NB:arrangement

Det nasjonale, sosiale og internasjonale gjennombruddet. Foredrag ved Terje Tvedt 5:5

Wed, 28 Jan 2026 09:10:47 GMT

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et foredrag som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 27.11.2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I energiens favn og tenkemåters vold. Foredrag ved Terje Tvedt 4:5

Tue, 27 Jan 2026 14:21:13 GMT

Hvordan ble Norge det landet det er i dag? I en serie på fem foredrag tar Terje Tvedt publikum med fra istidens slutt for 12 000 år siden og fram til dagens samfunn – i en fortelling om Norges historie du nok ikke har hørt før. Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 20.11.2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra europeisk stormakt til dansk koloni. Foredrag ved Terje Tvedt 3:5

Tue, 27 Jan 2026 13:50:35 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etande foredrag: sju tørre slag til jul!

Thu, 08 Jan 2026 14:46:19 GMT

Dei sju slaga har røter tilbake til 1800-talet, då støypejernskomfyren blei meir vanleg i norske heimar, men er dei eigentleg julekaker? Nokre av kakene, slik som krumkaker og goro, har endå eldre røter og blei opphavleg steikte i jern over open eld. I dette foredraget fortel kulturhistorikar og konservator ved Norsk Folkemuseum Bjørn Sverre Hol Haugen om julebakst.

Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 11.12.2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Geografiens makt og historiens lange linjer. Foredrag ved Terje Tvedt 2:5

Sun, 04 Jan 2026 12:06:23 GMT

Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 06.11.2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nye perspektiver på Norges historie. Foredrag ved Terje Tvedt 1:5

Sat, 03 Jan 2026 10:38:07 GMT

Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 30.10.2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utvandringen til Amerika på 90 minutter

Wed, 31 Dec 2025 17:09:08 GMT

Fra 1825 til rundt 1930 emigrerte nesten en million nordmenn til Amerika for å skape seg et nytt liv. I dette foredraget går historiker Henrik Olav Mathiesen i dybden på den store migrasjonen, hva utvandrerne dro fra, og hva slags samfunn som ventet dem.

Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket i Oslo 11.11.2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da internett ble åpnet for alle

Sun, 16 Nov 2025 02:00:00 GMT

I dag er internett en integrert del av hverdagen. Men hvordan ble det et sted der alle kan boltre seg i informasjon? I dette foredraget tar netthistoriker Jon Tønnessen oss med på en reise tilbake til verdensvevens begynnelse i Norge – før både Google, Facebook og smarttelefoner. Fortellingen starter allerede i 1973, da Kjeller ved Lillestrøm ble det første stedet utenfor USA med tilgang til internett. Opplev nyheter på nett anno 1993, og hør om opplæring i nettsurfing i beste sendetid på NRK – da Kvasir var søkemotoren alle brukte, og tellerskrittene styrte hvor lenge du surfet blant kattunger og blinkende tekst.

Jon Tønnessen er forsker ved Nasjonalbiblioteket og internetthistoriker. Nasjonalbiblioteket har arkivert nettinnhold i 30 år, og Tønnessen jobber med at dette nettarkivet bevares som en del av den norske kulturarven.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da norske 1600-tallsbønder emigrerte til Amsterdam

Sun, 02 Nov 2025 02:00:00 GMT

I dette foredraget forteller kartekspert Benedicte Gamborg Briså en for mange ukjent utvandringshistorie. På 1600-tallet var Nederland verdens mest urbaniserte land. Dette tiltrakk seg en bølge av fattige nordmenn på jakt etter jobb. Så mange at Amsterdam ble den byen utenfor Norge som hadde størst andel norsk befolkning. Her var det muligheter også for kvinner til å gjøre seg selvstendige, drive egne forretninger og tjene penger. De nordmennene som reiste tilbake til Norge, tok med seg skikker og ord som har en plass i norsk språk og samfunn den dag i dag.

Benedicte Gamborg Briså er forsker ved Nasjonalbiblioteket og har spesialisert seg på karthistorie. Hun har en cand.philol.-grad fra Universitetet i Oslo og har arbeidet med kartsamlingen siden 1997. Forskningen hennes fokuserer på kart fra middelalderen og renessansen samt tidlig moderne tid, med særlig vekt på hvordan kart reflekterer historiske verdensbilder og geografisk forståelse. Hun var med på å etablere Kartsenteret på Nasjonalbiblioteket og har kuratert utstillinger som viser Norges og nordområdenes karttradisjoner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anker på armen og hjarte på brystet

Sat, 25 Oct 2025 22:00:00 GMT

Foredrag om korleis tatoveringane kom sjøvegen til Noreg.

Ein svale tatovert på brystet betydde at du hadde segla 5000 nautiske mil i ope farvatn, eit anker på armen skulle beskytte mot drukningsdøden. Tusenvis av nordmenn drog til sjøs under gullalderen i norsk sjøfart, og mange kom tilbake med tatoveringar på kroppen. I dette foredraget fortel Tor Ola Svennevig om kor kunsten kjem frå, korleis han kom til Noreg og kva mytar og fordommar som er knytte til kroppskunsten som i dag er allemannspynt.

Tor Ola Svennevig er tatovør og har forska på sjømannstatoveringar. Han har gitt ut bøkene Norske sjømannstatoveringer og Johan Fredrik Knudsen. Electrical Tattoo Artist, der han har teke i bruk historiske kjelder.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

100 år med lydbok

Sat, 18 Oct 2025 22:03:00 GMT

I dag er lydboka allemannseie – tilgjengelig hvor og når som helst via smarttelefonen. I dette foredraget tar Kari Spjeldnæs oss med på en reise gjennom lydbokas historie med klassiske bokopplesninger og teknologisk utvikling. Fra grammofonplatenes to sider til strømmetjenestenes enorme bokkataloger og eksplosive kommersiell vekst. Men en av lydbokas viktigste oppgaver er som hjelpemiddel for mennesker som strever med å lese visuell tekst. For å sikre tilgjengelige bøker til medlemmene sine, opprettet Blindeforbundet Norges første bibliotek med talende bøker på midten av 1950-tallet. Det ble starten på lydbokbiblioteket, som i 70 år har gjort det mulig å lese med ørene. I dag heter biblioteket Tibi – Biblioteket for tilrettelagt litteratur (https://tibi.no/), og i 2023 ble Tibi en del av Nasjonalbiblioteket.

Kari Spjeldnæs har lang fartstid i norsk bokbransjen og har fulgt den kommersielle utviklinga til lydboka tett. Spjeldnæs forsker på lesing og digitalisering, og skrevet doktorgrad om dette. Hun er førsteamanuensis og instituttleder ved høgskolen Kristiania. I 2020 skrev hun boka Lese – en liten bok om store opplevelser.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Margreth Olin intervjuar Jean-Luc Marion

Fri, 27 Jun 2025 01:00:00 GMT

Skaping er for den franske filosofen og teologen Jean-Luc Marion uløyseleg knytt til Gud. I det nyskrivne Fosseforedraget Skaping har han undersøkt korleis kunsten og litteraturen blir til.

Skapinga, som verda kjem frå, kan og må ikkje bli forstått ut frå noko som helst som høyrer til verda.

For å snakke med Marion om kunsten og kvifor han er så viktig for oss, kjem filmskapar og forfattar Margreth Olin. I fleire av verka sine tematiserer Olin den store krafta som finst i naturen og mellom menneske, spørsmål som dei begge er opptekne av.

Jean-Luc Marion (f. 1946) sit som ein av dei udøyelege i Académie française og er professor emeritus ved Sorbonne og universitetet i Chicago. Marion har gitt ut ei rekkje bøker, mellom anna God without Being (1982) og sist Revelation Comes From Elsewhere (2024), som mange omtalar som eit meisterverk.

Margreth Olin (f. 1970) har gjort seg kjend gjennom filmar som Dei mjuke hendene (1998), Engelen (2009) og Fedrelandet (2023). Ho har teke imot ei rekkje prisar for fleire av filmane sine, der auget hennar for det vesle mennesket i den store verda blir løfta fram som ein særleg kvalitet. Nyleg gav ho ut den kritikarroste romanen Song til mor – ei bok om kjærleiken til foreldra sine, kunsten og naturen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alf van der Hagen og Hinrich Schmidt-Henkel: ei samtale om omsetjing

Tue, 24 Jun 2025 01:00:00 GMT

Schmidt-Henkel blir omtalt som ein nøkkelperson i formidlinga av norsk litteratur til utlandet og er mottakar av den første Fosseprisen for omsetjarar. På scena denne laurdagen møter han journalist og forfattar Alf van der Hagen til ein samtale om språk, kulturutveksling og norsk litteratur i Tyskland.

Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 26.april 2025

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samisk middelalder: Hva vi vet og hvorfor vi vet så lite

Sun, 22 Jun 2025 01:00:00 GMT

Historiker Mikkel Berg-Nordlie, arkeolog Marte Spangen og historiker Solveig Marie Wang møtes til en samtale om samisk liv i middelalderen, og om hvordan samiske historier og erfaringer er oversett i forskning og historieskriving.

Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 16.oktober 2024

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norsk visehistorie: Det vi synger for barna

Fri, 20 Jun 2025 01:00:00 GMT

Barnesanger er en viktig del av vår kulturarv, og visene forteller mye om hvem vi er og hvordan vi har oppdratt barn til ulike tider.

I dette foredraget tar Ingrid Danbolt og Siri Haukenes fra OsloMet oss gjennom barnesanghistorien, fra folkeviser via Margrethe Munthe til Trond-Viggo Torgersen, og gir oss eksempler på virkemidler i tekst og musikk. Arrangementet var det tredje i vår serie «Norsk visehistorie». Opptaket er fra 26. februar 2025

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norsk visehistorie: Tøffe og sårbare menn

Tue, 17 Jun 2025 07:21:34 GMT

Jon Ranes fra Undergrunn, Aasmund Nordstoga og Doddo snakker om mannsrollen i norske visetekster, i en samtale ledet av Mira Berggrav Refsum. Aller først hører vi forskningsbibliotekar Liv Kreken, som har saumfart visearkivet og funnet både staute arbeidskarer og misforståtte romantikere opp gjennom historien.

I nyere sangtekster kan mannen også framstå som en inderlig, tidvis plaget og innimellom skrytete type. Hva har forandret seg og hva er likt, og hva mener de inviterte artistene er gode beskrivelser av dagens mannsrolle?

Opptak fra arrangement 17. oktober 2024

Jon Ranes alias Loverboy er en av våre unge, lovende tekstskapere som interesserer seg for mannen bak fasaden. Folkemusiker og bonde Aasmund Nordstoga har vokst opp med en sterk bygdekultur og var nylig med i det offentlig oppnevnte mannsutvalget. Bergensartisten Eduardo «Doddo» Andersen skrev den populære låten «Eg vil bare ha en mann», og ga med den en stemme til den relasjonsorienterte mannen. Mira Berggrav Refsum er tidligere frontfigur i musikkgruppa KUUK og til daglig kommunikasjonsansvarlig for festivalen Oslo World.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norsk visehistorie: Viseverkstedet

Sun, 15 Jun 2025 01:00:00 GMT

Kari Slaatsveen var programleder da forskningsbibliotekar og ansvarlig for visearkivet på Nasjonalbiblioteket, Liv Kreken, holdt miniforedrag om hva som var typisk for den kollektive visekunsten og verkstedene på 70-tallet. Deretter fikk publikum være med og høre Tuva Syvertsen, Turab Awan-Wilkie og Synneva Gjelland ei vise sammen, live på Nasjonalbiblioteket.

Opptaket er fra 24.september 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ned Blackhawk og Mikkel Berg-Nordlie i samtale

Wed, 11 Jun 2025 11:03:08 GMT

Utvandringen fra Norge og Europa til Amerika er kjent for mange, men historiene om hvordan den massive innvandringen virket inn på den amerikanske urbefolkningens liv, er mindre kjent. Hør professor Ned Blackhawk og historiker og forsker Mikkel Berg-Nordlie snakke om den amerikanske historien fra et urfolkperspektiv.

Denne samtalen er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 10.mai 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi les Fosseforedraget: Skaping av Jean-Luc Marion

Wed, 07 May 2025 12:49:35 GMT

Bli med på kollokviegruppe når forfattar Hanne Ørstavik, teolog Ragnar Misje Bergem og litteraturvitar Louisa Olufsen Layne saman bryner seg på det ferske foredraget til den franske filosofen Jean-Luc Marion.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

STRID: Live podkast om borgarkrigane i Noreg på 1130-1240

Tue, 01 Apr 2025 01:00:00 GMT

Tysdag 25 mars var det premiere på ein ny podkast frå Nasjonalbiblioteket med historikar Ole-Albert Rønning Nordby og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.

Strid – de norske borgerkrigene tek for seg maktkampane, intrigane og krigane som gjekk føre seg i Noreg i mellomalderen, då det å vere kongsson var den einaste billetten ein trong for å delta i kampen om trona. Premierekvelden bydde på historieforteljing frå scena, quiz og programleiarane kårar nokre favorittpersonar frå denne dramatiske tida. Strid kan høyrast på Nasjonalbiblioteket.no og i spelarane der du høyrer podkast.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spiselig foredrag: Innmat

Sat, 15 Mar 2025 23:03:00 GMT

Lungemos, blodpudding, innmatskaker og leverpostei er alle eksempel på gamle retter, laga for å nytte heile dyrekroppen: kjøt, bein og indre organ. I dette foredraget fortel forskar ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og fagansvarleg for den høgare yrkesfaglege utdanninga «bærekraftige matopplevelser» ved Nordland fagskole Eva Narten Høberg om statusen til innmaten før og no. Undervegs i foredraget blei publikum servert munnfullar tillaga av Credo.

Opptaket er frå 11. mars 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Punktskriften 200 år: Å lese med fingrene

Sun, 09 Mar 2025 02:00:00 GMT

I år er det 200 år siden franske Louis Braille lanserte punktskriften, og i denne samtalen møter du blinde mennesker som bruker skriftsystemet daglig. 81 år gamle Otto Prytz gikk på spesialskoler for blinde i oppveksten, og har vært helt sentral i utviklingen av norsk punktskrift. Doktor i synspedagogikk Torø Graven forsker blant annet på hvordan hjernen omstiller seg fra å lese med øynene til å kjenne igjen taktile bokstaver, tall og illustrasjoner med fingertuppene. Mirnesa Balagic er politisk aktiv og leser kommunestyrepapirer i punktskrift, men på fotballkamp er det lyd som gjelder. Ordstyrer er forfatter og journalist Hallgeir Opedal. Opptaket er fra 16. januar og arrangementet er et samarbeid med Norges blindeforbund og Tibi – biblioteket for tilrettelagt litteratur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

100 år med løping: Ingrid Kristiansen, Erle Marie Sørheim og Gudmund Skjeldal

Sun, 02 Mar 2025 02:00:00 GMT

Vi har løpt i lange tider, både for underholdning og for å bringe bud. I dag opplever vi en historisk løpebølge – aldri før har så mange hverdagsmosjonister løpt så langt og så fort som nå. I denne samtalen møtte Ingrid Kristiansen idéhistoriker Gudmund Skjeldal for å snakke om løping og løpere fra 1800-tallet og frem til i dag.

Kveldens ordstyrer var journalist og forfatter Erle Marie Sørheim, som selv er en lidenskapelig løper.

Opptaket er fra 5. februar 2025.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kolanordmennene – utvandrerne Norge glemte

Sun, 23 Feb 2025 02:00:00 GMT

Få kjenner til at et hundretalls nordmenn reiste og bosatte seg på nordkysten av Kolahalvøya på 1800-tallet. De var ønskede innvandrere i Tsar-Russland og ble lovet godt fiske og skattefordeler. Med oktoberrevolusjonen forsvant privilegiene, og mange mistet kontakten med familien i Norge. Snart skulle de også bli forfulgt. Historiker og kartekspert ved Nasjonalbiblioteket Anders Kvernberg har funnet frem et etnografisk kart over Kola fra trettitallet, som gir oss innsikt i de norske bosetningene på halvøya og deres dramatiske historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En mann av vår tid, samtale om Peter Wessel Zapffe

Sat, 15 Feb 2025 23:03:00 GMT

Filosofen Peter Wessel Zapffes tanker om naturvern, humor og pessimisme er høyaktuelle i dag. I sin tid fikk han også mye oppmerksomhet som fjellklatrer, og for å ha skrevet sin juridiske embetseksamen på rim. Men det mange ikke vet, er at Zapffe var en ivrig fotograf som etterlot et omfangsrikt og kunstnerisk interessant bildearkiv.

Denne kvelden møttes Belgaux og filosof og Zapffe-kjenner Inga Bostad til en samtale om Zapffes fotografier. Filmskaper og forfatter Ole Giæver ledet samtalen.

Fotoboka «Peter Wessel Zapffe. Åpninger i landskapet» kan også kjøpes her på Nasjonalbiblioteket.

Opptaket er fra 21.11.2024

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norske Filmskatter: Piratene panelsamtale

Sun, 26 Jan 2025 02:00:23 GMT

I denne actionfylte spillefilmen Piratene møter vi arbeidsløse ungdommer som ikke ser noen fremtid i hjembyen Svolvær. De gjør opprør mot makthaverne i lokalsamfunnet, og starter en illegal radiostasjon. Radiopiratene provoserer både lokalsamfunnet og myndighetene, og snart blir de jaget av politiet. Etter visning av filmen på Nasjonalbiblioteket 5. november 2024 møttes filmkritiker Ulrik Eriksen og forfatter Anne Gunn Halvorsen til en filmsamtale ledet av Nina Stensrud Martin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spiselig foredrag: Sild

Sun, 19 Jan 2025 02:00:00 GMT

I dette foredraget forteller matforsker Annechen Bahr Bugge om sildas historie og rolle på norske tallerkener. Underveis fikk publikum smake på sild, slik den har blitt tilberedt gjennom tidene.

Opptaket er fra 12.12.2024

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

100 år med boligkriser. Foredrag

Sat, 11 Jan 2025 23:03:00 GMT

I dette foredraget forteller historiker Jardar Sørvoll oss hvorfor dagens boligkrise er en helt spesiell cocktail av økonomisk, sosial og geografisk ulikhet. Samtidig vet vi at boligmangel og prisgalopp er ikke nye fenomener; på 20-tallet, i etterkrigstida og i overgangen til 90-tallet var det også tøffe tider – og folk protesterte på ulikt vis. Sørvoll er ph.d. fra Universitetet i Oslo og forsker på NOVA ved OsloMet og leder for BOVEL – senter for bolig- og velferdsforskning. Opptaket er fra 5/12 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sovjets hemmelige kart over Norge

Sun, 15 Dec 2024 02:00:35 GMT

I dette foredraget forteller Anders Kvernberg fra Nasjonalbibliotekets kartsenter om hvordan vår nabo i øst brukte enorme ressurser på å spionere og samle inn informasjon om norsk topografi og infrastruktur. Under den kalde krigen fotograferte russerne bruer og telemaster, og det var ubåter i fjordene.

Opplysningene spionene samlet inn ble brukt til å lage svært detaljerte kart over Norge. Hvilke hemmeligheter avslørte kartene og hva kunne de brukes til?

Opptaket er fra et arrangement 8. oktober 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norrønt: Fra Heimskringla til Hollywood

Sun, 01 Dec 2024 02:00:36 GMT

Det er et stort marked for engelske oversettelser av norrøne tekster. Hva er det med dette lille, døde språket som engasjerer så mange?

Den amerikanske akademikeren, youtuberen og norrønentusiasten Jackson Crawford formidler norrøn kultur og norrønt språk til et internasjonalt publikum, med en helt særegen stil som har gjort han verdenskjent. Samtidig har han forelest i skandinaviske studier og norrønt på universitetet, og han har bidratt som ekspert i utviklingen av dataspill som «Assassin’s Creed» og Disney-filmen «Frost».

På Nasjonalbiblioteket den 20. juni møtte Crawford Nasjonalbibliotekets norrønfilolog Jóhanna Katrin Friðriksdóttir, som har oversatt Magnus Lagabøtes landslov til engelsk for aller første gang. Sammen med middelalderhistoriker Ole Albert Rønning Nordby (ph.d.) snakker de om hvordan man oversetter fra norrønt til engelsk, og om den norrøne kulturens plass i populærkulturen.

Denne podkastepisoden er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 20.juni, 2024.

********************************************************************************************************************************************

Jackson Crawford in conversation at the National Library of Norway on June 20th with Norse expert Jóhanna Katrín Friðriksdóttir, who has translated the medieval Norwegian law code of King Magnus the Lawmender from Old Norse to English for the first time, and medieval historian Ole-Albert Rønning Nordby

American academic and expert in Scandinavian studies, Dr Jackson Crawford combines his knowledge of Viking and Old Norse culture with making popular videos on his Youtube-channel, answering questions about Norse language, mythology and history from people all over the world.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Daude dyr som mat, før og no: panelsamtale

Sun, 24 Nov 2024 02:00:56 GMT

Sauebonde Torvald Hadland frå Jæren leiar oss gjennom ein samtale om det vanskelege kjøtet før og no, med kjøtfilosof Sophia Efstathiou, matkulturhistorikar Karen V. Lykke og sosialantropolog og vegetarianar Philip Rynning Coker.

Allereie i norrøne tekstar kan ein lese om reglar og anbefalingar knytte til kjøt. Ein har ofra dyr for å heidre gudane, og med kristninga blei det forbode å ete kjøt i fastetida. I dag kan ein få råd om å ete mykje raudt kjøt eller å ligge langt unna. Meiningane har alltid vore mange om kva som er eit moralsk, sunt og berekraftig kosthald.

Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 14.september 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etande foredrag: Kva åt dei i mellomalderen?

Sun, 17 Nov 2024 02:00:16 GMT

Dei åt overraskande godt i Noreg i mellomalderen, for i byar som Bergen blei det handla med varer frå heile verda. Nordmenn fekk til dømes nellik, dadlar og vin i bytte mot tørrfisk og pelsvarer.

Professor i arkeologi Marianne Vedeler har undersøkt matvanar for fattig og rik i mellomalderen, og i dette foredraget fortel ho kor variert dei åt. Undervegs i foredraget fekk publikum smake på mellomaldermaten.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Medisin og magi i mellomalderen, foredrag

Sun, 03 Nov 2024 02:00:48 GMT

Foredrag ved Karoline Kjesrud frå Kulturhistorisk museum om urtemedisin, bønn og eidar.

Mennesket har alltid ønskt seg eit langt liv i ein frisk kropp, og prøvd å finne kurar mot sjukdom og oppskrifter på den gode helsa. Kunnskap om planter og korleis ein bruker dei, har blitt forvalta og nedskrive gjennom historia. I Norden i mellomalderen var mat og medisin gjerne to sider av same sak, og folketru og religion spelte også ei viktig rolle. Kjesrud forskar på historia til nyttevekstane gjennom norrøne medisinbøker og sogelitteraturen, men også gjennom og helgenbilete, arkeologiske og kunsthistoriske gjenstandar som ete og drikkereiskaper.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høgtlesing av Soga om Partalopi med Carl Martin Eggesbø

Sun, 13 Oct 2024 01:00:55 GMT

Ein magisk kveld om ein modig riddar, ei vakker og mektig prinsesse, kjærleik og forviklingar. Før ridderfortellinga held førsteamanuensis Stefka Georgieva Eriksen ei kort innføring i mellomalderromanar og kva denne historia kan fortelje om romantikk og moral på den tida. Eggesbø har med seg lydkunstnaren Piggsopp som set stemningsfull musikk og lyd til forteljinga. Opptaket er frå Handverksfestivalen 13. september i år.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etande foredrag: Brød og smør

Sun, 06 Oct 2024 01:00:21 GMT

I dette foredraget fortel professor i arkeologi Marianne Vedeler om brødet og smøret dei åt i Norden i mellomalderen, og publikum skal får smake undervegs. Kokk, initiativtakar og eigar av Credo, Heidi Bjerkan, har bakt brødet og kinna smøret som vert servert.

I Noreg i mellomalderen åt dei mykje flatt og tørt brød laga på bygg og havre, men kring 1300-talet kom kveiten, surdeigen og bakaromnane til byane. Var du rik, kunne du kjøpe eit stykke brød bakt på speltmjøl og smørje smør utover skiva. Brøda vi et, har alltid spegla politikken og samfunnsstrukturane vi lever under, den gongen som i dag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Panelsamtale om filmen Kristin Lavransdatter

Sun, 29 Sep 2024 01:00:12 GMT

Liv Ullmanns store kjærlighetsfilm fra 1995, basert på romanen Kransen av Sigrid Undset, er endelig restaurert og gis nå ut på nytt av Nasjonalbiblioteket. Vi inviterte derfor artist og skuespiller Karoline Krüger, film- og litteraturviter og forfatter Line Norman Hjorth og middelalderhistoriker John McNicol til å se og snakke om filmen, sammen med publikum og ordstyrer Vanja Henrikke Ødegård.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Festopning for Landslovjubileet

Sun, 18 Aug 2024 01:00:35 GMT

I 1274 samla kong Magnus Lagabøte heile det norske kongeriket under éi lov.

Opningsfesten for feiringa av dette viktige lovverket blir leia av nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, og han får selskap på scena av professor i rettshistorie, Jørn Øyrehagen Sunde, og filolog Magnus Rindal, som har omsett lova frå norrønt til nynorsk i ei ny praktutgåve. Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl kjem i kveld og held innlegg. Du får òg høyre utdrag frå den historiske boka, Kim Rysstad skal kvede, og mellomalderensemblet Modus speler musikk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historier fra Finnskogen. Panelsamtale

Sun, 11 Aug 2024 01:00:34 GMT

Antropolog og podkaster Miriam Aurora Hammeren Pedersen, forfatter og kulturjournalist fra Kirkenær Kine Jeanette Solberg og skogfinne og direktør for Norsk Skogfinsk Museum, Dag Raaberg snakker om fornorskningen skogfinnene historisk ble utsatt for, om den særegne kulturen og naturen og om hvordan det er å være fra et sted som kulturfolk i urbane strøk plutselig interesserer seg for, etter å ha vært i skyggen av nasjonens majoritetskultur i flere hundre år. Samtalen ledes av musikkjournalist og Finnskogen-entusiast Martin Bjørnersen. Til slutt får vi et innlegg om den tradisjonsrike retten silppu av familiebedriften Minimäki.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Åsta Holth (1904–1999) foredrag ved Adelheid Seyfarth

Sun, 04 Aug 2024 01:00:17 GMT

Forfatter Åsta Holth (1904–1999) var en kvinne som brukte livet og kunstnerskapet sitt til å fremme skogfinsk kultur og historie i dette foredraget forteller forfatteren Adelheid Seyfarth om hennes liv og virke.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva betyr det å være norsk? Foredrag ved Toril Moi

Sun, 28 Jul 2024 01:00:45 GMT

Etter over førti år i utlandet, spør Toril Moi seg selv om hun fortsatt er norsk. Hva er egentlig norsk identitet? Hvordan formes og hvordan endres den? Hun vil ta utgangspunkt i hvordan norsk identitet ble formet i heltebildenes tiår etter krigen. Den tyske okkupasjonen ble utgangspunkt for den store sosialdemokratiske fortellingen om norskhet, der Norge var et land bebodd av stolte og modige motstandsfolk, hvite menn med mariusgenser og ski på beina, som alle sammen forsvarte idealer om likeverd og demokrati. Spørsmål om rase og etnisitet stod ikke på dagsordenen. Hvordan ser denne identitetsformasjonen ut i dag?

De siste årene har litteraturprofessor Toril Moi undersøkt 1950-tallets Norge på jakt etter forståelse av landet og tiåret hun selv ble født i. Dette er det siste foredraget i serien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knivkunsten i romanikulturen. Panelsamtale

Sun, 21 Jul 2024 01:00:52 GMT

Møt artist Elias Akselsen, knivmaker Roger Johansen og museumskonservator Mari Møystad i en samtale om de sterke knivtradisjonene hos romanifolket. Vi får høre om legendariske knivmakere og hva som er typisk for en taterkniv. Samtalen ble holdt under Håndverksfestivalen 24.09.2023, og ordstyrer er Nina Stensrud Martin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Festtale til hipsteren

Sun, 14 Jul 2024 01:00:49 GMT

I sin «Festtale til hipsteren» tek musikar, skribent og medievitar Torgny Amdam oss med bak biletet av dei utspjåka posørane og inn i hipsteriet som ei drivande kulturkraft. Det er fort gjort å setje folk i bås. Då kan vi le av dei, ta avstand frå dei eller herme etter dei. I foredragsserien «Festtaler» ber vi kjende og kunnskapsrike folk om å halde talar til dei kjæraste stereotypiane våre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Handverkaren og skravleklassen: panelsamtale

Sun, 07 Jul 2024 01:00:04 GMT

I denne panelsamtalen skal vi diskutere romantiseringa og nedvurderinga av den store arbeidsgruppa: handverkaren.

Med oss i panelet har vi sosiolog og elektrikar Jørn Ljunggren, snikkar og forfattar Ole Thorstensen og murar og kroppsbyggar Lise-Marie Sommerstad. Statsvitar og samfunnsredaktør for E24, Torbjørn Røe Isaksen, leier samtalen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svartmetallen og nittitallet. Panelsamtale

Sun, 30 Jun 2024 01:00:25 GMT

Kva var det som skapte grobotn for eit så ekstremt kulturuttrykk som svartmetallen? Kjetil Manheim var med på å starte det legendariske bandet Mayhem, filosof Helge Kaasin har skrive boka Snø og granskog – språk, ideologi og nasjonalromantisk raseri i norsk svartmetall og kommentator i Aftenposten Nazneen Khan-Østrem var redaktør for boka «Dødsarkiv». I denne samtalen, leia av musikkjournalist og redaktør Audun Vinger, leiter dei etter koplinga mellom tidsånda, historia og musikken. Kvifor trefte svartmetallen unge tenåringshjarte så hardt, og kva idear låg bak den særeigne norske svartmetallen? Opptaket er frå 15.04.2023.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyden av svartmetall. Panelsamtale

Sun, 23 Jun 2024 01:00:52 GMT

Musikkprodusent Eirik «Pytten» Hundvin og gitarist i Enslaved, Ivar Bjørnson, spiller av lydklipp og forteller om innspillingen av det legendariske svartmetall-albumet Frost. Det ble spilt inn i Grieghallen studio i 1994, og sammen med komponist, musiker og produsent Erlend Mokkelbost kaster de lys over hvorfor dette albumet holder seg så godt. Opptaket er fra 14.09.2023

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Norge deporterte jødene. Foredrag ved Nora Savosnick

Sun, 16 Jun 2024 01:00:08 GMT

I et spesialskrevet essay for Nasjonalbiblioteket snakker fotojournalist Nora Savosnick om det kjente bildet som amatørfotograf Georg W. Fossum tok idet lasteskipet Donau forlot Vippetangen 26. november 1942. Savosnicks morfar var en av de 532 jødene som ble arrestert og deportert, og Nora reflekterer over hvem som fotograferte hva under holocaust. Før foredraget hører vi Cecilie Løveids dikt "Vippetangen. Redningsoperasjon", lest av skuespiller Maria Austgulen. Opptaket er fra 26.11.2023 og fotografiet til Fossum er et av nøkkelobjektene i vår faste utstilling "Opplyst"

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hanna Resvoll-Holmsen: forskerpioner og naturverner

Sun, 09 Jun 2024 01:00:14 GMT

Hanna Resvoll-Holmsen var den første kvinnen som reiste på eget feltarbeid til Svalbard. Hennes viktige bidrag til forskningen på arktiske vekster og særegne uttrykksmåte i skrift og foto viser oss at hun var en av de aller viktigste polarforskerne. Hør journalist og forfatter Sigri Sandberg, paleontolog og forsker Lene Liebe Delsett og litteraturviter Anka Ryall. Den ledes av en av Norges mest dedikerte lesere av øko- og naturlitteratur, bokansvarlig i Morgenbladet Bernhard Ellefsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Middelalderens verdenskart. Da øst var opp.

Tue, 04 Jun 2024 11:04:51 GMT

Middelalderens verdenskart var skjematiske og minner nærmest om kakediagrammer. Den enkle formen bygget imidlertid på tidens vitenskap og inneholder et vell av informasjon. Hva forteller så disse kartene oss om middelalderens kunnskap om verden? I dette foredraget forteller karthistoriker Benedicte Gamborg Briså hvordan en liten skjematisk tegning kunne romme hele verden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nasjonalbibliotekets lesesirkel: Om den norske tenkemåten av Georg Johannesen

Sun, 02 Jun 2024 01:00:16 GMT

«Om den norske tenkemåten» av Georg Johannesen holdes for å være en av nasjonens fremste sakprosautgivelser. I dette opptaket kan du høre forfatter Vigdis Hjorth, skuespiller Carl Martin Eggesbø og lærer og skribent Mohamed Abdi snakke om den sagnomsuste mannen og essaysamlingen.

Denne episoden er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 12.12.2023

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nasjonalbibliotekets lesesirkel: Den som henger i en tråd av Nini Roll Anker

Sun, 26 May 2024 01:00:17 GMT

Nasjonalbibliotekets lesesirkel, Mohamed Abdi, Vigdis Hjorth og Carl Martin Eggesbø leser seg gjennom tre bøker fra norsk, litterær kanon. Mohamed Abdi valgte seg boka «Den som henger i en tråd» av Nini Roll Anker. Boka skal visstnok være en av de første romanene som tematiserer illegal abort - i tillegg til å være en gripende og viktig bok om arbeiderkvinners kår i fabrikkene i Norge på 30-tallet.

Denne episoden er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 17.10.2023

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtale: Kvinner makt i mellomaladeren

Thu, 23 May 2024 09:41:49 GMT

Korleis levde kvinner i mellomalderen i Noreg? Kva slags makt hadde dei, og kva slags vern hadde dei gjennom lovverket?

Vi dykkar inn i livet til mellomalderkvinna – for å lære meir om ho som borgar, kone, dotter og rettssubjekt – og har samla nokre av dei fremste forskarane i landet: historikar Miriam Tveit, arkeolog Unn Pedersen og historikar Randi Bjørshol Wærdahl. Ordstyrar for kvelden er redaktør og forfattar Marte Spurkland.

*Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 7.mai.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nasjonalbibliotekets lesesirkel: Gymnaslærer Pedersen av Dag Solstad

Sun, 19 May 2024 01:00:27 GMT

Carl Martin Eggesbø har ikke lest en eneste bok av Dag Solstad, noe han stadig oftere tenker at han må få gjort noe med. For det er få forfattere som har hatt større innflytelse på norsk samfunns- og kulturliv enn den politiske radikale og prisvinnende forfatteren. Å ha lest bøkene hans er et spørsmål om dannelse.

Det er tid for en ny runde med lesesirkel på Nasjonalbiblioteket, og endelig kan Carl Martin ta fatt på i hvert fall én av de mange titlene til den sylskarpe, og alltid kritiske, Solstad. Og det skal han gjøre sammen med to entusiastiske Solstad-lesere: samfunnsdebattant og lærer Mohamed Abdi, og forfatter og Solstad-viter Vigdis Hjorth.

Denne episoden er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 15.08.2023

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stillelesing: Brynjulf Jung Tjønn presenterer Yohan Shanmugaratnam

Wed, 08 May 2024 01:00:01 GMT

Den prislønte forfattaren Brynjulf Jung Tjønn skreiv denne teksten i anledning Nasjonalbibliotekets arrangement Stillelesning den 26. august 2023, som ei innleiing til Yohan Shanmugaratnam si bok, Vi puster fortsatt (2020).

Brynjulf Jung Tjønn har skrive mange kritikarroste bøker for barn og vaksne og for si siste bok, Kvit, norsk mann, fekk han Kritikerprisen. Yohan Shanmugaratnam trefte svært mange med boka Vi puster fortsatt, og ho har allereie blitt omtala som eit moderne meisterverk om rasisme.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tamilske bølger: samtale om dansen bharatanatyam

Sun, 05 May 2024 08:03:59 GMT

Nasjonalballettens danser Silas Henriksen snakker med regissør og danselærer Kavitha Laxmi om den eldgamle tamilske dansen bharatanatyam. Hva er den symbolske og kulturelle verdien av å danse bharatanatyam i Norge i 2024, og hva krever det å bli skikkelig god? Med på scenen er også Theepika Mahesan, elev ved danseskolen KalaSaadhana. Opptaket er fra arrangementet Tamilske bølger som foregikk 30.04.2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Panelsamtale: Tamilske bølger

Sun, 05 May 2024 08:03:05 GMT

I denne samtalen får vi høre unge norsktamiler diskutere hvordan det er å vokse opp med tamilsk bakgrunn og jobbe hardt for å ivareta sin kulturs språk og tradisjoner – samtidig som man skaper seg et navn på egne premisser i det norske kulturlivet.

For å prate om dette: musiker og komponist Mira Thiruchelvam fra bandet 9 grader nord, matentreprenør Godfrey Manoharan fra prosjektet Middag med Godfrey, journalist og poet Rooban Sivarajah, arkivar og designer Baheerathy Kumarendiran og science fiction-forfatter Tharaniga Rajah. Klassekampen-journalist og forfatter Yohan Shanmugaratnam leder samtalen.

Dette er et opptak av et arrangement som fant sted på Nasjonalbiblioteket den 30.april, 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

DØMT: Skjebner fra middelalderen - live podkast

Sun, 21 Apr 2024 01:00:38 GMT

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre og historiker Ole-Albert Rønning Nordby møtes på scenen for å snakke om to rettssaker fra middelalderen, og hva de kan fortelle om menneskene som levde i Norge den gangen. Den ene er en tvist om et ekteskap, den andre om en pilegrimsreise som fungerte som et slags boliglån. Anne Lise Lommerud er fortellerstemmen i historiene og Elizabeth Gaver spiller middelalderinstrumentet fiddle. Arrangementet ble spilt inn med publikum i salen 18. april 2024 og er en del av Nasjonalbibliotekets podkast Dømt - skjebner fra middelalderen. Serien tar for seg rettssaker som fant sted i middelalderen, og om ulike aspekter av middelaldersamfunnet. Du kan høre alle episodene her.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hundre år med skandaler. Foredrag

Tue, 16 Apr 2024 13:16:45 GMT

Statsviter og forfatter Kim Arne Hammerstad tar oss gjennom de mest kjente skandalene fra norsk politikk, både de mest kjente som Borten-saken i 1971 og den siste tidens fusk med masteroppgaver, men også de som er glemt og ligger lenger tilbake i tid. Hva nådde avisforsidene for hundre år siden, hva var typisk for skandalene på 90-tallet, og hvor mye påvirker disse sakene oss? Hammerstad skriver jevnlig for Agenda Magasin og i 2020 ga han ut boka «Politiske skandaler. Sex, korrupsjon og maktkamp». Dette er et opptak av foredraget han holdt på Nasjonalbiblioteket 11. april 2024.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Javad El Bakali, Berit Reiss-Andersen og Yngvild Sve Flikke les Magnus Lagabøtes landslov

Sun, 14 Apr 2024 01:00:13 GMT

I år feirar vi Magnus Lagabøtes landslov. I denne lovsamlinga ligg spirene til den norske rettsstaten og ideen om folkeleg medråderett, som er ein føresetnad for demokratiet i Noreg. Men kva står eigentleg i denne lovboka?

Landslova inneheld reglar som regulerer eigedomsrett, giftemål og skilsmisser, arv, æresvald og jakt og fiske – for å nemne noko. No har vi endeleg fått ei folkeutgåve av Landslova, omsett til moderne bokmål, og med rettleiande ordforklaringar, slik at alle kan lese og forstå ho.

Vi har gitt teksten til tre lesarar med svært ulik bakgrunn: satirikar og komikar Javad El Bakali, jurist og mangeårig leiar av Den Norske Nobelkomite Berit Reiss-Andersen, og filmregissør Yngvild Sve Flikke.

Denne kvelden møter dei kvarandre for å diskutere kor folkeleg dei meiner den nye utgåva av Landslova har blitt, og kva ho fortel om oss – på godt og vondt. Før lesesirkelen får du òg møte han som har brukt det siste året på å omsetje lovtekstane frå eldgamal tekst til moderne språkdrakt, historikar Jo Rune Ugulen Kristiansen.

Ordstyrar for kvelden er forfattar, journalist og norrønfilolog Carline Tromp.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

OL på Lillehammer. Panelsamtale

Sun, 07 Apr 2024 01:00:39 GMT

I år er det 30 år siden OL på Lillehammer. I denne samtalen mimrer skilegenden Vegard Ulvang om folkehav i minusgrader, men mener vi bør legge bort drømmen om et nytt OL. Forfatter av den boken «16 dager på Lillehammer», idéhistoriker Magnus Helgerud, tar oss med tilbake til sportslige høydepunkter og mer glemte hendelser fra den gangen. Med i panelet er også professor i historie Eirinn Larsen, som forteller hvorfor OL ble så viktig for merkevarebyggingen av Norge.

Ordstyrer for samtalen er Marta Norheim. Hun var også på Lillehammer i 1994, som programleder i det direktesendte NRK-programmet «Vindu mot Lillehammer».

Opptaket er fra 25.01.24

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Foredrag ved Terje Tvedt om den idustrielle revolusjon

Sun, 31 Mar 2024 01:00:31 GMT

Historikeren, Terje Tvedt, foreleser på Nasjonalbiblioteket om verdens historie. Denne gangen presenterer han nye tolkninger om den industrielle revolusjon som rokker ved våre forestillinger om det mest avgjørende skiftet i verdens utvikling.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spelarar elskar mellomalderen: samtale om fantasi, fiksjon og dataspel

Sun, 24 Mar 2024 02:00:21 GMT

Kva spelversjonar av mellomalderen er mest korrekte, og kva er dei mest morosame og mest spennande? Dette diskuterte Nasjonalbiblioteket sin historikar Ole-Albert Rønning Nordby og gamer og rådgivar Christine Jentoft, saman med samtaleleiar Andreas Hedemann frå Nerdelandslaget.

Spelarar får ikkje nok av sverdkamp, kongar og riddarar på hest. Spel som Skyrim, Pentiment og Kingdom Come: Deliverance er døme på internasjonale suksessar som hentar inspirasjon frå mellomalderen. I spela står gjerne kampen om dei store verdiane: det gode mot det vonde, det gamle mot det nye. Nokre av spela bygger opp under myten om mellomalderen som ei ultravaldeleg, kaotisk tid. Andre spel lærer oss mykje om korleis folk faktisk levde i mellomalderen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dobbeltforedrag: Vald og samliv i Landslova

Sun, 17 Mar 2024 02:00:09 GMT

To foredrag som tar utgangspunkt i Magnus Lagabøtes landslov ved professorene Hans Jacob Orning og Sigrun Høgetveit Berg.

Det første tar for seg valden i og utanfor Landslova. Magnus Lagabøtes landslov av 1274 er kjend for å prøve å få bukt med valdsbruken i samfunnet. Lova omtaler borgarkrigsperioden som ei «villfaringståke», og innførte eit forbod mot ættehemn, det vil seie at det fra nå av berre var lov å hemne seg på gjerningsmannen, ikkje på hans frendar. Men kor valdeleg var samfunnet før lova blei innført? I dette foredraget diskuterer Hans Jacob Orning, professor i mellomalderhistorie, dette spørsmålet ut frå ein tese om at samfunnet før Landslova var nokså fredeleg, men at menneska hadde andre haldingar til kva vald var, enn det som kjem til syne i Landslova.

Magnus Lagabøte var sterkt inspirert av kristen tenking, og Landslova ber preg av dette, sjølv om Magnus og kyrkja ikkje vart samde om korleis kristenrettane skulle formulerast i Landslova. I det andre foredraget vil professor Sigrun Høgetveit Berg sjå på korleis Landslova og kristenrettane forsøkte å regulere ekteskap, samliv, og seksualåtferd og korleis lovene såleis påverka dei nære relasjonane til folk flest, fattig som rik. (Begynner på 48:57)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Middelalderen på 90 minutter

Fri, 16 Feb 2024 12:23:43 GMT

Mange tenker kanskje på mellomalderen i Noreg som ei tid der alt var mørkt og brutalt, men det stemmer ikkje.

Nasjonalbiblioteket sin historikar Ole-Albert Rønning Nordby gir oss eit krasjkurs i denne fascinerande delen av verdshistoria, som strekker seg frå om lag år 500 til 1500. Han tar oss med inn i ei lys, levande og hendingsrik tid der vi finn spirene til dagens moderne samfunn.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Knowledge Fired Across the Landscape, et essay av Martin Svedman

Sun, 04 Feb 2024 02:00:24 GMT

A Blaze in the Northern Sky gjorde Darkthrone til et av de mest innflytelsesrike norske svartmetallbandene på 90-tallet. Albumet fra 1992 scorer høyt på kåringer av tidenes beste metallalbum med sine enkle riff og rå lydproduksjon. Poet Martin Svedman skrev dette essayet til arrangementet Albumlytting på Nasjonalbiblioteket, der publikum hørte det 42 minutter lange albumet i sin helhet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stillelesning: Som et spill av lys, et essay av Priya Bains

Sun, 28 Jan 2024 02:00:07 GMT

Priya Bains har skrevet essayet Som et spill av lys som en inngang til Ruth Maiers dagbok. Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm. Alle de oppmøtte fikk utdelt essayet og 70 sider fra den utvalgte boka.

«Stillelesning» er en arrangementsserie på Nasjonalbiblioteket. Et knippe av landets fremste forfattere skriver om utvalgte tekster som har en spesiell plass i deres liv eller som har etterlatt et betydelig avtrykk i norsk kulturhistorie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stillelesning: Alberte kommer løpende, et essay av Ingeborg Arvola

Sun, 25 Jun 2023 01:00:14 GMT

Ingeborg Arvola har skrevet essayet Alberte kommer løpende som en inngang til Cora Sandels roman Alberte og Jakob. Essayet er skrevet til Nasjonalbibliotekets første arrangement i en arrangement-serie kalt «Stillelesning», der publikum inviteres til biblioteket dyp konsentrert lesning, helt fritt for skjerm.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Festtale til sinnafeministen – Marta Breen

Sun, 28 May 2023 01:00:34 GMT

Ho øydelegg alle hyggjelege middagar, særleg når ho har drukke. Ho klarer ikkje å ta imot ein bukett roser på valentinsdagen utan å tyte om at romantikk er sexisme. Gratulerer du henne med dagen på 8. mars, asar ho seg opp og roper «Gratulerer med kva, då? At vi har vore undertrykte i fleire tusen år?!». Ho er forbanna. Og det med god grunn.

I sin «Festtale til sinnafeministen» tek forfattar, journalist og feminist Marta Breen oss med bak biletet av den kortklipte furia og inn i fleire hundreår med raseri.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bunad er mote. Samtale med Jenny Skavlan, Ragnhild Brochmann og Unni Irmelin Kvam

Tue, 16 May 2023 13:50:21 GMT

Klesdesigner Jenny Skavlan, motehistoriker Ragnhild Brochmann og historiker Unni Irmelin Kvam filosoferer og undrer seg over bunadens magi og utvikling. Samtalen ledes av Ida Pallin Bostadløkken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Svartmetall og nasjonalromantisk raseri. Bokbad med Helge Kaasin

Thu, 20 Apr 2023 12:07:58 GMT

Svartmetallen er ikke så barnslig som den kan se ut til på overflaten, sier forfatter og filosof, Helge Kaasin. Norske svartmetallband har bruker norrøn mytologi, nasjonalromantisk kunst og dikting, og 1900-tallets store filosofer og blander det inn i sin musikk og poesi. Kaasin har skrevet boka "Snø og granskog - nasjonalromantisk raseri og ideologi i norsk svartmetall" for Nasjonalbiblioteket og i denne samtalen med arrangementansvarlig Ida Pallin Bostadløkken, forteller Helge Kaasin om hvor raseriet kommer fra og hvorfor han selv er dratt mot den okkulte musikken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Festtale til Svartmetalleren – Harald Fossberg

Mon, 17 Apr 2023 14:21:40 GMT

Svartmetalleren er et bleikt kjellermenneske som dyrker sitt eget mørke og går i rare klær. Journalist, musiker og tidligere vokalist i Turbo, Harald Fossberg, kjenner typen. I denne festtalen får vi historien om svartmetalleren fra han først dukka opp og en analyse av hva som skjuler seg bak liksminken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Festtale til Birkenmannen – Thor Gotaas

Fri, 24 Mar 2023 08:32:10 GMT

Birkenmannen, han med raske briller som dytter vanlige folk ut av skiløypa, er godt kjent for folkeminnegransker og ihuga skiløper, Thor Gotaas. I dette foredraget forteller han om tidenes mest legendariske Birkenmenn, om historien bak rennet og om ståa i dag. Gotaas både bekrefter stereotypien og feirer ham for alt det seige slitet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nasjonalbibliotekets lesesirkel: Haiene av Jens Bjørneboe

Fri, 17 Mar 2023 14:33:18 GMT

Burde du ha lest flere av de store norske forfatterne? Ikke fortvil! Nasjonalbibliotekets lesesirkel er her for å hjelpe deg. Gro Dahle, Gunnhild Dahlberg, Amir Asgharnejad møtes på Nasjonalbiblioteket for å diskutere bøkene de har valgt. Første ut er boken Amir har valgt: Haiene av Jens Bjørneboe.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De sataniske versene som forandret verden

Tue, 20 Sep 2022 20:38:35 GMT

OBS! Vi beklager svak lyd i starten av episoden.

Drapsforsøket mot forfatteren Salman Rushdie 12. august viser at sinnet mot Rushdies og hans bok Sataniske vers fortsatt lever, et sinne som har vært der siden slutten av åttitallet. Nå flommer det over av støtteerklæringer på sosiale medier og boka topper besteselgerlistene. Men hvordan håndterte vi egentlig Rushdie-saken den gangen og hvor støtt står vi ovenfor liknende konflikter i dag? Bør man gi ut alt av prinsipp eller bør man trå mer forsiktig?

I panelet: Ann-Magrit Austenå, forfatter av boka Arven etter sataniske vers. Den politiske kampen om religion og ytringsfrihet (2011), Marit Notaker, Salman Rushdies forlegger i 1989, historiker og forfatter Terje Tvedt og tidligere kulturminister, Abid Raja (V). Ordstyrer er journalist og mangeårig programleder i NRK, Anne Grosvold.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På sporet av Jo Nesbøs metode

Fri, 17 Jun 2022 08:15:01 GMT

Da den første boka om Harry Hole, Flaggermusmannen (1997), ble lansert, sa Jo Nesbø i et intervju at han ønsket å skrive en fortelling som først og fremst var drevet av mysterium og følelsen av at man ikke ser hele bildet. Dette har blitt et typisk trekk ved Nesbøs romaner. Og tydeligvis har også publikum latt seg fange inn av denne følelsen. Over 50 millioner solgte bøker sier sitt. Men hvordan skaper han denne følelsen, igjen og igjen?

Vi har gitt forfatter, stortingspolitiker og Harry Hole-fan Mímir Kristjánsson oppgaven med å hale ut av Jo Nesbø hvordan han arbeider, og hva som er Jo Nesbøs metode – om den i det hele tatt finnes.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På sporet av vikingene i øst

Wed, 25 May 2022 08:46:05 GMT

I 2017 fikk den anerkjente, norske bioarkeologen Cat Jarman overrakt arkeologisk materiale fra en massegrav funnet i Repton, England en gang på 70-tallet. Ved bruk av banebrytende rettsmedisinske teknikker og isotopanalyser skulle hun bevise at levningene i graven var fra tidlig vikingtid og av skandinavisk herkomst, men i den lå også en liten, oransje perle som fikk henne til å stille helt nye spørsmål. For hvordan hadde denne gjenstanden fra Midt-Østen havnet i en hedensk grav i England så tidlig som på 800-tallet?

Oppdagelsen ble for Jarman starten på en spennende reise østover og bakover i tid. Gjennom utgravninger i Ukraina og med en detektivs tilnærming har hun klart å kaste lys over en del av vikinghistorien som forskere lenge har ant konturene av, men aldri funnet skikkelig bevis for. Nemlig at vikingenes tilstedeværelse i øst har vært omfattende, og av stor betydning for utviklingen av Kyivriket.

I denne samtalen på Nasjonalbiblioteket tar Cat Jarman oss med på sin reise og gir oss et unikt innblikk i det arbeidet og de oppdagelsene som dannet grunnlaget for hennes internasjonale bestselger Elvekonger – en ny historie om vikingene – fra Skandinavia til Silkeveien. En bok som ble kåret av The Times til årets historiebok i 2021.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Reisen til julestjernen – samtale med Hanne Krogh

Tue, 21 Dec 2021 08:59:30 GMT

Fortellingen om Sonja, og om hennes reise for å finne julestjernen som sluknet og den onde greven som prøver å stoppe henne, har vært del av juletradisjonene i norske hjem i generasjoner. Teaterstykket Reisen til julestjernen hadde urpremiere på Nationaltheatret julen 1924, der det ble en stor suksess. Og da stykket kom på film for første gang i 1976, med et stjernespekket norsk skuespillerlag, ble filmen raskt en klassiker. For den unge Hanne Krogh ble rollen som Sonja et gjennombrudd: «Eventyret mitt begynte da jeg gikk gjennom de portene, slik Sonjas eventyr begynner da hun går gjennom porthvelvingen til slottet i filmen.»

Nasjonalbiblioteket gir nå ut Reisen til julestjernen på DVD, og til lanseringen møter Hanne Krogh filmkritiker Einar Aarvig til samtale om en av de virkelig store norske julefortellingene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dra til Bloksberg! Om hekser i norsk kulturhistorie

Wed, 08 Dec 2021 09:33:06 GMT

I Norge ble rundt 350 innbyggere henrettet under hekseprosessene på 1500- og 1600-tallet. De fleste av disse var kvinner, tiltalt for forbrytelsen «trolldom». Det flyr fortsatt hekser blant oss, men nå som fantasivesen i filmer og bøker, på sopelimer og med krokete neser. På hvilke måter henger vårt moderne bilde av hekser sammen med de forfulgte, historiske hekseskikkelsene? Finnes det trollfolk? Hvilke forestillinger har vi hatt om dem? Hvorfor var de nesten alltid kvinner? Og hva slags hekseskikkelser er vi omgitt av i dag?

Kulturhistoriker Ane Ohrvik og historiker Rune Blix Hagen møter forfatter Liv Gulbrandsen til samtale om heksa i norsk kulturhistorie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konstruksjonen av Norden: Natursyn

Tue, 23 Nov 2021 02:00:52 GMT

Vi tenker gjerne at vi har et spesielt inderlig forhold til naturen i Norden, omringet av et variert landskap med vidder og fjell, fjorder og sjøer, daler og åkere. På hvilke måter har mennesker i Norden benyttet seg av naturen? Hva kjennetegner, og hva er det som har formet nordiske natursyn? Og på hvilke måter er disse sammensatt av selvmotsigelser og paradokser knyttet til romantikk, identitet, forbruk og ødeleggelse?

Dag O. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Elin Anna Labba er journalist og forfatter og Sverker Sörlin er professor i miljøhistorie ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm. De møtes til en samtale om nordisk natursyn, ledet av Marius Timmann Mjaaland, professor i teologi ved Universitetet i Oslo og leder av forskningsprosjektet «Ecodisturb» ved UiO:Norden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den nye innlandsisen?

Tue, 16 Nov 2021 02:00:35 GMT

Ein gong blei den grønlandske innlandsisen sett på som ein barriere som var umuleg for menneska å komme over. Så kryssa Fridtjof Nansen isen. Seinare forsøkte han å kopiere bragda i internasjonal politikk, både gjennom humanitært arbeid og som frontfigur for Nansenpasset, som skulle bidra til å frakte flyktningar over den innlandsisen som flukt, asyl og eksil ofte utgjer i ein polarisert internasjonal politikk. I dag har vi Middelhavet som parallell, eit hav der titusen av menneske på flukt har drukna, ein innlandsis, ikkje på verdskartet, men i hjarta til folk. Kan vi i dag hente inspirasjon hos Fridtjof Nansen, eller vil ei samtidig utgåve av eit Nansenpass bli avvist som eit Nonsenspass?

Carsten Jensen er ein dansk forfattar, journalist og samfunnsdebattant. Han har motteke ei rekke prisar og utmerkingar, og markert seg i kampen for menneskeverd og mot politisk undertrykking.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ska’rre værra no’ eksotisk?

Tue, 09 Nov 2021 14:00:35 GMT

80-tallet var et tiår da forandring sto på menyen i det norske kjøkken. Traust norsk mat fikk konkurranse fra «eksotiske nyheter». Avokado, ris og pasta framsto som mer spennende enn kokte poteter. Kanskje kan man si at dette var tiåret da husmoren for alvor tok bakveien ut av det norske kjøkken, og inn kom meksikansk gryte, grillet kylling, fondue, lasagne, pizza og tacos?

Harald Osa er en prisbelønt kokk, Torgrim Eggen er forfatter og journalist, og det samme er Marta Breen. De møter Monica Helvig til en samtale om norsk mat på 80-tallet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Verden og buksene. Et Gunvor Hofmo-fragment

Tue, 02 Nov 2021 05:00:47 GMT

I juni 1953 ble Gunvor Hofmo innlagt på Gaustad sykehus. Hvordan forholdt psykiatrien seg til at Hofmo forelsket seg i kvinner? I hvilken grad ble homoseksualiteten forstått som en del av sykdomsbildet, noe som skulle kureres? Og hva innebar åpenheten mot kvinner for Hofmo selv? 

Disse spørsmålene danner utgangspunktet for foredraget «Verden og buksene. Et Gunvor Hofmo-fragment». Det dreier seg om én side av Hofmos liv, men også vår felles kultur- og mentalitetshistorie.

Foredrag ved Kaja Schjerven Mollerin

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konstruksjonen av Norden: Arbeidarrørsler

Tue, 26 Oct 2021 01:00:44 GMT

Vi peiker ofte på det organiserte arbeidslivet som ein grunnpilar i den såkalla nordiske modellen. Men i mellomkrigstida hadde Sverige og Noreg flest streikar og arbeidskonfliktar i Europa. Korleis heng dette saman? Var dei nordiske arbeidarrørslene annleis enn andre på 1900-talet, og er dei det i dag? Kva slags politisk kraft har arbeidarrørslene vore i dei nordiske landa, og kva verktøy har dei nytta seg av? Historikar og forfattar Åsa Linderborg og skribent og fagforeiningsmann Jonas Bals snakkar om historia til dei nordiske arbeidarrørslene. Samtalen blir leia av forfattar og journalist Linn Stalsberg.

Korleis blei vi Norden? Kvar kjem ideen om Norden frå, og kva er eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO: Norden utforske ideen om den nordiske fellesskapen — frå mellomalderen og fram til i dag. Kva har historisk sett ført oss nærare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen — med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit — og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringane i samtida og framtida? Gjennom foredrag, samtalar og digital formidling vil serien ta opp dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tyskerjenter

Tue, 19 Oct 2021 04:11:56 GMT

Under andre verdenskrig hadde mange tusen norske kvinner omgang med tyske okkupasjonssoldater. Kvinnene ble ofte anklaget for å stå i ledtog med fienden og for å være kollaboratører. Hvem var disse kvinnene og hva kjennetegnet deres relasjoner med tyske soldater? Hvordan så Wehrmacht på disse relasjonene og hvilken behandling fikk kvinnene i sine familier, lokalsamfunn og av motstandsbevegelsen?

Etter krigen ventet grove og ofte omfattende hevnaksjoner fra menigmann, og også norske myndigheter straffet mange av de såkalte tyskerjentene, på tross av at de ikke hadde brutt norsk lov. Hva skapte dette raseriet, hvordan ble behandlingen av disse menneskene begrunnet? Og hvordan har denne delen av krigshistorien blitt fortalt i ettertid?

Kåre Olsen er historiker og førstearkivar i Arkivverket, Helle Aarnes har skrevet boka Tyskerjentene. Historiene vi aldri ble fortalt, og Torgeir E. Sæveraas er aktuell med boka Wehrmacht i Norge. I forbindelse med Nasjonalbibliotekets nyutgivelse av Laila Mikkelsens film Liten Ida (1981) møter de professor i samfunnsfag Claudia Lenz til samtale om «tyskerjenter» og hvordan deres historie har blitt fortalt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fortidens folkelesning - Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson

Tue, 19 Oct 2021 01:00:35 GMT

Tor Jonsson var forfatter og journalist, lyriker, men også prosaist og dramatiker. Han ble født i Lom i 1916, hvor han vokste opp i fattige kår, og døde i Oslo i 1951, året etter at han flyttet dit. Lengselen etter kjærlighet og død går som en rød tråd gjennom forfatterskapet hans. Men hva annet finnes? Og hvordan kan man som forfatter og leser av i dag nærme seg Tor Jonssons litteratur? I sitt foredrag ser Pedro Carmona-Alvarez også nærmere på hvordan, og hvorfor, han underveis i lesningen støtter seg til Jonssons biografi, han undersøker selvmordet som litterær arv, og hvordan det har vært å erfare en slik type tidskorrespondanse; en samtale på tvers av tiden, men også et sammenstøt mellom to tider og stemmer – en skrivende og en lesende.

Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjenhør: Olaug Nilssen leser Anne-Cath. Vestly

Tue, 27 Jul 2021 01:15:20 GMT

«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i?

Under fana «Fortidas folkelesnad» inviterer Nasjonalbiblioteket til eit møte mellom ein lesar av i dag og eit forfattarskap av eldre årgang, som i si tid var utbreidd og tonegjevande, men som ikkje lenger blir like mykje lest. Har bøkene framleis appell?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjenhør: Tore Renberg les Mikkjel Fønhus

Tue, 13 Jul 2021 05:43:06 GMT

Han fekk rykte som naturskildraren framfor nokon i norsk litteratur, og var ein av våre mest folkekjære forfattarar. Mikkjel Fønhus (1894-1973) gav ut bøker med opplag på fleire titusen, og titlar som Trollelgen og Der villmarka suser stod i alle norske bokhyller. Men så stilna det kring han. «Mikkjel ser ut til å være klar over det sjølv: Han kunne dyr betre enn folk,» skriv Tore Renberg som no har lese Fønhus sine rovdyrromanar med ørneblikk. Kva er det så som openberrar seg, i dei menneskefråvende skildringane og blodstenka bileta av naturens vald? Korleis kan ein snuse seg fram til ein gløymd forfattars rytme?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjenhør: Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose

Tue, 13 Jul 2021 01:30:34 GMT

«‘Jeg er en som ikke turde gå under’, skriver han i notatene, og det tror jeg på, det kan jeg kjenne meg igjen i!» Kjersti Annesdatter Skomsvold har lest Aksel Sandemose, og skriver om det faretruende ved å forlate faste rammer til fordel for det tomme rommet foran seg, og om å forsøke å omskape det til tekst med mening og substans.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjenhør: Toril Moi leser A. O. Vinje - del 2

Tue, 06 Jul 2021 04:10:05 GMT

«I vår flerkulturelle tid er spørsmålet om hva Norge er, om hva som er norsk, mer aktuelt enn noensinne. Vinje gjør en reise på jakt etter Norge. Vinjes Norge er ikke mitt Norge. Men det gjør ingenting, for han forsøker slett ikke å etablere noen norm for norskhet. Bortsett fra tvisynet, da.» Toril Moi har lest A.O. Vinjes Ferdaminni, der tvisynet er selve merket på både dikterens skaperkraft og nordmenns selvstendighet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjenhør: Toril Moi leser A. O. Vinje - del 1

Tue, 06 Jul 2021 04:00:09 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjenhør: Ole Robert Sunde leser Johan Borgen - Del 2

Tue, 29 Jun 2021 04:01:30 GMT

I forbindelse med at Nasjonalbiblioteket lanserer neste bok i serien «Fortidens folkelesning» med Pedro Carmona-Alvarez som leser Tor Jonsson, gjenpubliserer vi de tidligere foredragene i serien gjennom sommeren. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjenhør: Ole Robert Sunde leser Johan Borgen - Del 1

Tue, 29 Jun 2021 04:00:46 GMT

«Det første kapitlets utlegging av den kristianiensiske overklassefamilien – og alle dens medlemmer som lar seg bli tatt ved nesen av Lillelord, utenom stuepiken Lilly som gjennomskuer ham – minner svakt om åpningen til det gamle greske eposet Iliaden». Ole Robert Sunde har lest Johan Borgen og skriver om å bli forført av skiftende sinnsstemninger.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gjenhør: Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey

Tue, 22 Jun 2021 02:00:40 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommerserie fra NB:arrangement

Mon, 21 Jun 2021 06:00:28 GMT

I sommer presenterer Nasjonalbiblioteket hver uke et gjenhør med de tidligere foredragene i «Fortidens folkelesning». Du kan høre Vigdis Hjorth om Herman Wildenvey, Ole Robert Sunde om Johan Borgen, Toril Moi om A. O. Vinje, Kjersti Annesdatter Skomsvold om Aksel Sandemose, Tore Renberg om Mikkjel Fønhus Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly og Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson. Første gjenhør kommer allerede i morgen. Hør "Fortidens folkelesning"!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I studio med TNT. Med Ronni Le Tekrø og Anne Lise Frøkedal

Tue, 04 May 2021 05:18:36 GMT

Bare to uker før albumet Tell no tales skulle sendes til trykkeri i 1987 var TNTs Ronni Le Tekrø og Morten «Diesel» Dahl på diskotek. Der hørte de en trommerytme som gjorde at de dro tilbake til Nidaros Studio i Trondheim, og kombinerte rytmen med et gitarriff de tidligere ikke hadde visst hva de skulle gjøre med. Innspillingen av låta «10.000 lovers (in one)» inkluderte så mange som sytti (70!) «overdubs» av kassegitar og en gitarsolo med baklengseffekter. Nå kommer Ronni Le Tekrø til Nasjonalbiblioteket for å snakke om låta som akkurat kom med på plata og ble en internasjonal kjempehit. Arrangementet ledes av låtskriver og produsent Anne Lise Frøkedal, som er kjent som soloartist og fra band som I Was A King og Harrys Gym.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Min kilde: Det syke barn. Ivo de Figueiredo og Ola Innset

Tue, 13 Apr 2021 05:33:43 GMT

Da en influensaepidemi brøt ut i Paris i 1889 flyttet den norske kunstneren Edvard Munch ut til forstaden Saint-Cloud. På jakt etter et kunstnerisk prosjekt skrev han korte minnetekster, blant annet om sin søster Sofies død mange år tidligere: «Hun så med sine store øine ind i lampen – det var så trist.» Scenen med det døende barnet var da godt kjent fra Munchs gjennombrudds-maleri Det syke barn fra 1886. I teksten forener Munch livet og kunsten, og den virkelige hendelsen blir blandet sammen med hans egne kunstneriske bearbeidelser av den. Hva kan en biograf få ut av en slik kilde? Hva betød sykdom og død for Munchs liv og kunstnerskap, og hvordan var han som bror?

Ivo de Figueiredo er historiker, forfatter og kritiker – blant annet kjent for prisvinnende biografier om Henrik Ibsen og Johan Bernhard Hjort. I 2022 gir han ut en ny biografi om Edvard Munch, og her samtaler han med Nasjonalbibliotekets Ola Innset med utgangspunkt i en av kildene han har benyttet seg av i arbeidet.

Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levande brev: Kjære mor

Tue, 23 Mar 2021 05:35:18 GMT

«Ikke før hadde jeg skrevet det foregående, og endog før jeg hadde fått tid til å postlegge det, så får jeg ditt elleville, redselsfulle dokument om hvor vårkåt du føler deg, i en alder av snart 80 år, og at du akter å komme til Oslo til syttende mai», slik innleier Agnar Mykle teksten «Brevet til moren». I brevarkiva hos Nasjonalbiblioteket og Arkivverket er det mangt eit menneske, både gamalt og ungt, som har skrive heim til mor. På både vondt og godt er og blir ho ei hamn å søke seg til i livets storm og stille. Ei å skjelle ut, eller ei å tru seg til.

Gisken Armand, Helene Bergsholm, Kingsford Siayor og Mads Ousdal levandegjer eit lite knippe av breva stila til ei kjær mor. Kari Slaatsveen losar oss gjennom programmet, og Ellen Andrea Wang toneset arrangementet.

Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har allereie teke føre oss kjærleiken, katastrofen, reisa, ulykka, kamp og Jens Bjørneboe som brevskrivar. Denne gongen er det «Kjære mor» som står for tur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norsk humor: Fredrikssons fabrikk. Else Kåss Furuseth og Yousef Hadaoui

Tue, 09 Mar 2021 09:58:27 GMT

Over 20 år etter at Fredrikssons fabrikk gikk på lufta første gang, opplevde skuespillerne fortsatt å bli stoppet på gata nesten daglig. Folk ville prate om «Fredrikssons fashion». Serien om fire streikelystne syersker som stadig er i disputt med sin svenske fabrikkdirektør, ble raskt en seersuksess. Da den første sesongen gikk på lufta i 1990, var NRK uten særlig konkurranse, men også episodene i andre og tredje sesong trakk mellom 1,3 og 1,5 millioner seere, til tross for at TV2 hadde startet opp. Hvorfor ble serien så populær? Hvilke strenger spilte de late arbeiderne og den oppgitte direktøren på, og hva sier serien om norsk humor på 90-tallet? Else Kåss Furuseth har vunnet alt fra Gullruten til Åpenhetsprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hun Yousef Hadaoui til komikerprat om Fredrikssons fabrikk.

Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortelle oss om den norske kulturen? Yousef Hadaoui har gitt ut boka Pappa elsker Fleksnes! (2019), og er kjent fra blant annet Svart humor og Satiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konstruksjonen av Norden: Kalmarunionen

Tue, 02 Mar 2021 07:06:29 GMT

I dag ønsker lederne for de nordiske landene at Norden skal bli verdens tettest integrerte region. Men allerede i 1397 ble Norge, Sverige og Danmark samlet under en monark, i en unionsavtale inngått i den svenske byen Kalmar. Hvilke lærdommer, inspirasjoner og advarsler kan man hente fra denne fredstiden i Nordens historie, og hvordan har Kalmarunionen blitt forstått av ettertiden? Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, leder av Universitet i Oslos forskningssatsing UiO:Norden stiller til professor i historie Hilde Sandvik i denne samtalen.

Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet –fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen –dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit –og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer?

Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konstruksjonen av Norden: Reformasjonen

Tue, 23 Feb 2021 15:59:00 GMT

Reformasjonen er et av de store vendepunktene i europeisk historie. Hvilke konsekvenser fikk den for Norden? Luther mente at tro var et anliggende mellom enkeltindividet og Gud, og samtidig at verdslig øvrighet var plassert der etter Guds vilje. I Norden fløt kirke og fyrstemakt sammen i sterke statskirker. Dermed fikk protestantismen store følger for både politikk og kultur. Spiller dette noen rolle for utviklingen av den nordiske modellen og de nordiske samfunnene slik vi kjenner dem i dag? Tore Rem er direktør for UiO:Norden og samtaler kort om reformasjonen med Nils Ivar Agøy, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningsatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer? Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konstruksjonen av Norden: Kjønnsroller i vikingtida

Tue, 16 Feb 2021 05:34:04 GMT

Hvordan var kjønnsrollene i den nordiske vikingtida? Og hvordan har vikingtidas kjønnsroller blitt forstått opp gjennom historien? Er det slik at dagens forståelse av kjønn endrer våre forestillinger om hvordan kvinner levde sine liv i fjern fortid?

Dette er noen av spørsmålene som Tore Rem, direktør for forskningssatsinga UiO:Norden, stiller til førsteamanuensis i arkeologi Unn Pedersen i denne korte samtalen.

Bilde: By Oscar Wergeland - Guerber, H. A. (Hélène Adeline) (1909). Myths of the Norsemen from the Eddas and Sagas.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Stolt og slagen. Toril Moi om husmorens skjebne i Ebba Haslunds romaner

Tue, 09 Feb 2021 06:26:07 GMT

1950-tallet var husmorens tiår. Husmorfilmene blomstret. Spillefilmen Støv på hjernen fra 1959 var en av tiårets mest populære norske filmer. Men husmorlivet var ikke bare komedie. I etterkrigslitteraturen er Ebba Haslund (1917–2009) husmorens dikter. I et halvt århundre var Haslund en av våre mest sentrale forfattere. Hun var den andre kvinnelige formannen i Forfatterforeningen, og viet nesten hele sitt store forfatterskap til utforskning av kvinners rolle.

Alt i debutnovellen Også vi … fra 1945 skriver Haslund inspirert om sider ved husarbeidets gleder. I romanene Middag hos Molla (1951) og Krise i august (1954) viser hun oss også husmorens bitterhet og frustrasjon. Og i det internasjonale kvinneåret 1975, ga hun ut Bare et lite sammenbrudd, en roman som gir form til en vesentlig historisk erfaring, nemlig hvordan det oppleves for en kvinne som var husmor på 1950-tallet, at det arbeidet hun stolt har viet sitt liv til, nå defineres både som uvesentlig og som kvinneundertrykkende.

I dette foredraget fortsetter Toril Moi sin utforsking av kultur og liv i 1950-tallets Norge. Prosjektet er både personlig og historisk. Uten å forstå Norge kan hun ikke forstå seg selv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Konstruksjonen av Norden: Mellomalderen. Bergsveinn Birgisson og Carline Tromp

Tue, 02 Feb 2021 06:57:10 GMT

Kva slags førestillingar fanst om Norden i Danmark, Sverige, Noreg og Island i mellomalderen? Korleis var naboskapen, og korleis såg omverda på oss? Islandske Bergsveinn Birgisson er doktor i norrøn filologi og forfattar av både historiske fagbøker og romanar frå vikingtida til 1700-talet, sist Reisen til livsvannet og Mannen fra middelalderen. Han møter filolog og kritikar Carline Tromp til samtale om Norden i mellomalderen.

Korleis blei vi Norden? Kor kjem ideen om Norden frå, og kva utgjer eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – frå mellomalderen og fram til i dag. Kva har historisk sett ført oss nærmare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen – med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit – og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringar i samtida og i framtida? Gjennom føredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Alta-aksjonen. Aili Keskitalo, Alfred Nilsen og Silje Ask Lundberg

Tue, 26 Jan 2021 06:08:40 GMT

Mellom 1979 og 1981 blei det arrangert ei rekke aksjonar med sivil ulydnad mot planane om kraftutbygging i Alta-Kautokeino-vassdraget. Folkeaksjonen mot utbygging førte miljøaktivistar frå heile landet saman med samar som aksjonerte for rettane sine. Utbygginga blei til slutt gjennomført, men aksjonane førte likevel til store endringar i forholdet mellom samane og den norske staten. Kvifor fekk aksjonane slike omfattande konsekvensar, korleis var møtet mellom miljøvernarar og urfolk, og kva lærte miljørørsla?

Sametingspresident Aili Keskitalo, miljøaksjonist Alfred Nilsen og tidlegare sametingspresident Ole Henrik Magga møtest til ein samtale som blir leidd av Silje Ask Lundberg, leiar i Naturvernforbundet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Drapet på Benjamin Hermansen. Yohan Shanmugaratnam, Camara Lundestad Joof, Rune Berglund Steen og Arnfinn Midtbøen

Tue, 19 Jan 2021 05:04:31 GMT

En fredagskveld i januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept med kniv av nynazister, på Holmlia i Oslo. Han ble bare femten år. Benjamin ble drept på grunn av hudfargen sin, og drapet førte til store reaksjoner over hele landet. Bare i Oslo gikk over 40 000 i fakkeltog mot rasisme. Morderne var med i grupperingen Boot Boys, og den ekstreme, voldelige rasismen ble satt på dagsordenen. Det nynazistiske miljøet gikk i oppløsning, men hva skjedde med den mer subtile «hverdagsrasismen»? Hvordan endret drapet på Benjamin Norge, og hvor står kampen mot rasisme snaut tjue år senere?

Yohan Shanmugaratnam er journalist i Klassekampen og har nylig gitt ut boka Vi puster fortsatt. Camara Lundestad Joof er scenekunstner og forfatter av boka Eg snakkar om det heile tida. Rune Berglund Steen har blant annet utgitt Svartebok over norsk asylpolitikk og har jobbet for Antirasistisk senter i en årrekke. Samtalen ledes av Arnfinn Midtbøen, som er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Filosofi: Fridom. Med Kaja Melsom, Wencke Mühleisen og Ida Berntsen

Tue, 12 Jan 2021 06:52:46 GMT

Alle vil vere frie, men kva inneber det eigentleg? Er det fridom frå som er viktigast, eller fridom til, og er fridom det same for alle, eller er det avhengig av til dømes kjønn, klasse og etnisitet? «Friheten er at man hvert sekund må velge selv – at ingen i himmelen og på jorden kan hjelpe en med noe», skreiv Jens Bjørneboe i Frihetens øyeblikk frå 1966. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar som Jens Bjørneboe var oppteken av.

Kaja Melsom er filosof og forfattar, og ho har blant anna gitt ut boka Den fordømte friheten. Et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni (2017). Wencke Mühleisen er medievitar og kjønnsforskar, og ho har skrive fire romanar. Ida Berntsen leiar samtalen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levende brev: Jens Bjørneboe

Tue, 05 Jan 2021 05:51:59 GMT

«Jeg har fått trang til å sende dig en liten rapport om mitt liv og levned. Jeg er nu igjen i Sveits […]». Slik innledes et av Jens Bjørneboes brev til Arnulf Øverland datert den 5. september 1958. Enten han befinner seg i eksil eller i Norge, skriver han ofte til litterære kolleger, og ikke bare er det liv og levnet som skildres, også forfatteren og den intellektuelle trer fram. I Bjørneboes korrespondanse tegner det seg også en usedvanlig dyktig brevskriver; elegant, inderlig og frihetselskende.

Anne Krigsvoll, Bjørn Skagestad og Per Frisch levendegjør et lite knippe av Jens Bjørneboes brev. Kari Slaatsveen loser oss gjennom programmet, og Tore Rem og Eugenio Barba forteller om brevskriveren Bjørneboe.

Under fanen «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesning av brev fra den norske kulturhistorien. Vi har alt tatt for oss kjærligheten, katastrofen, reisen, ulykken og kampen. I anledning 100-års jubileet er det denne gangen brev fra Jens Bjørneboe som står for tur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Scenen er ikkje satt. Eugenio Barba og Tore Rem om Jens Bjørneboe, teatersyn og vennskap

Tue, 29 Dec 2020 06:48:17 GMT

Sommaren 1960 tar en ukjend framandarbeidar-student mot til seg og ringer ein kjend forfattar. Dei avtaler eit møte på Blom. Et nært vennskap ser dagens lys. Forfattaren er Jens Bjørneboe, og studenten er Eugenio Barba, som seinare skal starte det eksperimentelle Odin Teateret i Oslo og stadig fortsette å utvide førestillinga vår om kva teater er, eller kan vere.

I denne samtalen mellom Bjørneboe-biograf Tore Rem og Eugenio Barba snakkar dei blant anna om kva relasjonen med Bjørneboe har betydd for Barba, både personlig og profesjonelt, om Odin Teateret si første oppsetjing Ornitofilene, som var basert på Bjørneboes Fugleelskerne, og om korleis Barba oppfattar teatersynet til Bjørneboe.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Norsk humor: Fleksnes. Yousef Hadaoui og Linn Skåber

Tue, 22 Dec 2020 05:41:33 GMT

Fleksnes fataliteter var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour, og det skulle bare produseres seks episoder i 1972. Men Rolv Wesenlunds karakter ble så populær i både Norge, Sverige, Danmark og på Island at det ble lagd totalt seks sesonger, en spillefilm og til slutt en juleserie i 2002. Hvorfor syntes folk at Fleksnes var så morsom? Hvilke strenger spilte Wesenlund på for å få folk til å le, og hva sier seriens popularitet om det norske samfunnet på 1970- og 80-tallet? Linn Skåber har vunnet både Gullruten og Komiprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hun Yousef Hadaoui til komikerprat om Fleksnes fataliteter.

Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortelle oss om den norske kulturen? Yousef Hadaoui har gitt ut boka Pappa elsker Fleksnes! (2019) og er kjent fra blant annet Svart Humor og Satiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Salamandertesten. Foredrag ved Simon Malkenes

Tue, 15 Dec 2020 06:37:07 GMT

I Jonas fra 1955 tok Jens Bjørneboe et sviende oppgjør med en offentlig skole han mente var styrt av salamandere – trangsynte og kulturfiendtlige mennesker som kun var opptatt av effektivitet og karaktersnitt. Kritikere hevder at dagens skole er preget av testing og «målemani», men var det egentlig noe bedre før? Har salamanderne kommet tilbake, eller har de vært der hele tiden?

Simon Malkenes er forfatter, PhD-stipendiat og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Han har skrevet flere bøker om skolepolitikk og fikk i 2018 blant annet Fritt Ords honnørpris for å ha satt fokus på manglende ytringskultur i Oslo-skolen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I studio med Raga Rockers. Med Michael Krohn og Anne Lise Frøkedal

Tue, 08 Dec 2020 05:55:14 GMT

Året er 1982. Michael Krohn har gitt seg som trommis i punkrockbandet Kjøtt, og startet splitter nye Raga Rockers, der han selv er låtskriver og vokalist. Bandet har bare spilt en håndfull konserter da debutalbumet spilles inn i NY York Studio på Grünerløkka i Oslo. The Return Of The Raga Rockers blir den første utgivelsen til et band som stadig omtales som ett av «de fire store» i norsk rock.

Nå kommer Michael Krohn til Nasjonalbiblioteket for å snakke om debutplata og veien videre derfra. Vi lytter til flersporopptak av låten «Drept Kjendis» og forsøker å belyse omstendighetene rundt denne norske rock-klassikeren. Arrangementet ledes av låtskriver og produsent Anne Lise Frøkedal, som er kjent som soloartist og fra band som I Was A King og Harrys Gym.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Filosofi: Sårbarheit

Tue, 01 Dec 2020 06:08:39 GMT

Denne podkasten åpner med et klipp fra et intervju med Jens Bjørneboe fra 1976, der han skildrer et tidlig selvmordsforsøk. Om du trenger noen å snakke med, er det flere du kan ringe – blant annet Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon på 116 123, eller på nettsiden sidetmedord.no.

Kven er det som fell utanfor samfunnet? Som bukkar under for, eller ikkje blir fanga opp av systema, og lett blir offer for utnytting? Kvifor er nokon sterke og andre svake? Er vi fødd sånn eller blir vi sånn på grunn av omstenda? «(…) som alle ensomme, klamret han seg fast til menneskene», skreiv Jens Bjørneboe om «tyskerungen» Bobbi i Jonas frå 1955. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av.

Ann Heberlein er forfattar og teologie doktor i etikk og har mellom anna skrive boka Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve (2014). Sturla Stålsett er professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole og har mellom anna vore generalsekretær i Kirkens Bymisjon, i 2017 gav han ut boka Religion i urolige tider. Globalisering, religiøsitet og sårbarhet. Ida Berntsen leiar samtalen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Filosofi: Vondskap.

Tue, 24 Nov 2020 06:48:49 GMT

Kva er vondskap? Kor kjem det frå, og kva fortel vondskapen om mennesket? Er vondskap ein form for avvik, eller er det, stikk motsett, eit utrykk for kven vi djupast sett er? Kvifor eksisterar vondskap, og korleis skal vi forholde oss til det? «– Jeg ønsker å lære all verdens ondskap og smerte å kjenne, helt til bunns vil jeg kjenne den, så jeg siden kan leve i sannhet og ikke i løgn», skreiv Jens Bjørneboe i Stillheten frå 1973. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av.

Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og har mellom anna skrive bøkene Studier i ondskap og Evil and Human Agency. Nikolaj Frobenius er forfattar av ei rekkke romanar, diktsamlingar og filmmanus, mellom anna Latours katalog om tenaren til Marki de Sade. Ida Berntsen leiar samtalen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Om å skrive verdenshistorie (i vår tid)

Tue, 17 Nov 2020 05:06:01 GMT

Historien misbrukes, både av makthavere og av opposisjonelle. Fortiden må ordnes om den skal gi mening, men hvordan kan man fortolke, forstå og skrive om verdenshistorie uten å bli overmannet av vår egen tids fordommer og perspektiver? Ludvig Holberg var den første i Norge til å forsøke å sammenfatte hele verdens historie, og siden er det få som har forsøkt seg på et lignende prosjekt. Hvordan er det i det hele tatt mulig å skrive verdenshistorie, og kan slik historisk innsikt være frigjørende?

Terje Tvedt holdt i 2019 seks foredrag mot historieløshet på Nasjonalbiblioteket, som ble utgangspunktet for arbeidet med den nye boka Verdenshistorie. Med fortiden som speil. Mer enn 75 000 har lyttet til eller sett foredragsserien. Nå kommer Tvedt tilbake med et nytt foredrag der han vil diskutere problemer og muligheter for å skrive verdenshistorie i vår tid, hvor kampen om historien både er akutt og usikkerheten om fremtiden er så stor.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Husmødre i krig og fred

Tue, 10 Nov 2020 05:03:43 GMT

Da freden kom i 1945, ble husmødrene hyllet for sin krigsinnsats. Idealet om den hardtarbeidende husmoren var et moderniseringsprosjekt fra slutten av 1800-tallet, og i etterkrigstida ble disse kjønnsrollene sementert. Med store barnekull ble byggingen av et sosialdemokratisk Norge en kjønnsdelt affære. Men hvilke følger fikk det for kvinnene?

Historiker Iselin Theien møter forfatter Iris Furu i en samtale ledet av Linn Stalsberg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samlande salmar

Tue, 03 Nov 2020 05:03:05 GMT

Den folkespråklege salmediktinga har alltid hatt ein stor plass i kyrkja. Med reformasjonen blei salmesongen særleg viktig for å sameine den teologiske læra med livserfaringane til folket, og utover 1500- og 1600-talet fekk salmediktinga eit stort oppsving. Ein av dei mest populære salmeskrivarane var ei kvinne: Dorothe Engelbretsdatter. Den første boka hennar, Siælens Sang-Offer, blei gitt ut i Christiania i 1678 og kom i heile sju utgåver berre i hennar levetid.

Kva plass har salmane hatt i den kyrkjelege offentlegheita og i koplinga mellom kyrkja og allmugen? Og korleis kunne det ha seg at ein kvinneleg forfattar fekk så stor gjennomslagskraft i ei tid der kvinner elles hadde liten tilgang til det offentlege rommet? Kari Veiteberg, biskop i Oslo, og artist Kari Bremnes møter forfattar og journalist Alf Kjetil Walgermo til samtale om salmesong, Engelbretsdatter og kyrkja i offentlegheita.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nobel litteratur

Tue, 27 Oct 2020 05:24:09 GMT

I 1920-årene fikk Norge to nobelprisvinnere i litteratur. Knut Hamsun fikk prisen, mye takket være Markens grøde (1917) i 1920, og åtte år senere ble den Sigrid Undset til del for hennes middelalderskildringer i romantrilogien Kristin Lavransdatter og i de to romanene om Olav Audunssøn. Ettertiden har gitt de to forfatterne et vidt forskjellig ettermæle, men er forfatterskapene så ulike som de ved første øyekast kan synes? Hva skiller Hamsun og Undset, og hva binder dem sammen, i det de skrev i 1920-årene?

Forfatter og Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen møter forfatter Vigdis Hjorth til en samtale ledet av Ane Farsethås, kritiker og kulturredaktør i Morgenbladet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Spanskesykja

Tue, 20 Oct 2020 04:21:20 GMT

For litt over hundre år sida gikk verda inn i eit nytt tiår med spora etter katastrofen sterkt til stades: Spanskesykja mellom 1918 og 1920 har blitt løfta fram som ein av tidlegare tiders pandemier vi kan lære av, for å takle det som no står framfor oss. Men kva var spanskesykja, korleis ramma ho Noreg og verda? Kva var forventingane før ho slo ned? Fanst det tydlege klasseskilnader i kven som blei råka, og korleis så det norske helsevesenet ut på denne tida?

Epidemiekspert Svenn-Erik Mamelund og professor i historie, Ole Georg Moseng, møter idéhistorikar og forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Siv Frøydis Berg til samtale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den norske rettsstaten

Tue, 13 Oct 2020 04:56:30 GMT

Frå Magnus Lagabøtes landslov frå 1200-talet via Grunnlova frå 1814 og fram til i dag har lover lagt grunnlaget for organiseringa av det norske samfunnet. I ein rettsstat er ikkje lovene til berre for å regulere kriminell åtferd, dei skal òg regulere politikken og maktutøvinga. Korleis har rettsstaten utvikla seg gjennom hundreåra? Korleis skil den norske varianten seg frå andre, og korleis bør forholdet mellom demokrati og lovstyre vere? Jussprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg møter statsvitarane Asle Toje og Øyvind Østerud til ein samtale leidd av fagdirektør ved Norges Institusjon for Menneskerettigheter, Erlend Andreas Methi.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hendinga: Kriseforliket

Tue, 06 Oct 2020 04:39:37 GMT

I 1935 inngikk Arbeidarpartiet og Bondepartiet ein avtale om ein ny økonomisk politikk for å få Noreg ut av den økonomiske krisa i mellomkrigstida. Avtalen la grunnlaget for slagordet «By og land –hand i hand», og blei starten på nesten førti år med samanhengande Arbeidarparti-styre. Men kva gikk den nye politikken ut på, kva konsekvensar fikk han og kvifor skifta eigentleg bøndene side? Historieprofessor May-Brith Ohman Nielsen møter forfattar Mímir Kristjánsson til ein samtale leia av Eva Nordlund, politisk kommentator i Nationen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ulovlig kjærlighet

Mon, 28 Sep 2020 04:59:42 GMT

Tjueni slag fra bøddelen, brennmerking og forvisning var dommen sagdrengen Aron Åsulsen ble dømt til i 1693, for sin usømmelige omgang med andre menn. Straffen anses som mild etter datidens lover, som tilsa dødsstraff for det loven omtalte som sodomi. Om det var fortielse eller mangel på bevis som førte til den «milde» straffen, vet man ikke, men det er grunn til å tro at straffesaker knyttet til homofili ofte har blitt dysset ned gjennom historien. Homoseksuelle handlinger var forbudt ved norsk lov helt tilbake til 1100-tallet, og ble først endret ved opphevelsen av straffelovens paragraf 213 i 1972. Hvorfor er det likevel så få domfellelser og saker i rettsvesenet som omhandler homofili? Og hvordan har rettsvesenet speilet samfunnets holdninger til homofili gjennom tidene?

Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde, historiker i Skeivt arkiv Runar Jordåen og leder av FRI Invgvild Endestad møtes til samtale om homofili i strafferettshistorien. Samtalen ledes av Siri Lindstad.

Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjærlighetstortur

Tue, 22 Sep 2020 05:50:15 GMT

Kvinners skjebne sto sentralt i Torborg Nedreaas’ forfatterskap. Klasseforskjeller, abortkampen og behandlingen av tyskerjenter; hennes politiske engasjement og skarpe stemme engasjerte lesere i 1950-årene. Men klarte hun å skrive seg fri fra samtidens kvinnesyn? Hva er sammenhengen mellom kvinnesyn og kjærlighetssyn?

Nedreaas’ roman Av måneskinn gror det ingenting fra 1947, som også ble en storsuksess som fjernsynsteater i 1987, har abort som et sentralt tema. Men den er også en grufull skildring av hvordan en kvinnes kjærlighet til en mann kan bli til det rene torturinstrument, selve årsaken til et liv i smerte og underkastelse.

På jakt etter forståelse av landet og tiåret hun selv ble født i, undersøker litteraturprofessor Toril Moi 50-årenes Norge. I fjor høst tok hun for seg Agnar Mykle og Jens Bjørneboe i et foredrag der hun konkluderte med at begge forfatterne beskrev et mannssamfunn som ikke så sitt eget kvinnehat. Tidligere har hun også snakket om spillefilmregissøren Edith Carlmar og hennes kunstneriske virke, og denne gangen tar hun for seg en av 50-årenes viktigste forfattere, Torborg Nedreaas.

I foredraget spilles det av utdrag fra Lydbokforlagets utgivelse av Av måneskinn gror det ingenting, lest av Gørild Mauseth. Det vises også klipp fra NRKs fjernsynsteater fra 1987, dramatisert av Arild Brinchmann. Klippet vises fra NRKs nettspiller, der hele serien er tilgjengelig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Guds skjønne døtre. Undset og mellomallegorien som endra Noreg

Tue, 01 Sep 2020 05:42:33 GMT

«Guds skjønne døtre» er namnet på publikumsbygget på Bjerkebæk, heimen til Sigrid Undset som i dag er museum og kultursenter. Namnet er henta frå tittelen til eit essay Sigrid Undset skreiv under eksil i USA under den andre verdskrigen, og som ho publiserte i Verdens Gang 22. desember 1947. I essayet tek Undset utgangspunkt i ein allegori om «Guds fire døtre» i det norrøne danningsverket Kongsspegelen, og brukar han til å fundere over samfunnsverdiar som lid i «vår forvirrede, plagede og sundsprengte verden».

Men kvar fekk Sigrid Undset kunnskapen om «Guds fire døtre» frå, korleis kom denne allegorien inn i norsk tenking i mellomalderen, og korleis endra han Noreg? Å finna svaret har vore eit detektivarbeid, og det fortel professor i rettshistorie og leiar av Landslovprosjektet Jørn Øyrehagen Sunde om i dette foredraget.

Les bøker om og av Sigrid Undset på nb.no: https://www.nb.no/search?q=sigrid%20undset&mediatype=b%C3%B8ker

Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eg vil ikkje høyre meir om den dama på det skjæret

Tue, 25 Aug 2020 05:37:55 GMT

Forfattar Gunnhild Øyehaug fortel om det ho entusiastisk omtalar som «eit strålande punkt i norsk kulturhistorie»: LP-en Eyvind & Trond Viggo (Eyvind Solås og Trond Viggo Torgersen) frå 1979, som er del av ein enormt populær, men nær utdøydd, tradisjon av ‘prateplater’. Øyehaug går så nært og personleg inn på sporet «Pianotimen» som normal høflegheit tillet, og prøver å finne ut om ‘dissonans’ og ‘karikatur’ kan få Baudelaire til å skvise seg med i foredraget.

Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.

Foto: Helge Skodvin

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jens Bjørneboe og det politiske.

Tue, 11 Aug 2020 05:28:26 GMT

Hørøre forfatter og litteraturprofessor Tore Rem fortelle om hvordan Jens Bjørneboe, som i år ville ha fylt 100 år, så på samfunnet og samfunnssvikeren, på kollektivet, individet og demokratiet. Trodde Bjørneboe i det hele tatt på politikken?

Her kan du også lese første bind av «Bestialitetens historie», Frihetens øyeblikk, som først utkom i 1966 (Gyldendal): https://www.nb.no/items/f8fc4252b84f3de2416965d31a2d591b?page=7&searchText=frihetens%20%C3%B8yeblikk

Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin.

Foto: Universitetet i Oslo

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Shakespeares historiske spill

Tue, 28 Jul 2020 05:59:56 GMT

Prins Hal, «den søte John Falstaff, den ærlige John Falstaff, den tapre John Falstaff» og den demoniske Richard III er noen av Shakespeares mest minneverdige karakterer, og de stammer fra historiespillene. Det er også i disse stykkene Shakespeare er i den tydeligste dialogen med sin egen samtid – men hva kunne han egentlig si? Hvordan reflekterte disse stykkene en tid der tronskifte var en kilde til kollektiv angst, frykten for borgerkrig var reell og sensuren sto sterkt? Og hvordan skodde forretningsmannen Shakespeare seg på det hele?

«Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på å dette. Sammen med forfatter og kritiker Aage Storm Borchgrevink snakker de om Shakespeares historiske spill.

Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den hellige familien.

Tue, 14 Jul 2020 04:48:25 GMT

Hør forfatter og litteraturforsker Janne Stigen Drangsholt fortelle om hvordan familien fremstilles i norsk litteratur. I over hundreogfemti år er det blitt ropt varsko rundt familien og dens snarlige forvitring. Likevel snekres den stadig sammen – og vi forteller fortellinger om den som aldri før. Men hva er det vi forteller? Og hva sier fortellingene om oss?

Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra.

Foto: Ingvild Jørve

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jon Christensen: Ener’n.

Tue, 30 Jun 2020 05:26:36 GMT

Den norske jazzmusikeren Jon Christensen (f. 1943) gikk bort tidligere i år, og etterlater seg en betydelig kunstnerisk arv og særegen rytmisk filosofi. I år er det også 50 år siden utgivelsen «Afric Pepperbird» (ECM) som for alvor markerte starten på Norges betydelige posisjon i internasjonal jazz, og Christensen sammen med Terje Rypdal, Jan Garbarek og Arild Andersen ble til De Fire Store i norsk jazz. I dette lunsjforedraget forteller Audun Vinger om Christensens unike aura og beat.

Foto: Marthe Vee

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Shakespeares komedier

Mon, 22 Jun 2020 05:30:29 GMT

Shakespeares senere komedier, som «Kjøpmannen i Venedig», «Som du vil» og «Helligtrekongersaften» (eller «Hva dere vil») er blant hans mest populære verk – ikke minst fordi hans aller beste kvinneroller er å finne i disse stykkene: smarte, rappkjefta kvinner som gjør sitt beste for å navigere i et ellers lammende patriarkalsk samfunn.

Hvordan spiller Shakespeare på kjønn i komediene sine? Hvor kvinnefiendtlig er han på sitt verste, og hvor progressiv er han på sitt beste?

«Å være eller ikke være» eller «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med skuespiller Kjersti Tveterås, som spilte Rosalind i Nationaltheatrets oppsetning av «Som dere vil» i 2017, snakker de om komedieforfatteren Shakespeare.

Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Naboskap og fiendskap.

Thu, 18 Jun 2020 04:59:21 GMT

Kvart einaste gardstun og kvar einaste bygard i Noreg hadde fram til midten av 1800-talet, og gjerne like fram til den andre verdskrigen, eit grannestemne eller ein naborett. Her blei spørsmål om felles bruk av hus og felles ressursar handsama for å unngå konflikt. Og dersom det likevel oppstod ein konflikt mellom naboar, blei han løyst etter gamal sedvane. Og konfliktpotensialet var stort. Både i bygd og by budde folk tett og inngjekk i nære arbeidsfellesskapar.

Korleis klarte ein å sikre at naboskap ikkje gjekk over til fiendskap?

Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kvinnelige forbrytere i strafferettshistorien

Tue, 09 Jun 2020 12:48:58 GMT

Den såkalte englemakersaken slo ned som en bombe i Kristiania i 1900, da seks kvinner ble tiltalt for å ha drept mer enn tjue småbarn som var i deres pleie. Fattiglovene fra 1845 gjorde at foreldreløse barn ble «bortakkordert» etter regelrette anbudsrunder. Drapene ble ansett som vinningskriminalitet, men kvinnene ble også sett på som omsorgsforbrytere. Med utgangspunkt i englemakersaken og andre norske straffesaker, diskuterer forfatter Aina Basso, kriminolog May-Len Skilbrei og advokat Frode Sulland kvinnelige forbrytere gjennom historien. Hva slags forbrytelser dømmes kvinner for, hvordan har blikket på kvinnen som forbryter endret seg, og hvorfor er det egentlig så få kvinnelige forbrytere? Samtalen ledes av Line Norman Hjorth.

Bildekreditering: Edvard Munchs maleri Pleiemødre i lagmannsretten. Bildet er hentet fra Photo section,

Munchmuseet (CC BY 4.0).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Falske tilståelser

Wed, 03 Jun 2020 09:30:00 GMT

I straffesaker blir tilståelsen ofte kalt «bevisets dronning», men hvor sikre kan vi være på at den faktisk stemmer? Hva er det som får folk til å tilstå forbrytelser de ikke er skyldige i?

Det mangler ikke på kontroversielle tilståelser i norsk strafferettshistorie, og forfatter Simen Sætre, avhørsekspert Asbjørn Rachlew og advokat Cathrine Grøndahl diskuterer hva som kjennetegner falske tilståelser, og hvilken rolle de historisk sett har spilt i rettssalen og samfunnet. Samtalen ledes av Frode Helmich Pedersen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Shakespeares tragedier

Tue, 26 May 2020 05:00:33 GMT

Hører vi navnet Shakespeare, er sjansen stor for at vi tenker på Hamlet eller Romeo og Julie. Men tragediedikteren Shakespeare er vanskelig å sammenfatte i ett enkelt strøk. Fra det merkelige, bloddryppende hevndramaet Titus Andronicus til noen av verdenshistoriens mest uutgrunnelige rollefigurer, som Hamlet,

Macbeth og Kong Lear, er det et stort sprang. Hvordan er en slik utvikling mulig? Hvorfor kommer de største tragediene under James I, og ikke under Elizabeth II? Og hvordan ble de mottatt i sin egen tid?

«Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med teaterregissør Peer Perez Øian snakker de om tragedieforfatteren Shakespeare.

Dette er den første av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene settes Shakespeares komedier, lyrikk og historiske spill under lupen.

Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Min kilde: Gunnar Jahns krigsdagbøker

Tue, 19 May 2020 05:00:55 GMT

Fra og med den 9. april 1940 førte økonomen, SSB-direktøren og den tidligere finansministeren Gunnar Jahn dagbok. I dagboken beskrev han sitt videre virke som medlem av Administrasjonsrådet og motstandsmann under okkupasjonen, som statsråd, sentralbanksjef og leder av Nobelkomiteen inn i etterkrigstiden.

Dagbøkene er slik ikke bare en viktig kilde til kunnskap om dramatiske, politiske begivenheter og konflikter under og like etter krigen, men også om hvordan en aldrende intellektuell embetsmann og politiker møtte menneskene og ideene som forandret Norge.

Historiker Eivind Thomassen samtaler med Ola Innset om en borgerlig økonom som følte seg fram mot en ny tid.

Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.

Foto: Gunnar Jahn, 1930. Ukjent fotograf. Kilde: Oslo Museum CC BY SA 4.0

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter katastrofen.

Tue, 12 May 2020 05:02:44 GMT

Hør forfatter Birger Emanuelsen holde foredrag om Knut Hamsuns Markens grøde, en fortelling om det nye mennesket som må reise seg fra asken av det gamle samfunnet. Hvordan beskytter vi dem av oss som ikke er Isak, men Eleseus?

Foto: André Løyning

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utedoens kulturhistorie.

Wed, 06 May 2020 05:21:00 GMT

Hør folklorist og forfatter Thor Gotaas fortelle om den norske utedoens kulturhistorie. Når begynte man å bygge utedoer? Fantes det regionale forskjeller i oppføringen, og hvorfor varierte størrelsen på hullet? Kanskje får man også vite hva som ble brukt til tørk før dorullen gjorde sitt inntog? Gotaas ga i 2019 ut boken Norske utedoer (Gyldendal).

Dette foredraget er spilt inn fra foredragsholders datamaskin hjemmefra, som del av en ekstraordinær digital foredragsrekke Nasjonalbiblioteket presenterte i mars 2020 etter at korona-krisen førte til stengte dører for landets biblioteker.

Foto: Ole Magnus Kinapel

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Braaten, dei castbergske barnelovene og tusen år med urettvise

Tue, 28 Apr 2020 05:01:25 GMT

I 1911 skreiv Oskar Braaten skodespelet Ungen om den triste lagnaden til arbeidarkvinner i Oslo som fekk barn utanfor ekteskap. Straffeforfølging og sosial utstøyting av slike kvinner gjorde barnedrap –mødre som drap sitt eige spedbarn rett etter fødselen – til den største drapskategorien i Norge frå 1600- til 1900-talet. I 1925 skreiv Braaten Den store barnedåpen, som handlar om den same

tematikken, men som er ein komedie. Mellom dei to stykka kom dei castbergske barnelovene av 1915, som likestilte barn født innanfor og utanfor ekteskap. Lovene var dei fyrste i sitt slag i verda, og

inspirerte tilsvarande lovgjeving i land som USA og Kina.

Jørn Øyrehagen Sunde fortel om dei castbergske barnelovene som var det avgjerande steget for å få slutt på minst tusen år med brutal handsaming av kvinner som fekk barn utanfor ekteskap, og barna deira.

Dette foredraget er spelt inn heimanfrå, via foredragshaldaren si datamaskin. Det er del av ei digital foredragrekkje som Nasjonalbiblioteket presenterte i mars 2020, då koronakrisa førte til at norske bibliotek måtte stenge dørene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Folkets røst? Tor Bomann-Larsen om 1905

Tue, 21 Apr 2020 05:00:21 GMT

1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, nå om hvorvidt Norge skulle bli monarki eller republikk. Hva stod på spill i disse folkeavstemningene? Hvilke interesser lå bak, og hva ledet opp til prins Carls triumferende ankomst i Kristiania 25. november som kong Haakon VII?

Tor Bomann-Larsen er en av våre fremste biografer og har nylig fullført et åttebinds verk om kong Haakon VII og Norges ferd fra vaklende selvstendighet i 1905 til veletablert sosialdemokrati i 1957.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arbeidernes Leksikon og arbeidarrørsla

Tue, 14 Apr 2020 05:00:30 GMT

Korleis har arbeidarrørsla historisk teke plass i den norske og svenske offentlegheita? I Noreg kom «Arbeidernes leksikon» ut i åra 1932–1936. Leksikonet skulle vere ei motvekt til dei borgarlege konversasjonsleksikona og hadde ein uttalt klasseståstad. Ambisjonen var å opplyse arbeidarrørsla ut frå rørsla sin «egen opfatning av samfundsutviklingen og samfundsforholdene». Førelegget var det store sovjetleksikonet, men elles er «Arbeidernes leksikon» eineståande i verdsmålestokk.

Men kvifor fann denne utgjevinga stad akkurat i Noreg, og ikkje til dømes i Sverige? Fanst det liknande ambisjonar om opplysningsarbeid i Sverige? Korleis såg i så fall desse ambisjonane ut? Den svenske historikaren og forfattaren Åsa Linderborg møter fagforeiningsmannen og skribenten Jonas Bals til samtale. Tidlegare redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, leier samtalen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Biografi om en lystløgner.

Tue, 07 Apr 2020 07:40:06 GMT

I flere av Axel Jensens bøker er det tett mellom fiksjon og virkelighet. Jensen opplevde virkeligheten som foranderlig. Den kunne alltid forbedres litt, og han pyntet på historiene, gang på gang. Skal biografen forkaste disse historiene? Det er de for gode til – og de kan alltids presenteres sammen med en kjerne av sannhet, der denne lar seg grave fram.

Torgrim Eggen er en av våre mest profilerte forfattere, og han har utgitt både sakprosa og romaner. I høst er han aktuell med biografien Axel.

Arrangert av Norsk biografisk selskap i samarbeid med Nasjonalbiblioteket

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Komme til orde. Om 1800-tallets politiske offentlighet

Tue, 31 Mar 2020 11:47:52 GMT

De første hundre årene etter 1814 var preget av en utvidelse av offentligheten, og stadig flere grupper i det norske samfunnet krevde å få komme til orde. Men stemmerett og ytringsfrihet er lite verdt om man ikke kan være en myndig samtalepartner som blir hørt og respektert. Bønder og arbeidere ga avkall på vold til fordel for ord, men siviliseringen av ordskiftet innebar også en radikalisering av det politiske innholdet. Den politiske offentligheten gikk gjennom store endringer i disse årene, og ytringskulturen endret seg fra idealet om opplyst dialog til åpen konfrontasjon. Ordkrigen hadde i siste instans en samlende effekt og førte til et utvidet politisk fellesskap.

Anders Johansen er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og forfatter av verket «Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Litteratur og offentlighet. Foredrag ved Linn Ullmann

Tue, 24 Mar 2020 08:52:13 GMT

«En Sommeraften efter Skoletid sad jeg ved Vinduet»

Hvordan klare seg? I et personlig, litterært og undersøkende foredrag ser Linn Ullmann nærmere på størrelser som usikkerhet, uro, kunst og forbløffelse. Om offentligheten er skråsikker og oppmerksomheten under angrep, hvor nødvendig er det ikke da med steder som rommer det motsatte?

Linn Ullmann er en markant stemme i skandinavisk samtidslitteratur, og er en av våre store internasjonale forfattere med en rekke prisvinnende og kritikerroste romaner bak seg. I dette foredraget reflekterer hun med en feministisk vri over litteraturens – og kunstens – plass i offentligheten.

Foredraget er det første i en rekke hvor Nasjonalbiblioteket inviterer forfattere til å tenke rundt litteratur og offentlighet før og nå.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lagabøtes landslov. Føredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde. Del 2

Tue, 17 Mar 2020 06:00:21 GMT

Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag i over 500 år og var viktig for å konstituere eit deltakingsmedvit som framleis står sterkt i den norske rettskulturen.

Rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde fortel om kva landslova eigentleg inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lagabøtes landslov. Føredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde. Del 1

Tue, 10 Mar 2020 06:30:36 GMT

Rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde fortel om kva landslova eigentleg inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid.

***

OPPLYST. GLIMT FRA EN KULTURHISTORIE

I forbindelse med utstillingen «Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie» har vi invitert norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. Les mer om utstillingen på nb.no: https://www.nb.no/utstilling/opplyst-glimt-fra-en-kulturhistorie/

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levande brev: Kamp

Tue, 03 Mar 2020 06:00:56 GMT

Om livet er ein kamp, har også brevpapiret vore ein del av slagmarka. Anten det er snakk om kvinnekamp, identitetskamp, arbeidarkamp, kunstnaren som kjempa for brød på bordet, eller forbrytaren som slåst for fridom, så finst spora i det som ein gong var konvolutterte meldingar. Brevsamlingane til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket gir oss innblikk i mange ulike stridstema.

Gisken Armand, Bjørn Skagestad og Petter Winther levandegjer brev om ulike former for kamp. Programleiar Kari Slaatsveen losar oss gjennom kvelden.

Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har teke for oss kjærleiken, katastrofen, reisa og ulykka. Denne gongen er det kampen som står for tur.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fortidas folkelesnad. Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly

Tue, 25 Feb 2020 06:00:13 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arkivert: Camilla Collett i koleraens tid

Tue, 18 Feb 2020 06:00:06 GMT

«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.»

Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene.

Nasjonalbiblioteket ga i fjor høst ut Colletts brev fra perioden 1852-1863, en skjellsettende tid i hennes liv i tiden etter at hun ble enke, der hun skildrer stemningen i byen under kolera-epidemien. Litteraturviter og forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg har gått dypt inn i Colletts brev, og kommer nå til programserien «Arkivert» for å snakke med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om Christiania anno 1853; en by der døden lurte på trappa, men samtidig en by i verden der forfatteren Collett fant sin krets.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hendelsen: Den kritiske fase

Tue, 11 Feb 2020 08:30:24 GMT

I 1970 var det 75 pakistanske statsborgere i Norge. Et lite år etterpå var tallet blitt tusen. Utviklingen sommeren 1971 ble omtalt som en «pakistanerbølge» i rikspressen, og historier florerte om busser fulle av unge menn som kom kjørende hele veien til Oslo fra Karachi. Men hva skjedde egentlig da Norge fikk sin første virkelige smak av ikke-vestlig innvandring? Hvem var det som kom, hvorfor kom de, og hvordan ble de tatt imot i sin «kritiske fase»? Hva har disse menneskene betydd for det norske samfunnet, og hvordan ble de selv påvirket av det?

Journalist Atta Ansari og hans familie var blant dem som kom til Norge i denne tidlige innvandringsfasen. Forfatter Shazia Majid ble brageprisnominert for sin bok, Ut av skyggene, der hun skriver om sin mors, og innvandringskvinnenes, møte med Norge. Forsker Arnfinn Midtbøen har sammen med Aud Korbøl utgitt boken Den kritiske fase basert på Korbøls unike doktoravhandling fra 1974 om de første pakistanske arbeidsinnvandrerne. Nå møtes de tre til samtale ledet av Klassekampens Åse Brandvold.

Under vignetten «Hendelsen» går Nasjonalbiblioteket inn i viktige begivenheter i norgeshistorien. Hva slags ringvirkninger skapte disse begivenhetene, og hvorfor fortsetter noen hendelser å virke langt utover sin tid?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En dag i Herrens forgårder.

Tue, 11 Feb 2020 08:00:08 GMT

Karl Gervin om munkene på Hovedøya.

Cistercienserklosteret på Hovedøya ble grunnlagt i 1147. De bevarte ruinene gir oss et visst bilde av hvordan bygningene kan ha sett ut, men sier ingenting om hvordan munkene som bodde her, levde, eller hvorfor de plutselig forsvant etter noen hundre år. Med utgangspunkt i cistercienserordenens forskrifter har Karl Gervin forsøkt å konstruere et bilde av dette munkelivet i Oslofjorden i middelalderen.

Karl Gervin er idéhistoriker og teolog. Han har vært prest ved Oslo domkirke og har skrevet en rekke artikler og bøker om by- og kirkehistorie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Min kilde: Tore Skeie om Margretevisa

Tue, 28 Jan 2020 08:00:00 GMT

I 1301 ble en tysk kvinne brent på bålet i Bergen. Hun hadde utgitt seg for å være kongsdatteren Margrete, «the maid of Norway», som omkom som sjuåring ti år tidligere, under overfarten til Skottland hvor hun skulle giftes bort til prinsen av Wales. Mange trodde imidlertid på kvinnens historie, og kongefamilien ble beskyldt for å brenne en av sin egne. Balladen om hendelsen vandret fra munn til munn i fem hundre år, og ble nedtegnet på 1800-tallet. Historiker og forfatter Tore Skeie samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Folkemusiker og kveder Øyonn Groven Myhren framfører utdrag fra Margretevisa. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et lesende fellesskap. Foredrag ved Trygve Riiser Gundersen

Tue, 21 Jan 2020 08:00:00 GMT

Ved innføring av folkeskolen i 1889 beskrev embetsmenn den norske allmuen som i hovedsak uopplyste analfabeter. Nyere forskning har imidlertid vist at lesing var både vanligere og viktigere blant den jevne norske befolkningen enn hva man tidligere har trodd. Et av de beste eksemplene på dette er vekkelsesbevegelsen ledet av Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som produserte og distribuerte minst 200 000 trykte tekster til en befolkning på 800 000. Men hva leste folk, og hvordan? Litteraturviter og redaktør Trygve Riiser Gundersen foredrar om fortidas lesekultur og haugianerne som et lesende fellesskap.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Min kilde: Marte Michelet om Brodersen-brevet

Tue, 14 Jan 2020 08:00:02 GMT

På en kafé på Grønland i Oslo i 2014 fikk forfatter Marte Michelet overrakt et slitent og krøllete ark. Det var en mørk kopi av et brev fra 1978, sendt til motstandsmannen Arvid Brodersen fra historiker Ragnar Ulstein. Brevet inneholdt opplysninger som satte norsk okkupasjonshistorie og hjemmefrontens innsats for norske jøder i et helt nytt lys. Michelet samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset om brevet som ble starten på arbeidet med den omveltende boka Hva visste hjemmefronten?. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hendelsen: Kielland-ulykken

Tue, 07 Jan 2020 10:04:47 GMT

Den 27. mars 1980 veltet boligplattformen Alexander L. Kielland. 123 oljearbeidere mistet livet. Så begynte kampen om sannheten, og om hvilke konsekvenser ulykken skulle få for norsk oljeutvinning. Professor Marie Smith-Solbakken, journalist Tommas T. Skretting og pårørende og mangeårig leder for støttefondet Kiellandgruppen, Kian Reme, samtaler med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om hendelsen som virket så sterkt at den trakk Nordsjøen inn på det norske fastlandet. Under vignetten «Hendelsen» går Nasjonalbiblioteket inn i viktige begivenheter i norgeshistorien. Hva slags ringvirkninger skapte de, og hvorfor fortsetter noen hendelser å virke langt utover sin tid?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kartets spor. Sandmo, Saabye Christensen og Drangsholt

Tue, 31 Dec 2019 08:00:03 GMT

Gatene som binder folk sammen, romanpersonenes bevegelser, stedene som betyr noe. I Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor flettes menneskene sammen med byen de bor i, til en stor fortelling om hvem vi er og hvem vi vil være. Hvordan ser romanpersonenes kart ut, og hvordan forholder forfatteren seg til byens kart når han skriver? Erling Sandmo er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og vil sammen med litteraturforsker og forfatter Janne Stigen Drangsholt møte Saabye Christensen til en samtale om faktiske og forestilte kart, både i litteraturen og utenfor.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den beste gåva. Høgtlesing med Loe, Stålsett og Ullmann

Tue, 24 Dec 2019 08:00:03 GMT

Det finst vel ikkje ei betre gåve enn når nokon med omsut har vald ei god bok å lese høgt frå for deg. I høve 500 års-jubileet til den norske boka, manar Nasjonalbiblioteket forfattarar og godtfolk til å dele eit stykke dei har stor kjærleik til, med eit lyttande publikum. Denne dagen kjem Linn Ullmann, Erlend Loe og Gunnar Stålsett for å lese og fortelje om boka dei har vald seg ut, saman med prosjektleiar for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et stykke Norge. Toril Moi om Agnar Mykle og Jens Bjørneboe

Tue, 17 Dec 2019 08:00:23 GMT

«Denne bok er et stykke Norge,» skriver Agnar Mykle i Lasso rundt fru Luna fra 1954. Fortsettelsen, Sangen om den røde rubin, kom to år etter. I 1955 ga Jens Bjørneboe ut Jonas. Hva forteller disse berømte, beryktede og kanoniserte bøkene oss om Norge i 1950-årene? I 1955 skrev den amerikanske antropologen David Rodnick at nordmenn er redde og sjenerte fordi de desperat ønsker å bli likt, men tviler på at de vil bli det. Denne nasjonens kultur, skrev han, oppmuntrer ikke folk til å uttrykke seg fritt. Likevel hører de frittalende og opprørske forfatterne Mykle og Bjørneboe hjemme i det Norge han skildret. Deres romaner handler om seksualitet og begjær. Men de handler også om familieliv, vaner, holdninger, politikk og kulturliv i 1950-årene. Litteraturprofessor Toril Moi undersøker 50-årenes Norge på jakt etter forståelse av landet hun selv ble født i. Hvordan bidro dette tiåret til å forme en jente som vokste opp ved en veiløs fjordarm på Vestlandet?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levende brev: Ulykke(lig). Del 2

Tue, 10 Dec 2019 08:00:03 GMT

Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er verden på vei mot stupet? Foredrag ved Terje Tvedt

Fri, 06 Dec 2019 08:00:33 GMT

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Dommedagsprofetier og ideer om at sivilisasjoner står foran undergangen er ikke noe nytt i menneskehetens historie. Helt siden jordbruksrevolusjonen for nesten ti tusen år siden har menneskets forhold til ressursgrunnlaget endret naturen og formet samfunnet og idéhistorien. Hvordan kan de lange linjers økologihistorie kaste lys over dagens klimaspørsmål? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levende brev: Ulykke(lig). Del 1

Tue, 03 Dec 2019 08:00:03 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

USAs århundre og Kinas ambisjoner. Foredrag ved Terje Tvedt

Fri, 29 Nov 2019 08:00:33 GMT

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. På 1900-tallet flyttet verdens tyngdepunkt seg til Amerika, og tidvis i konkurranse med Sovjetunionen ble USA den ledende stormakt – en supermakt. Det internasjonale bistandssystemet under USAs ledelse skulle erstatte kolonialismen, og bringe den «underutviklede» del av verden inn i moderniteten. Mot slutten av århundret vokste Kina på nytt fram som en global aktør. Hvordan bør denne utviklingen forstås? I dette foredraget plasserer Tvedt USAs og Kinas roller i et langt historisk perspektiv, og trekker opp linjer i en rivalisering mellom to stormakter: Kollisjonen mellom Kinas økonomiske vekst og voksende internasjonale ambisjoner, og et USA som fortsatt har verdens sterkeste økonomi og militære overmakt, men som enkelte mener er en supermakt «på hell». Hvordan kan man kaste lys over denne avgjørende utviklingen for hele verdens fremtid? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Europeisk kolonialisme. Foredrag ved Terje Tvedt

Fri, 22 Nov 2019 08:00:23 GMT

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Et av de mest debatterte temaene i vår tid er vurderingen av det europeiske kolonisystemet. På den ene siden er kolonialistene blitt sett som sivilisasjonsbærere og som utviklere av tilbakeliggende folkeslag. På den andre siden har de fått rollen som enarmede banditter, utbyttere som bare tok og aldri ga. Er det mulig å komme til en mer nyansert forståelse? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den moderne verdens framvekst. Foredrag ved Terje Tvedt

Fri, 15 Nov 2019 08:00:43 GMT

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Hva skjedde da den industrielle æra erstattet jordbrukssivilisasjonenes dominans? Hvorfor var det Vest-Europa som tok makten og kunne spre kapitalisme til hele verden? Og ikke Kina eller det osmanske riket? I dette foredraget presenteres en ny forklaring på den moderne verdens framvekst. I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da Kina og muslimske imperier dominerte. Foredrag ved Terje Tvedt

Fri, 08 Nov 2019 08:00:24 GMT

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. Hvordan var maktforholdene i verden før Columbus’ epokegjørende ferd og «de store oppdagelsene» rundt 1500? Hva kjennetegnet det kinesiske Ming-dynastiet og de muslimske imperiene som vokste fram fra og med 600-tallet? Og hva skjedde med de storslåtte Maya- og Inka-sivilisasjonene? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begynnelsen: De første sivilisasjonene. Foredrag ved Terje Tvedt

Fri, 01 Nov 2019 07:00:22 GMT

Terje Tvedt om verdenshistoriens lange linjer. De første sivilisasjonene oppsto i Midtøsten og Asia for ca. 5000 år siden. Hvorfor vokste de fram langs elvebredder i dagens Irak, Pakistan og Egypt? Og hvorfor kollapset flere av disse sivilisasjonene, for så å forsvinne ut av historien? Hva kan de fortelle vår samtid? I en serie på seks foredrag mot samtidens historieløshet trekker professor Terje Tvedt opp lange og sentrale linjer i verdenshistorien, og leder oss gjennom oldtidssivilisasjonene for 5000 år siden, via korstog og oppdagelser fram til den moderne verdens begynnelse og helt opp til vår egen tid. Tvedt står bak flere bestselgende bøker og har mottatt både Norges forskningsråds formidlingspris og Fritt Ord-prisen. Arrangeres i samarbeid med Universitetet i Bergen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Literary mobilities: materiality of the text, translations and readerships. Roger Chartier

Tue, 29 Oct 2019 08:00:02 GMT

Forskningsprosjektet "Literary Citizens of the World. Tracing the Transnational Crossroads of Books in Early Modern Norway" (LitCit) arrangerer den internasjonale bokhistoriske konferansen Literary Citizenship, som inngår i Nasjonalbibliotekets 500-årsjubileum for de første bøkene trykt for Norge. En rekke bokhistoriske forskere fra ulike land gjester Nasjonalbiblioteket. Dette foredraget holdes av Roger Chartier professor i tidligmoderne europeisk historie og kultur, École des Hautes Études en Sciences Sociales og Collège de France, Paris og Universitetet i Pennsylvania.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allmuens opera - «En ny og fornøyelig vise!»

Tue, 22 Oct 2019 07:00:02 GMT

Humor er ein viktig og tidlaus del av kvardagen, som han også var i glansdagane til skillingstrykka. Det ser ein mange prov på i Nasjonalbibliotekets skillingstrykk. Kveldens arrangement undersøker kva humoren gjekk ut på den gongen, og om den var annleis enn i dag. Kva lo folk av, og kva var humor då som me ikkje kan le av i dag? Professor emeritus i nordisk og forfattar av «Den omsnudde verda. Ein studie i dei norske skjemteballadane», Olav Solberg, møter Kari Slaatsveen til samtale, saman med ein av landets mest allsidige komikarar, Espen Beranek Holm. Holm bidreg også med musikalske innslag.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En helgen i grenseland. Serck-Hanssen om Trifon av Petsjenga

Tue, 15 Oct 2019 07:00:06 GMT

Den russiske misjonæren Trifon av Petsjenga (ca. 1495–1583) kristnet skoltesamene og grunnla verdens nordligste ortodokse munkesamfunn et par mil fra den nåværende norsk-russiske grensen. Trifon er omtalt i en rekke samiske sagn fra Sør-Varanger. Men hvem var den myteomspunne russiske munken som til dels virket i områder som i dag er norsk territorium? Og hvilken betydning har denne helgenskikkelsen som skoltesamer, russere, ortodokse finner og enkelte nordmenn regner som sin, i dag? Caroline Serck-Hanssen er kunsthistoriker og har arbeidet ved flere museer i Nord-Norge. Hun har skrevet boka «Helgen i grenseland – arven fra Trifon av Petsjenga», utgitt på Orkana forlag i 2017.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arkivert: Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense

Tue, 08 Oct 2019 07:00:14 GMT

For 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år». Men kva står eigentleg i desse bøkene? Kven las i dei, og korleis ser dei ut? Kva er historia deira? Bente Lavold og Espen Karlsen er forskingsbibliotekarar ved Nasjonalbiblioteket, og har studert dei to bøkene med lupe. No møter dei historikar Erling Sandmo og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bøkenes verden. Foredrag ved Tore Rem

Tue, 01 Oct 2019 07:00:14 GMT

Hva er bøkenes historie? Før boka møter leseren, går den fra forfatter til forlegger, til designer og trykkeri, til presse og bokhandel. I bøkenes egen verden formes bokas fysiske uttrykk, og tekster plasseres i ulike sosiale kretsløp. Hvordan har denne verdenen sett ut til ulike tider gjennom historien, og hva betyr den for måten vi leser på, og bøkenes rolle i samfunnet? Det var blant spørsmålene den amerikanske professoren Robert Darnton forsøkte å besvare da han i 1982 markerte starten på «den nye vendingen» i bokhistorisk forskning. Men hva var dette nye? Forfatter og litteraturprofessor Tore Rem har tidligere skrevet om Alexander Kielland, Henrik Ibsen og en rekke andre med et bokhistorisk blikk. Nå tar han oss gjennom noen av de ulike vendingene i bøkenes mangfoldige historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Odyssevs i Lofoten. Mendelsohn om odysseer, kart og historie (på engelsk)

Tue, 24 Sep 2019 07:00:15 GMT

Hvor gikk egentlig Odyssevs´ reise? Den norske presten og historikeren Jonas Ramus hevder i sitt verk «Ulysses et Otinus Unus & idem» (1716) at Odin og Odyssevs var én og samme, og at Odysseen til dels finner sted i Norge. Hans påstand er at malstrømmen i Lofoten, Moskenesstraumen, er Odysseens egentlige Karybdis. Med dette som forelegg vil Daniel Mendelsohn snakke om Odyssevs’ historie fra renessansen og fremover, samt om kart som kilde til å forstå resepsjonen av klassisk litteratur i tidlig moderne tid. Mendelsohn har med bøker som «Forsvunnet» og «En odyssé» nådd et stort internasjonalt publikum. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College i New York og regnes blant USAs fremste kritikere. Foredraget holdes på engelsk.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arkivert: Kartet i verda og verda på kartet. Myhre, Sandmo og Ginsberg

Tue, 17 Sep 2019 07:00:05 GMT

Eit kart kan vere så mangt, alt frå eit par strekar og nokre slette symbol til ein nydeleg versjon av verda. Historia til karta er også ei historie om korleis verda har blitt sett, skapt og forstått, ho syner oss kva som til kvar tid har utgjort rammene for verda. Felles for dei tre gjestane i kveld er ein stor kjærleik for kart. William Ginsberg er forretningsmannen som blei kartsamlar, men korleis, og kvifor?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levande brev. Reiser frå arkivet. Del 2

Tue, 10 Sep 2019 08:10:05 GMT

Utferdstrong og heimlengt, eventyr og frustrasjonar, skiftande vêr og framande hamner. Nasjonalbibliotekets brevsamling gjev mange innblikk i livet på reisefot: anten det er poetiske skildringar av sydlandske himmelstrok, iskalde tog og glidande skip eller knappe rapportar frå ugjestmilde polpunkt og møte med fiendtlege innfødde. Frå både fjern og nær har nordmenn skrive heim. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Selome Emnetu og Lasse Kolsrud levandegjer brev om reiser og liv i eksil. Programleiar Vigdis Hjorth losar oss gjennom kvelden, akkompagnert av Pål Moddi Knutsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levande brev. Reiser frå arkivet. Del 1

Tue, 03 Sep 2019 07:00:05 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Frydefull frykt. Sletaune, Winge, Bakke Andresen og Aarvig

Tue, 27 Aug 2019 07:00:05 GMT

Heilt sidan filmgrøssaren De dødes tjern i 1958 har nordmenn elska å bli skremde når dei går på kino. Kva er det med skrekkfilmen som lokkar så mykje? Kvifor er det så frydefullt å bli redd? Regissør Pål Sletaune er ein av dei som har fått nakkehåra våre til å reise seg med filmar som Naboer (2005) og Babycall (2011). Skodespelar Viktoria Winge gav skrekken eit ansikt før ho døydde ein blodig død i Fritt vilt (2006). No møter dei Christer Bakke Andresen, som har forska på historia til skrekkfilmen i Noreg, i ein samtale som blir leidd av filmmeldar Einar Aarvig.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Om Eilert Sundt og folkehelse. Camilla Stoltenberg

Tue, 20 Aug 2019 07:00:15 GMT

Hvordan vi vasket klær og sengetøy, feide gulv og stelte fjøset, og om folk flest vasket seg med såpe eller lut, var blant de mange tingene Eilert Sundt kartla på sine reiser rundt i Norge på 1800-tallet. Folkelivsgranskeren skrev flere bøker om husflid, renslighet og dødelighet og var blant de første til å systematiskere kunnskapen om hvordan folk flest levde. Lege og direktør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg ser nærmere på hvordan Sundts kartlegging av helse og hygiene fikk betydning for folkehelsa før og nå. Foredraget er en del av Nasjonalbibliotekets markering av samfunnsforskeren Eilert Sundts 200-årsjubileum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det reisende folket. Thor Gotaas om Eilert Sundt

Tue, 13 Aug 2019 07:00:07 GMT

Den tidlige spiren til Eilert Sundts forfatterskap og kartlegging av sosialt folkeliv, lå i hans interesse for det reisende folket. I sin første avhandling, Beretning om Fante- eller Landstrykerfolket i Norge (1850), gikk han inn for å løse «gåten» rundt deres historie og tradisjoner i en tid da vandringene ble oppfattet som et sosialt problem. Hvilke konsekvenser og følger fikk hans forskning for reisende folk i Norge, og legger den også føringer for holdninger i dag? Folklorist og forfatter Thor Gotaas har skrevet en rekke bøker om reisende i Norge, blant annet Taterne – livskampen og eventyret. I dette foredraget starter han i Sundts forskning, før han trekker de lange kulturhistoriske linjene for reisende folkeliv. Foredraget er en del av Nasjonalbibliotekets markering av samfunnsforskeren Eilert Sundts 200-årsjubileum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kva skal vi med historie. Erling Sandmo

Tue, 06 Aug 2019 07:00:05 GMT

Kva fortel fortida oss om kven vi er i dag? Menneskja handlar og lever i fellesskap og samfunn som mellom anna byggjer sin identitet på korleis vi tolkar og skriv historia. Kva funksjon har historia hatt i samfunnet før oss, og kva funksjon har ho i dag? Historieprofessor og forskar II ved Nasjonalbiblioteket, Erling Sandmo, tok i boka Tid for historie (2015) for seg historia si eiga historie. No ser han nærare på kvifor det er så viktig å forstå fortida, og korleis historie verkar i eit samfunn. Arrangementet er ein del av serien «Historisk»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Byråkrati og byggjeklossar. Antonsen, Loe og Bang-Hansen

Tue, 30 Jul 2019 07:00:05 GMT

Med eit parodisk blikk på byråkratiet, innpåslitne naboar og krangling med handverkarar, sette filmen Norske byggeklosser den norske, husbyggjande folkesjela under lupa. Filmarkivar Bent Bang-Hansen har vakse opp både bak og på lerretet til Norske byggeklosser, med ei rolle i denne og fleire av filmane til Pål Bang-Hansen. No får klassikaren ein oppfølgjar, der Atle Antonsen står for både manus og elleve av rollene. Antonsen er ikkje framand for å lage humor av tungrodd byråkrati, med tv-seriar som Etaten og NAV bak seg. Også Erlend Loe set ord på den sære norske folkesjela og byråkratiet, mellom anna i tv-serien Kampen for tilværelsen og romanen Fvonk. No møter dei tre Tonje Skar Reiersen til samtale, før det blir filmframsyning under open himmel.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Albert Einstein i Noreg. Nils Voje Johansen

Tue, 23 Jul 2019 07:00:04 GMT

I november 1919 la britiske astronomar fram målingar som støtta den generelle relativitetsteorien til Albert Einstein frå 1915. Nærast over natta blei Einstein verdskjend. Våren året etter inviterte Studentersamfunnet han til Noreg og Kristiania. Nils Voje Johansen er universitetslektor ved Matematisk institutt ved UiO og har gjeve ut ei rekkje bøker og artiklar om norsk vitskapshistorie. No fortel han om bakgrunnen for besøket frå Einstein, om kva han snakka om då han var her, og om kvifor nordmennene blei dei fyrste som fekk høyre han snakke offentleg om den banebrytande teorien sin.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På menneskevis. Birgitte Grimstad og Gunnar Stålsett

Tue, 16 Jul 2019 07:00:04 GMT

Hva slags krefter kan ei vise sette i gang? Kan musikk bidra til å skape solidarisk engasjement? Birgitte Grimstad har i mange tiår vært en av våre fremste visesangere. Gjennom et langt artistliv har hun også vært ambassadør for toleranse, solidaritet og fredsarbeid. Hun har stått på barrikadene for alt fra fred til utøvende kunstneres rettigheter. Biskop emeritus Gunnar Stålsett har gjennom hele karrieren som politiker og teolog vært kjent som en frittalende og engasjert samfunnsrefser med tanke for enkeltmennesker og deres levevilkår. Grimstad og Stålsett møtes til en samtale som ledes av Liv Kreken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fortidens stemmer. Mestad, Goody, Eidsvold & Jacobsen. Del 2

Tue, 09 Jul 2019 07:00:04 GMT

«I postombærernes vesker reiste brevene langt. Avstandene var ubegrensede, og brevene kom til å bli den viktigste kilden til folks kunnskap om hvordan det var andre steder», skriver historiker Erling Sandmo i forordet til første bind i bokserien "Fortidens stemmer". Idéhistoriker Siv Frøydis Berg ved Nasjonalbiblioteket har skrevet innledende tekster til hvert enkelt brev, og nå møter de nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale om tiden og historiene – og om brevets rolle som samfunnets bindevev. Anne Marit Jacobsen, Henrik Mestad, Laila Goody og Eindride Eidsvold leser brev fra boken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fortidens stemmer. Mestad, Goody, Eidsvold & Jacobsen. Del 1

Tue, 02 Jul 2019 06:59:59 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skaldelære. Liv Gulbrandsen framfører den yngre Edda

Tue, 25 Jun 2019 06:59:59 GMT

Den yngre Edda, skriven av Snorre Sturlason omkring år 1220, er ei hovudkjelde til kunnskap om norrøn mytologi og skaldskap. Her finn vi ei samla framstilling av den norrøne gudelæra, med meisterlege gjenforteljingar av dei gamle mytane, så som Tors fiske og Balders død. Liv Gulbrandsen har sveitta og studert gudar og kenningar, og tek oss no med på ei forrykande reise frå urtida via Ragnarok til livet i Åsgard. Gulbrandsen har tidlegare gjort suksess med mellom anna Knausgårds Min kamp på 90 minutt og Fifty Shades of Grey på 50 minutt, men no er det altså Edda som skal til pers.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kyborgane kjem. Lone Frank og Lasse Pihlstrøm om hjerneforsking

Tue, 18 Jun 2019 06:59:59 GMT

Eit menneske med implantert teknologi som har erstatta eller forbetra organiske funksjonar – ein kyborg. Sidan 60-åra har kyborgen levd i beste velgåande i våre førestillingar. I science fiction-tradisjonen finst både positive og skrekkinngytande visjonar om menneske-maskina, men vil kyborgen nokon gong kunne stige ut av førestillinga og inn i røynda? Kan den menneskelege hjerne bli ei «elektronisk maskin»? Den danske vitskapsformidlaren og hjerneforskaren Lone Frank er aktuell på norsk med boka «Lystlegen», om historia og teknologien bak djup hjernestimulanse. I samtale med nevrolog og skribent i Morgenbladet Lasse Pihlstrøm brukar dei førestillinga om kyborgen som bakteppe for å seie noko om dei etiske spørsmåla og vitskaplege moglegheitene ein står framfor i moderne hjerneforsking.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Slik jeg husker det. Kim Friele og Ida Berntsen

Tue, 11 Jun 2019 07:00:05 GMT

«Var jeg når alt kom til alt likevel av det slaget som evnet å se sannheter?» I Troll skal temmes (1990) skriver Kim Friele om da hun høsten 1963 mønstret på totusentonneren «Alecto» med kurs mot Latin-Amerika. Et verdenshav, en verdensdel – et helt nytt verdensbilde – åpnet seg. Tre uker tidligere hadde hun tatt første steg inn i enda en ny verden, fra en regnvåt benk ved Holmenkollbanen. En som lå nærmere hjemme, men som kunne virke like langt unna. En politisk bevissthet vokste fram i møtet med sosial urettferdighet og makttyranni på andre siden av verden. På samme tid åpnet døren seg inn mot kampen for homofiles rettigheter her hjemme. Høsten 1963 rev ned vegger mellom Frieles liv og de andres. Erfaringer som preger enkeltliv, skriver seg også inn i den større fortellingen om oss. Hvordan husker vi disse små og store hendelsene? Friele møter Ida Berntsen, direktør for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, til samtale om det som har formet holdninger og idealer i hennes eget liv og i vår felles historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Ja, vi elsker»! Skillingsvisene som bindeledd

Tue, 04 Jun 2019 07:00:05 GMT

Skillingstrykkene var lenge vårt eneste virkelige massemedium. På 1800-tallet ble de også kalt gateviser eller kjøkkenpikeviser, og trykkene ble av mange regnet som annenrangs. Men anerkjente kunstnere, blant annet Wergeland, benyttet seg av sjangeren og bidro til at ulike samfunnslag fikk eierskap til skillingsvisene. Flere sangskatter, blant annet Bjørnsons Norsk Fædrelandssang («Ja, vi elsker»), finnes som skillingstrykk i våre samlinger. Leder ved Ibsenmuseet Erik Edvardsen og musikkhistoriker ved Nasjonalbiblioteket Anne Jorunn Kydland møtes til samtale om hvordan skillingsvisene var bindeledd mellom samfunnslagene. Musikalske innslag ved Lydia Hoen Tjore, sopran ved Den Norske Opera. Samtalen ledes av Kari Slaatsveen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dialektferda til Oslo. Håvard Rem, Karine Stjernholm, Don Martin og Lars Lillo-Stenberg

Tue, 28 May 2019 07:00:07 GMT

Er målføra så svekte som språkforskinga meiner, og er dei samstundes så styrkte som bruken i songtekstar og sosiale medium kan tyde på? I den uvanlege språkhistoria til Noreg har dialektane spelt ei særs viktig rolle, frå 1600-talet til i dag, heile tida med songtekstar som eit viktig uttrykks- og lagringsmedium. Håvard Rem drøftar Oslo-dialekter og dagens songtekstar i samtale med språkforskar Karine Stjernholm og artistane Don Martin (Martin Ahzami Raknerud) frå austkanten og Lars Lillo-Stenberg frå vestkanten. Arrangementet er ein del av serien «Dialektferda», eit samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Dag og Tid. Ferda går i hovudsak til stader Ivar Aasen vitja under dialektinnsamlinga si i 1840-åra.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Slik jeg husker det. Kåre Willoch og Ida Berntsen

Tue, 21 May 2019 07:00:07 GMT

Nasjonalbiblioteket inviterer i tiden framover forfattere av memoarbøker, fra ulike deler av den norske offentligheten, til å fortelle om viktige hendelser fra sitt eget liv – slik de husker dem. Hendelser der de sto i begivenhetenes sentrum, eller som spilte seg ut på sidelinjen. Fortellinger som skriver seg inn i en tid, og inn i historien om oss. Som 20-åring reiste Kåre Willoch med Tysklandsbrigaden til Hamburg og Kassel, en reise som ga ham innblikk i verdenskrigens rystelser. Onsdag 24. april forteller han om denne erfaringen og hva vi kan lære av dette i dag. En reise er også sentral i Kim Frieles historie. Mandag 13. mai kommer hun til Nasjonalbiblioteket for å fortelle om året 1963 og hvordan et tilfeldig møte på en benk ved Holmenkollbanen og en reise med totusentonneren «Alecto» begge åpnet blikket hennes for en annen verden. Arrangementet er en del av serien «Slik jeg husker det».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mit hjerte banker kjekt og frit. Kjønnsroller i skillingsviser

Tue, 14 May 2019 09:30:09 GMT

Skillingstrykkenes overdrevne kjærlighetserklæringer og beinharde klassekamp etterlater ofte et inntrykk av at menn er det sterke og kvinner det svake kjønn. Noen viser bryter med denne oppfatningen, som for eksempel i visa «Frk. Top», ungjenta som helst vil kaste snørelivet og drive med sport og røke sigar. Kjønns- og medieforsker Wencke Mühleisen og viseforsker Trond Haugen diskuterer kjønnsroller og stereotyper i skillingsvisene i samtale med Kari Slaatsveen. Tuva Syvertsen bidrar musikalsk med sterke personligheter fra skillingstrykkene. Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ei natt med Venus, eit liv med Merkur. Støkken Dahl om syfilis

Tue, 07 May 2019 07:00:09 GMT

På 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Charleston i Grukkedalen. Boklansering

Tue, 30 Apr 2019 07:45:09 GMT

Allerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og musiker Earl Wilson til en samtale ledet av kulturhistoriker Richard Gjems. Musikalske innslag ved ragtimepianist Morten Gunnar Larsen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den norske sjukdommen. Anne Kveim Lie om radesjuken

Tue, 23 Apr 2019 07:00:04 GMT

Radesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roboter, spøkelser og barndom. Philip og Eirik Newth

Tue, 16 Apr 2019 07:00:04 GMT

Bøkene om roboten Matilda har underholdt barn i nærmere 40 år. Matildas «far», Philip Newth, har nå gitt arkivet sitt til Nasjonalbiblioteket, og med utgangspunkt i dette vil han snakke om forfatterskapet sitt. Newth blir også intervjuet av Eirik Newth – sønn, astrofysiker og forfatter. For første gang deler han scenen med sin far!

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den fabelaktige forfatteren. Tor Åge Bringsværd

Tue, 09 Apr 2019 07:00:02 GMT

Hva hadde norsk science fiction vært uten Tor Åge Bringsværd? Allerede på universitetet møttes Bringsværd og Jon Bing i en felles fascinasjon for science fiction, og utover i 1960-årene ble de drivende krefter i arbeidet med å få anerkjent science fiction som en seriøs litterær form. Senere introduserte de også begrepet «fabelprosa» som betegnelse på alle former for fantastisk diktning, en diktning som hele veien har stått sentralt i Bringsværds rikholdige forfatterskap. Men hvor kommer denne fascinasjonen fra? Hva er det med science fiction-sjangeren han finner så tiltalende?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Frå mystikk til mekanikk. Zahid om hjartemedisinen si historie

Tue, 02 Apr 2019 07:00:02 GMT

Opp gjennom historia har hjartet blitt sett på som eit mystisk organ, som styrer tankar og kjensler. Gradvis fekk vi meir kunnskap om hjartet sin funksjon, og i dette oppdagingsarbeidet var ikkje norske legar bakpå. Faktisk er det mykje som tyder på at Vesten sin fyrste hjarteoperasjon blei gjennomført av den norske kirurgen Axel Hermansen Cappelen på Rikshospitalet i Kristiania i 1895. Wasim Zahid er lege og spesialist i indremedisin og kardiologi, så vel som skribent, føredragshaldar og forfattar. Han har skrive om hjartemedisinen si historie i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begynnelser. Sigrid Undsets ukjente skjønnlitterære forsøk. Del 2

Tue, 26 Mar 2019 08:00:09 GMT

Foredrag i anledning lanseringen av digital utgave av fire skjønnlitterære fragmenter av Sigrid Undset. Nobelprisvinneren Sigrid Undset etterlot seg fire korte påbegynte tekster, begynnelser til noe skjønnlitterært som hun etter noen sider har forkastet. Alle foregår i hennes samtids Kristiania. Fragmentene er udaterte, men må være skrevet i en tidlig fase av forfatterskapet (ca. 1908–1912). De ligger i Undsets arkiv i Nasjonalbiblioteket og utgis for første gang i bibliotekets digitale serie «NB kilder». På dette seminaret presenterer Tone Modalsli og Liv Bliksrud utgivelsen og setter Undsets fragmenter inn i en større sammenheng. https://www.bokselskap.no/boker/undsetfragmenter/tittelside

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Begynnelser. Sigrid Undsets ukjente skjønnlitterære forsøk. Del 1

Tue, 19 Mar 2019 08:00:09 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levende brev. Kriser og katastrofer

Mon, 11 Mar 2019 08:00:08 GMT

Utroskap, slåsskamp, dødsfall og smaken av krigsrasjonert kattekjøtt. Nasjonalbibliotekets brevsamling gir mange innblikk i livets skyggesider: forfattere og kunstnere som i mørke øyeblikk har delt sorger, spredt trusler og varslet katastrofer. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Nader Khademi, Henrik Rafaelsen og Anne Krigsvoll levendegjør brev om sorg, sinne, krig og kriser fra blant andre Edvard Munch, Lise Lindbæk, Jens Bjørneboe og Sigrid Undset. Programleder Kari Slaatsveen leder oss gjennom kvelden. I programserien «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra den norske kulturhistorien. Først tok vi kjærligheten, denne gangen er det katastrofen som står for tur. Henrik Rafaelsen leser brev fra Anton Johansen Nader Khademi leser brev fra Edvard Munch Gisken Armand leser brev fra Lise Lindbæk Mads Ousdal leser brev fra Valentin Hegersborg Øystein Røger leser brev fra Jens Bjørneboe Anne Krigsvoll leser brev fra Sigrid Undset

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levende brev. Kjærlighet fra arkivet. Del 2

Tue, 05 Mar 2019 07:00:03 GMT

«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Gisken Armand, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller. Arrangementet er en del av programserien «Levende brev». I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstnere og vitenskapsfolk fra den norske kulturhistorien. Brev mellom venner og fiender, om hverdagsutfordringer og de helt store følelsene. Og først ut er kjærligheten. Mads Ousdal leser Sigbjørn Obstfelders brev til Ingeborg Weeke Iselin Shumba leser Eva Sars Nansens brev til Fridtjof Nansen Espen Klouman Høiner leser Hans Jægers brev til Oda Krohg Anne Marit Jacobsen leser Hulda Garborgs brev til Arne Garborg Mattis Herman Nyquist leser Agnar Mykles to brev til Jacqueline Kennedy Anders Baasmo Christiansen leser Vidkun Quislings brev til Maria Quisling Andrine Sæther leser Halldis Moren Vesaas’ brev til Tarjei Vesaas Bjørn Floberg leser Knut Hamsuns brev til Lulli Lous Gisken Armand leser Amalie Müllers brev til Erik Skram Mads Ousdal leser telegramsvaret fra Erik Skram

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Levende brev. Kjærlighet fra arkivet. Del 1

Tue, 26 Feb 2019 07:00:06 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Professorpolitikaren. Rune Slagstad om Anton Martin Schweigaard

Tue, 19 Feb 2019 07:00:05 GMT

Anton Martin Schweigaard (1808–1870) var jurist, økonom og politikar, og blir rekna som ein av dei viktigaste intellektuelle storleikane i Noreg på 1800-talet. Med avhandlinga Indførselstolden og dens Historie la han i 1836 grunnlaget for ein norsk frihandelspolitikk, og lærebøkene han skreiv, prega norsk rettsvitskap og rettspraksis lenge etter han var død. På Stortinget stod Schweigaard fremst i kampen for utbygging av jernbanar, post og telegraf, og han hadde avgjerande innverknad på utforminga av den norske handels- og toll-lovgjevinga. Rune Slagstad er sosiolog, idéhistorikar og rettsteoretikar. I dette føredraget ser han nærare på korleis den nasjonale strategen A.M. Schweigaard har prega den økonomiske og rettsvitskaplege tenkinga i Noreg. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Allmuens opera. Slaatsveen, Cranner, Prøysen og Ressem

Tue, 12 Feb 2019 07:00:05 GMT

Hvilken utbredelse har skillingsvisene hatt oppigjennom historien? Alf Cranner har formidlet både skillingsviser og andre skatter fra den norske kulturarven. Elin Prøysen har tatt opp arven fra sin far og samlet og forsket på skillingsviser, og Astrid Nora Ressem er ansvarlig for Nasjonalbibliotekets skillingstrykkprosjekt. Nå møter de Kari Slaatsveen til samtale om visene i skillingstrykkene, og Cranner fremfører også et par musikalske eksempler. Arrangementet er en del av serien «Allmuens opera – skillingsviser i Norge».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hallo, er det nokon der ute? Om utanomjordisk liv. Schau, Hammerstrøm, Riemer-Sørensen og Davidsen

Tue, 05 Feb 2019 14:11:55 GMT

Tanken om at vi er heilt aleine i universet kan nesten vere meir skremmande enn tanken om at der finst anna liv der ute. Fabuleringar om utanomjordisk liv har vore eit viktig element i science fiction. Finst det ein samanheng mellom dette og korleis vi meir vitskapleg forheld oss til det ukjende? Kvifor blir utanomjordiske vesen nesten alltid framstilt som slemme? Og kor sannsynleg er det eigentleg at det kan finnast liv der ute? Har kunstig intelligens og AGI bidrege til at vi er nærare eit svar på om vi er aleine eller ikkje? Astrofysikar Maria Hammerstrøm, skribent og science fiction-entusiast Bjørn Are Davidsen og forskar på kunstig intelligens og astrofysikar Signe Riemer-Sørensen møter Kristopher Schau til samtale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Soft dystopi. Petter Mejlænder og Torgrim Eggen om Pushwagner og Axel Jensen

Tue, 29 Jan 2019 07:00:03 GMT

Nasjonalbiblioteket mottok i høst forfatteren Axel Jensens arkiv. Med bøkene Epp (1965), Lul (1992) og Og resten står skrivd i stjernene (1995) skrev han seg inn i norsk science fiction-historie. Hariton Pushwagner traff Jensen i 1968, og de innledet et intenst, om enn kortvarig samarbeid som resulterte i flere uferdige manus. Møtet viste seg senere å ha satt spor i begges kunstnerskap, kanskje tydeligst eksemplifisert i Pushwagners Soft City. Var det mangelen på fremtidstro og det dystopiske som førte dem sammen? Og hva er egentlig forholdet mellom Soft City og Jensens dystopiske by, Oblidor? Petter Mejlænder er formann i Axel Jensen-selskapet, og i høst aktuell med en biografi om Pushwagner. Forfatter Torgrim Eggen arbeider med en biografi om Axel Jensen. De møter Audun Vinger til samtale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan vet jeg at du er et menneske? Toril Moi om Blade Runner og kvinnelighet

Tue, 15 Jan 2019 14:51:20 GMT

Ridley Scotts Blade Runner (1982) er en actionfilm som også er en filosofisk klassiker. Filmen, som bygger på Philip K. Dicks roman fra 1968, Do Androids Dream of Electric Sheep, tar opp den filosofiske skeptisismens grunnleggende spørsmål: Hvordan vet jeg at du er et menneske? Hvordan kan jeg være sikker på at jeg selv ikke er en maskin? Og hva er egentlig et menneske? Samtidig som Blade Runner utforsker det menneskelige på radikalt vis, er den imidlertid slett ikke fri for sexisme. Dette er ikke en uvanlig kombinasjon, og i foredraget stiller litteraturprofessor Toril Moi også spørsmålet: Hvordan skal vi som kaller oss feminister, forholde oss til kunst og filosofi som både er radikalt utfordrende og deprimerende sexistisk?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Støv og papir. Jan Erik Vold, Steinar Opstad og Hanne Ørstavik om Hofmos prosa

Fri, 14 Dec 2018 07:00:05 GMT

Gunvor Hofmo (1921–1995) regnes som en av Norges viktigste lyrikere. Gjennom hele livet skrev hun også ulikeartet og mangfoldig prosa: noveller, kortprosa, avisartikler, reiseskildringer, dagboknotater, litteraturkritikk, debattinnlegg og brev. Denne delen av hennes forfatterskap er mindre kjent for allmennheten. Jan Erik Vold har i lang tid formidlet Hofmos liv og litteratur, og med høstens utgivelse av hennes samlede prosa løfter han denne delen av «mørkets sangerske» frem i lyset. Også Steinar Opstad og Hanne Ørstavik har et nært og langvarig forhold til Hofmos tekster. Nå gir de tre oss innblikk i ulike sider ved Hofmo som prosaist.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et grønnøyd monster. Buvik, Hjorth, Gulliksen og Drangsholt om sjalusi som litterært motiv

Fri, 23 Nov 2018 07:00:04 GMT

Sjalusien synes like gammel og like aktuell som kjærligheten selv, men hvordan skrive frem sjalusi? Hvilke føringer legger det på teksten? Og må det å skrive om sjalusi nødvendigvis også innebære å skrive om kjærlighet? Forfatterne Vigdis Hjorth og Geir Gulliksen har begge befattet seg med sjalusi som motiv i sine forfatterskap, og det samme kan sies om litteraturprofessor Per Buvik, som i 2016 ga ut boka Sjalusi uten grenser. Litterære dybdeboringer fra Evripides til Vigdis Hjorth. I kveld møtes disse tre til samtale om sjalusien som litterært motiv, ledet av forfatter og litteraturforsker Janne S. Drangsholt. Arrangementet er del av serien «Litterære motiver»: En fortelling om et mord, om en reise eller en irriterende lillesøster. Et dikt om en elv gjennom et landskap, eller om tapt kjærlighet. En tekst har som regel et ytre reisverk, et konkret eller abstrakt bilde, som setter teksten i bevegelse. Tekstens motiv. Men hva er egentlig et litterært motiv? Og hvorfor velger en forfatter ett motiv framfor et annet? Litteraturhistorien byr på en lang rekke klassiske litterære motiver som på ulike vis lar forfatterne skrive fram innsikt om hva det vil si å være et menneske i verden. I høst inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere, kritikere og andre til å se nærmere på noen av disse, og diskutere motivets funksjon i en tekst. Er motivet bare en vei til målet, eller spiller det en større rolle?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lova for landet. Om Magnus Lagabøtes landslov. Del 3

Fri, 16 Nov 2018 07:00:08 GMT

Som eitt av dei fyrste kongerika i Europa blei Noreg samla under ei lov mellom 1274 og 1276. I nesten fire hundre år var Magnus Lagabøtes landslov med på å forme befolkninga sitt liv. Korfor fekk Noreg landslov før nesten alle andre? Kva bygde ho på? Korleis virka ho i samfunnet i tida ho blei skrive? Og kva spor kan ein finne av ho i dagens lovgjeving? I august kom Codex Hardenbergianus til Noreg etter 500 år i Danmark. Dette er den viktigaste og vakraste av alle kjende utgåver av landslova, og det er ei stor hending at ho no er blitt tilgjengelig her. Nasjonalbiblioteket inviterer derfor til heilaftan om Magnus Lagabøtes landslov. Jussprofessor og prosjektleiar for Landslovprosjektet, Jørn Øyrehagen Sunde, ein av våre fremste forskarar i norrøn filologi og mellomalderkultur, prof. em. Magnus Rindal, historikar og ekspert på lov og rett i mellomalderen, Anne Irene Risøy, stipendiat i historie, Ole-Albert Rønning, og postdoktor Anna Horn møter programleiarar Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo til samtalar. Øyonn Groven Myhren står for kveldens musikalske innslag, og skodespelar Frank Kjosås les utdrag frå landslova.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lova for landet. Om Magnus Lagabøtes landslov. Del 2

Fri, 09 Nov 2018 06:00:28 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lova for landet. Om Magnus Lagabøtes landslov. Del 1

Thu, 01 Nov 2018 18:27:17 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Identitetens kriser. Julia Kristeva og Finn Skårderud

Mon, 29 Oct 2018 11:37:59 GMT

Er man som individ allerede skapt, eller er det en kontinuerlig skapelse som pågår? Er det en tilstand eller en prosess? Med teknologiske nyvinninger, transhumanisme og måten den nye teknologien kobler oss sammen på, har mennesket begynt å endre adferd. Når Julia Kristeva da setter individet og individualitet i sentrum, reiser det seg en rekke spørsmål: Er individet politisk? Hvilken rolle spiller idealene i konstruksjonen av identitet? Er frihet en grenseoverskridende eller en skapende praksis? Julia Kristeva møter Finn Skårderud til samtale om forståelsen av identitet, om viktigheten av det singulære og hva det vil si å være et menneske av i dag. Arrangementet er et samarbeid med forskningsprosjektet «Den oversatte kroppen – en historisering og teoretisering av medisinsk humaniora og kunnskapstranslasjon». Arrangører: Nasjonalbiblioteket og CAS/UiO

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Familie, kjønn og makt. Anne Bitsch om Harriet Holter

Tue, 23 Oct 2018 07:00:13 GMT

Harriet Holter (1922–1997) var sosialpsykolog og kvinneforskar. Ho blir rekna som ein nordisk pioner innanfor samfunnsvitskapleg kvinneforsking, og etter henne følgde inspirerte generasjonar av nye kvinneforskarar. Holter blei spesielt kjent for sine studiar av kjønnsroller og kvinners plass i arbeidslivet. Det leidde fram til doktoravhandlinga Sex roles and social structure frå 1970, eit banebrytande samfunnsvitskapleg arbeid i Simone de Beauvoirs ånd og starten på ein livslang kamp for å avdekkje maktfordelinga i samfunnet. Anne Bitsch er samfunnsforskar, forfattar og feminist. I dette foredraget kikkar ho nærmare på Harriet Holters bidrag til kvinne- og kjønnsforskinga. Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Borte bra men hjemmet best. Eikemo og Selboe om hjemmet.

Thu, 18 Oct 2018 14:56:26 GMT

Hva ligger egentlig i forestillingen om et hjem? Er hjemmet kun et sted, eller er det noe mer? Hvordan formes litteraturen av rommene den utspiller seg i? Litteraturprofessor Tone Selboe har lenge vært opptatt av det konkrete rommets funksjon i litteraturen, det være seg byens plass hos Hamsun og Dickens eller Virginia Woolfs ambivalente forhold til husets rom. Forfatter Marit Eikemo bruker i sin siste bok «Gratis og uforpliktande verdivurdering» hjemmet som motiv. Kan drømmen om det perfekte livet innfris bare man tar med seg mann og to barn fra en litt for trang leilighet til en villa med hage? Selboe og Eikemo møter nå litteraturviter og kritiker Frode Helmich Pedersen til samtale om hjemmet som litterært motiv.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Barrierebrytaren. Dag O. Hessen om Kristine Bonnevie

Mon, 08 Oct 2018 12:34:47 GMT

I 1912 fekk Noreg sin første kvinnelege professor. Zoologen og biologen Kristine Bonnevie (1872–1948) blei også det første kvinnelege medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og fekk både Kongens Fortjenstmedalje i gull og blei riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden. Bonnevie deltok med vesentleg innsats i celledelings- og kromosomforskingas grunnleggjande periode (1900–1914), før ho seinare fordjupa seg i studiar om at eigenskapar går i arv. Ho var kjent som ein inspirerande forelesar, ein ivrig formidlar, og for sine sterke sosiale interesser. Biologiprofessor Dag O. Hessen er også kjent som ein dyktig formidlar. Han står bak ei mengde artiklar og fagbøker – blant anna er han medforfattar av boka Kristine Bonnevie – et forskerliv. I kveld snakkar han om Bonnevies forsking og arven etter denne. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kjersti Annesdatter Skomsvold leser Aksel Sandemose

Fri, 28 Sep 2018 15:54:38 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tore Renberg leser Mikkjel Fønhus

Fri, 28 Sep 2018 12:37:57 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ole Robert Sunde Leser Johan Borgen -del 2

Fri, 28 Sep 2018 12:33:32 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Toril Moi Leser Vinje -del 2

Fri, 28 Sep 2018 12:33:17 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Toril Moi leser Vinje - del 1

Fri, 28 Sep 2018 12:31:32 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ole Robert Sunde leser Johan Borgen - del 1

Fri, 28 Sep 2018 12:28:47 GMT

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vigdis Hjorth leser Herman Wildenvey

Fri, 28 Sep 2018 12:24:05 GMT

«Herman Wildenvey, som rimer så deilig på forglemmegei, men som vi har glemt, dessverre? Eller ville det vært verre, om vi ennå gikk omkring med hans vers i våre hoder, hans taler og triller, og ga dem videre til våre poder, det er spørsmålet jeg stiller?» Vigdis Hjorth har lest Herman Wildenvey og snakker om det tilsynelatende uvesentlige – og at vi alle trenger litt overbærenhet fra ettertiden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med nasen i vêret. Siri Kalvig om Vilhelm Bjerknes

Fri, 15 Jun 2018 13:51:09 GMT

Den norske fysikaren Vilhelm Bjerknes (1862-1951) skreiv seg inn i verdshistoria som opphavsmannen til moderne vêrvarsling. I 1904 fekk han publisert eit banebrytande vitskapleg arbeid i Tyskland, og frå dette stammar det som blir kalla Bjerknes’ lov om vêrvarsling, ei lov som sidan den gongen er grunnlaget for alle metodar for varsling av vêret. I Noreg grunnla han Bergensskulen innan meteorologi. Skulen var verdsleiande i utviklinga av moderne vêrvarsling, og kombinerte empiriske observasjonar med teoretiske utrekningar av vêrprognosar. Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, meteorolog og tidlegare leiar i StormGeo, Siri Kalvig, er godt kjend som vêrmeldar gjennom TV-skjermen. I kveldens foredrag ser ho nærare på Vilhelm Bjerknes og historia om moderne vêrvarsling.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En kvinnelig pioner. Sunniva Rose om Ellen Gleditsch.

Fri, 15 Jun 2018 13:41:21 GMT

Den norske kjernekjemikeren Ellen Gleditsch (1879–1968) jobbet med Marie Curie i Paris og forsket ved Yale-universitetet. Hun var president for International Federation of University Women fra 1926 og frem til 1929, da hun ble Norges andre kvinnelige professor. Hennes viktigste bidrag til vitenskapen var en mer nøyaktig bestemmelse av halveringstiden for radium, en oppdagelse som fikk stor betydning for internasjonal vitenskap. Sunniva Rose har doktorgrad i kjerne- og energifysikk ved UiO og har også gjort seg bemerket som en uortodoks og dyktig formidler av realfag. I dette foredraget ser Rose nærmere på forskerpioneren Gleditsch og hvorfor hun ble så viktig i sin egen samtid og for ettertiden.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gårsdagens musikkaviser. Blom, Eggen, Omdahl og Vinger

Wed, 30 May 2018 09:46:05 GMT

Med rockeavisene i 1970- og 1980-årene fikk norsk rock endelig rulle seg i spalteplass. Hvordan kunne rockens energi og livsstil festes på sidene? Og hvilken rolle spilte rockeavisene fra denne tiden for rockens og andre sjangres vei fra undergrunn til kulturell offentlighet, og i det generelle medielandskapet? Hvilken skrivestil dominerte, og hvor ble den av? Kunsthistorieprofessor Ina Blom, forfatter Torgrim Eggen og musikkjournalist Jan Omdahl var blant skribentene som festet rocken til papiret i musikkaviser som Puls og BEAT. Nå møter de kulturjournalist og bladfyk Audun Vinger til samtale.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Blues i tekst og tone. Reiersrud, Pharo, Endal og Vinger

Wed, 30 May 2018 09:45:11 GMT

Hvordan skriver man relevant om en historisk sjanger som blues i vår samtid? Hvilke føringer legger sjangerperspektivet på musikkjournalistikken? Bluesgitarist Knut Reiersrud, musikkjournalist og forlagsredaktør Øyvind Pharo og mangeårig redaktør i Bluesnews, Rune Endal, møtes til samtale om blues i tekst og tone. Kulturjournalist og bladfyk Audun Vinger leder samtalen, og Reiersrud gir oss musikalske innslag. Tidsskriftet Bluesnews feiret nylig 20 år og er nå tilgjengelig i digitalisert form på nb.no.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Musikk på trykk. Finborud, Singh, Øverland Knudsen, Vinger og Emile The Duke.

Wed, 30 May 2018 09:44:06 GMT

Det å skrive om musikk er en krevende øvelse. Folk liker det de liker, og i dagens mediehverdag kan jo «alle» være kritiker. Men de som har lest gode tekster om musikk, vet at dette faktisk kan være like givende som å lytte til musikken. Spørsmålene melder seg så. Hvordan skriver man godt om musikk? Hvordan og hvorfor kan man beskrive og formidle musikalsk kvalitet med ord i 2018? Forfatter og kunstkurator Lars Mørch Finborud er musikkspaltist i Morgenbladet. Sandeep Singh har lenge skrevet om musikk i VG og er også tidligere kjent som Idol-dommer. Sammen med forlagssjef i Fanfare og tidligere artist Synne Øverland Knudsen møter de kulturjournalist og bladfyk Audun Vinger til samtale. Artisten Emile The Duke, også kjent som hverdagsskildreren «Aasen», har latt seg inspirere av kveldens tema og kommer for å fremføre ferskt materiale på sitt helt unike vis.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tvisynt og framsynt. Vesaas, Grepstad og Haugen

Tue, 15 May 2018 12:00:41 GMT

Nasjonsbyggjar og folkeopplysar. Moderne bladfyk og folkekjær poet. Profet for målsaka, og martyr i same rørsle. Alvorstung, og på same tid ein skøyar. Han kunne «graata med det eine Augat og læ med det andre.» Aasmund Olavsson Vinje (1818-1870) har sett tydelege spor etter seg både i eiga samtid og i det Noreg vi kjenner 200 år seinare. Biografien A.O. Vinje. Ein tankens hærmann av Olav Vesaas kjem i høve Vinje-jubileet i ny utgåve, og direktør i Nynorsk kultursentrum Ottar Grepstad har samla ein bibliografi over alle Vinjes skrifter. No møter dei Trond Haugen, fagansvarleg for Nasjonalbiblioteket si utstilling «Journalistikken – fridomens sjanger?», til samtale om Vinjes liv og virke, og korleis arven etter han lever vidare.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arkivert: Fra bedehus til Afrika. Sandmo, Sira Myhre og Okkenhaug

Fri, 11 May 2018 14:26:05 GMT

«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.» Slik lyder misjonsbodet i Matt 28,19. Og med desse orda i hjartet har nordmenn reist ut i nesten to hundre år for å frelse verda. Norske misjonærar sende brev heim om livet på framand jord, frå det svartaste Afrika eller det skumlaste Kina, og kyrkjer, bedehus og forsamlingar sende økonomisk og åndeleg støtte i retur. Misjonen sette sine spor på stadar som Madagaskar og Calcutta, men den var òg ein del av kvardagslivet i Noreg. No har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg misjonshistorikar Inger Marie Okkenhaug for å finne ut korleis nordmenn har blitt prega av åresal, lodd, vaflar og lysbilete frå misjonsmarka.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En matematisk begavelse. Jo Røislien om Niels Henrik Abel

Tue, 24 Apr 2018 07:45:58 GMT

Allerede som 22-åring trådte Niels Henrik Abel (1802–1829) inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat. Her beviste han at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Videre rakk Abel, før han døde av tuberkulose som 27-åring, å utføre arbeider om algebraiske ligningers teori, uendelige rekkers teori og elliptiske funksjoners teori, og han er dessuten kjent for det abelske addisjonsteorem, om integraler av algebraiske funksjoner. Jo Røislien er matematiker og professor i medisinsk statistikk, forsker og forfatter. Han har fått priser for sin formidling av kompliserte vitenskapelige emner til et stort publikum, og nå tar han for seg Abels liv og banebrytende matematiske forskning.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arkivert: Alexander Kielland. Aslak Sira Myhre, Erling Sandmo og Tore Rem

Thu, 19 Apr 2018 18:16:23 GMT

Lapsete livsnyter, selskapsløve og aristokrat, og forfatteren bak de skarpeste skildringene av klasseskiller og sosiale skjevheter i norsk litteratur. Alexander Kiellands romaner tegner opp konflikten mellom den gamle tids verdier og konvensjoner, og det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet: tidens mest berømte levemann var også dens fremste kritiker. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – overgangen fra den gamle til den nye tid. Litteraturprofessor Tore Rem har skrevet om Kielland og hans krets i boken Forfatterens strategier, og nå møtes de tre til samtale om århundreskiftet og kiellandske kontraster.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det personlege og det politiske. Helseth, Mehsen, Gunnes & Bru

Thu, 22 Mar 2018 15:23:00 GMT

Arrangement 13.3.2018 På 70-talet delte kvinner verda over sine erfaringar og sette dei i system under parolen «det personlege er politisk». Kvar står dette slagordet i dag? Er det integrert i politisk praksis, eller handlar dagens feminisme og kamp for kvinners rettar om noko anna? Sosiolog Hannah Helseth har forska på korleis muslimar argumenterer for kvinners rettar i norsk offentlegheit i dag. Stortingsrepresentant Tina Bru leier Høgres kvinneforum, og Nora Mehsen er kriminolog, samfunnsdebattant og likestillingsbyråkrat. Prest og performancekunstnar Gyrid Gunnes har skrive om feministisk preikepraksis i pamfletten Å forkynne Guds ord klart og urent. No møtest dei til samtale om feminisme før og no. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kvinnekampens talerøyr. Brekken, Larsen, Wilhjelm & Fossum

Thu, 22 Mar 2018 15:20:08 GMT

Arrangement 15.3.2018 Med kvinnerørsla på 70-talet vaks ei ny offentlegheit fram, med ei rekkje nye tidsskrift som skulle få kvinner i tale. Sirene blei raskt populært då det i 1973 kom som eit feministisk alternativ til vekeblada. To år etter etablerte Kvinnefronten sitt eige tidsskrift, der dei i større grad ville løfte fram kvinner i arbeidarklassa. Hanne Wilhjelm var ein av redaktørane for Kvinnejournalen og sat i landsstyret til Kvinnefronten. Astrid Brekken var med å etablere Nyfeministane og var blant initiativtakarane til Sirene, medan IdaLou Larsen sat i redaksjonen då bladet gav ut sitt siste nummer i 1983. No møter dei redaktør i Fett, Hedda Lingaas Fossum, til samtale om feministisk offentlegheit før og no. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kvinnerolla i norsk film. Breien, Løkkeberg & Bhar

Thu, 22 Mar 2018 15:17:52 GMT

Arrangement 8.3.2018 Kvinnekampen på 70-talet skapte eit sterkt medvit rundt ei kvinnerolle i endring. Det gav gjenklang i kunsten, og i norsk film såg ein no ei meir nyansert framstilling av kvinner som aktørar. Vi har invitert to filmskaparar som var sentrale dette tiåret, og som utmerkte seg med kvinnepolitiske bodskap på lerretet. Anja Breien er blant dei best kjende regissørane i norsk film, med filmar som Hustruer, Arven og Den allvarsamma leken. Vibeke Løkkeberg har ofte tematisert kvinnelege erfaringar, og regisserte på 70-talet kortfilmar som Abort og Regn før spillefilmdebuten Åpenbaringen. No møter dei filmkritikar Oda Bhar til samtale om film og kvinnekamp. * Endring i program: Laila Mikkelsen måtte dessverre melde avbud til arrangementet. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Straffelov, kjønn og seksualitet. Føredrag ved Ragnhild Hennum

Thu, 22 Mar 2018 15:15:26 GMT

Arrangement 7.3.2018 Då straffelova av 1902 blei skrive hadde ikkje kvinner stemmerett i Noreg. Lova blei skrive av og kanskje også for menn, noko som prega kva som blei rekna for lovbrot og storleiken på straffa. Korleis har lova endra seg i takt - eller i utakt - med samfunnet? Og på kva vis har den norske kvinnekampen medverka til å endre synet på vald knytt til kjønn og legning, og seksualisert vald? I lys av samfunnsutviklinga frå 70-talet til i dag ser jussprofessor Ragnhild Hennum i dette føredraget nærare på straffelova med eit feministisk og historisk blikk. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Skuld: Norges første bøllekurs. Foredrag ved Marta Breen

Thu, 22 Mar 2018 15:14:30 GMT

Arrangement 2.3.2018 «Dersom det var mulig å reise i tid, er jeg ikke i tvil om hvilken gjeng jeg helst ville ha tilhørt: kvinneforeningen Skuld.» skriver journalist og forfatter Marta Breen i boka «Kvinnekamp. Foreningen Skuld: Norges første bøllekurs» om den tidlige kvinnekampen i Norge som Nasjonalbiblioteket gir ut i vår. Skuld ble dannet av seks kvinner i 1883, og 140 år senere er det lett å le av holdningene de møtte: Flere professorer mente at akademiske studier ville skade kvinnens hjerne. Skuld kjempet for at kvinner skulle få utdanne seg, rett til å stemme og delta i offentlige debatter. Kampen deres ble kronet med seier, og Breen forteller nå om hvordan seks kvinner satte i gang en bevegelse som skulle forandre Norge. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Abortkampen. Nylander, Skard, Moræus Hanssen & Kaluza

Thu, 22 Mar 2018 15:13:20 GMT

Arrangement 6.3.2018 For førti år sidan vedtok Stortinget – med ei stemme overvekt – lova om sjølvbestemd abort. Abort hadde vore lovleg sidan 1964, men ei nemd avgjorde om kvinna fekk avslutte svangerskapet eller ikkje. Abort var ei av hovudsakene for kvinnerørsla på 70-talet, og både i politikken og blant folket var frontane steile og kjenslene sterke. Lege Gro Nylander var nyfeminist og aksjonerte for kvinners sjølvråderett. Torild Skard var sentral i SV og deltok aktivt i debatten som stortingsrepresentant fram til 1977. Ingeborg Moræus Hanssen leia Høgre si feministgruppe, som sto midt i dei ideologiske debattane i Høgre dette tiåret. No møter dei forfattar og samfunnsdebattant Susanne Kaluza til samtale om ein av 70-talets store samfunnsdebattar. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å skrive seg fri. Litterær kvinnekamp og lyden av 70-tallet

Thu, 22 Mar 2018 15:05:43 GMT

Arrangement 1.3.2018 Abort, homofili, kjærleik, familieliv, arbeidsvilkår og patriarkat var tema som blei diskuterte i den norske litteraturen på 1970-talet. Det same tiåret fekk òg feministiske tenkarar som Simone de Beauvoir, Aleksandra Kollontaj og Suzanne Brøgger det store gjennomslaget sitt i Noreg. I utstillinga «Kvinnekamp» løfter Nasjonalbiblioteket mellom anna fram litteratur frå 1970-talet med ein kvinnepolitisk bodskap. Blant forfattarane er Tove Nilsen, Liv Køltzow, Gerd Brantenberg og Kari Bøge, som no møter litteraturvitar og kritikar Kaja Schjerven Mollerin til ei samtale om kvinnekampen i litteraturen. ARRANGEMENTET ER DEL AV PROGRAMMET «KVINNEKAMP»

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Femmila i OL. Thor Gotaas.

Tue, 20 Feb 2018 14:14:03 GMT

Helt fra vinter-OL begynte i 1924, har femmila vært den lengste distansen i langrenn. Den kårer skisportens seigeste kar. Folkeminnegransker og forfatter Thor Gotaas forteller i dette foredraget om femmila i olympiske leker – en historie som rommer mye rart og morsomt, tøffe dueller og krevende løyper. Han har intervjuet sju OL-vinnere på femmil, og deler deres historier med publikum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De olympiske vinterleker. Matti Goksøyr

Tue, 20 Feb 2018 14:11:39 GMT

Allerede i 1908 kom kunstløp med i det olympiske OL-programmet, og i 1921 besluttet IOC-komiteen å prøve ut ideen om egne vinterleker. Tre år senere, i 1924, ble de første olympiske vinterleker arrangert i Chamonix. Hvilke krefter sto bak dette initiativet? Professor i idrettshistorie Matti Goksøyr ser i dette foredraget på de lange linjene i de olympiske vinterlekenes historie.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det perfekte svevet. Thorvald Steen, Sigurd Pettersen og Endre Ruset

Tue, 20 Feb 2018 14:09:39 GMT

Vår nasjonalsport skihopp dalte ned fra himmelen i 1808, like under spiret til Eidsberg kirke. Der satte den dansk-norske generalmajor Olaf Rye skihoppingens første verdensrekord, på 9,5 meter. Skihopp er idrett og kunst smeltet sammen i én disiplin, der også værgudene har en finger med i spillet. Forfatter og hoppentusiast Thorvald Steen og skihopper og hoppukevinner Sigurd Pettersen møter forfatter og redaktør i tidsskriftet Olympiastadion Endre Ruset til samtale. Foto: Norsk folkemuseum

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sirkelsporten. Jan Erik Vold, Eldar Høidal og Aslak Sira Myhre

Tue, 20 Feb 2018 14:08:28 GMT

«rundt skøytebanens hvite / oval, en klokkeskive» skriv Jan Erik Vold i norsk skøytesports eiga diktsamling, En sirkel is. Vold vaks opp fem hundre meter frå Bislett stadion, der han noterte rundetidene til mange av dei aller største skøyteheltane medan dei sklei over isen. Den livslange skøyteentusiasmen deler han med historikar Eldar Høidal som har skrive historia til skøytesporten i boka To indre og vekk me’n.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dobbelttak med fraspark. Gudmund Skjeldal, Thor Gotaas og Cathrine Sandnes

Tue, 20 Feb 2018 14:01:33 GMT

Folk i Norden har gått med ski på beina heilt sidan forhistorisk tid. Ski og snø har forma kulturen og førestillinga om oss nordmenn: frå birkebeinarar og polarheltar til olympiske gullmedaljar og smørebussar. Gudmund Skjeldal og Thor Gotaas møter Cathrine Sandnes til samtale om langrennets historie, i det fyrste arrangementet om norsk vintersporthistorie på Nasjonalbiblioteket i haust.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Havella. Lundeng, Larsen og Syvertsen

Thu, 08 Feb 2018 16:07:19 GMT

Havella er ei lita and, ofte sett langs kysten i Nord-Noreg, og ho har gjeve namn til ein slått som er særeigen for Lofoten og Salten. Ein liten vals som hermar lyden til den vesle fuglen. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta. Felespelar og komponist Susanne Lundeng er av dei fremste folkemusikarane i landet og har bidratt sterkt til å sette den nordnorske folkemusikken på kartet. I 2016 vann ho Spellemannprisen for plata 111 Nordlandsslåtter - hilsen Susanne Lundeng. Felespelar Ove Larsen var den fyrste som tok doktorgrad på nordnorsk folkemusikk, og er i dag professor i musikkvitskap ved Nord universitet. No møter dei felespelar og vokalist Tuva Syvertsen til ei samtale der dei gode historiene står i sentrum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Myllargutens bruremarsj. Buen Garnås, Kåsa og Syvertsen

Thu, 08 Feb 2018 15:57:12 GMT

Denne vemodige slåtten dikta spelemannen Tarjei Augundsson, Myllarguten, då jenta han var glad i gifte seg med ein annan. Myllarguten blei ei legende, og historiene om han og musikken hans er mange. Andreas Munch kalla han «Fjeldets raa søn», og Welhaven hylla han i eit langt dikt. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta. Per Anders Buen Garnås og Ottar Kåsa er to av dei fremste unge spelemennene i vår tid. No møter dei spelekvinne og vokalist Tuva Syvertsen til ei samtale der dei gode historiene står i sentrum.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gipsguten og Liti Kjersti. Svendsen, Myhren og Syvertsen

Thu, 08 Feb 2018 15:53:21 GMT

I skillingsvisa «Gipsgutten» frå 1869 møter vi ein gut som går i lære hjå dei italienske brørne Guidotti, dei fyrste gipsmakarane i Christiania. I mellomalderballaden «Liti Kjersti» møter vi jenta som blir bergteken og får barn med bergekongen. Både gamle og nyare folkeviser gjev oss eit kikhol inn i livet til folk som har levd før oss. I den norske folkemusikktradisjonen er musikken uløyseleg knytt til dei gode forteljingane, og dei gode forteljarane er høgt skatta. Visesongar Kari Svendsen og kvedar Øyonn Groven Myhren erto av dei fremste folkemusikkformidlarane våre. No møter dei spelekvinne og vokalist Tuva Syvertsen til ei samtale om oslogutar, bergtekne jenter og andre gode historier frå folkeviseuniverset.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arkivert: Elektrisitet. Aslak Sira Myhre, Erling Sandmo og Siv Frøydis Berg

Thu, 01 Feb 2018 13:19:22 GMT

På slutten av 1800-tallet ble elektrisiteten en del av hverdagen. Kristianias borgerskap kunne innrede hjemmene sine med varmeovner og kokeplater fra ingeniør Per Kures lille bakgårdsforretning – landets første av sitt slag. Kure ble en sentral aktør i den elektrifiseringen av Norge som forandret folks levekår utover på 1900-tallet. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – århundreskiftet som skilte den nye og gamle tid. Denne kvelden inviterer de med seg idéhistoriker Siv Frøydis Berg til samtale om watt og volt: det moderne mirakelet elektrisitet. Illustrasjon: fra brosjyre om Per Kure på "Jubilæums-utstillingen 1914" Einar C. Bredesens papirforretning

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan var Ibsen mulig? Tore Rem, Narve Fulsås og Ane Farsethås

Thu, 01 Feb 2018 13:13:18 GMT

Norge sto ikke på verdenslitteraturens kart da Henrik Ibsen debuterte i 1850. Men på bare noen få tiår, var verden blitt Ibsens scene. Siden har han ikke vært til å komme utenom. I Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama presenterer Tore Rem og Narve Fulsås nye perspektiver på forutsetningene for «fenomenet Ibsen». Nå møter de kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås til samtale om hvordan norsk litteratur tok steget fra fjern periferi til verdenslitteraturens sentrum. Foto: Nasjonalbiblioteket

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En ny tid. Gerd-Liv Valla om samfunn og arbeiderbevegelse i Norge etter 1917

Thu, 11 Jan 2018 11:16:10 GMT

«Det var den store eksplosion i øst – den russiske revolution – som maatte til for at skape en lysning i mørket.[…]. Men endnu idag kan ingen si, hvilke resultater denne mægtige fredsaktion vil føre til.» Den russiske revolusjonen fikk følger langt utenfor egne landegrenser. I Beretning for aaret 1917 fra Arbeidernes faglige landsorganisation omtales revolusjonen som starten på en ny tid også i Norge. Hvilke virkninger fikk revolusjonen i det norske samfunnet, og ikke minst for den norske arbeiderbevegelsen? Statsviter og tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla går i dette foredraget nærmere inn på 1917 i Norge og revolusjonsvinden fra øst. «Fred! Jord! Brød!» var blant Vladimir Lenins rungande slagord då han og bolsjevikpartiet la makta og framtida til Russland i hendene på folket i oktober 1917. Tsarveldets fall i februar innleidde den fyrste etappen i den revolusjonære kampen, som skulle bli ei av dei viktigaste hendingane i det 20. hundreåret. Både Russland og den vestlege verda utanfor var prega av krig og hungersnaud, og den russiske revolusjonen fekk stor innverknad langt utanfor landegrensene. Foto: Fredrik Arff

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det sublime bildet. Joachim Trier, Jonas Bendiksen og Kåre Bulie

Mon, 11 Dec 2017 08:26:46 GMT

Hva er det sublime i et bilde? Og hvilken plass har det i moderne film og fotografi? Filmregissør Joachim Trier og Magnum-fotograf Jonas Bendiksen jobber i frontlinjen av sine felt. I høst er de begge aktuelle med prosjekter som tangerer det religiøse og det overnaturlige. Bendiksen har de siste årene reist jorden rundt for å formidle historier fra den virkelige verden. I sitt siste prosjekt, Det siste testamente, møter han personer som ser seg selv som Messias. Med den paranormale thrilleren Thelma beveger Trier seg i nye retninger, der han utfordrer både sjangerens grenser og sitt eget repertoar. Nå møter de kunstkritiker Kåre Bulie til samtale om det sublime i visuelle kunstformer, og hvordan bilder kan skape resonans hos et større publikum. Foto: Jonas Bendiksen/Forlaget Press

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kritikken av «Sår som ennu blør». Ørstavik, Øverland og Haugen

Tue, 28 Nov 2017 11:13:53 GMT

I oktober 1931 gikk journalist og kritiker Fredrik Ramm til angrep på den norske eksperimentelle litteraturen i artikkelen «En skitten strøm flyter utover landet». Han utropte den unge debutanten Karo Espeseths roman Sår som ennu blør til «…en god nr. 1 i den norske konkurranse om literært svineri». Den skitne strømmen er siden blitt et begrep i norsk litteraturhistorie. Forfatter Hanne Ørstavik, tidligere forlegger Janneken Øverland og forskningsbibliotekar Trond Haugen diskuterer romanen og kritikken. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arkivert: Russisk revolusjon. Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo

Tue, 07 Nov 2017 10:10:44 GMT

Arrangement 2.11.2017 i Nasjonalbiblioteket Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. Arrangementet er en del av serien «Arkivert» og en del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Brevet fra tsaren. Den russiske revolusjonen og kongehuset

Tue, 07 Nov 2017 09:54:45 GMT

Arrangement 2.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Kong Haakon og dronning Maud var nære slektninger av tsar Nikolai II og keiserinne Alexandra. En natt i juli 1918 ble Russlands siste tsar henrettet sammen med sin familie, tjenerne og livlegen. I arbeidet med biografiverket om Haakon og Maud ble Tor Bomann-Larsen kjent med nye kilder knyttet til det russiske keiserhuset, blant annet et stort antall brev stemplet Slottet i Kristiania. Bomann-Larsen ga i 1999 ut romanen «Livlegen», som nå gis ut på nytt, basert på dr. Botkins fiktive dagbok. I dag får vi høre både om livlegens uskrevne dagbok og det siste brevet tsaren sendte til Norge i februar 1917, da kulden senket seg over St. Petersburg og brødkøene var endeløse. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Radikal kjærlighet. Kollontaj og den nye tids seksualmoral

Fri, 03 Nov 2017 13:52:20 GMT

Arrangement 25.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Kaja Schjerven Mollerin om Aleksandra Kollontaj og den nye tids seksualmoral. Den russiske politikeren, ambassadøren til Norge og forfatteren Aleksandra Kollontaj spilte en viktig rolle under revolusjonen i Russland i 1917. Hun kom også til å bli sentral for kvinnebevegelsen, og ikke bare i sin egen samtid. Utover 1970-tallet fikk Kollontajs ideer om politikk og seksualmoral en renessanse, også her i Norge. Hvordan leser vi henne i dag? Litteraturkritiker og forfatter Kaja Schjerven Mollerin ser i dette foredraget nærmere på Kollontajs tekster om den private og den politiske kjærligheten. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kritikken av «Albertine». Irene Iversen, Cathrine Grøndahl og Trond Haugen

Tue, 24 Oct 2017 09:48:34 GMT

Arrangement 26.9.2017 i Nasjonalbiblioteket Christian Krohgs Albertine kom ut på Huseby & Co mandag 20. desember 1886. Dagen etter ble den beslaglagt av politiet etter ordre fra justisdepartementet. Noen få dager senere anmeldte kritikeren Margrete Vullum boka i Verdens Gang. Hennes dom lød som følger: «’Albertine’ er en dejlig Bog». Hva var det som skilte hennes vurdering så radikalt fra justisdepartementets vurdering av denne romanen? Professor emerita Irene Iversen, advokat Cathrine Grøndahl og forskningsbibliotekar Trond Haugen tar saken. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Revolusjonære tonar. Erling Sandmo om musikk og revolusjon

Tue, 24 Oct 2017 08:18:31 GMT

Arrangement 14.10.2017 i Nasjonalbiblioteket Frå fridom, likskap og brorskap til fred, brød og jord. Det var ikkje berre i politikken dei nye framtidsretta ideologiane vann fram i åra frå den franske revolusjonen i 1789 til den russiske i 1917. Utover 1800-talet blei musikk ei individuell og sanseleg oppleving. Komponistane gjorde seg uavhengige av den politiske eliten, og musikken skulle ikkje lenger gje prakt og ære til makta, men forme og styrkje det sosiale fellesskapet mellom innbyggjarane. Dei politiske konfliktane i tida sette likevel djupare og større spor i musikken etter kvart som borgarskapet blei utfordra på fleire hald. Historikar og musikkritikar Erling Sandmo fortel om musikken mellom to revolusjonar, frå Marseillaisen til Internasjonalen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

[DEL 3/3] Litteratur kan forandre liv! Om Toril Mois litteraturteori

Fri, 13 Oct 2017 15:12:55 GMT

DEL 3/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 Paneldebatt I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

[DEL 2/3] Litteratur kan forandre liv! Om Toril Mois litteraturteori

Fri, 13 Oct 2017 15:03:26 GMT

DEL 2/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Trond Haugen 00:26:03: Christine Hamm 00:46:21: Helge Jordheim I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

[DEL 1/3] Litteratur kan forandre liv! Om Toril Mois litteraturteori

Fri, 13 Oct 2017 14:57:32 GMT

DEL 1/3 | FAGSEMINAR 11.10.2017 00:00:13: Intro 00:02:54: Toril Moi 00:59:02: Vigdis Hjorth 01:21:06: Anniken Greve I sin seneste bok «Revolution of the ordinary. Literary studies after Wittgenstein, Austin, and Cavell» hevder litteraturprofessor Toril Moi at lesning kan forandre livene våre. Boken går i kritisk dialog med det dominerende postmoderne, monolittiske litteraturbegrepet i humaniora, som har redusert lesning til formalisme og mistankens hermeneutikk. Ved å vende tilbake til den hverdagsfilosofiske tradisjonen etter Ludwig Wittgenstein, talehandlingsteoretikeren J. L. Austin og den amerikanske filosofen Stanley Cavell, presenterer Moi nye svar på grunnleggende litteraturkritiske spørsmål om forholdet mellom tekst, verden og lesning. Etter Mois foredrag blir det innlegg og diskusjon fra forfatter Vigdis Hjorth, professor i litteraturvitenskap Anniken Greve (UiT), professor i kulturhistorie Helge Jordheim (UiO), professor i nordisk Christine Hamm (UiB) og forskningsbibliotekar Trond Haugen (NB).

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kritikken av «Amtmandens Døttre». Tone Selboe, Erik Bjerck Hagen og Marius Wulfsberg

Wed, 13 Sep 2017 15:59:21 GMT

Arrangement tirsdag 5. september. Camilla Colletts Amtmandens Døttre fra 1854–55 regnes som Norges første moderne roman. For ettertiden står den støtt i en stolt tradisjon av bøker som belyste kvinners erfaringer, som George Sands Lettres d’un Voyager (1834–37)Charlotte Brontës Jane Eyre (1847) og George Eliots Middlemarch (1872). Hvordan ble romanen lest da den kom? Diskusjon ved forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg, professor Tone Selboe fra Universitetet i Oslo og professor Erik Bjerck Hagen fra Universitetet i Bergen. Arrangementet er en del av serien «Litteraturkritikkens historie».

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arkivert: Kart. Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Benedicte Briså

Wed, 13 Sep 2017 12:34:11 GMT

Arrangement fredag 8. september. Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til? Sjøfolk, handelsreisende og eventyrere tegnet inn fjord etter fjord, fjell etter fjell langs norskekysten og verdenshavene, før kartene lenge etter fant veien til arkivet. Nå har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg Nasjonalbibliotekets kartekspert Benedicte Briså til en samtale om verden slik den så ut for folk som kom før oss. Arrangementet er en del av serien «Arkivert». Dypt inne i hvelvene åtte meter under bakken på Solli plass finner man de mest fantastiske ting fra den norske kulturhistorien. Bøker, musikk, kart, bilder og trykk som forteller historien om oss. I Nasjonalbibliotekets nye programserie «Arkivert» snuser nysgjerrigper-ene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom arkivene etter det mest spennende og kuriøse de kan finne. Med ujevne mellomrom stikker de hodet opp og inviterer med seg en gjest som kan tilfredsstille nysgjerrigheten og fortelle oss alt vi trenger å vite om de forunderlige tingene de finner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Må romaner være fiksjon? Toril Moi om språk og virkelighet i «Min kamp»

Tue, 23 May 2017 10:19:45 GMT

Da bind én av «Min kamp» kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman. Hva er en roman, og hva er «Min kamp» om den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i «Min kamp»? Og hvordan bidrar Knausgårds verk til disse debattene? Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonalbiblioteket Toril Moi viser i dette foredraget at «Min kamp» utfordrer veletablerte dogmer omkring forholdet mellom språk og virkelighet.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Essay. Sjangerlære med Ole Robert Sunde, Kjersti Bale og Kaja S. Mollerin

Mon, 27 Mar 2017 15:28:05 GMT

Arrangement torsdag 23. mars «Essayet er den viktigste litteraturformen i vårt samfunn», skrev Georg Johannesen. «Det er den jeg tror mest på.» Essayet er en litterær sjanger som vekker sterke meninger – ikke bare for sitt innhold, men også for sin funksjon og form. Hva er det med essayet som gjør at det virker så sterkt? I Ole Robert Sundes sprenglærde tekster trekkes selvrefleksjonen inn i historien og kulturen. Sammen med litteraturprofessor Kjersti Bale møter de litteraturviter og forfatter Kaja Schjerven Mollerin til samtale om det norske essayet før og nå. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dramatikk. Sjangerlære med Arne Lygre, Cecilie Løveid, Therese Bjørneboe og Alfred Fidjestøl

Mon, 27 Mar 2017 15:04:41 GMT

Arrangement torsdag 23. februar Dramatikk var lenge ein av dei heilt sentrale litterære sjangrane i Noreg. Gjennom dialogar blei sjela granska, samfunnet kritisert og lesarane opplyste. Kva rolle spelar den dramatiske teksten i det offentlege i dag, og kva forhold har samtidsdramatikarane våre til kjempene frå fortida? Arne Lygre og Cecilie Løveid er blant dei mest tonegjevande og anerkjende dramatikarane våre, som på kvar sine vis har utforska og utfordra dramatikktradisjonen. Therese Bjørneboe er teatermeldar og redaktør for tidsskriftet Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, og dei tre møter no Alfred Fidjestøl til samtale om den litterære sceneteksten. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Roman. Sjangerlære med Rune Christiansen, Johan Harstad, Tone Selboe og Karin Haugen

Mon, 27 Mar 2017 13:23:28 GMT

Arrangement torsdag 9. mars Med Amtmandens Døttre (1854–55) fikk Norge sin første moderne roman. Siden har den vent seg bort fra samfunnsrealismen, inn i det psykologiske, gjennom modernismen, mellom det politiske og tilbake til virkeligheten. Hvilke verk har vært viktige for sjangerens utvikling, og hvordan virker romanen i Norge i dag? Romanens mulighet til å utforske relasjoner mellom mennesker var noe av det Tone Selboe undersøkte i sin bok Hva er en roman?. Sjangerens kjennetegn og funksjoner blir også tema når hun møter Rune Christiansen og Johan Harstad, to romanforfattere som på ulike vis nærmer seg den språklige innsikten sjangeren kan gi. Møt de tre i samtale med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Novelle. Sjangerlære med Gunnhild Øyehaug, Hans Herbjørnsrud og Hans H. Skei

Mon, 27 Mar 2017 11:41:08 GMT

Arrangement måndag 13. februar Fortetta røyndom, klarsyn og konsentrasjon er ord som ofte blir brukte til å skildre den norske novella. I nyare tid har også den fabulerande og ekspanderande stilen vore sentral. Den moderne forma for noveller braut ikkje gjennom i Noreg før mot slutten av 1800-talet, men har vore viktig for mange av dei fremste forfattarane våre. Kvar står sjangeren i dag? Gunnhild Øyehaug og Hans Herbjørnsrud har begge fordjupa seg i moglegheitene og tradisjonane for novella, og har vore viktige for utviklinga av sjangeren. Saman med prof.em i litteraturvitskap Hans H. Skei møter dei Kaja Schjerven Mollerin til samtale om kva vegar desse korte tekstane har teke gjennom litteraturhistoria. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sakprosa. Sjangerlære med Ivo de Figueiredo, Ane Farsethås, Anders Heger og Cathrine Sandnes

Mon, 27 Mar 2017 11:17:57 GMT

Arrangement onsdag 1. februar Litterær sakprosa skal skildre virkeligheten med særlig grad av etterrettelighet. Men hva er sant og virkelig? Og er skillet mellom fiksjon og ikke-fiksjon tilstrekkelig som sjangerdefinisjon? Ivo de Figueiredo er en av dem som har utforsket sakprosaens muligheter i en tid der virkeligheten stadig oftere skildres med skjønnlitterære og subjektive virkemidler. Kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås har den siste tiden rettet pennen mot nettopp disse grensene, mens Anders Heger også kan belyse diskusjonen fra et forleggerperspektiv. Sammen med Cathrine Sandnes diskuterer de sakprosasjangerens utvikling og fremtid. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Poesi. Sjangerlære med Øyvind Rimbereid, Inger Elisabeth Hansen, Trond Haugen og Cathrine Strøm

Mon, 27 Mar 2017 10:29:08 GMT

Arrangement torsdag 26. januar Fra drottkvætt, heltedikt og stev via barokke salmer av Dorothe Engelbretsdotter til Henrik Wergelands brudd med klassisismen. Sigbjørn Obstfelders fremmedgjøring, Arnulf Øverlands sosiale engasjement og Rolf Jacobsens moderne byer. Etterkrigstid med Olav H. Hauge og Halldis Moren Vesaas. Triztan Vindtorns surrealisme. Bærer samtidslyrikken med seg sin litterære sjangerhistorie, og hvilke muligheter og grenser finner vi i poesien i dag? Øyvind Rimbereid og Inger Elisabeth Hansen har allerede skrevet seg inn i litteraturhistorien som to av våre mest innflytelsesrike poeter. De møter litteraturviter Trond Haugen, som nylig bidro i NRKs kåring av Norges beste dikt, til en samtale om poesien som sjanger, ledet av Cathrine Strøm. Arrangementet er en del av serien SJANGERLÆRE. Hva er egentlig en sjanger? Skjønnlitterære tekster er i stadig bevegelse, og rammene for et dikt og et drama er ikke de samme i dag som for to hundre år siden. Welhaven og Wergeland kranglet om nødvendigheten av rim og rytme, Camilla Collett introduserte den moderne romanen, og med Knut Hamsun kom et nytt litterært vendepunkt. Blant samtidens forfattere diskuteres det heftig rundt både essayistikkens motiv og grensene mellom skjønnlitteratur og virkelighet. Hvordan bruker vi de ulike litterære sjangrene i dag? Hvilke verk og forfattere har fått oss til å stoppe opp og endre retning? Og hva slags rolle spiller det om en tekst defineres som poesi eller prosa? I seks arrangementer før påske inviterer Nasjonalbiblioteket forfattere og fagfolk til å se nærmere på litterære sjangre i lys av den norske litteraturhistorien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyden av kvensk. Støv og stjerner med Arve Henriksen

Tue, 20 Dec 2016 09:24:25 GMT

Arrangement 16.11.2016 Jazzmusikeren Arve Henriksen har vokst opp mellom vestlandske fjell og fjorder. Nylig oppdaget han familierøtter som strekker seg langt mot nord, helt til det kvenske og finsknorske, og har nå lett i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv etter sin kvenske musikkarv. Hvordan forandrer folkemusikken seg fra fjordene i vest til finnene i nord? Den prisbelønte Henriksen har spilt med blant andre Supersilent, Trygve Seim Ensemble og David Sylvian, han står bak en rekke soloprosjekter og har bidratt til mer enn 140 plateutgivelser. Nå snakker han med Kari Slaatsveen og forskningsbibliotekar Hans-Hinrich Thedens om å nærme seg et nytt klangbilde, og gir oss smakebiter på mer ukjente folketoner. Foto: Moers C. Oliver Heisch

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Piri mitt mitt parian»

Thu, 08 Dec 2016 12:11:40 GMT

Arrangement 22.11.2016 Dei særprega og vakre mellomalderballadane ber med seg dramatiske historier om alt frå død, valdtekt og blodhemn til vakker kjærleik og erotisk humor, frå religiøse visjonar og historiske hendingar til havfruer og snakkande dyr. Utstillinga «Piri mitt mitt parian» (22.11.–14.1.) trekkjer fram tre sentrale balladar – «Draumkvedet», «Villemann og Magnhild» og «Tordivelen og flua». Kva kan dei fortelje oss om korleis vi har levd før i tida, og kva vi har vore opptekne av? Prof.em. Olav Solberg er balladeforskar og har vore knytt til balladeprosjektet. Saman med kvedar Øyonn Groven Myhren, stortingspresident og kulturpolitikar Olemic Thommesen og musikar Knut Reiersrud samtalar han med redaktør i Bokmagasinet Karin Haugen om mellomalderballadar og arven dei ber med seg. Arrangementet er del av Nasjonalbiblioteket si lansering av tolv bind med mellomalderballadar: «Kråkevisa», «Bendik og Årolilja», «Per spelemann» og hundrevis av andre typar mellomalderballadar har bergteke og mora oss i fleire hundreår, og har etter kvart blitt ein viktig del av den norske kulturarven. Sidan folkeminnesamlarar byrja å skrive ned desse visene på midten av 1800-talet, har det vore arbeidd med å publisere balladane i ei vitskapleg utgåve. No har Nasjonalbiblioteket gjort ferdig det store arbeidet og lanserer denne hausten dei siste av tolv verk med melodiar, tekstar, songar- og samlarbiografiar og innleiingar om dei ulike balladetypane.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Piker, vin og sang. Hilde Louise Asbjørnsen, Kari Slaatsveen og Liv Kreken

Tue, 29 Nov 2016 09:52:00 GMT

Arrangement 12.10.2016 Dei levde på kant med lover og reglar og fekk aldri noka gate eller nokon staseleg plass kalla opp etter seg. Dei kunne kanskje håpe på ei lita vise, der livet og levemåten deira blei skildra med nokolunde rettvise. Det er utskota i samfunnet det skal handle om denne kvelden, både fiktive og ekte. Hilde Louise Asbjørnsen er musikar, låtskrivar, skodespelar og kabaretartist, og gav i 2015 ut sitt tiande studioalbum Don’t Stay for Breakfast. No vier ho kvelden til viser om fyll, kriminalitet, prostitusjon og anna fanteri, i samspel med programleiar Kari Slaatsveen og forskingsbibliotekar Liv Kreken. Arrangementet er ein del av programserien Støv og stjerner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den rosa songen. Eldar Vågan syng leilighetsviser og samtalar med Kari Slaatsveen og Liv Kreken

Wed, 23 Nov 2016 12:22:22 GMT

Arrangement 16.9.2016 Visste du at då kong Karl Johan døydde i 1844, komponerte Emma Dahl melodien til ei nyskriven vise av Henrik Wergeland på berre ein time? Eller at Petter Dass skreiv «Det hender seg ofte» som ei bryllaupsvise til gode vener i 1703? Leilighetsviser er meir enn naudrim på rosa papir, og i visearkivet til Nasjonalbiblioteket finn du haugevis av slike ført i pennen av kjende forfattarar og gamle tanter, skrivne til jubilé, firmafestar eller rakefisklag. Eldar Vågan syng som regel om livet ved Mjøsa saman med Vazelina Bilopphøggers. No framfører han leilighetsviser og samtalar med Kari Slaatsveen og forskingsbibliotekar Liv Kreken. Arrangementet er ein del av Oslo Kulturnatt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Å bygge en nasjon. Språk og historie med Åse Wetås og Mona Ringvej

Mon, 21 Nov 2016 14:33:33 GMT

Arrangement 7.11.2016 Språk er makt. På Eidsvoll i 1814 var det ord, og ikke våpen, som grunnla den nye norske nasjonalstaten. Etter dansketid og reformasjon i de fire forrige århundrene handlet revolusjonen på 1800-tallet også om språket og om hvem som skulle definere den nye norske identiteten. Mona Ringvej er forfatter og historiker, og har blant annet skrevet boken "Makten og ordene. Demokrati og ytringsfrihet fra Athen til Eidsvoll." Hun møter språkforsker og direktør for Språkrådet Åse Wetås til en samtale som ledes av journalist Jens Kihl. -- Samtalen er del av en arrangementsrekke om språk og historie på Nasjonalbiblioteket i høst. Språk viser hvem vi er og hvor vi kommer fra. Utviklingen av det norske språket er også historien om Norge. Hvordan har historiske hendelser påvirket språket vårt? Og kan måten vi skriver og snakker på, endre samfunnet? I tre arrangementer på Nasjonalbiblioteket i høst har en språkforsker og en historiker møttes for å snakke om samspillet mellom språk og historie. Samtalene ledes av journalist Jens Kihl. Tidligere har Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson fortalt om Norge og Island i middelalderen, mens Agnete Nesse og Erling Sandmo har snakket om språket i tiden før og etter reformasjonen. Samtalen med Åse Wetås og Mona Ringvej er siste arrangement i serien.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dansk reform. Språk og historie med Erling Sandmo og Agnete Nesse

Mon, 21 Nov 2016 13:19:35 GMT

Arrangement 20.10.2016 Då reformasjonen kom til Noreg i 1536, fekk kyrkja ei hand på daglegliv, moral og samfunn. Gudstenester og skule fann stad på latin, og dansk blei det administrative språket. Samstundes gjorde boktrykkjarkunsten sitt inntog, bønder lærte å lese og skrive, og kontinentet kom nærare. Erling Sandmo er historikar med dansketida som eit av spesialfelta sine. Han har arbeidd med mange av dei same skriftlege kjeldene som det språkforskar Agnete Nesse har gjort, når ho dei siste åra har jobba med hanseatane og forholdet mellom skrift, tale og samfunn. No snakkar dei med Jens Kihl om korleis språk og identitet endra seg i tida før og etter reformasjonen. Samtalen er ein del av ei arrangementsrekkje om språk og historie på Nasjonalbiblioteket denne hausten: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I tre arrangement på Nasjonalbiblioteket i haust møtest ein språkforskar og ein historikar til samtale leia av journalist Jens Kihl om samspelet mellom språk og historie. 22. september kjem Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson for å snakke om Noreg og Island i mellomalderen, 20. oktober fortel Agnete Nesse og Erling Sandmo om dansk og norsk i tida før og etter reformasjonen i 1536, medan Åse Wetås og Mona Ringvej 7. november ser på rolla språket spelte i nasjonsbygginga på 1800-talet og korleis språk kunne gje politisk og demokratisk makt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ei soge om språk. Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson

Mon, 21 Nov 2016 11:51:41 GMT

Arrangement 22.9.2016 Noreg og Island stod i eit sterkt kultur-fellesskap i mellomalderen. Nordmenn hadde teke med seg språk og skikkar då dei busette seg på øyane i vest rundt år 870, og handel med norske kjøpmenn var naudsynt for Island. Men då dei svarte skipa kom med pesten til Bjørgvin i 1349, tok dei tette banda slutt. Og når konge og verdsleg makt blei samla i Danmark nokre tiår etter, tok det ikkje lang tid før islendingar og nordmenn ikkje lenger forstod kvarandre. Kva skjedde med språket då kontakten blei broten? Historikar Jón Viðar Sigurðsson og språkforskar Arne Torp møter Jens Kihl, politisk journalist i Klassekampen og mållagsmann, til samtale om språk og samfunn i mellomalderen. Arrangementet er ein del av Nasjonalbiblioteket si arrangementsrekkje om språk og historie hausten 2016: Språk viser kven vi er, og kvar vi kjem frå. Utviklinga av det norske språket er òg historia om Noreg. Korleis har historiske hendingar påverka språket vårt? Og kan måten vi skriv og snakkar på, endre samfunnet? I tre arrangement på Nasjonalbiblioteket i haust møtest ein språkforskar og ein historikar til samtale leia av journalist Jens Kihl om samspelet mellom språk og historie.22. september kjem Arne Torp og Jón Viðar Sigurðsson for å snakke om Noreg og Island i mellomalderen, 20. oktober fortel Agnete Nesse og Erling Sandmo om dansk og norsk i tida før og etter reformasjonen i 1536, medan Åse Wetås og Mona Ringvej 7. november ser på rolla språket spelte i nasjonsbygginga på 1800-talet og korleis språk kunne gje politisk og demokratisk makt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Emigrantviser. Lars Bremnes, Abazar Hamid, Liv Kreken og Kari Slaatsveen

Tue, 28 Jun 2016 09:53:41 GMT

Arrangement 26.5.2016 Europa er midt i den største flyktningkrisa og folkevandringa sidan den andre verdskrigen. Det er denne røyndomen visesongar Lars Bremnes har som bakteppe når han tek oss med på ei reise inn i emigrantvisene si verd og visearkivet til Nasjonalbiblioteket, i følgje med forskningsbibliotekar Liv Kreken og programleiar Kari Slaatsveen. Emigrantviser kan enten beskrive sjølve reisa til fjerne land, fortelje om hardt arbeid og tapte draumar i det håpefulle landet, eller om heimlengt og sakn. I Nasjonalbiblioteket sitt visearkiv finn ein fleire hundre slike meir eller mindre ukjende viser om emigrasjon frå Noreg. «Emigranten» frå byrjinga av 1900-talet er ei av dei, som Bremnes i kveld spelar med heilt ny melodi særskild laga for anledninga. Bremnes har sjølv skrive om det å vere flyktning, i visa «Elias sang», som i løpet av nokre månader blei kjent over store delar av verda. Bremnes syng «Elias sang» denne kvelden, men ho vil óg bli urframført på arabisk av Noregs første fribymusikar Abazar Hamid, i den syriske flyktningen Gassan Gaisson si omsetjing. Hamid kom til Harstad i desember 2014, etter å ha flykta frå heimlandet Sudan på grunn av sine politiske songar med bodskap om fred. Arrangementet er ein del av konsertserien Støv og stjerner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Resirkulert folkemusikk. Maja S. K. Ratkje og Kari Slaatsveen

Fri, 06 May 2016 13:39:55 GMT

Arrangement 29.4.2016 What happens when a contemporary musician delves into the Norwegian folk music archives? It is perhaps not traditional music and typical Norwegian tones one first thinks of when one hears works by composer Maja S. K. Ratkje. With electronic musical instruments and her own voice, she has performed around the whole world as a solo artist and with art installations in groups, such as SPUNK. Now Ratkje meets program host Kari Slaatsveen and research librarian Hans-Hinrich Thede to talk about what she found in the National Library's folk music archive, before she shows what can happen when the present meets the past. The event is a part of the concert series Dust and Stars (“Støv og stjerner”). ----------------------------- Kva skjer når ein samtidsmusikar dykkar ned i det norske folkemusikkarkivet? Det er kanskje ikkje tradisjonsmusikk og rotnorske tonar ein fyrst tenkjer på når ein høyrer verka til komponist Maja S. K. Ratkje. Med elektroniske musikkinstrument og eiga stemme har ho spela over heile verda, både som soloartist og med kunstinstallasjonar i grupper som SPUNK. No møter Ratkje programleiar Kari Slaatsveen og forskingsbibliotekar Hans-Hinrich Thedens til samtale om kva ho fann i Nasjonalbiblioteket sitt folkemusikkarkiv, før ho viser kva som kan skje når samtida møter fortida. Arrangementet er ein del av konsertserien Støv og stjerner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gateavisa og Feite Freddy & Vennene Hans. Med Knut Nærum i Arkivet

Thu, 14 Apr 2016 10:35:14 GMT

Arrangement 10.3.2016 Dette er historien om den norske motkulturen på trykk, fortalt av en som var et helt annet sted. Var motkulturen for eller mot kultur? Kan man være ikke-røykende hasj-sympatisør? Var pønkerne frikere med kort hår? Sånne ting. I en serie foredrag denne vinteren kåserer, funderer, spør, forteller og viser Knut Nærum hva han har funnet i Nasjonalbibliotekets kjeller. Mimring garantert. Usammenhengende rør kan forekomme.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Blått strengespill. Geir Sundstøl og Kari Slaatsveen

Thu, 07 Apr 2016 08:07:53 GMT

Arrangement 11.3.2016 Musikktradisjoner fra to sider av Atlanteren møtes denne kvelden når gitarist og multi-instrumentalist Geir Sundstøl henter inspirasjon i Nasjonalbibliotekets folkemusikkarkiv. «Forestill deg den filmaktige atmosfæren hos Ry Cooder og Bill Frisell […] med et umiskjennelig islett av østnorsk hillbilly», skrev Dagens Næringsliv om solodebuten Furulund i fjor. Sundstøl møter programleder Kari Slaatsveen til samtale, før vi får høre helt nye tolkninger av norsk folkemusikk fra et hjerte fylt av country og blues. Arrangementet er en del av konsertserien Støv og stjerner. (Foto: Kalleklev Management)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Linn Ullmann og Morten Krogvold. Utstillingsåpning, IMAGE

Thu, 10 Mar 2016 12:26:48 GMT

Utstillingen "IMAGE - Norske forfatterportretter, fra kobberstikk til silverprints" åpnet tirsdag 8. mars 2016. Hør hele arrangementet som lydopptak her. Morten Krogvold skaper sterke visuelle møter med menneskene han fotograferer, og har nå tatt en serie helt nye forfatterportretter som stilles ut på Nasjonalbiblioteket i tillegg til den historiske delen av utstillingen. Linn Ullmanns romaner har fått enestående mottakelse både i Norge og internasjonalt, også hennes siste bok, De urolige. Ullmann er en av dem Krogvold har fotografert til utstillingen, og nå møter de redaktør for Bokmagasinet Karin Haugen til samtale. Hva oppstår i møtet mellom fotografiet og den litterære teksten? Hvordan er det å bli portrettert for en som ellers lever av å skildre andre?

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Visevariasjoner. Maria Solheim og Kari Slaatsveen

Fri, 04 Mar 2016 12:11:20 GMT

Arrangement 25.2.2016 Når Nasjonalbiblioteket inviterer singer-songwriter Maria Solheim inn i visearkivet, kan man regne med at hun finner de hemmeligste skattene og gjør dem til sine. Artisten fra Vesterålen ble ansett å være et stort talent allerede som 15-åring, og er kjent for sin personlige stil og sine tekstbevisste låter. Sammen med Nasjonalbibliotekets musikkarkivarer har hun lyttet og lest, og lett frem de aller veneste visene. Hvordan det gikk, forteller hun til programleder Kari Slaatsveen, før hun fremfører sine helt egne versjoner av gamle, norske viser. Arrangementet er en del av konsertserien Støv og stjerner. Foto A. Sillankorva

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Døden, kjærligheten og trekkspillet. Stian Carstensen og Kari Slaatsveen

Thu, 28 Jan 2016 13:01:23 GMT

Arrangement 15.1.2016 «Kjære Medmennesker, tilgiv en Synder saa grov, / Som fra sin Ungdom ei brød sig om Lov.» Det var anger og tilgivelse det handlet om da folk sang på skafottet i gamle dager. Senere ble dødsvisene ofte mer fandenivoldske, som hos Dybvads «Mannen som hengte seg» og Prøysens «Koleravisa». Stian Carstensen er en av landets fremste multi-instrumentelle musikere, med blant annet trekkspill, gitar, fløyte, gaida og banjo for hånden. Nå møter han programleder Kari Slaatsveen til samtale før han spiller groteske og humoristiske dødsviser fra arkivet på sitt helt egne vis. (Foto: Stian Carstensen)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtiden i ettertidens lys. Sandmo, Solstad, Øverland og Skomsvold

Tue, 01 Dec 2015 11:06:23 GMT

Arrangement 20.11.2015 Hva gjør tiden med vår lesning av skjønnlitteratur? Nasjonalbiblioteket startet i høst en serie om fortidens folkelesning, hvor Dag Solstad var først ut med et foredrag om Olav Duun. Lørdag 28. november deltok Solstad på arrangementet “Samtiden i ettertidens lys” sammen med historiker Erling Sandmo, kritiker Janneken Øverland og forfatterkollega Kjersti Skomsvold. Seminaret ledes av direktør for Nasjonalbiblioteket Aslak Sira Myhre.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historian Robert Darnton at The National Library of Norway 14.10.2015

Thu, 15 Oct 2015 10:56:12 GMT

(Audio in English) Teknologien utvikler seg fortere enn vi kan snu oss. Google gir oss uendelige mengder informasjon. Hva vinner vi med denne raske utviklingen? Hva går tapt? Og hvordan kan bibliotekene – kunnskapsformidlerne – bruke endringene til sin fordel? Bokhistoriker Robert Darnton er foregangsmann i den amerikanske debatten om digital litteratur. Et digitalt verdensbibliotek hvor kulturarven er åpen for alle er opplysningsfilosofens drøm, hevder han, og det naturlige skrittet videre i bokens historie. Darnton er en bejublet historieprofessor tilknyttet en rekke prestisjetunge universiteter, som nylig takket av som direktør for Harvard University Library.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.