skal Jo Skårderud sammen med Synnøve Trampe og Marta Breen diskutere guttas plass i samfunnet, og hvor løsningen på mannsproblemet kan være. Synnøve Trampe har lenge engasjert seg i likestillingsdebatten. Tidligere var hun mest opptatt av glasstak og gutteklubber. Nå retter Trampe søkelyset mot gutter og menns likestilling – og mangelen på sådan. Marta Breen har lenge vært aktiv forkjemper for mer likestilling og feminisme. Kan paneldeltakerne enes om noen av guttas problemstillinger? Gjelder feminisme også for menn?

Synnøve Vereide Trampe har jobbet som kommentator i Aftenposten, Dagsavisen og Adresseavisen. Hun har lenge engasjert seg i likestillingsdebatten. Gutta – Den nye likestillingskrisen er hennes første utgivelse.

Marta Breen er forfatter og journalist. Hun debuterte som forfatter i 2006 og har siden skrevet en rekke bøker om kjønnsroller og feminisme.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i avisen Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I den massive konsensusen rundt opprustning, har journalist og forfatter Linn Stalsberg vært en viktig motstemme. Gjennom bøker, kronikker og deltagelse i debatt snakker hun om farene ved militarisering og alternativene til opprustning.

Stalsbergs arbeid for fredstanken og vilje til å tale imot konsensusen viser sivilt mot og løfter viktige perspektiver i en urolig tid. Hun representerer meningsmotet Stockmanndagene ønsker å fremme. Hun er derfor invitert til å holde årets Stockmannforedrag.

FREDSSAMTALE

I etterkant av Stockmannforedraget inviterer vi til “fredssamtale” mellom Stalsberg, Bjørnar Moxnes, tidligere leder og utenrikspolitisk talsperson for Rødt, og Ingrid Fiskaa, stortingsrepresentant for SV.

Hvordan bør partiene og miljøer som fremmet NATO-kritikk og fredssak jobbe i militariseringens tid? Er det grunnlag for en bred fredsbevegelse i Norge? Hva slags saker bør den i så fall jobbe for? Hvor står du viktige uenighetene blant de som mener de jobber for fred?

Linn Stalsberg er forfatter, journalist og fredsaktivist, og hun er utdannet sosiolog fra London School of Economics. Hun har skrevet flere bøker, hvor Krig er forakt for liv – et essay om fred (2024) er hennes siste.

Bjørnar Moxnes er stortingsrepresentant, politiker og sosiolog, og var fra 2012 til 2023 leder for partiet Rødt. Han ble partiets første stortingsrepresentant i 2017.

Ingrid Fiskaa er stortingsrepresentant for Sosialistisk venstreparti og lektor i historie.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i avisen Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor er det slik at unge menn trekkes mot høyresiden og hva skjer når samfunnet polariseres? Er det slik vi har fått en “tinderfisert” sexkultur? Hva er grunnen til at mange unge menn føler seg oversett? I denne samtalen skal Jo Skårderud sammen med Synnøve Trampe og Espen Goffeng diskutere guttas plass i samfunnet, og hvor løsningen på mannsproblemet kan være.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i avisen Klassekampen.

Espen Goffeng er forfatter, skribent, podkaster og tidligere styremedlem i LIM (Likestilling, integrering og mangfold). Han har skrevet en rekke kronikker om likestilling, blant annet gjennom organisasjonen Mannsforum.

Synnøve Vereide Trampe har jobbet som kommentator i Aftenposten, Dagsavisen og Adresseavisen. Hun har lenge engasjert seg i likestillingsdebatten. Gutta – Den nye likestillingskrisen er hennes første utgivelse.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi møter Ole Asbjørn Ness, podkaster og kommentator hos konservative INyheter og frafallen Trump-tilhenger, til ærlig samtale med Espen Teigen, journalist i Document.no og ivrig Trump tilhenger. I denne samtalen skal de diskutere Trump, MAGA og om det, sett fra høyresiden, er riktig å støtte Trump.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i avisen Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne samtalen stiller vi spørsmål om når tvang i psykiatrien blir skadelig for pasienten. Hvordan kan systemet forbedres, og hvordan er det å bli fratatt all medbestemmelse og menneskelighet?

Deltakerne i samtalen er forfatter og journalistikkstudent Nikoline Riis Lindahl og Sigrid Bjørnelv, spesialist i psykiatri. Bjørnelv har tidligere ledet arbeidsgruppen som utarbeidet retningslinjer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten.

Samtalen ledes av grunnskolelærer Synne Bråthen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Slik åpner Andrev Waldens roman Jævla menn.

Julen 1983, i en tomannsbolig i skogen utenfor Norrköping, røper en mor en hemmelighet. En syv år gammel gutt ved navn Andrev får vite at hans far ikke er hans far. Den egentlige faren bor i et land langt borte og har hår ned til skuldrene. Som en indianer, sier moren, og peker mot albuen så gutten skal forstå. Det bruser i gutten. Det føles som om han er i en bok om en som får vite at faren hans er konge i et magisk land, og at en ånd skal ta ham med dit. Men det kommer ingen magiske ånder, bare nye fedre som ikke er hans.

Andrev Walden romandebuterer med en vill fortelling om å vokse opp i kjølvannet av 68-bevegelsen, om mødre som står under kjøkkenvifta og sier jævla menn, om hvordan kjærlighet begynner og slutter, om en skalpert hamster, men mest av alt om menn. Man rekker å lære mye om denne besynderlige arten når man har sju fedre på sju år.

Boken, som er en selvbiografisk oppvekstskildring, har mottatt strålende anmeldelser og vant blant annet Augustpriset i 2023.

Andrev Walden (f.1976) er forfatter, journalist og illustratør. Han har tidligere arbeidet som AD og skribent i Aftonbladet. I 2017 ble Walden nominert – som første kronikør noensinne – til Stora journalistpriset i kategorien Årets berättare. Walden debuterte med romanen Jævla menn i 2023. For denne vant han Augustpriset samme år, fikk strålende kritikker, og ble en stor leserfavoritt.

Vigdis Hjorth (f. 1959) er forfatter og har skrevet et trettitalls bøker siden debuten i 1983. Forfatterskapet har blitt møtt med stadig større interesse, ikke minst fordi hun skriver om temaer som berører oss alle. I 2017 ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris for sin roman Arv og miljø. Hun har mottatt en rekke priser, og bøkene har blitt oversatt til mange språk. Hennes nyeste roman, Gjentakelsen, utkom i 2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bokens bakteppe er Sovjetunionens invasjon av Finland, og grunnet Putins angrepskrig mot Ukraina blir romanen høyaktuell i vår tid. I dette arrangementet møter vi Westö i samtale med journalist og forfatter Geir Svardal, hvor temaet for samtalen er Westös forfatterskap med et ekstra fokus på hans siste bok.

Kjell Westö er en av Finlands mest kjente forfattere og ble i 2014 tildelt Nordisk råds litteraturpris for boken Svik 1938. Han er best kjent for sine historiske romaner om Finland i mellomkrigstiden, men har også skrevet noveller og lyrikk.

Geir Svardal er forfatter og journalist i Adresseavisen. I 2024 ble han nominert til NTNUs litteraturpris for boka Ingen skal få se at jeg gråter. Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette arrangementet møter vi Utne i samtale med Arne Christian Gansmo og Tamanna Agnihotri.

Kjetil Utne er lokalpolitiker, forfatter og drosjesjåfør. Der pepperen gror er hans siste utgivelse.

Arne Kristian Gansmo er journalist og jobber i NRK.

Tamanna Agnihotri er skuespiller og programleder i NRK.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Møt Sigrid Bratlie i samtale med Adressa-journalist Aagot Opheim.

Sigrid Bratlie er seniorrådgiver i Langsikt og strategisk rådgiver i Kreftforeningen, og har vært rådgiver i Bioteknologirådet. Hun er utdannet molekylærbiolog, og ble tildelt Kongens Gullmedalje for sin PhD-avhandling. Tidligere har hun skrevet boken Fremtidsmennesket – Hva den bioteknologiske revolusjonen betyr for deg.

Aagot Opheim er journalist i Adresseavisen med særlig ansvar for høyere utdanning og forskning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Familien Yttersia er hjemsøkt av store prøvelser. Nå står datteren Inga i sentrum for historien. Høsten 1939 reiser hun til Levanger for opptaksprøver ved den fireårige lærerskolen. Her møter hun kjærligheten, men verken den eller veien til lærarutdanning blir enkel for henne. Særlig vanskelig blir det når tyskerne året etter okkuperer landet.

Med sikker dramaturgi og i et fargerikt, dialektpreget nynorsk skildrer Torvald Sund, rått og ekte, et samfunn der hverdagen er hard, men Inga makter å holde livsgnisten levende ved troen på kjærligheten.

Om tidligere bind:

Seglet og dansen: «Ein eineståande god roman» – Oddmund Hagen, Dag og Tid.

Bøt nota, fang livet: «En troverdig og svært sterk historie. Her formidles rystende, beksvart alvor» – Ole Jacob Hoel, Adresseavisen

Møt Torvald Sund i samtale med forleggeren Sverre M. Nyrønning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kavliinstituttet har oppdaget noen byggeklossene for hjernens stedsans. For dette arbeidet fikk vi Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014. Målet for dagens forelesning er å belyse hvordan forskningen på sted- og tidssans har utviklet seg videre siden den gang. Med ny teknologi og avansert statistisk analyse er vi i dag i stand til å trekke ut mønstre i store datamengder fra hjernen. Med disse nye metodene har vi vist at hjernen har et indre kart, at dette har en periodisk struktur (smultringform), og at dette indre kartet eksisterer uavhengig av erfaring, i tråd med Kants ideer fra mer enn 200 år siden.

Vi har også gjort fremskritt i vår forståelse av hvordan hjernen organiserer og opplever tid, hvordan tid er relatert til hukommelse, og vi tror vi forstår hvordan hukommelsessystemet kan ha så stor kapasitet som det har. Vi kommer til å gi en oversikt over disse nyeste oppdagelsene, og vi vil forklare hvordan forskning på hjernens ´aksiomatiske´ funksjoner, slik som opplevelsen av tid og sted, legger grunnlaget for forståelse og behandling av psykiatriske og nevrologiske sykdommer, inkludert Alzheimers sykdom.

Edvard Moser kommer til å holde et 20 minutters foredrag på norsk, mens post.doc Christy Lykken holder tilsvarende på engelsk. Etterpå blir det panelsamtale ledet av professor og visepreses i DKNVS, dr. Asta Håberg. Til slutt vil det åpnes for spørsmål fra publikum.

Arrangementet er i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Boka er et resultat av flere års slektsforskning som viste Laila Lanes en historie hun kjente lite til. Den kvenske historien i nord har på grunn av fornorskningspolitikken blitt usynliggjort helt frem til nyere tid, også lenge etter at den offisielle politikken var avsluttet. Kvenene ble det usynlige folket som ingen visste mye om – selv ikke deres etterkommere.

I dag er flere og flere bevisst sin egen families historie og vil vite mer om det utryddingstruede språket og den særegne kulturen. Parallelt med fortellingen om sin egen kvenske familiebakgrunn legger Lanes frem en omfattende fremstilling av kvenenes historie i Norge og Skandinavia.

Samtalen gir rom for refleksjon om tilhørighet, minoritetserfaringer og gjenoppdagelsen av en kulturarv som lenge har vært skjult.

Vi møter Laila Lanes i samtale med kvensk forfatter og oversetter Asbjørn Stenmark.

Laila Lanes er journalist i NRK og var med på etableringen av NRK Kvensk, NRKs digitale tilbud til det kvenske/norskfinske folket. Hun er fra Furuflaten i Lyngen, men bor i dag i Tromsø.

Asbjørn Stenmark er en kvensk forfatter, oversetter og lektor. Han debuterte med romanen Pølsedrømmer i 2006 og har siden gitt ut diktsamlingen Bikkjeevangeliet i 2016 og romanen Krill i 2022. Stenmark har også oversatt tyskspråklige forfattere som Jan Wagner og Franz Kafka til norsk. Til daglig arbeider Asbjørn Stenmark ved Ole Vig videregående skole der han underviser i norsk og tysk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mrs Dalloway er blant de mest anerkjente romanene innenfor den europeiske litterære modernismen. Hvorfor fortjener denne romanen klassikerstatus, og på hvilke måter er den fremdeles relevant i vår tid? Litteraturhuset inviterer til en samtale hvor panelet blant annet skal diskutere romanens form og tema; hvem Virginia Woolf var i sin samtid, og hvilken status hun fremdeles har i europeisk litteraturhistorie. Det vil også bli opplesninger fra romanen, og publikum oppfordres til å komme med sine tanker om romanen mot slutten av samtalen.

Samtalen ledes av Siv Gøril Brandtzæg fra allmenn litteraturvitenskap, og i panelet sitter Paul Goring fra engelsk litteratur og Øyvind Soldal Rasmussen fra allmenn litteraturvitenskap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtalen ledes av Geir Svardal, forfatter og journalist i Adresseavisen. I 2024 ble han nominert til NTNUs litteraturpris for boka Ingen skal få se at jeg gråter. Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2022).

Per Asle Rustad er forfatter og journalist med mange års erfaring som krimreporter, og de årene har han arbeidet som frilanser med et spesialfelt på true crime. Han har blant annet skrevet bøker om Birgitte Tengs og Therese Johannessen, og i 2025 utkom hans siste bok Dømt på løgner – skyggespillet som felte Eirik Jensen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hermstad blir stilt spørsmål i 40 minutter av Jo Skårderud fra Klassekampen. Etter spørrerunden åpnes det for spørsmål, utfordringer og innspill fra publikum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Litteraturhuset i Trondheim og det nyopprettede Nettverk for lesekultur inviterer til frokostmøte. I panelet sitter leseforsker Tove Stjern Frønes, førsteamanuensis Line Møller Daugaard og skolebibliotekar Mari Oseland.

Samtalen ledes av Tatjana Kielland Samoilow, professor i norskdidaktikk ved NTNU.

Tove Stjern Frønes er leseforsker ved Universitetet i Oslo og aktuell med boka Lesekultur. Hvordan styrke lesing i skolen, som hun har skrevet sammen med Ingeborg Anly, Sigrid Briseid, Marte Eek-Høgås og Marte Tovsrud Syverinsen, erfarne lærere og bibliotekslærere.

Line Møller Daugaard er førsteamanuensis ved Universitetet i Aarhus og har i tillegg en professor II-stilling ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun har i en årrekke vært en sentral stemme i forskningen på flerspråklighet, med et bredt nedslagsfelt som spenner fra barnehage til yrkesfag og lærerutddaning.

Mari Oseland er skolebibliotekar og lesekoordinator på Nidarvoll og Sunnland barne- og ungdomsskole. Hun har bakgrunn som kunstner og forfatter, er utdannet ved Kunstakademiet og har studert skrivekunst og formidling ved Norsk barnebokinstitutt. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Debatten ledes av Elise Farstad Djupedal, stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning. I panelet sitter Sharmika Raventhiran, lærer ved Støren barneskole, Gry Camilla Tingstad, leder i Utdanningsforbundet Trondheim, og Tone Rabben Hølland, styremedlem i foreningen Takle og rektor ved Grannes skole.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sammen utforsker de spørsmål som:

Hva slags familieformer finnes i dagens barnelitteratur, og hvilke erfaringer savnes? Hvordan kan barnehage, skole og hjem bidra til større mangfold og gjenkjennelse i lesingen? Hvordan fremstilles familien i barnelitteraturen og hva slags virkelighet speiles egentlig? Hvilken rolle kan litteratur spille med tanke på å reflektere ulike familieerfaringer?

Arrangementet er aktuelt for foreldre, lærere, bibliotekarer og alle som er opptatt av barnekultur, inkludering og litteraturens rolle i samfunnet.

Pinar Ciftci er dramatiker, skuespiller og journalist med særlig interesse for identitet, språk, representasjon og barndom. Hun har blant annet skrevet om hvordan litteratur påvirker barns forståelse av familieformer. Ciftci er aktuell med den selvbiografiske teaterkonserten Fraværende helt. Hun ble nylig nominert til Årets kritikk av Norsk Kritikerlag.

Morten Olsen Haugen har siden 2012 jobbet i kulturavdelingen i Trøndelag fylkeskommune. Han har vært biblioteksjef i Ørland, barnebokanmelder i Adresseavisen og Aftenposten, og er fagansvarlig for barnebøker i Store norske leksikon og leder av Kulturrådets vurderingsutvalg for barne- og ungdomslitteratur.

Per Esben Svelstad er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU og forsker blant annet på hvordan litterære tekster fremstiller kjønn og identitet, og hva litterær lesing kan betyr for barn og unge.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Martinussen blir stilt spørsmål i 40 minutter av Jo Skårderud fra Klassekampen. Etter spørrerunden åpnes det for spørsmål, utfordringer og innspill fra publikum.

Kommende møter og politikere annonseres fortløpende på Litteraturhusets nettsider og i sosiale medier.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eide blir stilt spørsmål i 40 minutter av Jo Skårderud fra Klassekampen. Etter spørrerunden åpnes det for spørsmål, utfordringer og innspill fra publikum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bergstø blir stilt spørsmål i 40 minutter av Jo Skårderud fra Klassekampen. Etter spørrerunden åpnes det for spørsmål, utfordringer og innspill fra publikum.

Kommende møter og politikere annonseres fortløpende på Litteraturhusets nettsider og i sosiale medier.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vedum blir stilt spørsmål i 40 minutter av Jo Skårderud fra Klassekampen. Etter spørrerunden åpnes det for spørsmål, utfordringer og innspill fra publikum.

Kommende møter og politikere annonseres fortløpende på Litteraturhusets nettsider og i sosiale medier.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Denne sommeren er det 80 år siden hun kom hjem igjen til landsbyen sin i Ungarn, og mens andre feiret frigjøringen – både her og i resten av Europa – følte hun bare tomhet. Hele familien var borte, så godt som hele landsbyen også. Men til tross for alt det grusomme Notowicz ble utsatt for, og til tross for alt hun ble frarøvet, er hun i dag kjent for sitt lyse sinn. «Man kan ikke gå rundt og hate hele livet», pleier hun å si som forklaring på at hun er så full av livsglede.

Hva tenker vårt siste tidsvitne om at det igjen er krig i Europa? Med dagens konfliktområder som bakteppe, møter vi Edith Notowicz til en samtale med forfatter og journalist Geir Svardal. Samtalen vil handle om tilgivelse, om hat og sinne – og om viktigheten av at historien ikke må gjenta seg.

Bildet er tatt da Edith Notowicz samtalte med Geir Svardal for en fullsatt sal på Litteraturhuset i Trondheim i september 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men reisen blir ingen redning – snarere en forvandling. Når de kommer til Romania, insisterer Mihail på å bli kalt Ovidiu, og i takt med at hovedpersonen mister språket og kontrollen, trer han fram som en kontrapunktisk forteller. Fortellingens rytme skifter: fra drømmeaktig og suggererende indre monolog til svart humor og ubehagelig kroppslighet. Mennesker og hunder, stillhet og uro, minner og materie glir over i hverandre. Og i fraværet av språk oppstår nye fellesskap – uventede og ordløse.

Claudia Ulloa Donoso (Lima, 6. september 1979) er en peruansk forfatter. Hun studerte reiseliv i hjemlandet Peru før hun flyttet til Norge og begynte å studere spansk ved Universitetet i Tromsø. Hun har blant annet utgitt novellesamlingene El pez que aprendió a caminar, Fisken som lærte seg å gå, og Pajarito, Lille fugl, samt Séptima Madrugada, Sjuende morgengry, basert på en blogg med samme navn. I 2017 ble hun inkludert i Bogota39-listen over de mest lovende unge forfatterne i Latin-Amerika. Blant de øvrige 38 var argentinske Samanta Schweblin, brasilianske Mariana Torres og Gabriela Jauregui og Liliana Colanzi fra Bolivia. Claudia bor i Trondheim og har i mange år undervist i spansk og norsk for innvandrere, i tillegg til sitt virke som forfatter. Jeg drepte en hund i Romania er hennes debutroman og første utgivelse på norsk.

Velkommen til boklansering der forfatteren møter førsteamanuensis og spesialist i latinamerikansk litteratur ved NTNU, Anne Karine Kleveland, til samtale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I samtalen vil Kvindesland presentere sin nye bok og gi en bred historisk innføring i konflikten mellom Iran og Israel. Han vil forklare hvordan konflikten har utviklet seg, hva den egentlig handler om, og hvordan den påvirker resten av verden.

Et sentralt poeng i boka er at Iran og Israel – i dag bitre fiender – en gang var nære allierte. De deler også en felles jødisk historie, som er lite kjent for omverdenen. Med dyp innsikt og unik tilgang til kilder på både persisk og hebraisk, viser Kvindesland hvordan disse to landene har gått fra samarbeid til en rivalisering preget av diplomati, spionasje og hybridkrigføring.

Hvordan gikk de fra vennskap til fiendskap? Hva preget forholdet mellom iransk og jødisk kultur før nasjonalstatene ble etablert? Og hva betyr den nåværende konflikten for resten av Midtøsten – og for verden?

Iran og Israel: Gamle venner, nye fiender gir nye perspektiver på en brennaktuell konflikt, og bygger på et kildemateriale og en faglig tilnærming som er nytt på norsk.

Samtalen ledes av Tore Tingvold Petersen, professor i historie ved Institutt for historiske og klassiske studier ved NTNU.

Etter samtalen vil publikum inviteres til å komme med spørsmål og innspill.

Eirik Kvindesland har doktorgrad i historie fra University of Oxford, med en avhandling om sionisme og jødisk historie i Persiabukta. Han har bodd tre år i Midtøsten, og behersker arabisk, persisk, hebraisk og fransk. Kvindesland har vært sjefredaktør for Oxford Middle East Review, og har publisert en rekke fagartikler – blant annet i det prestisjetunge Past & Present. Han er i dag en ettertraktet kommentator i både norske og internasjonale medier. Les mer på kvindesland.net.

Tore Tingvold Petersen er professor i historie ved Institutt for historiske og klassiske studier ved NTNU. Han har utgitt en rekke bøker, blant annet om Iran og Israel, og regnes som en av Norges eksperter på Midtøsten og internasjonal stormaktspolitikk. Han har gjennom mange år forsket på amerikansk utenrikspolitisk historie, stormaktspolitikk etter 1900, USAs historie, nordamerikanske urfolks historie, samt Midtøsten og de geopolitiske linjene som former regionen i dag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Romanen Av måneskinn gror det ingenting, som i år blir utgitt i ny drakt, er historien om en 17 år gammel jente som innleder et hemmelig forhold til sin lærer, Johannes, som er forlovet. Da hun oppdager at hun er gravid, ser hun derfor ingen annen utvei enn å utføre en illegal abort. Men i stedet for å la seg fornedre, vokser hun som menneske og gjør opprør mot umenneskeligheten i samfunnet. Av måneskinn gror det ingenting er en revolusjonær roman om en sterk kvinne i en urettferdig verden. Men er den egentlig feministisk? I så fall hvorfor? Og hvordan? – Og ikke minst: Hva sier romanen oss i dag?

Vi har invitert Grethe Fatima Syéd, Elise Winterthun og Frode Lerum Boasson til panelsamtale om den stadig aktuelle boka, og om Nedreaas’ øvrige forfatterskap.

Grethe Fatima Syéd (f. 1968) er frilans litteraturviter og Nedreaas-ekspert. Hun har undervist i Torborg Nedreaas på Universitetet i Bergen, og er en del av Torborg Nedreaas-selskapets arbeidsgruppe. Hun har også skrevet boka En sommer med Nedreaas (2019).

Elise Winterthun (f. 1990) er litteraturviter og journalist i Klassekampen, hvor hun blant annet skriver for Bokmagasinet. Hun har tidligere vært redaktør for litteraturtidsskriftet Prosopopeia.

Frode Lerum Boasson er førsteamanuensis i nordisk litteratur på Institutt for språk og litteratur ved NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

på å passe på ham for alltid. Hun vet ennå ikke hvor umulig det er.

Jeg savner å føle at noe ikke skal ta slutt er en roman om å skape nye verdener, om å bli større, om å bevege seg bort fra det trygge til det utrygge, om å alltid være snill, og beskyttende, aldri ville miste, om sorg man helst vil unngå, og sorg som allerede finnes.

På lanseringen vil det bli opplesning fra forfatter Christine Kærulv, og musikkinnslag fra Emilie og Tjøl Ravndal. Deretter blir det samtale med Lensol og forfatter Håvard J. Nilsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Litteraturhuset i Trondheim har invitert psykolog Peder Kjøs og førsteamanuensis Therese Bjørnaas til samtale om hva som ligger bak raseriet og rasismen som spres i kommentarfeltene. Det blir diskusjon og samtale i panel med Jo Skårderud, journalist og programmedarbeider ved Litteraturhuset.

Etter samtalen blir det åpnet for spørsmål og innlegg fra salen.

Peder Kjøs er en norsk psykolog og forfatter og han er blant annet kjent fra NRK-programmet Jeg mot meg, en dokumentarserie der ungdommer med ulike psykiske utfordringer ble fulgt gjennom samtaleterapi med Kjøs. Han har lang erfaring med ungdom, både som terapeut og gjennom media og podcaster. Kjøs bidrar jevnlig i samfunnsdebatten om psykisk helse.

Therese Marie Ignacio Bjørnaas er førsteamanuensis ved Dronning Mauds minne høgskole for barnehagelærerutdanning, hvor hun blant annet forsker på barn og rasisme.

Jo Skårderud er journalist i Klassekampen og programmedarbeider på Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette arrangementet er et foredrag av Frode Forfang med asylpolitikk som tema. Etter foredraget blir det et bokbad ledet av Jo Skårderud.

Frode Forfang har vært direktør for Utenlendingsdirektoratet (UDI) og statssekretær for Arbeiderpartiet under Torbjørn Jaglands regjering. I 2025 utkom hans første bok Asylparadokset.

Jo Skårderud er journalist i Klassekampen og programmedarbeider på Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Æresrelatert kriminalitet beskriver æresbegrepet som styrer hverdagen innenfor en æreskultur, og viser hvordan æresrelaterte handlinger rammer dem som utsettes for dem. I Norge knytter æresrelaterte konflikter seg særlig til innvandrergrupper med røtter i Midt-Østen, Nord-Afrika, Pakistan og Afghanistan – men også andre miljøer er berørt. Æresrelatert kriminalitet rammer særlig jenter og kvinner, og omfatter blant annet vold og drap, berøvelse av personlig frihet og påtvungne arrangerte ekteskap

.

Under bokbadet vil vi dykke ned i ekte historier og praktiske eksempler, samtidig som vi diskuterer hvordan samfunnet kan bli bedre til å forebygge og håndtere æresrelatert kriminalitet. Hva kan gjøres for å beskytte de som rammes? Hvordan kan myndighetene, hjelpeapparatet og lokalsamfunn jobbe mer effektivt?

Dette er en bok som både utfordrer og inspirerer til handling. Arrangementet passer for alle som ønsker mer kunnskap om temaet, enten du jobber med integrering, barn og unge, i offentlig sektor, eller rett og slett vil forstå mer om en alvorlig samfunnsutfordring.

Samtalen ledes av Shakeel Rehman.

Terje Bjøranger er jurist og har siden 2015 jobbet som politiadvokat i Kripos. Med bred erfaring fra politiet, utlendingsforvaltningen og barnevernet har han jobbet med komplekse kriminalsaker og samfunnsutfordringer. Tidligere var Terje politiinspektør og leder for utlendingsseksjonen i Romerike politidistrikt, samt rådgiver i Utlendingsdirektoratet, hvor han var med på å etablere Kompetanseteamet mot æresrelatert vold. I tillegg til sin karriere i politiet har han også utgitt fire krimbøker – alle basert på virkelige kriminalitetsbilder.

Gunnar Valentin Svensson har arbeidet i politiet i 43 år. Fra og med 1990-tallet hovedsakelig med æresrelatert kriminalitet. Startet i 2004 det som nå heter Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, sammen med Terje Bjøranger. Han har i 20 år vært Politidirektoratets representant i Kompetanseteamet. Til daglig er han ansatt på Seksjon Operative Tjenester på “KRIPOS.»

Shakeel Rehman som leder samtalen, er leder for Senter for sekulær integrering (SSI), samfunnsdebattant og gjesteskribent i Subjekt. Han er broren til avdøde samfunnsdebattant og Født Fri-grunnlegger Shabana Rehman.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pårørende har en sentral rolle i utøvelsen av samfunnets helse- og sosialtjenester, og deres ulønnede innsats utgjør om lag 136.000 årsverk i Norge. I tillegg kommer at barns pårørenderolle er vesentlig, men vanskelig å tallfeste. Til tross for at de aller fleste av oss blir pårørende i løpet av livet, har dette historisk sett vært en usynlig gruppe. Pårørende er likevel blitt omtalt som «velferdsstatens bærebjelke» – en vakker, men ominøs metafor. Den peker sympatisk på den avgjørende betydningen av de pårørendes arbeid, men antyder også tyngden de pårørende bærer. Når tematikken pårørende har vokst frem som en tydelig tendens i norsk og skandinavisk samtidslitteratur, bidrar det til å synliggjøre erfaringer og problemstillinger forbundet med denne rollen, som blant annet er knyttet til forholdet mellom omsorg, ansvar og fellesskap.

I 2024 kom den første litteraturvitenskapelige studien av skandinaviske pårørendefortellinger ut, med tittelen I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid.

Vi inviterer til samtale mellom bokens tre redaktører, Linda Hamrin Nesby, Ingri Løkholm Ramberg og Nora Simonhjell. Samtalen ledes av Silje Haugen Warberg.

Ingri Løkholm Ramberg er førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Ramberg har forsket på forfatterskapene til blant andre Torborg Nedreaas, Sara Stridsberg og Tove Ditlevsen.

Nora Simonhjell er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Agder. I en årrekke har hun forsket på litterære representasjoner av forskjellige kroppslige og menneskelige erfaringer bl.a. i sin Ph.d.-avhandling Krøplingkroppar: Om litterær framstilling av merkte, aldrande og funksjonshemma kroppar i Lars Ramslies Biopsi og Stig Sæterbakkens Siamesisk. Innen pasient- og pårørendefeltet har hun skrevet om blant andre Merethe Lindstrøm, Cecilie Enger og Olaug Nilssen.

Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og leder prosjektet Pårørenderollen og litteratur som remedium. Hun har skrevet og bidraget til flere bøker, og innen pasient- og pårørendefeltet har hun forsket på verk av blant andre Anders N. Kvammen, Erlend Skjetne, Lars Amund Vaage og Olaug Nilssen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På programmet:

18:00: Kampen mot fascismen – da og i dag.

Foredrag ved Jonas Bals, historiker og forfatter av bøkene “Våre kamper” og “Kampen fortsetter”. Han vil snakke om kampen mot fascismen og lærdommer som er aktuelle i dag. Foredraget tar utgangspunkt i historien til den jødiske familien Claes, som levde i Bals eget nabolag.

18:30: Skjulte jødiske liv.

Foredrag og samtale med Joanna Rubin Dranger, vinner av Nordisk råds litteraturpris i 2023. Hun vil snakke om sin nyeste bok, “Dolda judiska liv. ”

19:00 – 20:30: Panelsamtale: Kan det skje igjen?

Hvordan kunne fascismen og nazismen vinne så sterk oppslutning i forrige århundre? Hvilke faretegn ser vi i vår egen tid. Hvordan bør vi jobbe for at det aldri skal skje igjen?

I panelet:

Jon Reitan, historiker ved NTNU

Ingjerd Veiden Brakstad, historiker ved Falstadsenteret.

Jonas Bals, historiker og forfatter.

Joanna Rubin Dranger, forfatter.

Samtalen ledes av Jo Røed Skårderud, journalist i Klassekampen og programarbeider på Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva kan du lære?

– Hvordan fascismen ble bekjempet før – og hva vi kan lære av det i dag

– Hvilken rolle ungdom har i kampen for demokrati og menneskerettigheter

– Hvordan vi kan kjenne igjen faresignalene og handle i tide.

Jonas Bals, historiker, antifascistisk aktivist og forfatter av bøkene “Våre kamper” og “Kampen fortsetter” vil snakke om kampen mot fascismen og hvilke lærdommer som er aktuelle for unge i dag. Deretter blir det samtale mellom Bals og Jo Skårderud, programmedarbeider på Litteraturhuset og TikToker på kanalen: «SurJournalist,» om den autoritære trusselen. Det blir åpnet og oppmuntret til innlegg og spørsmål fra salen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2028 er det 200 år siden Henrik Ibsen ble født, og jubileet skal feires både her på berget og i utlandet. Flere norske forfattere har skrevet romaner med utgangspunkt i Ibsens dramatikk, blant andre Edvard Hoem, Jan Kjærstad og nå sist, debutanten Else Barratt-Due med den kritikerroste romanen «Ut i det fremmede».

Hovedpersonen i «Ut i det fremmede» Axel Wik, stjerneregissør i NRK Radioteatret, skal sette opp «Fruen fra havet», men arbeidet sender ham i hundene. Den utløsende faktoren for sammenbruddet er skikkelsen «Den fremmede». Else Barratt-Due, regissør i NRK Radioteatret i 30 år, har selv satt opp flere av Ibsens sentrale dramaer, inkludert «Fruen fra havet».

Med utgangspunkt i romanen «Ut i det fremmede» møter forfatteren Else Barratt-Due professor Ellen Karoline Gjervan ved Institutt for språk, kunst og kultur på DMMH til en samtale ledet av forlegger Sverre M. Nyrønning.

Else Barratt-Due har vært regissør, dramaturg og produsent i NRK Radioteatret i 30 år. Barratt-Due debuterte skjønnlitterært i 2024 med romanen «Ut i det fremmede» og har tidligere utgitt sakprosaboken «På scenen i ditt eget liv».

Ellen Karoline Gjervan er professor på Dronning Mauds Minne Høgskole. Med avhandlingen «Creating Theatrical Space – A Study of Henrik Ibsen’s Production Books, Bergen 182–1857», leverte hun den første studien av Ibsens arbeid som sceneinstruktør og regissør før han selv ble dramatiker.

Sverre M. Nyrønning er forlegger og forfatter.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Yama Wolasmal er ikke redd for å stille de vanskelige spørsmålene. I boken Det jeg så: Flukten, familien og livet som krigsreporter veves Midtøstens turbulente historie sammen med Yamas egen fortelling. Leseren blir med på familiens flukt fra Afghanistan, oppveksten på Grünerløkka og arbeidet som utenrikskorrespondent.

I dette arrangementet møter vi Yama Wolasmal i samtale med Guro Kulset Merakerås om hans forfatterdebut, familieliv og om de dramatiske omveltningene i land som Israel, Palestina, Libanon, Syria og Iran.

Spørsmål som skal besvares er blant annet:

• Hvorfor er det så vanskelig å få slutt på Gazakrigen?
• Er det fare for en ny storkrig i Midtøsten mellom USA og Israel på den ene siden og erkefienden Iran?
• Er det mulig å være familiefar når man jobber i konfliktfylte Midtøsten?

Etter samtalen har du mulighet til å stille spørsmål, kjøpe boken og få en personlig signatur.

Yama Wolasmal er en norsk-afghansk programleder, journalist og forfatter. Han har vært ansatt i NRK siden 2017 og vært norsk utenrikskorrespondent for Midtøsten siden 2020. I 2024 debuterte han med boken Det jeg så: Flukten, familien og livet som krigsreporter.

Guro Kulset Merakerås er journalist og forfatter av flere sakprosabøker: Moria – På innsiden av Europas største flyktningleir (2023) og Jeg er Mariam (2024).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Jawad Rajah var 15 år, rømte han til barnevernet. De neste årene bruker han på å løsrive seg fra familiens æreskultur, finne ut hvem han er, hvem han kan bli – og veien fram til forsoning.

I Skapt for ære forteller Jawad om oppveksten i en norskpakistansk familie på 2000-tallet. Om en brutal oppvekst, og om å tilhøre en ny generasjon som gjør opprør mot trusler, vold og kontroll. Det er historien om en ung mann som bryter ut av familien og som kjemper for å bli et bedre menneske.

Forfatterens mor, Abida, delte sin sterke fortelling om løsrivelse i boken Frihetens øyeblikk (2022). Hans onkel, Abid Raja, skrev bestselgeren Min skyld. En historie om frigjøring (2021), og tanten, Nadia Ansar, ga ut Min skam i 2023. Jawads utgivelse skiller seg fra disse ved å være en historie som ligger tett opp til vår samtid – fortalt av en gutt fra den unge generasjonen.

Vi møter Jawad Raja i samtale med Sonia Ahmadi, samfunnsdebattant, grunnlegger og leder av organisasjonen Kvinner for Endring.

Jawad Raja (f. 1994) er utdannet økonom og jobber med digital markedsføring. Skapt for ære er hans første bok.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bragstad blir bokbadet om sine erfaringer av Jo Skårderud, programmedarbeider på Litteraturhuset og journalist som har skrevet mange saker om vilkårene for norske veteraner.

I tillegg til å snakke om Bragstads egne erfaringer dykker vi ned i politikernes behandling av veteranene våre.

Hva vet vi om helsa til veteranene våre når de vender hjem fra krig og konfliktsoner? Hvordan blir de som har blitt såret fysisk og mentalt i Norges tjeneste ivaretatt? Hvorfor føler mange veteraner seg sviktet?

Foto: Agnete Brun

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Bø-Ryggs bok blir begrepene som omtales i leksikonet behandlet både historisk og systematisk. Bø-Rygg har i dette verket lagt særlig vekt på hva kunstnere selv sier om egne og andres verk.

Til lanseringen vil Bø-Rygg i sitt foredrag om boka presentere prinsippene som har styrt hans valg av begreper, og han vil redegjøre for hvordan boken også er et innspill i den pågående debatten om kunstens funksjon og verdi.

Deretter blir det samtale med Bø-Rygg, filosof Brit Strandhaven og professor Knut Ove Eliassen.

Arnfinn Bø-Rygg er professor emeritus ved Institutt for musikkvitenskap, Universitetet i Oslo. Han har undervist i over førti år og utgitt en lang rekke artikler og bøker om estetikk. Han har dessuten oversatt og skrevet introduksjoner til sentrale kunstfilosofer som Theodor Adorno og Martin Heidegger.

Brit Strandhagen er filosof ved NTNU

Knut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

– Mange av oss har følt på en enorm avmakt det siste året, ikke minst på grunn av hvordan språket er blitt brukt – eller ikke brukt – for å beskrive situasjonen og menneskene på Gaza. Den er uforståelig, roen og tausheten fra makthavere i møte med de grusomste ordene som finnes i språket: folkemord, tortur, utsulting. For å kunne handle må man kunne uttale ordene.

Under et folkemord er det ikke bare mennesker som blir utslettet, men også deres kultur, deres institusjoner, lokalsamfunn og kollektive minne.

I dette arrangementet møter vi Bendik Vada for å diskutere den palestinske saken og motstandsbevegelsene fra et helt annet perspektiv, som kanskje mange ikke har fått oppleve før. Vi ser på hvordan dikt og diktere har spilt en viktig rolle i frigjørings- og motstandskampen. Hva kan diktene bidra med i en situasjon preget av våpen, blod og mørke, hvor makt og kontroll dominerer? Kan poesi være med på å skape håp blant palestinerne i deres mørkeste stunder, og bidra til å styrke solidariteten med dem verden over? Hva har litteraturen, og spesielt dikt, å si i en slik situasjon? Det blir en kveld hvor vi får muligheten til å lese, høre og se Palestina fra et helt annet perspektiv enn det vi vanligvis ser gjennom mediebildene.

Bendik Vada, født i 1996, er poet, redaktør, gjendikter og aktivist fra Klett i Trondheim kommune. Han har tidligere gitt ut to diktsamlinger, og ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris for «Vak», som utkom våren 2017.

Samtalen ledes av Zaineb Abdulsatar (22), student ved NTNU og tidligere skribent for Aftenposten. Zaineb er palestiner oppvokst i Norge og har skrevet mye om Palestina.

Salget av “Tunga mi protesterer mot døden” går til den humanitære organisasjonen NORWACs arbeid på Gaza.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi spør: Finnes det rom for fredsarbeid i en tid hvor opprustningstanken står så sterkt?

Finnes det fortsatt en fredsbevegelse i Norge? Hvordan bør fredsarbeid organiseres i 2025 og hva bør være målet?

Har militærnekt fortsatt en rolle i fredsarbeid?

Er det å være for fred det samme som å være imot nasjonalt forsvar og opprustning?

Mange fredsaktivister opplever å bli beskyldt for å være nyttige idioter for Putin-regimet. Er det en fare for at fredsaktivister løper okkupantens ærend når de sloss mot styrket nasjonalt forsvar og våpen til Ukraina?

I panelet:

Theo Koritzinsky, tidligere SV-leder, fredsaktivist og medforfatter på boka Militærnekting som krigsmotstand og fredskamp i Norge – 1922-2022.

Ivar Espås Vangen, Rødt-medlem og fredsaktivist.

Berit Rusten, leder Internasjonal kvinneliga for Fred & Frihet Trondheim.

Det blir satt av tid til spørsmål og innlegg fra publikum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tanken på hva det vil si å være et menneske er i endring. Det er også tanken på hva det vil si å være borger i et større samfunn. Skal vi stå på vår rett og være et forbruker-«jeg», eller skal vi heller bli del av et større «vi», som økologiske borgere? Vår overlevelse som art henger sammen med evnen vi har til å inngå en ny «kontrakt» med det som finnes utenfor oss selv, det mer-enn-menneskelige. Det haster med å få på plass et nytt natursyn, før klimakrisen og naturtapet blir uoverkommelig.

Vi møter forfatteren i samtale med filosof Heine Alexander Holmen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trondheim skal ikke utvikles til å bli en høyhusby, står det i ny KPA for Trondheim. Hvorfor ikke? Folk i byen oppgir at de er lykkeligere enn på landet. Studier viser faktisk at jo tettere folk bor, jo mer fornøyde er vi med nabolaget og jo mer tilfredse er vi med det sosiale livet vårt. Samtidig må vi bo tettere for å nå klimamål og spare den verdifulle naturen vår, og å bygge tett er økonomisk bærekraftig på dyre bytomter.

I panelet stiller Diana van der Meer fra Trym bolig, Gaute Rolv Dahl fra Naturvernforbundet, høyhuspositive Mathias Midbøe og byantikvar Mette Bye. Elin Marie Andreassen er ordstyrer.

Vel møtt til fagdebatt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Gaulin vant Fritt Ord-prisen tidligere i år, uttalte hun følgende: “Hadde livet tatt en annen retning, kunne jeg ha vært giftet bort som barn – kanskje tvangsgiftet til en person familien hadde valgt. Jeg kunne ha levd et liv der mine valg ikke var mine egne, der min stemme ikke ble hørt, der frihet var en luksus forbeholdt andre. Fordi jeg kommer fra Iran,(…) et barn av et arrangert ekteskap.”

Litteraturhuset i Trondheim har gleden av å invitere Sarah Gaulin til en åpen samtale om temaer som berøringsangst og tabubelagte diskusjoner. Samtalen vil ha et særlig fokus på ytringsfrihet i møte med ekstremisme, æreskultur, gjengkriminalitet og andre samfunnsutfordringer, med et særlig blikk på hendelser som drapet på Salwan Momika, SIAN og koranbrenning.

Samtalen ledes av Aref Naderi, programkoordinator på Litteraturhuset i Trondheim.

Etter samtalen åpnes det for spørsmål.

Sarah Gaulin er daglig leder i organisasjonen LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold), som arbeider for å fremme innvandreres deltakelse, tillit og tilhørighet til det norske samfunnet Hun har tidligere vært bydelspolitiker for Arbeiderpartiet i Søndre Nordstrand i Oslo.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arrangementet var i regi av Trøndelag fylkeskommune.

Deltakere:

Anne Marit Mevassvik, direktør for kultur og folkehelse i Trøndelag fylkeskommune

Even Ystgård, direktør for regional utvikling og tannhelse i Trøndelag fylkeskommune

Line Anni Solbakken, spesialrådgiver i kultur hos Kommunesektorens organisasjon

Maja Zakariassen, faggruppeleder for kunst og kulturutvikling i Nordland fylkeskommune

Lars Eggen, daglig leder i Opera Trøndelag

Jan Inge Yri, teamleder for Fylkesmusikerne i Trøndelag

Grete Waaseth, regionkoordinator for Kommunenes Samarbeidsarena for Forskning i Midt-Norge (KSF Midt)

Sigrid Tørriseng Angen, seksjonsleder for seksjon regional i Trøndelag fylkeskommune

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foto: Fartein Rudjord / Gyldendal

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I panelet møter du:

Kjetil Reinskou, finansbyråd i Trondheim (H).

Gry Camilla Tingstad, leder i Utdanningsforbundet Trondheim

Ola Jermstad, leder i FAU ved Hoeggen skole, og medlem av Foreldreopprøret i Trondheim

Det blir satt av tid for spørsmål og korte innlegg fra publikum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra 1981 spilte Vange og Dybvik sammen i flere punke- og nybølgeband i Oslo. Vange skrev tekstene og var vokalist. Dybvik spilte trommer og tangenter. I de senere årene har de opptrådt en rekke ganger som duo.

18. februar lanseres boka på Litteraturhuset i Trondheim. Sammen med Lars Dybvik (piano) vil forfatteren her framføre ti låter fra boken.

Arild Vange er forfatter og oversetter. Han debuterte i 1990 og har siden utgitt en lang rekke romaner, diktbøker, tekst-/billedbøker og sakprosa. Arild Vange vant NTNUs litteraturpris 2019 for boken Med Livet i luftene. Arild Vange har oversatt og gjendiktet en rekke tyskspråklige forfattere, deriblant Franz Kafka, Yoko Tawada, Georg Trakl, Anja Utler, Peter Waterhouse og Nora Gomringer.

Lars Dybvik er pianist og komponist. Hans siste album, “Ingen passord”, kom ut i 2017.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I boka utforsker Knutsen terrorismens utvikling fra 1880-tallets anarkistiske bomber i Paris til dagens komplekse former. Etter 11. september 2001 har interessen for terrorisme skutt i været, og forskningsfeltet har vokst enormt, men er ofte forvirrende og uoversiktlig.

Denne boken tar mål av seg til å vise vei i dette akademiske villniset, og tilbyr en grundig analyse av terrorismens karakter.

Torbjørn L. Knutsen er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og professor II ved Luftkrigsskolen i Trondheim. Knutsen er også leder for Regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg. Han har skrevet og redigert flere bøker om bl.a. norsk utenrikspolitikk og internasjonal politikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Drømmen om et eget rom er beskrevet av en rekke betydningsfulle forfattere gjennom historien. For mange ble rommene og husene livsprosjekter som gikk hånd i hånd med forfatterskapet. I Egne steder møter vi forfattere som Amalie Skram, Agatha Christie, Suzanne Brøgger og Halldis Moren Vesaas, idet de renoverer, innreder og dikter. Under hvilke forutsetninger blir litteratur til? Hvor langt går forpliktelsene som mor og ektefelle, og hva slags forpliktelser har man ovenfor seg selv som individ og menneske?

Egne steder er en fortelling om å skape rom for seg selv, om kreativitet, frihet, kjærlighet og estetikk.

Vi møter forfatteren Kristin Valla, i samtale med ingen ringere enn kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann.

Kristin Valla (f. 1975) er forfatter og utdannet journalist. Hun har tidligere vært redaktør for Aftenpostens kulturmagasin og debuterte som skjønnlitterær forfatter med romanen Muskat i 2000. Hun er for tiden aktuell som redaktør i magasinet Ajour og med boka Egne steder som ble utgitt i 2023.

Ragnhild Brochmann (f. 1984) er kunst- og motekulturhistoriker, journalist og illustratør. Hun er kjent som “Estetikeren” i Morgenbladet og for sine estetikk-spalter i D2 og A-magasinet. I 2023 ga hun ut boka Stygt og pent, en essaysamling om visuell kultur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi spør:

• Bør vi ha ny EU-avstemning i Norge?
• Hva er de beste argumentene for og imot EU i dag?
• Hva har endret seg siden 1994?
• Hva vil en ny EU kamp bety for Norge og norsk politikk?

Vi åpner med en kort samtale om boken til Øvstegård. Deretter blir det debatt. Det settes av tid til spørsmål og korte innlegg fra salen.

Freddy André Øvstegård (f. 1994) er stortingsrepresentant for SV. han har sittet på Stortinget siden 2017, da han ble valgt inn som den yngste av representantene. I en årrekke har han vært engasjert i EU-kampen. Nei til EU er hans første bok.

Yngve Brox (1970) er en norsk kommunikasjonssjef og tidligere Høyrepolitiker. Han var gruppeleder for Trondheim Høyre fra 2008-2016.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I panelet møter du:

Åge Skinstad, sjef for Ski-VM 2025

Per Osland, daglig leder i TSLK – Trondheim Svømme & Livredningsklubb

Roald Arentz, gruppeleder for Rødt i bystyret

Birger Løfaldi, idrettskommentator i Adresseavisen

Debatten ledes av samtaleleder Øyvind Haram.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I løpet av kvelden vil det bli diverse opplesninger av blant andre Erlend Skjetne, Asbjørn Stenmark og gjendikter Eirik S. Røkkum, samt en samtale om Lawrence mellom Røkkum og redaktør Lars Holm-Hansen.

Eirik S. Røkkum er poet og gjendikter, bosatt i Trondheim. Røkkum debuterte i 2021 med Kaskader av okser og aske på Flamme Forlag, som ble nominert til Tarjei Vesaas debutantpris. Røkkum har gjendiktet to bøker av T.S. Eliot, og i 2024 mottok han Stig Sæterbakkens minnepris for sitt forfatterskap.

Lars Holm-Hansen er filosof, oversetter og forlegger i Existenz Forlag.

Erlend Skjetne er fra Melhus, og har skrevet tre diktsamlinger, en roman og to ungdomsromaner. I 2021 ble han tildelt NTNUs litteraturpris for diktsamlinga Skare og samme år mottok han Brageprisen for ungdomsboka Eit anna blikk.»

Asbjørn Stenmark er forfatter, oversetter og lektor. Han debuterte i 2006 med prosaboken Pølsedrømmer og fulgte opp med diktsamlingen Bikkjeevangeliet i 2016. Hans hittil siste bok er romanen Krill (2022). Asbjørn har også oversatt Franz Kafka og gjendiktet den tyske lyrikeren Jan Wagner til norsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arild Vatn, professor emeritus ved Norges Miljø-og biovitenskaplige universitet er en av Norges ledende fagfolk innen miljøpolitikk og bærekrafftig økonomi.

Vatn vil innlede om hva bærekraftig økonomi vil kreve av politiske og økonomiske endringer i samfunnet vårt.

Innledningen etterfølges av paneldebatt om hvordan vi konkret bør jobbe for sirkulærøkonomi og bærekraft med:

Aurora M. Winger, gruppeleder Miljøpartiet de Grønne i Trondheim.

Torger Mjønes, teamleder Bærekraft ved avd. Eiendom i Trøndelag fylkeskommune.

Anna Ceselie Brustad Moe, Bærekraftansvarlig NHO i Trøndelag.

Det blir åpnet for spørsmål og korte innlegg fra publikum.

Vel møtt!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Alltid på søk etter en siste brikke

Alltid på søk etter et sted å kalle hjem

Men aldri helt hjemme»

Med dikt om en barndom i krig og på flukt, om krigstraumer, håp og drømmer, inviteres leserne til å være med på en reise i et liv som flyktning, om det å flykte fra det kjente og utrygge til det ukjente, men trygge. Avin Rostami taler sammen med Aref Naderi om, hvordan det egentlig er å reise mellom landegrenser uten noe bestemt sted med tilhørighet, om følelsen av fremmedhet, men samtidig takknemlighet for å leve i et trygt land som kan kalles ens andre hjemland og om det komplekse ved å vokse opp mellom to kulturer og bygge identitet i en

krysskulturell oppvekst.

Avin Rostami (f. 1987) fra Kurdistan ble født og er oppvokst på flukt. Som kvoteflyktning kom hun til Norge med sin familie desember 1999, bare 13 år gammel. Avin er forfatter og jobber også til daglig med barn og ungdom i spesialisthelsetjenesten. Hun har skrevet en rekke kronikker og debuterte som forfatter i 2022 med diktsamlingen «Indre kompass». «Aldri hjemme» er hennes andre diktsamling.

Møt Avin Rostami i samtale med Aref Naderi, som er rådgiver ved Dialogsenteret i Trondheim. Det vil også være opplesning, og musikalske innslag med Sirwan Abdollahi.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En av dem som har mye erfaring med helårsbading, er forfatter Julie Maske. Hun har reist Norge rundt og badet ved byenes badebrygger, i fjorder, i urbane strøk og i spektakulær natur. Hun har møtt andre som er bitt av den samme basillen, både unge og gamle, kvinner og menn, større grupper og enslige badere.

Hvordan virker vann på kropp og sinn? Med utgangspunkt i badingens historie, og ved hjelp av samtaler med forskere, forsøker Maske å finne svar. Hva bør man tenke på før man går ut i vannet, hva bør man passe på? Og ikke minst; hvordan kan du få helårsbading til å bli en vane? BAD! er en inspirerende guide til helårsbadingens gleder og galskap. Den inneholder praktiske råd, badevettregler og tips – både for deg som allerede har gått i vannet, og for deg som trenger en dytt for å komme i gang.

Norge er et gigantisk, døgnåpent badeland, gratis og tilgjengelig for alle! Bli med og bokbad! Vi møter forfatteren i samtale med skuespiller Marianne Meløy.

Julie Maske (f. 1965) er mangeårig journalist i Den Norske Turistforeningens medlemsblad. Hun har gått på ski over Grønland og klatret i Andesfjellene, og har over 20 års erfaring med å ferdes ute med barn, mann og hund. Hun debuterte som sakprosaforfatter i 2021 med boka “Ut med ungene – hele familien på tur i Norge”. BAD! er hennes andre bok.

Marianne Meløy (f. 1970) kommer fra Alsvåg i Vesterålen. Hun har vært skuespiller på Trøndelag Teater og skriver høyt og lavt, fra de minste monologer til de breieste operaer. Mange kjenner Marianne som kåsør.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Maria Parrs forfatterskap beskrives vanlige barn i vanlige situasjoner. Forfatteren har blitt hyllet for å skape stor barnelitteratur, helt uten dramatikk og konflikt, og for sin evne til å løfte det hverdagslige til noe stort og eventyrlig. Parrs nyeste utgivelse, Oskar og eg, har blitt beskrevet som en hyllest til barndommens steder: lekehytta, klesskapet, baksetet i bilen. Hvilken betydning har stedet for barndommen og for identitet?

Julia Kahrs sitt forfatterskap, vitner om forfatterens forkjærlighet for alt som er rart og annerledes. Det som bryter med forventningene og som får en til å stille spørsmål, fremfor å lete etter svar. Kahrs barnebøker er fantasifulle og finurlige, rystende og ville, samtidig som de er en hyllest til det ukjente.

Hvilke tanker har de to forfatterne om barn og litteratur som retter seg mot barn? Har de noen tanker om hva som egner seg best i barnelitteraturen? Hva bør barn eventuelt beskyttes mot? Og hvor går grensen?

Vi møter de to forfatterne i samtale med professor i norskdidaktikk ved NTNU, Tatjana Kielland Samoilow.

Arrangementet passer for alle som omgås barn, det være seg foreldre, besteforeldre, lærere og pedagoger, bibliotekarer eller andre som jobber med barn og litteratur!

Maria Parr (f. 1981) debuterte med Vaffelhjarte i 2005, og fikk sitt store gjennombrudd med Tonje Glimmerdal i 2009. For sistnevnte ble hun tildelt Brageprisen, Teskjekjerringprisen og Kritikerprisen. Bøkene hennes er oversatt til mange språk og hun har vunnet en rekke internasjonale priser. Lesere og kritikere har blant annet sammenlignet henne med Astrid Lindgren. I 2023 ble hun tildelt Brageprisen for Oskar og eg.

Julia Kahrs (f. 1985) debuterte med eventyrromanen Sølvrevene i 2009. Siden den gang har hun skrevet flere barnebøker, hvor hun ikke er redd for å gå inn i det absurde og groteske. Bøkene hennes blir ofte beskrevet som uforutsigbare og magisk-realistiske. Kahrs fikk sitt store gjennombrudd med Familien Brattbakk i 2022. For denne mottok hun Brageprisen, Kritikerprisen og barnas egen pris – Bokslukerprisen.

Tatjana Kielland Samoilow er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan oppleves denne utviklingen av elevene selv? Hva er deres erfaringer med fellesskap i videregående skole? Og hva mener de skal til for å bedre situasjonen?

Dette er spørsmål vi vil forsøke å svare på under dette frokostmøtet.

Prosjektleder i INCLUSCHOOL, Marit Uthus, ønsker velkommen, før Vegard Iversen, direktør for Trøndelag Fylkeskommune innleder møtet. Christian Wendelborg fra NTNU Samfunnsforskning vil presentere en rykende fersk rapport der elevene selv gir utdypende forståelse for utfordringene i videregående skole. Videre vil vår forskerkollega fra Danmark, Ane Qvortrup, som er leder for Senter for gymnas- og yrkesfaglig utdanningsforskning, si noe om hvordan det står til med fellesskapet i videregående skole på tvers av de nordiske landene, og hva vi kan lære av hverandre.

Til sist vil elevene selv, sammen med Elev- og lærlingombudet, forskere og Vegard Iversen møtes til panelsamtale om teamet.

Panelsamtalen ledes av Edvin Krüger Solberg som representerer elevrådsstyret ved Charlottenlund videregående skole, og Irmelin Kjelaas fra INCLUSCHOOL-prosjektet.

Dette arrangementet blir strømmet live på Litteraturhusets kanaler.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fortellingen om Tue er fortellingen om et nysgjerrig barn med stor skapertrang. En gutt som vokser opp og finner sin egen vei, til tross for den stadige motgangen livet byr på. Ikke minst er det en fortelling om å aldri glemme hvor man kommer fra. Korsgaard har skrevet en varm, rå og humoristisk oppvekstskildring om å befinne seg utenfor fellesskapet og hele tiden være redd for å bli avslørt. Han skriver brutalt ærlig om fullstendig rotløshet, og om til slutt å finne hjem.

I Danmark er Thomas Korsgaard utropt til et av landets mest oppsiktsvekkende og overbevisende litterære talenter. Da første bind i trilogien kom ut på norsk i 2023, jublet et samlet kritikerkorps, og romanen gikk rett inn på bestselgerlisten og ble liggende der i 32 uker. I 2022 mottok forfatteren De gyldne laurbær, den danske bokhandlerprisen, og bøkene har solgt mer enn 320 000 eksemplarer i Danmark.

Vi møter den danske stjerneforfatteren i samtale med Marie Aubert!

Thomas Korsgaard (f. 1995) debuterte allerede som 21-åring med romanen Hvis det skulle komme et menneske. Året etter kom fortsettelsen, En dag vil vi le av det og i 2021 ble trilogien fullført med romanen En måtte nok ha vært der. For sistnevnte ble Korsgaard tildelt den danske bokhandlerprisen. Serien har ligget på norske bestselgerlister i halvannet år, og utkommer på stadig flere språk. Han har også oversatt Marie Auberts romaner til dansk.

Marie Aubert (f. 1979) debuterte i 2016 med novellesamlingen Kan jeg bli med deg hjem, som fikk svært god mottagelse og mange lesere. Romanen Voksne mennesker (2019) ble nominert til Bokhandlerprisen og vant Ungdommens kritikerpris i 2020. Auberts tredje bok, Jeg er egentlig ikke sånn, kom i 2022.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kveldens panel er et superteam fra bibliotekets avdeling for barn og unge: Trine Myhr, Ingunn Tanem og Sigrid Bremseth, som alle brenner med dyp og varig entusiasme for barnelitteratur-feltet.

Samtaleleder er Cathrine Mosvold, bibliotekar ved Trondheim folkebibliotek.

Arrangeres i samarbeid med Trondheim folkebibliotek.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I vår tid, med innvandring og geopolitiske konfliktar, korleis bør vi forhalde oss til religiøst mangfald? Her skal vi avgrense oss til dei skriftbaserte monoteistiske religionane, med fokus på det vondes problem.

I moderne samfunn, med alvorlege kriser på mange plan, kva for kunnskapsrelaterte grep bør på plass? Her skal vi sjå på visse aspekt ved vitskapleg mangfald, med fokus på ei mogleg rolle for diskusjonsorienterte og fleirfaglege universitet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da han kom inn var nyliberalismen på sitt mest selvsikre, når han trer av er det MAGA, krig, ytre høyre og en usikker fremtid for demokratiet som definerer tiden vi lever i.

 Vi inviterer til samtale om Lysbakkens politiske liv, tidsånden og kampen om makta i samfunnet, med utgangspunkt i hans nye bok “I alle dager.” Samtaleleder er Jo Skårderud.

Det blir rom for innspill og spørsmål fra publikum.

Audun Lysbakken (f: 1977) er forfatter, avtroppende stortingsrepresentant for SV, tidligere minister i den rødgrønne regjeringen og mangeårig partileder i Sosialistisk Venstreparti. Han er aktuell med biografien “I alle dager.”

Jo Skårderud er programmedarbeider ved Litteraturhuset i Trondheim og journalist i avisa Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tore O. Sandvik, er mangeårig politiker for Arbeiderpartiet. Han er vikarierende klima-og miljøminister, mens minister Anders Bjelland Eriksen er i foreldrepermisjon.

Jo Skårderud er programmedarbeider ved Litteraturhuset i Trondheim og journalist i avisa Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roar Lindstad, prosjektsjef/seksjonsleder i Trøndelag fylkeskommune, Birgitte Kahrs, plansjef i Nyhavna utvikling, Even Bergseng, medlem i byutviklingsutvalget (SV), og Nadja Sahbegovic, byarkitekt, stiller til høstens andre debatt i Trondheim BOBY. Ordstyrer er Jo Skårderud. Steffen Wellinger, professor ved NTNU, stiller med faglig innledning.

Velkommen til byutviklingsdebatt på Sellanraa!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vil treg, dyr og kompleks menneskekunst bli erstattet av billig og kjapp KI-kunst som er lett å like? Er forfattere, oversettere, musikere og billedkunstnere snart bare et romantisk minne? I så fall, hva er det vi mister? Finnes det en genuint menneskelig komponent i kunsten, som vi bør verne om? Og hvordan gjør vi i så fall det? Eller er dette bare enda et teknologisk skifte lik de vi har sett før, og er frykten hos kunstnerne dermed overdrevet?

Velkommen til en visjonær samtale om vår nære framtid mellom fysiker, forfatter og KI-ekspert Inga Strümke (NTNU), og forfatter og leder i Den norske Forfatterforening, Bjørn Vatne.

Introduksjon ved NTNU-professor og kunstner Alexandra Murray-Leslie, kjent fra kunstkollektivet Chicks on Speed. Murray-Leslie har brukt AI som verktøy i kunstprosjekter, og har den siste tiden fordypet seg i den verdenskjente forskeren Isabelle Stengers begrep Slow science. Sammen med Sophia Efstathiou (NTNU) har Murray-Leslie arbeidet med å omforme akademiske tekster til poplåter i det de kaller Slow Song Science (SSS), som utgjør en slags motvekt til de store språkmodellenes symbolske kultur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Seltzer og Kretz kjenner dette landet bedre enn de fleste. For å få et inntrykk i den amerikanske samtiden har begge reist USA på kryss og tvers og snakket med folk fra alle sosiale lag. Gjennom anekdoter, personlige opplevelser og fakta analyserer Seltzer og Kretz i denne samtalen USAs vei inn i en usikker fremtid. Samtalen ledes av Jo Skårderud.

Steffen Kretz er forfatter, journalist og har vært Danmarks Radios USA-korrespondent i den mest dramatiske perioden i nyere amerikansk historie. Hans bok Storm på vei, som er en skildring av USAs komplekse samtid, utkom på norsk i 2024.

Thomas Seltzer er amerikansk statsborger, men har bodd i Norge store deler av livet. Han er kjent som programleder for Trygdekontoret og bassist i Turbonegro, og har i tillegg skildret USA gjennom NRK-serien UXA. Han debuterte i 2022 som forfatter med boka Amerikansk karmageddon. Tanker om mitt fordømte fedreland.

Jo Skårderud jobber som programkoordinator på Litteraturhuset i Trondheim, hvor han i en årrekke har engasjert seg som samtaleleder. Han er også journalist i Klassekampen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den danske forfatter og journalist Carsten Jensen skal, i samtale med journalist Anne Karin Sæther, diskutere hvordan mennesker forholder seg til global oppvarming, og språkets viktige rolle for å ikke gi opp kampen for klimaet.

Carsten Jensen er forfatter, journalist og samfunnsdebattant. Han har skrevet en rekke essays, romaner og reisebøker, og er fast bidragsyter til den danske avisen Politiken.

Anne Karin Sæther har skrevet to bøker om norsk olje- og klimapolitikk. Hun har bakgrunn som journalist, kommunikasjonssjef, politisk rådgiver og klimakonsulent. Nå jobber hun i Norsk klimastiftelse.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tiller slår et slag for å bli kjent med tracking, slik at alle kan finne sin superuke og utnytte den. Superuka! er stappfull av kunnskap som ingen tidligere har fortalt deg. Lær mer om superuka og få hjelp til trening, jobb, dating og planlegging – gjennom hele syklusen!

Vi møter Line Tiller i samtale med journalist Anne Dorte Lunås.

Line Tiller er journalist og fotograf. Hun har skrevet for blant annet DN, D2 og A-magasinet. Superuka (2024) er hennes første bok.

Anne Dorte Lunås er journalist i Adresseavisen og for tiden aktuell med podkasten «Anne Dorte &». Tidligere i år vant hun den trønderske journalistprisen for podkasten «Rått Parti».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Blant annet stilles spørsmål om hvordan man skal forholde seg til klimaendringer skapt av mennesker og hvordan kulturer i fortiden forholdt seg til natur i endring. Bidragsyterne til boken viser hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å forstå menneskets rolle i den nye situasjonen, og for å bidra til bærekraftige løsninger.

Filosof Sigurd Hverven leder en samtale med Mette Halskov Hansen og Simone Kotva som begge er bidragsytere til boken Antropocen – menneskets tidsalder.

Simone Kotva er religionsfilosof ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Hun forsker blant på tematikker som omhandler teologi, miljøetikk og kritisk teori.

Mette Halskov Hansen er viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet ved Universitetet i Oslo. Hun har siden 2013 forsket på klima- og miljøkrisen i Kina.

Sigurd Hverven er forfatter og filosof. Han har en doktorgrad i filosofi fra NTNU og har skrevet en rekke bøker, artikler, essays og debattinnlegg i aviser og tidsskrifter. I 2024 utkom hans nyeste bok: Hegel – en ganske enkel bok om en vanskelig filosof.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Per Østby er historiker og professor emeritus i vitenskaps- og teknologihistorie ved NTNU. Han har blant annet forsket på forurensing, miljø og forbruk.

Merete Røskaft har doktorgrad i historie og har arbeidet med forskning, undervisning og formidling ved NTNU, Høgskulen i Volda og Universitetet i Nordland. For tiden arbeider hun ved Ørland Kulturforetak.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fører kortere arbeidsdager til lykkeligere liv, og hva er løsningen på økende sykefravær? Hellvik kommer til Basta sakprosafestivalen for å samtale med Silje Aurora Andresen om en potensiell seks timers arbeidsdag, og nye måter å tenke på forholdet mellom jobb, fritid og helse.

Silje Aurora Andresen er leder i Pådriv Trondheim, som jobber for bærekraftig samfunnsutvikling.

Hege Hellvik er utdannet samfunnsgeograf ved Universitetet i Oslo. Hun har løst en rekke forsknings- og utviklingsoppdrag innen helse- og sosialsektoren i norske kommuner, hvor hun blant annet har søkt svar på fremtidens velferdsløsninger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I boka «Pust ut» gir de to en innføring i meditasjon og mindfulness, og hvordan ulike øvelser kan redusere stress og angst, gi økt fokus og hjelp til å finne roen. I boka deler de også egne livserfaringer og refleksjoner. Målet er at leseren med små grep kan få mer tilstedeværelse og en dypere kontakt med seg selv og omgivelsene.

Vi møter Kasper Kristoffersen og Fredrik Austad, som står bak Instagram-kontoen togutter_, til en samtale om boka. De vil også gi en kort innføring i ulike praktiske teknikker.

Kasper Kristoffersen arbeider i barnevernet og er meditasjonsguide og foredragsholder. Sammen med Fredrik Austad utgjør han meditasjonsfellesskapet To gutter som mediterer.

Fredrik Austad er sertifisert Breathwork Trainer. Han har erfaring som meditasjonsguide og coach, og utgjør meditasjonsfellesskapet To gutter som mediterer, sammen med Kasper Kristoffersen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På Basta møter vi Valsø i samtale med Irmelin Kjelaas. De skal diskutere om man kan unngå stress og dårlig tid, og rett og slett hvordan man som voksen kan ta vare på seg selv med småbarn.

Julie Valsø er forfatter og påvirker. Med sine 87 000 følgere på Instagram deler hun ærlige og morsomme betraktninger fra livet med små barn. Hun har tidligere gitt ut boka “Det ordner seg”, og er for tiden aktuell med boka «Null stress!».

Irmelin Kjelaas er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun har tidligere ledet flere samtaler ved Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

• “Fakkelen er tent! Den norske billigbokrevolusjonen 1961-1985” av Tor Eystein Øverås
• “Ingen skal få se at jeg gråter” av Geir Svardal
• “Kunsten å drepe et demokrati – historien om Bolsonaros Brasil” av Torkjell Leira 
• “Maskiner som tenker – algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens” av Inga Strümke
• “Moria – 2015-2022, på innsiden av Europas største flyktningleir” av Guro Kulset Merakerås og Katrin Glatz Brubakk 

Det er fem sterke kandidatar som står på kortlista for den gjeve tildelinga av NTNUs årlege litteraturpris. I år går prisen til eit faglitterært verk, og vinnaren blir offentleggjort 16. november under Basta – Sakprosafestivalen i Trondheim.

Juryleder Karolina Drozdowska og jurymedlem Siri Aurland Bredesen presenterer de nominerte.

Anne Kristine Børresen, dekan ved Det humanistiske fakultetet, deler ut prisen. 

Arrangementet er gratis og opent for alle.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I Storverket «Helsing frå Sameland» tok forfatteren for seg både overgrep og fordommer som det samiske folk har blitt utsatt for. Han kritiserte politikk, styresmakter, kulturvern og den rådende mangelen på forståelse og respekt for ulike tankesett, men utforsket også samisk identitet og kultur. Nå, nesten femti år seinere, skal forfatter Kathrine Nedrejord dypdykke i klassikeren. Har vilkårene endret seg? Hvordan er det å være same i Norge i dag?

Kathrine Nedrejord er en norsk samisk forfatter, dramatiker og scenekunstner. Romanen Forbryter og straff, skrevet av Nedrejord, ble i 2023 nominert til Nordisk råds litteraturpris. Hun er for tiden aktuell med romanen Sameproblemet, som utkom høsten 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor viktig er egentlig sakprosaen for litteraturen, og er egentlig sakprosa skrivekunst? Dette er noen av spørsmålene som skal diskuteres i denne samtalen. I panelet finner vi forfatterne Ivo de Figueiredo, Erika Fatland, Torgeir E. Sæveraas, og Arne Vestbø, der sistnevnte også er generalsekretær i NFFO. Samtalen ledes av Frode Lerum Boasson, førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved NTNU.

Erika Fatland er sosialantropolog, eventyrer og forfatter. Hun er kjent for sine reiseskildringer fra blant annet Sentral-Asia, tidligere Sovjetstater og Himalaya. I år utkommer hennes siste bok Sjøfareren – en reise gjennom Portugals tapte imperium.

Torgeir Sæveraas er forfatter og historiker, og er en del av Basta Sakprosafestivals programkomité.

Ivo de Figueiredo er historiker, biograf og kritiker. Han er for tiden aktuell med andre bind av biografien om Edvard Munch.

Arne Vestbø er forfatter og generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Frode Lerum Boasson er førsteamanuensis i Nordisk litteratur og forsker ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige universitet. Han er primært interessert i hvordan litteratur forholder seg til historie, geografi, politikk og medier.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Møt Ingrid Storholmen i samtale med skuespiller Øyvind Brandtzæg. Brantzæg vil også gjøre et kort stunt, der han dramatiserer en av tekstene i boka.

Ingrid Storholmen er forfatter fra Verdal. Hun har utgitt en rekke diktsamlinger, romaner og barnebøker. Hun har vunnet flere priser for sitt forfatterskap, bl.a. Sultprisen, Ole Vig Prisen, Bokhandlernes forfatterstipend mfl og har vært nominert til Brageprisen, Kritikerprisen mm.

Øyvind Brantzæg er skuespiller, musiker og sanger oppvokst i Steinkjer. Han har siden 1996 vært tilknyttet Trøndelag Teater hvor vi kjenner ham fra mange roller i både klassisk og moderne drama, komedier, musikaler og barneteaterforestillinger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Åsa Linderborg om boka: “«Pabbi» er en dialektisk mesterprøve, en sjeldent klarsynt beskrivelse av misbrukets mørke. Jeg har lest mange barndomsskildringer og mye om alkoholisme, men det Mímir Kristjánsson gjør, er noe av det beste i begge sjangre.”

Vi møter ham i samtale om fyll, alkohol og arvesynd, med Jo Røed Skårderud, journalist og programmedarbeider på Litteraturhuset i Trondheim.

Mímir Kristjánsson (f.1986) er politiker, realitykjendis, forfatter, og glad i øl. Han er stortingsrepresentant for partiet Rødt og har blant annet skrevet bøkene “Mamma er trygda,” “Frihet, Likhet, Island” og “Hjelp – de flyr til Sveits.”

Jo Røed Skårderud (f.1985) er journalist i avisen Klassekampen og programmedarbeider ved Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

NTNU og Litteraturhuset i Trondheim inviterer alle interesserte til engivende kveld med konstruktiv dialog og kreativ idémyldring, som kan gi mer innsikt i Trondheim som kulturby og hva slags kunstnerisk kunnskap NTNU har. NTNU har mange skapende og utøvende kunstfag, både i utdanning og forskning, som arkitektur, design, film, visuell kunst, musikk, dans og ulike former for scenekunst.

I samtalen vil du blant annet lære mer om kunstnerisk utviklingsarbeid, som er forskningsdelen av NTNUs kunstneriske aktiviteter. Det kan innebære at en ansatt både er forsker og kunstner, og at forskningsaktivitetene skjer i og gjennom kunsten. Deltakerne vil tenke høyt rundt hvilken verdi denne spisskompetansen på kunst kan ha for kulturlivet. Du vil oppleve folk med høy kompetanse, fra kommunen, NTNU og kulturfeltet, diskutere hva som er de beste løsningene for samarbeid. Slik at du kan få mest mulig ut av å delta i det fantastiske kultur- og kunstmiljøet i Trondheim.

Trond Åm, byråd for kultur, idrett og friidrett i Trondheim kommune

Sara Brinch, dekan ved Fakultet for arkitektur og design, NTNU

Nora Bilalovic Kulset, instituttleder ved Institutt for musikk, NTNU

Silje Engeness, direktør Kosmorama

Marit Album Kvernmo, direktør Posten Moderne

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 22. oktober kan du høre dem bli bokbadet av Klaus Sonstad på Litteraturhuset i Trondheim.

Her vil de dele sine opplevelser, krevende problemstillinger og erfaringer med publikum. Venninnene gir deg råd, fra hjerte til hjerte, om hvordan du skal greie å overleve som pårørende til en sykdom som tar fra deg et menneske du er glad i, litt etter litt.

Alle følelser er lov – ingen følelser er feil.

Marianne Danielsen står også bak podcasten med samme navn, «Ikke lett å glemme», og bokbadet blir tatt opp under samtalen og publisert som en egen episode.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det skulle koste henne dyrt. Nyborg ble idiotforklart. Kolleger vendte seg mot henne, og varslingen fikk konsekvenser for jobben hennes. 

Nyborg møter Jo Skårderud, programmedarbeider ved Litteraturhuset, til samtale om å stå alene i stormen, og hvilket ansvar enkeltmennesket har når faren truer.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nå har regjeringens Mannsutvalg kommet med flere forslag som skal styrke fedres rettigheter etter samlivsbrudd. Domstolene skal i større grad idømme delt bosted ved konflikt, og fedre skal kunne bestride mors rett til å flytte til en annen del av landet ved konflikt. Forslagene møter sterk motstand fra kvinnebevegelsen som mener forslagene kan gi voldelige menn makt over utsatte kvinner og barn. Hva er egentlig best for barna?

Stockmanndagene har invitert Arne Børke, medlem i regjeringens Mannsutvalg og tidligere leder i organisasjonen Mannsforum, Maiken Sætran Lium, nestleder i Kvinnefronten, og Borgunn Ytterhus, Professor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie til debatt om en aktuell og krevende problemstilling.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En av de som likevel snakker høyt om at fred gjennom forhandlinger må være et mål er tidligere FN-utsending og toppdiplomat Kai Eide. Stockmanndagene har invitert ham til å holde foredrag om hvordan han mener det internasjonale samfunnet og Norge bør jobbe for fred i Ukraina.

Innledningen blir fulgt av samtale mellom Kai Eide og Gaute Skjervø, Utøya-overlevende og nestleder i AUF, ledet av Øyvind André Haram.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stockmanndagene har invitert Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk og Norges ledende ruspolitiske aktivist til å holde årets Stockmannforedrag. Han skal snakke om sine levde erfaringer med norsk ruspolitikk og veien videre.

Foredraget følges opp med ruspolitisk debatt mellom: Arild Knutsen, leder i Foreningen for human ruspolitikk, Lars Sandlund, ungdomspolitiker for Senterpartiet i Trøndelag og Jonas Ali Ghanizadeh, TikTok-influenser og fylkespolitiker for MDG, mfl.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hennes innledning blir etterfulgt av en debatt hvor vi blant annet møter fagfolk som jobber for å snu den fallende fødetrenden. Er de fallende fødetallene et samfunnsproblem, eller en privatsak? Hvem har skylda? Og hvorfor er det så mange som blir sinte på kvinner som velger å leve som frivillig barnløse?

Stockmanndagene har invitert Lone Frank, forfatter og vitenskapsjournalist i danske Weekendavisen til å utforske temaet. Hun møter Guro Korsnes Kristensen, professor i kjønns-, likestilling og mangfoldsstudier ved NTNU, og Maren Grøthe, politisk rådgiver i Barne- og familiedepartementet til samtale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den lille jødiske minoriteten i Norge opplever at de blir ansvarliggjort for Israels krigshandlinger og er mer utrygge enn noen gang siden annen verdenskrig. Skoler avlyser markering av Krystallnatten fordi temaet oppleves for “polarisert.” Samtidig opplever ungdom og folk med bakgrunn fra Midtøsten at deres fortvilte og ærlige engasjement for Palestina stemples som antisemittisme og støtte til terror. Hvordan snakker vi med hverandre når krigen herjer? Hvor går grensene for hva man kan si i kampens hete?

Litteraturhuset inviterer til samtale mellom engasjerte aktører. Vi møter Linda Noor, leder i tenketanken Minotenk, Martin Bodd fra Mosaisk Trossamfund, Kathy Barolsky, medlem av Jødiske Stemmer for Rettferdig Fred og førsteemanuensis i drama og teater ved NTNU, Asher Serussi, medlem i Med Israel for fred (MIFF) og forstander i Det jødiske samfunn i Trondheim (DJST).

Arrangementet er særlig rettet inn mot elever i videregående skole i Trøndelag, og vi samarbeider med lokale samfunnsfagslærere slik at mange unge får anledning til å delta i denne viktige samtalen. Det vil settes av godt med tid til spørsmål og dialog med publikum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stockmanndagene har invitert Gisle Selnes, professor og forfatter av boka “Forfølgelsen av Julian Assange”, og Siv Sandvik, politisk redaktør i Adresseavisen, til debatt om temaet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi har invitert den samiske politikeren Ida Marie Bransfjell, journalist Anki Gerhardsen og og historiker Håkon Hermannstrand til diskusjon om temaet. 

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal vi nærme oss dette forfatterskapet, som teller mange titalls bøker i alle tenkelige sjangre, fra barnebøker og små fortellinger til skuespill og romaner? Er det noe i ryktet om at han er vanskelig?

I denne samtalen stiller vi disse spørsmålene og utforsker våre egne veier inn i Fosses litterære univers. Vi vil dykke dypere inn i aspekter ved Fosses forfatterskap som vi mener har blitt for lite vektlagt, som for eksempel hans bruk av humor. Samtidig vil vi også utforske temaer som er uadskillelig knyttet til Fosses tekster, som hans dyptgående utforskning av religiøsitet. Vi inviterer alle til å bli med på denne reisen inn i Fosses verden, enten du er en ivrig Fosse-leser, en skeptiker, eller bare nysgjerrig på hva hans forfatterskap har å by på.

Om deltakerne:

Marta Norheim er kulturjournalist, sakprosaforfatter og en av Norges mest profilerte litteraturkritikere. I 2007 utga hun boka Røff guide til samtidslitteraturen og i 2017 oppfølgeren Oppdateringar frå lykkelandet: røff guide til samtidslitteraturen. Marta Norheim er kjent for sin dyptgående analyse og formidling av litteratur, og har gjennom sin karriere hatt en betydelig innflytelse på det litterære landskapet i Norge.

Zsofia Domsa er førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. I 2009 skrev hun en doktorgradsavhandling om Jon Fosses tidlige dramatikk med tittelen Vakkert, stygt og sårt. Helt siden sitt første møte med Fosses tekster i 1997 har hun vært en engasjert formidler av hans forfatterskap gjennom forskning, gjendiktning og undervisning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da hun var 15 år gammel ble hun skilt fra familien sin og deportert til nazistenes mest kjente og beryktede konsentrasjonsleir. Her ble hun utsatt for “dødsengelen” Dr. Mengeles eksperimenter, og frarøvet muligheten til å få barn for alltid. Til tross for alt det grusomme Notowicz ble utsatt for, er hun kjent for sitt lyse sinn. “Man kan ikke gå rundt og hate hele livet”, pleier hun å si som forklaring på at hun er så full av livsglede.

Vi møter Edith Notowicz til en samtale med Geir Svardal, forfatter og journalist. Notowicz vil fortelle om oppveksten i Ungarn, og det etterhvert gryende jødehatet hun kjente på kroppen fram mot krigsutbruddet. Samtalen vil handle om tilgivelse, om hat og sinne som i seg selv kan drepe, og om hatets siamesiske tvilling, som er dårlig samvittighet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For Senterpartiets Marit Arnstad og Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad blir det ikke gjenvalg. Hvorfor sa de egentlig nei? Hvordan er livet som politiker? I en tid der du må tåle offentlighetens søkelys rundt det meste, lar vi de to politikerne fra Trøndelag reflektere over livet på Løvebakken.

Samtalen ledes av Øyvind André Haram.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tillers nye roman beskrives på denne måten:

Arbeidarhjerte er ein roman om en mann som midtvegs i livet begynner å forakte det han har oppnådd. Den handlar om korleis Norge har forandra seg dei siste 50 åra, og om eit sosialdemokrati som truar med å gå i oppløysing.

Hovedpersonen Trond veit ikkje lenger kven han er. Han vaks opp i Namdalen på 1970-tallet, på Prærien, i ein typisk

arbeidarklassefamilie. Faren jobba på saga og var ihuga NKP-ar, mora jobba som hjelpepleiar og var fråfallen frå bedehusmiljøet. Trond hadde høgare ambisjonar, han ville studere, og skaffa med tida eit trygt middelklasseliv. Han skaffa seg alle moglegheiter. Men nå har han mista grepet. Han har mista jobben, har skilt seg frå kona, han forstår seg ikkje på døtrene sine.

Velkommen til lanseringsfest og bokbad med Carl Frode Tiller og “Arbeidarhjerte”! Samtaleleder er Zsofia Domsa, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den tyske filosofen Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) har betydd så mye for vår forståelse av historie, modernitet, frihet og fremskritt at han garantert preger måten du tenker på – kanskje uten at du vet det selv.

I sin siste bok, Hegel: En ganske enkel bok om en vanskelig filosof, forsøker filosof og forfatter Sigurd Hverven å besvare spørsmålet: Hva skjer når Hegels tanker møter vår tid? I boka viser han at sentrale hegelianske ideer – om frihet, anerkjennelse, historie, fremmedgjøring og kjærlighet – fremdeles er relevante for å forstå brennbare spørsmål i vår tegen tid. Samtidig bruker Hverven Hegels tenkning til å kaste lys over fenomener Hegel ikke kjente til, som velferdsstaten, smarttelefoner og feministiske og antirasistiske frigjøringsbevegelser.

Hegels tekster er beryktet for å være vanskelige, på grensen til det uforståelige. Men i denne boka blir Hegel forståelig for lesere selv uten store filosofiske forkunnskaper.

Etter en innledende presentasjon av boka, skal forfatteren samtale med Thomas Netland, universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Agder, og Hannah Winther, postdoktor i filosofi ved NTNU.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den svenske professoren i litteraturvitenskap og litteraturkritikeren i Aftonbladet, Sven Anders Johansson, stilte dette spørsmålet i en bok som kom ut i Sverige for tre år siden. Boken vakte stor oppsikt også i den norske kulturoffentligheten. Sentralt stod resonnementet om at litteraturens frihet ikke lenger er selvsagt. I løpet av de siste tre årene som har gått har flere av bokens tema direkte eller indirekte blitt aktualisert i ulike debatter om lydboken, om synkende leseferdigheter, om fallende boksalg osv., temaer som både er relevante i Norge og Sverige.

På dette arrangementet vil Sven Anders Johansson i samtale med norske litteraturvitere drøfte bokens spørsmål slik de fremstår i dag: Er bokens sluttpunkt kommet nærmere?

Sven Anders Johansson er professor i litteraturvetenskap ved Mittuniversitetet og litteraturkritiker i den svenske avisen Aftonbladet. Utover å være en av Sverige viktigste litteraturkritikere er Johansson også forfatter av en rekke bøker om litteratur, blant annet “Litteraturens slut” (2021), “Det cyniske tilståndet” (2018) og “Självskrivna män” (2015).

Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og leder for prosjektet “Pårørenderollen og litteratur som remedium”. Hennes forskningsinteresser er forbundet med tverrfaglige humanistiske forskningsfelt som ‘litteratur og helse’ og ‘rett og litteratur’.

Frode Lerum Boasson er førsteamanuensis i Nordisk litteratur og forsker ved NTNU. Han er primært interessert i hvordan litteratur forholder seg til historie, geografi, politikk og medier.

Knut Ove Eliassen er professor i litteraturvitenskap ved NTNU. Han var i perioden 2014-2022 knyttet til Norsk Kulturråd og arbeidet i den forbindelse med å utrede litteraturen og kulturens endrede vilkår i en stadig mer digital kultur. Han har f.eks. redigert “Estetiske praksiser i den digitale produksjonens tidsalder” (2022) og “Kvalitetsforståelser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur” (2016).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skrivekurset var del av et forskningsprosjekt av Institutt for psykisk helse ved NTNU, ledet av Olga Lehmann, og ble arrangert i samarbeid med Litteraturhuset i Trondheim og Trøndelag fylkesbiblioteket.

Etter kurset ønsket ni av deltakerne å fortsette å møte hverandre. Det ble et nytt fellesskap bestående av seks kvinner og tre menn. Gruppen ble døpt “Seniord – tekster fra 63 grader nord”.

Marte Huke vil være gjest og holde en innledning om boka og skrivekurset. Vi skal også ha en samtale med tre av forfatterne, Aina Flem, Odd Storsæter og Siri Nordhus, hvor de vil snakke om boka og lese sine tekster og poesi. Samtalen ledes av Gulabuddin Sukahnwar, programkoordinator ved Litteraturhuset i Trondheim.

Om boka:

Gjennom disse årene har vi skrevet historier fra våre liv; om havet, døden og kjærligheten. Vi har utfordret hverandre på form og innhold, og tekstene har blitt tettere og bedre. Vi ønsker å dele våre tekster og erfaringer med andre. Derfor samlet vi et utvalg av våre beste tekster og fikk laget en fin, rød bok. Alle forfatterne vil også lese fra sine tekster.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Men kan geniet og Forfatteren med stor f virkelig overleve den massive kraften som kunstig intelligens allerede er i ferd med å synliggjøre på det kreative feltet? Mens noen mener at kreativiteten til sjuende og sist vil, eller må vinne over etterlikningen, har enkelte trukket andre paralleller enn til det romantiske geniet. For eksempel har Bår Stenvik, som selv er forfatter, heller valgt å sammenlikne forfatterrollen med den store omveltningen som bonden opplevde i tiåra etter andre verdenskrig. Hvordan ser det kreative ut i den kunstige intelligensens tidsalder? Og hvordan påvirker KI selve rollen til de kreative stemmene i samfunnet?

Litteraturhuset i Trondheim har invitert Inga Strümke og Bår Stenvik til samtale. Strümke er fysiker og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. I 2023 fikk hun Brageprisen for årets beste sakprosabok for Maskiner som tenker – algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens. Bår Stenvik er forfatter og har utgitt både skjønnlitteratur og sakprosa om moderne teknologi. Blant annet har han utgitt Det store spillet – hvordan overleve i algoritmenes tidsalder (2020). I fjor skrev han essayet «2023: Året da forfatteren virkelig døde?» for tidsskriftet Vagant, hvor han trekker paralleller mellom kunstig intelligens og utviklinga på den norske landsbygda. Samtalen ledes av Arild Brandrud Næss, KI-forsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nylig kom elev- og lærlingeombudet i Oslo med en rapport som viser at “elever rangerer hverandre i A-, B- og C-grupper», og mobbeombudet i Trøndelag beskriver at mange elever opplever å bli stående utafor fellesskapet, og at voksne rundt dem tar valg på vegne av dem, som forsterker opplevelsen av utenforskap.

Hvordan oppleves denne utviklinga av elevene sjøl? Hva er deres erfaringer med fellesskap og inkludering i skolen? Og hva mener de at skolen, voksne og de sjøl kan gjøre for å bedre situasjonen?

Dette er tema for kveldens dialogmøte i regi av forskningsprosjektet INCLUSCHOOL ved NTNU som undersøker inkludering fra et elevperspektiv.

Møtet innledes av prosjektleder for INCLUSCHOOL-prosjektet, Marit Uthus, og mobbeombud i Trøndelag, Linda Hojem, før en panelsamtale mellom elever fra ulike skoler og trinn i Trondheimsskolen. Elevene som deltar er Azza, Sol Ylva, Ezgi, Tanikha og Frida. Møtet ledes av russepresident ved Byåsen videregående skole, Charles Muraya Mwangi, og førsteamanuensis ved NTNU Irmelin Kjelaas.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hennes nyeste roman Detaljene ble en sensasjon da den utkom i Sverige i 2022, og i fjor ble den kåret til årets beste svenske bok det året. Romanen er en vakker og detaljrik bok om minner, livslange relasjoner og kaotisk kjærlighet, i det som har blitt omtalt som 90-tallets generasjonsroman.

Linn Ullmann har bakgrunn som journalist og litteraturkritiker og regnes i dag som en av Nordens fremste forfattere. Hun debuterte i 1998 med romanen Før du sovner og har til sammen utgitt sju romaner. For sin siste roman Jente, 1983 (2021) mottok hun strålende kritikker. Sammen med romanen De urolige (2015) utgjør boka de to første bindene i en planlagt trilogi. For begge utgivelsene har Ullmann blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris.

Alt ligger med andre ord til rette for en spennende samtale, når de to forfatterne møtes på Litteraturhuset i Trondheim.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tirsdag 7. mai kommer Ytreberg til Litteraturhuset i Trondheim for å snakke om sitt arbeid med boka, både som forskningsformidling og litterær sakprosa.

Espen Ytreberg er forfatter og professor ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Han har tidligere utgitt to litterære sakprosabøker, En forsvunnet by (2014) og Kapp Hjertestein (2018), samt den historiske romanen Amundsen (2016). Ytreberg har også utgitt en rekke norske og inter­nasjonale fagbøker, senest A Social History of the Media (med Asa Briggs og Peter Burke, 2020) og Media and Events in History (2022).

Samtalen ledes av Nina Lager Vestberg.

Arrangementet er et samarbeid med forskergruppa «Media, Data, Museums» ved NTNU.

Bildet viser flensere i arbeid, Grytviken. Fotograf: Theodor Andersson, 1922-1931. Hvalfangstmuseet. Bilde gjengitt med tillatelse fra Forlaget Press.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Mats døde, trodde foreldrene at han hadde levd et liv i ensomhet og fullt av begrensninger. Så begynte spillvennene hans å ta kontakt. Fra hele verden. Det viste seg at Mats hadde et rikt sosialt liv som karakteren Ibelin i World of Warcraft.

Alle mennesker har sin vei til frihet. Men veien til frihet blir ofte ekstra synlig hos mennesker som må virkeliggjøre den på tross av begrensninger i hverdagen. Er det mulig å leve et fullverdig og godt liv i det digitale? Hva skal til for å bli et fritt menneske i en kropp som gir motstand? Hva er i det hele tatt frihet?

Litteraturhuset i Trondheim har invitert til en samtale om frihet. Til samtalen har vi invitert Ola Schrøder Røyset, som selv lever med en muskelsykdom som krever personlig assistanse 24 timer i døgnet. Han har vært opptatt av den analoge friheten, og mener det er fullt mulig å leve et liv i «ekte» frihet så lenge det legges til rette for det. Elisabeth Sivertsen, bedre kjent som Arevya, er en kjent Twitch-profil og innholdsskaper som arbeider for å gjøre gaming mer tilgjengelig. Hun har selv en funksjonsnedsettelse. Samtalen ledes av Heine Alexander Holmen, filosof og instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU.

Bildet viser f.v. Ola Schrøder Røyset, Heine Alexander Holmen (foto: NTNU) og Elisabeth Sivertsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I vekene etter innbrotet brukte han mykje tid på å rydde opp i kvart rom, i kvart skap og i kvar skuffe. Han måtte finne ut kva som var borte. I denne prosessen byrja han å skrive ned historiene til tinga.

No er nokre av desse epistlane samla i boka Dei tapte tinga. Den kan inspirere oss til å sette meir pris på dei eldre gjenstandane som me har rundt oss.

Me møter Jon Fredrik Skauge i samtale med Daniel Johansen. Dei vil snakke om bakgrunnen for og innhaldet i boka «Dei tapte tinga».

Jon Fredrik Skauge (f. 1978) er historikar, bunadstilverkar, kulturformidlar og bonde frå Orkland i Trøndelag fylke. I 2019 fekk han Trøndelag fylkeskommunes kulturpris.

Daniel Johansen er førsteamanuensis ved NTNU. Han har PhD i kunsthistorie frå NTNU og underviser i arkitekturhistorie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I boka «Opprørerne – Kvinner som endret filosofien» trekker Gjesdal fram en rekke kvinner som kom med banebrytende og radikale bidrag til filosofien som er like relevante – og opprørske – den dag i dag.

Litteraturhuset i Trondheim har invitert Kristin Gjesdal til samtale med Hannah Winther, postdoktor i filosofi på NTNU. Gjesdal er til vanlig professor i filosofi ved Temple Unive

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Normal hverdag med økt beredskap» handler om Elin. Elin er ikke feig, hun er bare redd for mye. Hun er enslig og uføretrygdet og ser på seg selv som feilvare. Dagene slås i hjel med å se på dokusåper på tv. Ingen forventer eller krever noe av henne, og det er egentlig ganske behagelig. Da hun en dag bestemmer seg for å melde seg som besøksvenn for ensomme, endrer alt seg.

«Normal hverdag med økt beredskap» er en roman om frihet og ansvar, takknemlighet og trass. Den handler om å ikke gi seg.

Marit Daaland Lesjø er født i 1980 og er fra Ringebu. Hun er bosatt i Trondheim. «Normal hverdag med økt beredskap» er hennes andre roman.

Samtalen ledes av psykolog Susann Ødegård.

Arrangementet er et samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Aschehoug forlag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I år er det 75 år siden den første utgaven av Donald Duck & Co. ble utgitt på norsk, og i forbindelse med jubileet lanseres dialektprosjektet Hele Norge kvakker. I løpet av 2024 vil Donald-bladet inneholde historier fra arkivet som er oversatt til ulike norske dialekter, deriblant trøndersk. Kjente ambassadører for dialektene har fått i oppgave å oversette historiene.

På Litteraturhuset 20. april kan du få se den norske Donald-tegneren Arild Midthun vise hvordan en Donald Duck-historie fra Trondheim blir til, og høre hvordan Klaus Sonstad har oversatt den til klingende trøndersk i DD&Co nr. 17/2024.

Velkommen!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er de etterfølgende reaksjonene mot Rowling et uttrykk for «intoleransens inntog» eller har en så berømt forfatter som Rowling, som leses av alle generasjoner, også små barn, et større ansvar enn oss andre når hun blander seg inn i den offentlige debatten? Eller skal hun bare konsentrere seg om å skape kunst?

Litteraturhuset i Trondheim har invitert journalist og medieviter Alex Iversen og aktivist Eiv Rindal til kveldens samtale. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lagabøtes landslov frå 1274 var den første fungerande riksdekkjande lov i Europa. Ho verka i Noreg gjennom 400 år, og innførte prinsippet om likskap for lova og sikra vanlege folk ei stemme i styre og stell. På den måten la lova eit grunnlag for det moderne demokrati og tillitsbaserte samfunn som me har i Noreg i dag.

I 2023 gav professor Jørn Øyrehagen Sunde ut boka «Konge, lova, landet». Litteraturhuset i Trondheim har invitert Jørn Øyrehagen Sunde til å halde eit foredrag om Kong Magnus Lagabøte, om landslova frå 1274 og det Noreg ho skapte.

Foredraget er ein del av Nasjonaljubileet 2023 – Noreg i tusen år, og blir arrangert i samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Nidaros Bispedømmeråd.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.