Hva skjer når en nordnorsk radiomedarbeider får jobb i Det hvite hus – og Donald Trump blir fast lytter av Radio Harstad? Det er utgangspunktet for en humoristisk historie fortalt på Radio Nord Norge.

Fortelleren beskriver hvordan interessen for amerikansk politikk startet i 2007, da hun fikk jobb som sekretær i Republicans Abroad i Oslo. Kort tid senere ble John McCain annonsert som presidentkandidat, og hun ble fascinert av ideene og visjonene hans.

Hun forteller også om et møte med McCain under et Norges-besøk. Han skal ha blitt fortalt at hun var «a modest girl from the north», før hun selv svarte med et glimt i øyet at hun var svært spesiell.

Fra McCain til Trump

Etter at McCain tapte presidentvalget i 2008, bestemte fortelleren seg for å studere amerikansk politikk og historie. Senere skal hun ha blitt kontaktet av medarbeidere rundt Mike Pence og tilbudt jobb i Donald Trumps presidentkampanje.

Hun var først skeptisk, men ifølge historien ringte Pence henne personlig og lovet henne en plass i Det hvite hus dersom kampanjen vant.

Det gjorde den – og fortelleren hevder at hun fikk ansvar for presidentens daglige rutiner.

Radio Harstad på morgenkvisten

Et av historiens mest absurde innslag handler om Trumps morgenrutiner. Presidenten skal ha krevd kaffe og radio hver morgen klokken seks.

Da radioen ikke fungerte slik han ønsket, fikk han en FM-radio. Problemet var bare at den eneste kanalen som kom inn, var Radio Harstad.

Ifølge fortellingen likte Trump sendingen så godt at han lyttet til den hver morgen. Vanen skal ha fortsatt helt til en fredag da morgensendingen ikke startet som forventet.

Trump skal ha undersøkt saken og fått vite at programlederen var syk. Reaksjonen, ifølge fortelleren, var kontant: «You're fired!»

Fra Det hvite hus til Radio Harstad

Historien ender med at fortelleren mister jobben i Det hvite hus og vender tilbake til kassa på Matkroken. Men én ting sitter igjen: Donald Trump skal ha blitt en trofast lytter av Radio Harstad.

Med en god dose nordnorsk humor blir innslaget nærmest en reklame for lokalradioen i Harstad – en kanal som i denne historien når helt inn i Det hvite hus og fanger oppmerksomheten til selv USAs president.

For hvem vet? Kanskje Radio Harstad har flere lyttere enn man skulle tro.

Nøkkelord: Radio Harstad, Donald Trump, John McCain, Mike Pence, Det hvite hus, nordnorsk humor, amerikansk politikk

Fra arkivet til radionordnorge.no (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eva Weel Skram har et nært forhold til Nord-Norge. I intervju med Jitse i «God morgen med Jitse» forteller artisten om familiebåndene nordover, musikken hun lager sammen med ektemannen Thomas Stenersen, og hvordan nordnorske uttrykk har sneket seg inn i språket hennes.

– Jeg er gift med en nordlending, og vi har vært i lag i 13 år, forteller hun i intervjuet.

Ektemannen Thomas Stenersen er født og oppvokst på Bardufoss. Paret har derfor tilbrakt mye tid i området, og Tromsø har også blitt et fast holdepunkt. Der bor moren hans, og Eva har feiret jul i byen annethvert år i over ti år.

Et godt musikkmiljø i nord

Gjennom årene har Eva Weel Skram og Thomas Stenersen spilt mye i Nord-Norge. De har blant annet opptrådt på Bakgården i Harstad.

Skram forteller at hun trives godt i landsdelen, og at hun har fått et svært godt inntrykk av musikkmiljøet.

Hun opplever at folk i Nord-Norge er glade i musikk, og at det finnes et engasjement for levende musikk og lokale artister.

Nordnorske ord har sneket seg inn

Selv om Eva Weel Skram kommer fra Sogndal på Vestlandet, har hun gjennom mange år sammen med Thomas fått med seg enkelte nordnorske uttrykk.

Hun trekker frem ordene «dokke» og «dokk», som hun bruker i stedet for de vestlandske formene hun vokste opp med.

– Det er blitt en del ord som jeg ikke tenker over, som jeg plutselig har integrert i min daglige tale, forteller hun.

Hun tror også at dialektblandingen kan merkes i musikken. Nå som hun synger på norsk, blir språket og talemåten en naturlig del av uttrykket hennes.

«Om du vil» er den nye låten

Mot slutten av intervjuet får lytterne høre om den nye låten «Om du vil». Skram presenterer selv låten i en liten introduksjon til Radio Nord Norges lyttere.

Samtalen gir et innblikk i hvordan både hjemsted, familie og årene i lag med Thomas Stenersen har satt spor i livet og musikken hennes.

For Eva Weel Skram har Nord-Norge blitt mer enn et sted hun besøker når hun spiller konserter. Landsdelen er også en del av familielivet, språket og historien hun tar med seg videre.

Nøkkelord: Eva Weel Skram, Om du vil, Nord-Norge, Thomas Stenersen, Bardufoss, Tromsø, norsk musikk, God morgen med Jitse

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sanger Eva Wilskram er på vei til Harstad med ny musikk. I et intervju med Radio Harstad forteller hun om singelen «Om du vil», som etter planen skulle slippes 2. februar. Låten er den tredje singelen fra et album som etter planen skal komme i august – og hennes første plate på norsk.

Wilskram beskriver «Om du vil» som en lys låt som skal gi litt trøst og løfte humøret etter en lang og mørk vinter.

Hun gleder seg til å dele den nye musikken med publikum, og forteller at låten også skal fremføres under konserten i Harstad.

Første plate på norsk

Den kommende plata markerer et nytt kapittel for Wilskram. Albumet blir hennes første på norsk, og «Om du vil» er den tredje låten som slippes fra prosjektet.

I intervjuet forteller hun at hun gleder seg til å vise frem den nye musikken. Låten har et lyst uttrykk og et budskap som passer godt når vinteren begynner å føles lang.

Samtalen med Radio Harstad gir også lytterne en tidlig smakebit på hva de kan vente seg fra den kommende utgivelsen.

Må ta vare på stemmen

Wilskram forteller også om en utfordring som følger med jobben som sanger. Etter at barnet hennes begynte i barnehage, har hun ofte blitt forkjølet og flere ganger måttet synge konserter med redusert stemme.

Hun forteller at hun har fått en liten polypp på stemmebåndet. Derfor har hun innført en regel om å snakke minst mulig før klokken tolv om dagen, slik at stemmen får ro til å komme seg.

Hun skulle egentlig til behandling før jul, men måtte flytte på en konsert. Etter en periode med mer stemmehvile opplever hun at stemmen er blitt bedre.

Klar for konsert i Harstad

Wilskram forteller i intervjuet at hun skal opptre i Harstad 3. februar, dagen etter at «Om du vil» etter planen skulle slippes.

Konserten blir dermed en anledning til å presentere den nye låten live. For publikum kan det bli en spesiell opplevelse å høre musikken fremført kort tid etter utgivelsen.

Med ny singel, et norskspråklig album på vei og konsert i Harstad går Wilskram inn i en spennende musikalsk periode.

Nøkkelord: Eva Wilskram, Om du vil, ny låt, norsk musikk, Harstad, konsert, norskspråklig album

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Etter flere tiår med musikk, pauser og skiftende besetninger er bandet Kongas tilbake på scenen. I intervju med Radio Nord Norge forteller musikerne om samholdet, de gamle historiene og forventningene før kveldens konsert på Skansen.

Bandet har røtter tilbake til midten av 1970-tallet. Siden den gang har medlemmene spilt sammen i ulike perioder, med gjenforeninger og nye musikalske kapitler underveis.

– Vi har det ganske artig sammen

For trommeslager Jan-Arnul Skefstad er det spesielt å spille sammen med gamle bandkamerater igjen. Musikerne kjenner hverandre godt etter mange år, og samspillet handler om mer enn bare musikken.

De mimrer om gamle opplevelser, fleiper med hverandre og trekker frem historier fra et langt liv i bandet. Noen av historiene egner seg kanskje ikke for offentligheten, antyder de med et smil.

Gitarist Kjetil Løkås beskriver også gjenforeningen som en god opplevelse – selv om han spøker med at han nærmest ble tvunget inn i bandet igjen.

Gamle låter og nye konsertminner

På konserten skal Kongas hente frem låter fra bandets storhetstid. Musikerne lover musikk publikum kan kjenne igjen, danse til og synge med på.

Blant låtene som omtales i intervjuet, er «A.I.O.» og «Kjære pappa». Sistnevnte får en spesiell plass i konsertplanene, og bandet håper å få publikum med på fremføringen.

For musikerne handler konserten også om å hente frem følelsene i musikken. Etter mange år med de samme låtene er det viktig å holde dem levende og gi publikum en opplevelse som føles ekte.

Et band med lange røtter

I intervjuet forteller medlemmene at bandet ble startet en gang på 1970-tallet. De er ikke helt enige om det nøyaktige startåret, men flere peker på 1974–1976 som perioden da det hele begynte.

Besetningen har endret seg gjennom årene, men enkelte av musikerne har vært med helt fra starten. Det lange vennskapet og kjennskapen til hverandre er fortsatt en viktig del av bandets identitet.

Nå gleder de seg til å møte publikum igjen. Med gamle favoritter, humor og et solid musikalsk samhold er Kongas klare for å skape nye minner på Skansen.

Nøkkelord: Kongas, Skansen, bandgjenforening, livekonsert, nordnorsk musikk, Tony Åndahl, Jan-Arnul Skefstad, Kjetil Løkås

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skal til for å gjøre en hverdagslig observasjon om til en vits? I en samtale med Jitse forteller Erlend Osnes om komikeren Kevin Kildal, standup, publikumsreaksjoner og hvordan humor kan oppstå i møte med mennesker og steder.

Osnes trekker blant annet frem Kildals særegne stemme, som står i kontrast til det kraftfulle uttrykket mange forbinder med komikeren. De to kjenner hverandre godt, og Osnes forteller med glimt i øyet at han gjerne erter Kildal for den lave stemmen.

Små observasjoner blir til humor

Under besøket på Andøya kjørte Osnes og Kildal forbi en stor haug med torvmasse. Osnes spøkte med at det kunne være en vikinggrav. Kildal ble nysgjerrig, og observasjonen ble senere til materiale i showet hans.

For Osnes illustrerer episoden hvordan humor kan oppstå spontant. En merkelig detalj setter i gang tankene, og plutselig finnes det en idé som kan utvikles til en vits.

Kildal arbeider på denne måten, forteller Osnes: Han snakker med folk, legger merke til ting rundt seg og lar ideene utvikle seg videre.

Samme humor nord og sør

Samtalen handler også om hvordan publikum reagerer på standup. Kildal hadde to forestillinger på Havnehuset på Dverberg, og stemningen var forskjellig fra den ene til den andre.

Det første publikummet var mer tilbakeholdent og konsentrert. På den andre forestillingen var stemningen livligere, og komikeren måtte bruke mer energi for å holde på oppmerksomheten.

Ifølge Osnes viser dette hvor viktig det er å lese rommet. Komikeren må tilpasse fremføringen til publikum, uten nødvendigvis å endre selve materialet.

– Det er akkurat samme humoren over hele landet, sier Kildal i samtalen som Osnes viser til.

Humor som tør å si det andre tenker

Kildal har utviklet seg fra tradisjonelle vitser til en mer personlig form for standup, der egne tanker og observasjoner får større plass. Han forteller at erfaringen fra scenen har gjort ham tryggere på å dele tanker som mange kanskje holder for seg selv.

Det kan også føre til reaksjoner når han bruker grove ord eller tar opp temaer som publikum oppfatter ulikt. Samtalen viser hvordan stemning, setting og publikums forventninger påvirker hva som fungerer på scenen.

Friheten til å velge egne oppdrag

Osnes og Kildal snakker også om betydningen av å kunne velge hvilke jobber man tar. Kildal forteller at han har blitt flinkere til å takke nei til oppdrag som ikke virker interessante eller morsomme.

For ham handler det om å bruke tiden på det han faktisk ønsker å gjøre. Når man arbeider kreativt, er friheten til å velge viktig – både for motivasjonen og for kvaliteten på arbeidet.

Samtalen gir et innblikk i hvordan humor blir til, og hvordan komikere bruker møter med mennesker og små opplevelser til å skape materiale som treffer publikum.

Nøkkelord: Erlend Osnes, Kevin Kildal, standup, humor, Andøya, Dverberg, Havnehuset, komedie

Fra arkivet til Radio Nord Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

På Hemnesberget møter Radio Nord Norge trombonisten Arvid Martinsen til en prat om musikk, turnéliv og opplevelser fra scenen. Med mange år som frilansmusiker bak seg har Martinsen spilt i en rekke musikalske sammenhenger – fra orkestre og jazzband til funk og soul.

Martinsen er født og oppvokst i Mosjøen. Etter flere år som musiker i Oslo ønsket han å flytte nordover igjen. Han fikk jobb i Forsvarets musikkorps i Harstad, der han arbeidet i en årrekke, før han fortsatte som frilansmusiker.

Funk og turné i Nord-Norge

Martinsen har fortsatt å utforske ulike musikalske uttrykk. I intervjuet forteller han om funkprosjektet sitt og en turné med konserter flere steder i Nord-Norge.

Bandet The Funk Disease er kjent for energisk funk og soul, med Martinsen som trombonist og musikalsk leder. Han har gjennom karrieren også skrevet og arrangert musikk og samarbeidet med en rekke musikere.

Turnélivet byr på både reising og nye møter med publikum. For Martinsen er det nettopp slike opplevelser som gjør det givende å fortsette å spille.

Nesten 2000 mennesker på Øyfjellet

En av opplevelsene han trekker frem, er en konsert på Øyfjellet ved Mosjøen. Ifølge Martinsen møtte nærmere 2000 mennesker opp til arrangementet.

Musikerne ble fraktet opp med helikopter, og på toppen ventet et stort publikum. Med klar himmel og utsikt over fjellene ble konserten en opplevelse han sent glemmer.

Han forteller også om reaksjonen fra en amerikansk vokalist som ikke hadde opplevd noe lignende tidligere. Konserten viste hvor spesielt det kan bli når musikk, natur og publikum møtes på en uvanlig arena.

Stolt av festivalene på Helgeland

Under besøket på Hemnesberget blir også det lokale festivalmiljøet tema. Martinsen er imponert over hvor mange mennesker som samles, og hvor profesjonelt arrangementene drives.

Han trekker frem at Helgeland har flere festivaler og musikkarenaer som gir publikum mulighet til å oppleve både lokale og tilreisende artister.

For en musiker med lang fartstid er det inspirerende å se at interessen for levende musikk står sterkt. Martinsen fortsetter å spille, skape musikk og møte publikum – med trombonen som en sentral del av livet.

Nøkkelord: Arvid Martinsen, trombonist, Helgeland, funk, The Funk Disease, Hemnesberget, Øyfjellet, musikkfestival

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Balsfjord kommune i Troms har lange tradisjoner innen landbruk, husdyrhold og lokal næringsvirksomhet. Kommunen strekker seg rundt Balsfjorden og omfatter både fjordlandskap, dalfører, skogområder og jordbruksbygder.

Landbruket har vært en viktig del av næringslivet i Balsfjord gjennom generasjoner. Melke- og kjøttproduksjon står sentralt, og kommunen har også en betydelig historie innen geitehold og osteproduksjon.

Storsteinnes og Nordkjosbotn

Storsteinnes er administrasjonssenteret i Balsfjord og et viktig handels- og servicesenter. Her ligger også TINE Meieriet Storsteinnes, kjent for sin betydelige produksjon av geitost.

Nordkjosbotn er et annet sentralt tettsted i kommunen. Stedet ligger strategisk til ved viktige veiforbindelser og fungerer som et knutepunkt for trafikken i regionen.

Bosettingen i Balsfjord er i stor grad knyttet til fjorden og dalene rundt. Samtidig har kommunen flere mindre bygder som preges av landbruk, natur og lokale fellesskap. Ifølge oppdaterte tall fra Store norske leksikon hadde Balsfjord 5 595 innbyggere i 2025.

Landbruk og naturressurser

Balsfjord har gode jordbruksområder og store skogarealer. Husdyrhold og produksjon av melk og kjøtt har lenge vært viktige næringer, og landbruket har bidratt til å forme både kulturlandskapet og lokalsamfunnene.

Nærheten til fjord, fjell og skog gir kommunen et variert naturlandskap. Kombinasjonen av jordbruk, skogbruk og lokale bedrifter gjør at primærnæringene fortsatt har en viktig plass i Balsfjord.

Aursfjordsaga – et unikt kulturminne

Balsfjord har også en rik lokalhistorie. Et av de mest særpregede kulturminnene er Aursfjordsaga, en historisk oppgangssag fra 1796 ved Sørfjorden innerst i Malangen.

Saga regnes som Nord-Norges eneste bevarte oppgangssag. Den ble restaurert etter at den opprinnelige saga ble tatt ut av drift, og er i dag en del av kommunens kulturarv.

På Storsteinnes ligger Balsfjord Fjordmuseum og Våtmarkssenter, med samlinger knyttet til blant annet lokal historie, natur og fangsttradisjoner. Museet bidrar til å ta vare på kunnskapen om hvordan mennesker har levd og arbeidet i området.

En kommune med røtter og framtid

Balsfjord kombinerer aktive landbruksmiljøer, tettsteder med viktige funksjoner og kulturminner som forteller om livet i nord gjennom flere hundre år.

Fra geitostproduksjonen på Storsteinnes til historiske Aursfjordsaga viser kommunen hvordan næringsliv, natur og tradisjoner henger sammen.

Nøkkelord: Balsfjord, Balsfjord kommune, Storsteinnes, Nordkjosbotn, landbruk i Troms, geitost, Aursfjordsaga, Balsfjord Fjordmuseum

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det skjer mye spennende i Vesterålen, men ikke alle historiene når ut til resten av landet. Med prosjektet Historie Nordfra vil en tidligere journalist og medierådgiver bidra til å løfte frem mennesker, bedrifter og næringsliv i regionen.

Prosjektet skal blant annet tilby medietrening, kommunikasjonsrådgivning og intervjuer med mennesker som har noe interessant å fortelle.

– Jeg tror det kunne gått enda bedre hvis næringslivet hadde vært litt mer synlig utad og vært flinkere til å kommunisere hva de driver med, forteller initiativtakeren i et intervju med Radio Nord Norge.

Historiene finnes allerede

Navnet Historie Nordfra handler om å fortelle historier fra Nord-Norge. Det kan være historien om en bedrift, menneskene bak en virksomhet eller hva som gjør et sted attraktivt å bo og arbeide i.

For bedrifter handler kommunikasjon ikke bare om produkter og tjenester, men også om identitet, bakgrunn og verdier. Gode historier kan gjøre det lettere for andre å forstå hva virksomheten bidrar med.

Sortland er et eksempel på et sted med flere mulige fortellinger. Byen er kjent som handelssted og som «Den blå byen», men også menneskene og næringslivet er en viktig del av identiteten.

Fiskeri og skrei er viktige historier

Fiskerinæringen står sentralt i Vesterålen, og initiativtakeren har erfaring fra journalistisk arbeid med fiskere og næringen gjennom NRK Nordland.

Skreisesongen og Øksnes trekkes frem som eksempler på historier som fortjener større oppmerksomhet. Målet er å gjøre flere kjent med hva som skjer i regionen, og hvilke muligheter som finnes her.

Også Andøya nevnes som et eksempel på et sted med en tydelig identitet, blant annet gjennom fiskeri og Forsvaret. Spørsmålet er hvordan flere steder i Vesterålen kan bli flinkere til å fortelle sin egen historie.

Vil hjelpe flere med å nå ut

Historie Nordfra retter seg mot både offentlige virksomheter og private bedrifter som ønsker å bli mer synlige. Gjennom intervjuer, medietrening og kommunikasjonsrådgivning skal prosjektet hjelpe dem med å formidle det de gjør på en tydeligere måte.

Det handler også om å vise hvorfor folk skal ønske å flytte til regionen, bosette seg der og etablere virksomheter.

Budskapet er enkelt: Vesterålen har mange gode historier. Med bedre formidling kan flere få øynene opp for menneskene, næringslivet og mulighetene i nord.

Nøkkelord: Historie Nordfra, Vesterålen, Sortland, Nord-Norge, historiefortelling, næringsliv, fiskeri, kommunikasjon

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er du på jakt etter ny, fengende norsk musikk? I denne episoden stifter vi bekjentskap med et rykende ferskt og spennende band: Dunky Thieves!

De definerer seg selv som et ekte folk-pop-rockband, og kombinerer sjangrene på en måte som treffer rett i hjerterota. Bandet frontes av låtskriver og vokalist Andreas Sørensen, som har fått med seg et knippe råsterke musikalske krefter fra hele landsdelen:

• Tor Erik Lonsen fra Mosjøen
• Ole Andreas Strømnes fra Brønnøysund
• Stian Hansen Amundsen på trommer og perkusjon fra Narvik

Sammen leverer denne nordnorske gjengen herlig energi, organisk driv og melodier som fester seg umiddelbart. I episoden får du høre deres nye låt «Little Nights» – en stemningsfull perle toppet med budskapet om at «everything is gonna be alright».

Vil du oppdage mer ny musikk, lokale historier og gode sendinger fra nord?

Fra Radio nord Norges arkiv: radionordnorge.no

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I desember 2021 tok tidligere Båtsfjord-ordfører Ronald Wærnes fatt på rollen som fylkesråd for økonomi og kultur i Troms og Finnmark. Nå står han i spissen for to store oppgaver: å lose et kriserammet kulturliv gjennom pandemien og forberede oppdelingen av fylket innen 2024.

Desember 2021 markerte et markant skifte i nordnorsk fylkespolitikk. Ronald Wærnes, profilert lokalpolitiker fra Båtsfjord i Øst-Finnmark, tiltrådte som fylkesråd for både økonomi og kultur, i tillegg til vervet som nestleder i fylkesrådet for Troms og Finnmark fylkeskommune.

Kombinasjonen av økonomistyring og kulturliv omtaler Wærnes selv som sine to store hjertebarn. Likevel legger han ikke skjul på at situasjonen på tampen av 2021 er krevende, ettersom kulturlivet befinner seg i en alvorlig situasjon preget av smitteverntiltak og restriksjoner.

Kulturkrise og digitale løsninger i 2021

Gjennom pandemien har scener, festivaler og scenekunstnere opplevd stor uforutsigbarhet. Situasjonen er merkbar i en landsdel der avstandene er store og driftsmarginene ofte knappe.

– Det er en helt forferdelig situasjon som er nå. Kultursektoren er ikke akkurat full av millionærer, fastslår Wærnes i et intervju med Radio Nord-Norge i desember 2021.

Samtidig peker fylkesråden på at krisen har tvunget fram nyskaping. Digitale sendinger og strømming av teater og konserter har gitt nye erfaringer på nett, og publikum har vist vilje til å betale for innholdet. Wærnes understreker likevel at skjermløsninger aldri kan erstatte den ekte opplevelsen:

– Jeg liker å stå svett og fæl og oppleve musikk levende. Nettløsninger er et alternativ, men ikke en fullgod erstatning.

Administrasjon under hardt press

Et sentralt tema mot slutten av 2021 er forvaltningen av statlige kompensasjonsordninger. Når staten bevilger krisemidler til kommuner og fylkeskommuner, følger det sjelden ekstra ressurser med til å behandle søknadene.

Wærnes bekrefter at fylkeskommunens administrasjon har måttet omstille seg raskt:

– Administrasjonen er i utgangspunktet ikke rigget for en pandemi. Det er en formidabel jobb å sette seg inn i stadig nye forskrifter og rammer man ikke var forberedt på. Saksbehandlerne har likevel løst dette på en meget god måte.

Direktekanal til regjeringen i Oslo

Høsten 2021 innebar også et politisk skifte nasjonalt, da en ny regjering overtok styringen i Oslo. For Wærnes betyr dette at partifeller nå sitter med regjeringsmakten.

Den nye posisjonen gir en direkte kanal inn til beslutningstakerne, noe han planlegger å bruke aktivt for landsdelen:

– Når du bor i Norges nordøstligste kommune, må du rope høyt for å nå ned til det usentrale i Oslo. Nå opplever vi at våre egne er ekstremt lydhøre. Vi har allerede fått et enstemmig fylkesting med på en kraftfull uttalelse for landsdelen.

Planlegger delingen av fylket innen 2024

Parallelt med pandemihåndteringen arbeider fylkesrådet med en omfattende administrativ prosess: oppløsningen av storfylket Troms og Finnmark.

Arbeidet med delingen pågår for fullt i fylkesrådet mot slutten av 2021. Tidslinjen er fastsatt, og fra 1. januar 2024 skal Troms og Finnmark igjen fungere som to selvstendige fylkeskommuner.

– Administrasjonen rigges slik at de kan begynne å jobbe separat. Det er en spennende, men krevende sak for organisasjonen, forklarer Wærnes.

På spørsmål om hvor hans egen politiske framtid ligger når fylkene deles, er svaret tydelig: Røttene forblir i Båtsfjord og Finnmark.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringspartiene og SV har kommet til enighet om statsbudsjettet. Avtalen sikrer at aktivitetskravet for fiske etter kongekrabbe holdes uendret, samtidig som Nordland kunst- og filmhøgskole tildeles millioner til videre drift.

Etter en uke med intense forhandlinger mellom regjeringen og Sosialistisk Venstreparti ble partiene mandag enige om statsbudsjettet for 2022. Partiene omtaler selv budsjettforliket som et historisk grønt og sosialt budsjett, med flere gjennomslag som får direkte betydning for kystnæringen, utdanning i distriktene og levekårene til barnefamilier.

Aktivitetskravet for kongekrabbe økes ikke

For kystfiskerne i nord har reguleringen av kongekrabbefisket vært gjenstand for stor bekymring den siste tiden. Frykten har vært at det økonomiske aktivitetskravet ville øke fra dagens 200 000 kroner til 300 000 kroner, slik det tidligere har foreligget forslag om.

Et slikt krav ville gjort det betydelig vanskeligere for mange mindre aktører å kvalifisere seg for deltakelse i det lønnsomme fisket.

I den endelige budsjettavtalen slås det imidlertid fast at aktivitetskravet på 200 000 kroner for å fiske kongekrabbe opprettholdes. Dermed puster mange kystfiskere lettet ut, da terskelen for å delta i det kvoteregulerte fisket ikke blir hevet.

Redningspakke til Nordland kunst- og filmhøgskole

Det andre store distriktsgjennomslaget gjelder kulturlivet og høyere utdanning i Nordland. Nordland kunst- og filmhøgskole får tildelt friske midler over statsbudsjettet for 2022.

Stortingsrepresentant og SV-politiker Mona Fagerås bekrefter overfor NRK at det ligger inne en bevilgning på 6 millioner kroner til utdanningsinstitusjonen i neste års budsjett.

Selv om dette beløpet er lavere enn de 18 millionene partiet opprinnelig krevde inn i forhandlingene, slår Fagerås fast at dette representerer en avgjørende seier:

– Skolen skal være i Kabelvåg også i framtiden. Dette er en stor seier for kunst- og filmmiljøet i hele Norge, og jeg er utrolig glad for at SVs forhandlere fikk på plass denne skolen, uttaler Fagerås til NRK.

Tildelingen sikrer at filmmiljøet i Kabelvåg unngår akutt nedleggelse og kan planlegge for videre aktivitet i Lofoten.

Endrer beregningen av barnetrygd og sosialhjelp

Statsbudsjettet inneholder også en sentral endring med stor sosial betydning for familier med svak økonomi.

Det legges fram en konkret lovendring som fastslår at barnetrygden heretter ikke skal regnes med som inntekt ved utmåling av økonomisk sosialhjelp til familier. Formålet med lovendringen er å sikre at barnetrygden faktisk kommer barna i lavinntektsfamilier til gode, framfor å bli spist opp av tilsvarende avkortinger i sosialhjelpen.

Saken gjaldt statsbudsjettet for 2022, og budsjettforhandlingene mellom regjeringen og SV fant sted høsten 2021.

• Meta-beskrivelse: Regjeringen og SV er enige om statsbudsjettet. Aktivitetskravet for kongekrabbe økes ikke, og filmskolen i Kabelvåg får 6 millioner kroner.

• URL-slug: statsbudsjettet-kongekrabbe-kabelvag-sv-enighet

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tidligere olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg ble kastet ut av Fremskrittspartiet på feil grunnlag, ifølge nye opplysninger. Nå står en anonym partikilde frem og tar på seg ansvaret for dokumentlekkasjen.

Det har stormet i Frp etter at det torsdag ble offentlig kjent at fylkesstyret i Nordland Frp valgte å ekskludere Kjell Børge Freiberg. Bakgrunnen for den dramatiske eksklusjonen var anklager om at den tidligere statsråden og stortingsrepresentanten fra Hadsel skal ha lekket et internt partidokument til Dagens Næringsliv (DN).

Freiberg avviste umiddelbart anklagene som usanne. Nå snus saken på hodet: NRK melder at en kilde med tett tilknytning til Nordland Frp innrømmer at det overhodet ikke var Freiberg som sto bak lekkasjen.

Innrømmer lekkasjen til DN

– Det er jeg som har sendt dokumentet til Dagens Næringsliv, bekrefter den anonyme kilden overfor NRK.

Kilden har dokumentert hendelsen overfor statskanalen. NRK har blant annet sett en skjermdump av e-postkorrespondansen sendt direkte til en journalist i Dagens Næringsliv i september, i tillegg til at kanalen har fått oversendt selve dokumentet det er snakk om.

Avsløringen underbygger påstandene Kjell Børge Freiberg har kommet med siden saken sprakk i VG. For Freiberg representerer innrømmelsen en bekreftelse på det han har hevdet hele veien.

– Jeg har ikke sendt noe dokument til Dagens Næringsliv, og jeg snakker heller ikke med dem om interne forhold i Frp. I den grad Dagens Næringsliv sitter på noe dokument, så kommer det ikke fra meg. Jeg har overhodet ingen rolle i noe som helst av dette, slår Freiberg fast.

Vil ikke anke eksklusjonen

Til tross for at Freiberg hele tiden har hevdet sin uskyld, har han valgt å ikke påklage eller anke eksklusjonen fra fylkeslaget til partiets sentralstyre.

På spørsmål om hvorfor han lar eksklusjonsvedtaket stå når han er uskyldig, er den tidligere statsråden usedvanlig klar:

– Jeg har en meningsfull hverdag utenfor politikken. Hvorfor skulle jeg bruke tid på å få tilbake et medlemskap i Nordland Frp, som etter min mening opptrer useriøst?

Freiberg presiserer at skepsisen ikke retter seg mot partiet nasjonalt, men mot det regionale fylkesstyret:

– Jeg vet at sentralstyret vil behandle en klage både grundig og skikkelig. Men en opphevelse av eksklusjonen gjort av Nordland Frps fylkesstyre ville betydd at jeg igjen ble del av et fylkeslag jeg rett og slett ikke ønsker å være en del av, slik forholdene i Nordland er i dag. Derfor har jeg ikke anket.

Lang fartstid i partiet

Kjell Børge Freiberg har gjennom årene vært en av Fremskrittspartiets mest markante profiler i Nord-Norge. Han har åtte års erfaring som ordfører i Hadsel kommune i Vesterålen, har representert Nordland på Stortinget, og satt som olje- og energiminister i Erna Solbergs regjering.

Da eksklusjonsvedtaket ble fattet, hadde Freiberg lagt den aktive partipolitikken bak seg og satt ikke lenger med noen formelle verv i partiet. Til daglig arbeider han som samfunnskontakt for trålrederiet Holmøy Maritime.

Den uventede innrømmelsen fra partikilden etterlater fylkesstyret i Nordland Frp med vanskelige spørsmål om prosessen og bevisgrunnlaget som lå bak det harde vedtaket.

Fra Radio Nord Norges arkiv 2016-2024

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En folkehelseundersøkelse i Troms og Finnmark viser at én av tre personer med samisk tilhørighet oppga at de hadde opplevd diskriminering. Ann Ragnhild Broderstad ved Senter for samisk helseforskning mener det fortsatt er nødvendig å utfordre holdninger og fordommer mot samer.

Undersøkelsen ble gjennomført i forbindelse med Folkehelseundersøkelsen i Troms og Finnmark i 2019. Totalt svarte 21 76

– Diskriminering eksisterer fortsatt

I intervjuet spørres Broderstad om samfunnet burde ha kommet lenger i 2020.

– Det hadde vært veldig ønskelig at en sånn type adferd ikke eksisterte lenger, svarer hun, og understreker at diskriminering på bakgrunn av etnisitet fortsatt finnes.

Broderstad er faglig leder og overlege ved Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet. Senteret ble etablert i 2001 og arbeider blant annet med helse og levekår i den samiske befolkningen.

Store geografiske forskjeller

Undersøkelsen viser også at den samiske tilhørigheten varierer betydelig mellom ulike deler av Troms og Finnmark. Broderstad trekker fram Indre Finnmark, blant annet Karasjok og Kautokeino, samt Tana, Nesseby og Porsanger.

Hun understreker samtidig at den samiske befolkningen ikke er homogen, og at samisk tilhørighet kommer til uttrykk på ulike måter.

Mener myndighetene har et ansvar

På spørsmål om hva samfunnet kan gjøre for å redusere diskriminering, peker Broderstad på behovet for en tydeligere offentlig diskusjon om hva som er akseptabel oppførsel.

Hun mener både enkeltpersoner, foreldre og myndigheter har et ansvar for å motvirke nedverdigende holdninger. Samtidig må man forstå dagens holdninger i lys av historien, der samisk og kvensk språk og kultur lenge var utsatt for marginalisering og fornorskingspolitikk.

Funnene fra undersøkelsen er senere bekreftet som et viktig bilde på diskriminering av samer i Troms og Finnmark. Bufdir viser til at én av tre samer i undersøkelsen rapporterte om diskriminering, mens etnisk bakgrunn var den vanligste årsaken.

Nøkkelord: samer, diskriminering, samehets, Troms og Finnmark, Ann Ragnhild Broderstad, samisk kultur, Senter for samisk helseforskning

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med prosjektet Historie Nordfra ønsker en tidligere journalist og medierådgiver å gjøre Vesterålen og resten av Nord-Norge mer synlig. Målet er å løfte frem mennesker, bedrifter og historier som fortjener et større publikum.

– Jeg har startet noe som heter Historie Nordfra, forteller han i intervjuet.

Prosjektet skal blant annet tilby medietrening og kommunikasjonsrådgivning. Bakgrunnen er erfaringen fra journalistikken og ønsket om å hjelpe virksomheter og organisasjoner med å fortelle bedre om det de driver med.

– Det skjer enormt mye spennende

Han mener det skjer svært mye spennende i næringslivet i Vesterålen, men at regionen har et uutnyttet potensial når det gjelder å fortelle om aktivitetene sine.

– Jeg tror det kunne gått enda bedre hvis de hadde vært litt mer synlige utad og flinkere til å kommunisere hva de driver med, sier han.

Historie Nordfra skal derfor også være en plattform for intervjuer med mennesker som har interessante historier å fortelle.

Historiefortelling har blitt en viktig del av moderne kommunikasjon. For en bedrift handler det ikke bare om hva man selger, men også om hvem man er, hvor man kommer fra og hvorfor virksomheten betyr noe.

Hva skal folk forbinde med Sortland?

I intervjuet diskuteres også hvordan steder kan bygge en tydelig identitet.

Sortland har lenge vært kjent som handelssted og som «Den blå byen». Men intervjuobjektet mener også at menneskene og næringslivet er viktige deler av historien om Sortland.

Han trekker blant annet frem fiskerinæringen og utviklingen av fiskebollefabrikken som en del av byens historie og fremtid.

Samtidig mener han at andre steder i Vesterålen har fått sterke merkevarer. Andøya trekkes frem som et eksempel på et sted mange utenfor regionen kjenner gjennom fiskeri og Forsvaret.

Spørsmålet er hvordan Sortland og andre kommuner kan fortelle sine historier slik at flere får øynene opp for mulighetene i regionen.

Fiskeri, skrei og sterke historier

Fiskerinæringen står sentralt i Vesterålen, og intervjuobjektet har selv lang erfaring med å lage journalistikk om fiskere og næringen.

Han trekker frem skreien og Øksnes som eksempler på historier som fortjener større oppmerksomhet.

Vesterålen har sterke tradisjoner innen fiskeri, samtidig som næringslivet utvikler seg og finner nye måter å utnytte ressursene på. Dette mener han gir regionen et stort lager av historier som kan fortelles til resten av landet.

Historiene finnes allerede

Hovedbudskapet er enkelt: Historiene finnes allerede. Utfordringen er å finne dem, fortelle dem godt og sørge for at de når ut.

Historie Nordfra skal nettopp bidra til dette – gjennom intervjuer, historiefortelling, medietrening og kommunikasjonsrådgivning.

For Vesterålen handler det også om å vise hvorfor mennesker skal ønske å flytte dit, bo der og drive virksomhet.

Gode historier kan være med på å bygge identitet, stolthet og synlighet – både for mennesker, bedrifter og hele regioner.

Nøkkelord:

Historie Nordfra, Vesterålen, Sortland, Nord-Norge, historiefortelling, næringsliv Vesterålen, fiskeri Vesterålen, kommunikasjon

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen mente i 2020 at en ny oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya kunne få stor betydning for norsk sikkerhet og Forsvarets samarbeid med NATO.

Forsvaret så for seg at fremtidige konflikter også kunne omfatte angrep i verdensrommet. Derfor kunne en norsk oppskytningsbase for små satellitter bli en viktig strategisk ressurs.

Det kom frem i et svarbrev fra daværende næringsminister Iselin Nybø til Stortingets næringskomité. Brevet inneholdt også vurderingene til daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen. Saken ble omtalt av E24 i mai 2020.

Bakke-Jensen vurderte at Andøya Spaceport på sikt kunne bli en strategisk viktig ressurs for å ivareta norske forsvars- og sikkerhetspolitiske interesser. Han mente også at en slik base kunne styrke Norges bidrag til NATO og samarbeidet med nære allierte.

Flere små satellitter

Forsvaret brukte allerede satellitter til blant annet overvåkning og kommunikasjon, og planla å øke antallet små satellitter under norsk kontroll.

Problemet var at tilgangen på oppskytningskapasitet for små satellitter var begrenset. En norsk base kunne derfor gjøre det enklere å få satellitter raskt ut i verdensrommet dersom viktige satellitter ble ødelagt eller måtte erstattes.

Forsvarsministeren pekte på at verdensrommets strategiske betydning var økende, og at både kommersiell og militær bruk av små satellitter var ventet å øke kraftig.

Norge ville bygge romhavn på Andøya

Andøya Spaceport var planlagt som en kommersiell oppskytningsbase for småsatellitter på Andøya i Nordland.

Andøya Space AS var eid 90 prosent av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet og 10 prosent av Kongsberg Defence & Aerospace.

I mai 2020 foreslo regjeringen å gi Andøya Space Center inntil 365 millioner kroner i finansiering for å etablere basen, under forutsetning av at flere vilkår ble oppfylt. Senere samme år ble det også bevilget nærmere 26 millioner kroner til en forberedende prosjektfase.

Sikkerhet var avgjørende

Forsvarsdepartementet understreket samtidig at sikkerhet og integritet måtte ha høy prioritet dersom prosjektet skulle realiseres.

Det skulle blant annet stilles krav til hvilke aktører og stater som kunne involveres, og personell som fikk tilgang til sensitivt utstyr og informasjon måtte kunne sikkerhetsklareres.

Norge ønsket samtidig å samarbeide med andre land om romkapasitet. I brevet ble det vist til interesse fra blant annet Canada, Tyskland, Storbritannia og USA gjennom samarbeidet Responsive Space Capabilities.

For Forsvaret handlet Andøya Spaceport derfor om mer enn kommersiell romfart. En norsk oppskytningsbase kunne gi landet større kontroll over en stadig viktigere del av infrastrukturen i verdensrommet.

Les flere saker om forsvar, teknologi, romfart og nordområdene hos Radio Nord Norge.

Nøkkelord:

Andøya Spaceport, Andøya, satellitter, Forsvaret, Frank Bakke-Jensen, Iselin Nybø, norsk sikkerhet, NATO, romfart, småsatellitter

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da koronaviruset spredte seg i Norge våren 2020, innførte Båtsfjord kommune strenge tiltak. Anders Hollingsæter Småsund var blant de kommunalt ansatte som ble satt til å kontrollere trafikken inn til Båtsfjord.

I mars 2020 ble hverdagen snudd på hodet i hele Norge. Også i Båtsfjord i Finnmark ble det innført omfattende tiltak for å begrense smittespredningen.

Ved innkjøringen til Båtsfjord ble det etablert en kontrollpost. Her sto blant andre lærer og kommunalt ansatt Anders Hollingsæter Småsund.

Båtsfjord kommune opplyste at kontrollposten skulle være i drift fra 18. mars 2020. Trafikk til og fra flyplassen, samt trafikk fra Berlevåg og Tana, skulle stanse for kontroll. Det skulle også opprettes et register over forhåndsklarerte kjøretøy.

Læreren ble koronakontrollør

Småsund forteller i intervjuet at kommunalt ansatte måtte gå bort fra de vanlige arbeidsoppgavene sine.

Han jobbet fortsatt som lærer hjemmefra, men hadde samtidig vakter ved kontrollposten. For hans del var oppgaven naturlig fordi han tidligere hadde jobbet som trafikkvakt.

Andre kommunalt ansatte fikk andre oppgaver. Noen tok på seg ekstra lærerarbeid, mens andre jobbet som vakter ved helsesenteret.

Kontrollerte reisende

Arbeidet ved kontrollposten besto blant annet av å registrere personer som kom inn og ut av området.

De reisende ble spurt om hvor de kom fra, hvor de skulle og hvor de skulle bo. Kontrollposten besto både av fysisk sperring, skilting og personell som kontrollerte trafikken.

Flyplassen var fortsatt i drift, men de som kom med fly skulle også kontrolleres.

For utenlandske trailersjåfører og annen tungtransport var det egne karantenebestemmelser. Småsund forteller at transporten ble registrert, mens de enkelte bedriftene hadde ansvar for egne karanteneordninger.

– Ingen som har blitt forbannet

Til tross for de strenge tiltakene opplevde Småsund at folk flest hadde forståelse for kontrollen.

– Det er veldig masse smil, forteller han i intervjuet.

Han beskriver de reisende som forståelsesfulle og sier at ingen hadde blitt sinte på kontrollpersonellet.

Arbeidet kunne likevel være krevende. Det var mars, kaldt og snø i Finnmark, og de ansatte kunne stå ute i flere timer.

Trafikken varierte. I perioder kunne det komme 20–30 biler i løpet av en time, særlig når reisende kom fra flyplassen eller trafikken samlet seg i puljer.

Strenge koronatiltak

Tiltakene i Båtsfjord var en del av kommunens arbeid for å hindre smittespredning. Kommunen viste til smittevernloven da kontrollposten og andre begrensninger ble innført.

For innbyggerne betydde tiltakene blant annet at besøkende utenfra måtte forholde seg til karanteneregler. Småsund forteller at også familie som ønsket å komme på besøk, måtte ta høyde for karantene.

Intervjuet gir et tidsbilde fra de første dramatiske ukene av koronapandemien – da kommunalt ansatte måtte bytte ut kontor og klasserom med kontrollposter langs veiene i Finnmark.

Nøkkelord:

Båtsfjord, koronakontroll, korona Båtsfjord, Anders Småsund, Anders Hollingsæter Småsund, koronatiltak Finnmark, Berlevåg, Finnmark, koronavirus 2020

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ambulanseflybasen i Brønnøysund ble stengt etter at en medarbeider testet positivt for covid-19. Samtidig var en mann i 40-årene kritisk skadd etter en elsparkesykkelulykke i Finnfjordbotn på Senja.

Ambulanseflybasen i Brønnøysund ble torsdag stengt etter at en medarbeider testet positivt på covid-19.

Medarbeideren, som var bosatt i Sverige, hadde ankommet Norge onsdag og ble testet i forbindelse med ankomsten. Den første testen var positiv. Det skulle derfor tas en ny test for å bekrefte eller avkrefte resultatet.

Opplysningene ble bekreftet av Babcock Scandinavian AirAmbulance, som på det tidspunktet drev ambulanseflybasene i Norge. Selskapet opplyste at også øvrig personell ved basen skulle testes.

Den ansatte som hadde testet positivt, ble satt i isolasjon på basen, mens de øvrige medarbeiderne ble satt i karantene mens prøvesvarene ble avklart.

Babcock opplyste samtidig at hele basen skulle desinfiseres. Selskapet understreket at hensynet til ansatte, helsepersonell og pasienter var årsaken til at basen ble stengt umiddelbart.

Ambulanseflyet satt på bakken

Stengingen betydde midlertidig redusert beredskap ved ambulanseflybasen i Brønnøysund.

Babcock opplyste senere at den smittede medarbeideren hadde reist hjem, og at nytt mannskap ble sendt til Brønnøysund. Etter smittevask skulle ambulanseflyet etter planen være tilbake i drift søndag morgen.

I ettertid ble det også bekreftet at den andre testen av medarbeideren var positiv. Den ansatte hadde reist med Widerøe fra Bodø til Brønnøysund etter testen på Gardermoen, men hadde ingen symptomer.

Mann kritisk skadd etter elsparkesykkelulykke

På Senja ble en mann i 40-årene samtidig behandlet for kritiske skader etter en ulykke med elektrisk sparkesykkel.

Mannen ble funnet bevisstløs av en forbipasserende i Finnfjordbotn øst for Finnsnes natt til tirsdag. Han ble funnet på en gang- og sykkelvei, og en elektrisk sparkesykkel ble funnet på stedet.

På dette tidspunktet var det uklart nøyaktig hva som hadde skjedd. Politiet etterforsket hendelsen som en mulig ulykke og etterlyste vitner som kunne bidra til å klarlegge hendelsesforløpet.

Universitetssykehuset Nord-Norge opplyste at mannen var kritisk skadd.

Mannen døde senere

Tilstanden utviklet seg senere i tragisk retning. Mannen døde fredag morgen på Universitetssykehuset Nord-Norge.

Han ble senere identifisert som 49 år gamle Torgrim Johansen. Samtidige medier omtalte ulykken som en av de tidlige dødsulykkene knyttet til elektrisk sparkesykkel i Norge.

Politiet fortsatte etterforskningen for å finne ut hva som hadde skjedd før mannen ble funnet.

To alvorlige hendelser i Nord-Norge

De to hendelsene fant sted samtidig i september 2020, da Norge fortsatt var sterkt preget av koronapandemien.

I Brønnøysund førte et positivt koronatestresultat til at en viktig del av luftambulansetjenesten midlertidig ble satt ut av drift. På Senja etterforsket politiet en alvorlig elsparkesykkelulykke som senere viste seg å ha dødelig utgang.

For ambulanseflybasen kom driften tilbake etter omfattende smittevask og utskifting av mannskap. Babcock opplyste at sikkerheten til ansatte, helsepersonell og pasienter skulle komme først.

Flere lokale nyheter, aktualitet og arkivsaker finner du hos Radio Nord Norge

Nøkkelord:

Ambulansefly Brønnøysund, koronasmitte Brønnøysund, Babcock, covid-19, elsparkesykkel Senja, Finnfjordbotn, sparkesykkelulykke, Finnsnes

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Forholdet mellom Norge og Russland var allerede svært anspent høsten 2020. Journalist Amund Trellevik mente utviklingen kunne bli enda vanskeligere. Samtidig advarte han mot økt militær aktivitet i nord og etterlyste mer kunnskap og fortsatt kontakt mellom folk i Norge og Russland.

– Forholdet mellom Norge og Russland er ganske dårlig i dag, sier Amund Trellevik i intervjuet.

Journalisten i Nordlys peker på at forholdet mellom Russland og Vesten hadde blitt betydelig dårligere etter Russlands annektering av Krim i 2014. Spionsaken mot Frode Berg, utvisning av diplomater og problemer med GPS-forstyrrelser i Finnmark og Nord-Troms var blant sakene som bidro til å øke spenningen.

Samtidig var forgiftningen av den russiske opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj en fersk sak. Navalnyj ble syk i august 2020 og ble senere behandlet i Tyskland. Tyske myndigheter opplyste at undersøkelser viste spor av nervegiften novitsjok.

Økt militær aktivitet i nord

Et sentralt tema i samtalen er den militære aktiviteten i nordområdene.

Trellevik beskriver utviklingen som dramatisk og peker på at både Russland og NATO-land øker sin militære aktivitet. Han mener den økte aktiviteten kan føre til større risiko for ulykker og alvorlige hendelser.

Samtidig mener han det er viktig å forstå hvordan utviklingen oppfattes fra begge sider. Russland ser på økt NATO-aktivitet som en sikkerhetsutfordring, mens Norge og andre NATO-land peker på Russlands militære aktivitet som en viktig årsak til at alliansen styrker sitt nærvær.

Trellevik tror ikke nødvendigvis utviklingen vil føre til krig i Nord-Norge, men mener risikoen for uønskede hendelser øker når den militære aktiviteten blir større.

Viktig å holde kontakten

Til tross for det stadig vanskeligere politiske forholdet mener Trellevik at kontakten mellom mennesker i Norge og Russland er viktig.

Han trekker frem folk-til-folk-samarbeidet i nord som et eksempel på hvordan mennesker kan bygge tillit på tvers av landegrensene. Når politikken blir mer konfliktfylt, kan slike forbindelser bli enda viktigere.

Han mener også pressen har et særlig ansvar.

Journalister må være nøye med kildekritikk, kontrollere opplysninger og snakke med menneskene som faktisk berøres av utviklingen. Trellevik advarer samtidig mot å bygge opp et ensidig bilde av russere som en fiende.

Bak de politiske konfliktene finnes mennesker med vanlige liv, og journalistikken bør forsøke å vise dette.

Viktig rolle for journalistikken

Trellevik mener at det kan være politiske gevinster ved å skape tydelige fiendebilder. Derfor blir journalistens oppgave ekstra viktig når konfliktnivået øker.

Fakta, kildekritikk og kunnskap blir desto viktigere når forholdet mellom landene blir dårligere.

Intervjuet ble gjort i 2020, men flere av temaene Trellevik tok opp – forholdet mellom Norge og Russland, militær aktivitet i nord og betydningen av kontakt mellom mennesker – har fortsatt stor aktualitet.

Nøkkelord:

Amund Trellevik, Russland, Norge Russland, NATO Russland, Nord-Norge, nordområdene, Navalnyj, Finnmark, folk-til-folk-samarbeid

Fra arkivet til Radio Nord-Norge (2016-2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Aksjonister fra Motvind Norge og samiske miljøer aksjonerte mot utbyggingen av Øyfjellet vindkraftverk ved Mosjøen. De mente naturinngrepene var for omfattende og at konsekvensene for reindriften ikke var godt nok vurdert.

Det var onsdag 3. juni 2020 at aksjonister forsøkte å sperre en anleggsvei i forbindelse med utbyggingen av vindkraftverket på Øyfjellet ved Mosjøen.

Aksjonen samlet demonstranter fra Motvind Norge og det sørsamiske miljøet, blant annet fra Mo i Rana, Mosjøen og Trøndelag. Målet var å stanse eller forsinke anleggsarbeidet og rette oppmerksomheten mot konsekvensene av vindkraftutbyggingen.

Saken ble omtalt av NRK, og politiet ba senere demonstranter som blokkerte anleggsveien om å flytte seg.

Protesterte mot naturinngrep

Aksjonistene mente det var gjort for dårlige vurderinger av hvordan vindkraftutbyggingen ville påvirke naturen og biologisk mangfold.

I intervjuet som ligger til grunn for denne saken, blir det også reist kritikk mot eierskapet og økonomien rundt vindkraftutbyggingen. Aksjonslederen argumenterte for at utenlandske selskaper kunne få den økonomiske gevinsten samtidig som lokale områder ble utsatt for omfattende inngrep.

Motstanden mot Øyfjellet handlet imidlertid ikke bare om natur. Reindriften var en sentral del av konflikten.

Øyfjellet ligger innenfor reinbeiteområdet til Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Regjeringen har tidligere opplyst at planområdet ligger innenfor reinbeiteområdet, og at Øyfjellet Wind skulle betale erstatning til reinbeitedistriktet for ulempene vindkraftverket medfører.

72 vindturbiner i Vefsn

Det er også verdt å korrigere et tall som fremkommer i den automatiske transkripsjonen.

Transkripsjonen omtaler 75 vindturbiner, men Øyfjellet vindkraftverk ble til slutt bygget med 72 turbiner. Vindparken har en installert effekt på 400 MW og ligger i Vefsn kommune. NVE oppgir at anlegget ble satt i drift 28. september 2022.

Utbyggingen ble utviklet av svenske Eolus. I prosjektfasen ble det inngått avtale med aluminiumsprodusenten Alcoa om kjøp av kraften fra vindparken. Eolus oppgir at anlegget produserer rundt 1,3 TWh årlig.

Konflikten om reindriften fortsatte

Motstanden mot Øyfjellet forsvant ikke selv om vindparken ble bygget.

Konflikten mellom vindkraftutbyggingen og reindriften har fortsatt gjennom flere retts- og forvaltningsprosesser. NVE opplyser blant annet at det i 2023 ble godkjent en plan for avbøtende tiltak knyttet til flytting av rein til og fra vinterbeitesone 5.

Saken fikk også en ny juridisk utvikling i 2026. I et skriftlig spørsmål til energiministeren opplyste Stortingets dokumenter at Hålogaland lagmannsrett 5. juni 2026 kjente konsesjonsvedtaket for Øyfjellet vindkraftverk ugyldig. Bakgrunnen var blant annet at retten mente utredningsplikten var brutt, og at flyttleia for reindriften var så kraftig påvirket at den rettslig måtte anses som stengt.

Det er en utvikling som ligger langt etter tidspunktet for aksjonen i 2020, men som viser at konflikten rundt Øyfjellet har fått et langt etterspill.

En omstridt vindkraftutbygging

Da aksjonistene i 2020 sperret anleggsveien ved Mosjøen, var Øyfjellet fortsatt under bygging. Motstanden dreide seg om naturinngrep, vindkraftpolitikk og konsekvensene for reindriften.

I dag er vindparken i drift og består av 72 vindturbiner. Samtidig har uenigheten om hvilke konsekvenser utbyggingen har hatt for reindriften fortsatt å prege saken.

Les mer om lokale saker, natur, energi og samfunn på Radio Nord Norge

Nøkkelord:

Øyfjellet, Øyfjellet vindkraft, vindkraft Mosjøen, aksjonister Mosjøen, Motvind Norge, reindrift Øyfjellet, vindkraft Vefsn, Eolus, Jillen-Njaarke

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

ADHD handler om mer enn uro og konsentrasjon. For mange handler diagnosen også om hvordan skole, arbeidsliv og samfunnet er tilrettelagt. I forbindelse med ADHD Awareness Month møter Radio Nord Norge Gry Lunde, generalsekretær i ADHD Norge, til en samtale om kunnskap, fordommer og hvorfor flere må finne sin plass.

ADHD Norge ble stiftet i 1979 og arbeider for at mennesker med ADHD skal ha et godt liv. Organisasjonen tilbyr blant annet informasjon, veiledning, politisk arbeid og et stort likepersonsapparat. I dag har ADHD Norge over 19 000 medlemmer, ifølge organisasjonens egne opplysninger.

Lunde understreker at ADHD ikke bare kan forstås gjennom ressursene og egenskapene som ofte forbindes med diagnosen.

Når omgivelsene blir en ekstra utfordring

I samtalen peker Lunde på at ADHD er en nevroutviklingsforstyrrelse, men at hvor synlige vanskene blir, påvirkes av miljøet man befinner seg i.

Skolen er et tydelig eksempel. En skolehverdag med mye stillesitting, teori og mange år med teoretisk læring kan være krevende for elever som lærer bedre gjennom praktiske oppgaver. Lunde mener derfor at måten samfunnet organiserer skole og arbeidsliv på, har betydning for hvor godt mennesker med ADHD får brukt evnene sine.

Dette gjør tilrettelegging viktig. For Lunde handler dette også om et samfunn der utdanningsløpene kan bli stadig smalere. Det blir flere krav om teoretisk og akademisk kompetanse, mens praktiske ferdigheter kan få mindre plass. Det kan gjøre veien vanskeligere for unge som ikke passer inn i den tradisjonelle skolemodellen.

Risiko for å falle utenfor

Samtalen kommer også inn på arbeidslivet og bekymringen for mennesker som blir stående utenfor. Lunde peker på at mange faktorer spiller inn når mennesker faller ut av skole og arbeidsliv, og at ADHD kan være én av faktorene.

Hun mener det er viktig å se hele løpet fra skole til arbeid. Dersom en ung person ikke lykkes i skolen, kan det få konsekvenser videre i livet. Samtidig understreker hun at flere barn og unge lykkes bedre i skolen i dag enn tidligere. Utfordringen er at gruppen som fortsatt ikke lykkes, kan møte store vansker.

ADHD Norge arbeider blant annet med informasjon og veiledning knyttet til skole, arbeidsliv, NAV, rettigheter og familieliv. Organisasjonen har også frivillige likepersoner som kan dele erfaringer og støtte andre i lignende situasjoner.

ADHD Awareness Month skal øke kunnskapen

Oktober er ADHD Awareness Month, en internasjonal måned for å skape større oppmerksomhet rundt ADHD. Initiativet har røtter i USA, der ADHD Awareness Day ble etablert i 2004. Siden har markeringen utviklet seg til en hel måned med aktiviteter og informasjonsarbeid.

For ADHD Norge er målet først og fremst å bidra til mer kunnskap. Lunde mener det fortsatt finnes betydelige kunnskapshull i befolkningen – både om hva ADHD er, hvordan diagnosen kan påvirke hverdagen og hva slags støtte mennesker med ADHD kan ha behov for.

Mer kunnskap kan også bidra til mindre stigma. Når ADHD bare blir brukt som en merkelapp på mennesker som er aktive, kreative eller får mye til, risikerer man å overse dem som faktisk strever. Samtidig kan et ensidig negativt bilde gjøre det vanskeligere å se ressursene og mulighetene som også finnes.

Et bredere bilde av ADHD

Intervjuet med Gry Lunde er en del av Radio Nord Norges fokus på ADHD Awareness Month. Målet er å gi lytterne mer kunnskap og et bredere bilde av ADHD – fra skole og arbeidsliv til rettigheter og støtte.

Vil du vite mer om arbeidet til ADHD Norge, finner du informasjon og ressurser hos organisasjonen. Følg også Radio Nord Norge for flere intervjuer og aktuelle saker.

Nøkkelord:

ADHD, ADHD Norge, Gry Lunde, ADHD Awareness Month, ADHD og skole, ADHD og arbeidsliv, ADHD Norge generalsekretær, ADHD symptomer, tilrettelegging ADHD

Fra Radio Nord Norges arkiv (2016 - 2024)

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Her er nøkkelpunkter om skrei:

• Sesong: Skreien kommer til kysten fra januar til april.
• Navnet: Ordet "skrei" kommer fra det norrøne ordet skreið, som refererer til fisk som "skrider" eller vandrer.
• Forskjell fra torsk: Mens kysttorsk holder seg i ro, er skrei en oseanisk torsk som lever i ishavet frem til gytesesongen.
• Kvalitetsmerket: Norges Sjømatråd har en egen standard (Kvalitetsmerket Skrei) for å sikre at fisken er av høyeste kvalitet, pakkes riktig og er spiseklar.
• Tradisjon: Skrei serveres ofte som "skreimølje", en tradisjonsrett bestående av fiskekjøtt, lever og rogn

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sådde tvil om regulering av reintall

Bakgrunnen for studien er at en forskergruppe ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har gått ut med at sammenhengen mellom slaktevekter og tetthet av rein er ubetydelig. De sådde samtidig tvil om slaktevekter er en egnet indikator på reinens næringssituasjon, og dermed om forvaltningens regulering av reintallet i Finnmark har vært fornuftig.

Dette budskapet ble presentert i artikkelen «Productivity beyond density: A critique of management models for reindeer pastoralism in Norway» som ble publisert i 2020. Sammen med publikasjonen ble dataene fra studien tilgjengelige.

Fremstilte egne analyser mangelfullt

– Vi ønsket å forstå hvorfor de kom til en annen konklusjon om effekten av reintall på slaktevekter enn hva som har vært vist tidligere. Våre funn viser at NMBU-forskerne har gjennomført og fremstilt sine egne analyser så de framstår feil og mangelfulle, sier seniorforsker Torkild Tveraa i NINA.

NMBU-forskerne skriver at de har brukt det samme datasettet som Reindriftsforvaltningen (nå Landbruksdirektoratet) opprinnelig brukte når de vurderte sammenhengen mellom reintall og slaktevekter. Dette omfattet reinbeitedistrikter (siida/sijte) fra både Øst- og Vest-Finnmark. I tillegg utvidet de datamaterialet fra å kun inkludere årene 1998-2000 til å omfatte alle år til og med 2012.

Utelot data fra Øst-Finnmark

– Det viser seg imidlertid at de har utelatt data fra Øst-Finnmark reinbeiteområde. I vår studie har vi fulgt den opprinnelige protokollen for inkludering av data, som omfatter reinbeitedistrikter (siida/sijte) både fra Øst- og Vest-Finnmark. Våre funn bekrefter at det en sterk sammenheng mellom reintall og slaktevekter, sier Tveraa.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I 2016 skaffet hun seg sin egen fiskebåt.[2] Hennes arbeid var tema i dokumentarfilmen Sea Sisters. [3] Fra 2017 til 2021 var hun medlem av Sametinget, innvalgt for Norske Samers Riksforbund fra Ávjovárri valgkrets.[4] i nærings- og kulturkomitéen og primærnæringsutvalget.

I 2021 flyttet hun til Georgia i USA.[5]

Kort tid etter Russlands invasjon i februar 2022, vervet hun seg som soldat for Ukraina i en avdeling bestående av britiske og amerikanske frivillige.[6]

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder: Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kvenfestivalen

I 2023 deltok hun på kvenfestivalen i Vadsø med Jokiroikka sitt kunstverk «Vastavirthaan / Motstrøms», og deltok også på panelsamtale under festivalen

– Det fineste med turen må ha vært å møte så mange andre kvener på en uke, og se både fjeset sitt og etternavnet sitt på Kvenmuseet i Vadsø. uttalte hun til Ruijan Kaiku

Under festivalen ble dette opptaket gjort. Her snakker Maiya Syrstad Jerijervi med Jitse Buitink om hvordan hun, og flere kvenske kunstnere, har måttet lære seg det tradisjonelle håndtverket etter at det ble mer eller mindre visket ut under fornorskingsprosessen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Med Jitse Buitink - opptaket er fra 2019.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra april 1941 gikk det ferge mellom Bonåsjøen og Røsvik på vestsiden av Sørfolda. Veien mellom Straumen og Sommerset ble åpnet i 1966, og fra 20. juni samme år begynte ferga å gå mellom Bonåsjøen og Sommerset på sørsiden av Leirfjorden. Denne fergestrekningen var i drift fram til 10. juli 1986, da fergefri E6 ble åpnet mellom Sommerset og Sildhopen.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han var stortingsrepresentant for Nordland i to perioder fra 1997 til 2005.Han ble innvalgt for Tverrpolitisk Folkevalgte, men brøt med dem i 1999 og dannet Kystpartiet.

Han vokste opp i en fiskerfamilie som sønn av Ingvart Meyer Bastesen og Karly Edvarda Edvardsen. Etter framhaldsskolen tok han kystskippereksamen. Fra 1967 var han fiskeskipper og senere hvalfanger. Han har for det meste vært bosatt i Brønnøysund. Bastesen fikk tidlig verv i fiskernes organisasjoner, deriblant som sekretær i Brønnøysund Fiskarlag 1970–1977 og formann i Brønnøy Distriktsfiskarlag 1977–1992.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ulykken skjedde under NATOs vinterøvelse Anchor Express. 5. mars 1986 skulle en tropp med ingeniørsoldater etablere en beltevogntrasé fra Bjerkvik til Salangsdalen via Vassdalen, Bukkedalen og Rauddalen som ledd i en flankeoperasjon. Etter klokka 13 løsnet et flakskred fra fjellet Storebalak og tok med seg 31 soldater og tre beltevogner.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nord-Norge Sykehus Nedleggelser Sandnessjøen Nesna Mosjøen Mo i Rana

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Tiller Brønnøysund Sau Andøy Hinnøy Lovik Risøyhamn. Opptaket er fra 2018.

Margrethe Dahl forteller om Bjørnskinnmessa.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Det irriterer meg når media er uryddig, sier Myrseth da media la ut bilde av Hammerfest Sykehus, med overskift om Covidutbrydd. Saken var en pluss-sak og Hammerfest hadde ikke utbrudd på dette tidspunkt.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hege har en genuin interesse for eiendom, og engasjerer seg i det meste som har med eiendom å gjøre. Medlemmer tar gjerne kontakt med henne om eierskifter, takster, festeavtaler mm. Det avholdes også kurs både i Svolvær, Narvik, Mo i Rana og Bodø. Fokus fremover i distriktet vil være kostnader ved oppgradering av det kommunale ledningsnettet.

Hege representerer Huseierne i lokale saker til det beste for alle boligeiere. Ta gjerne kontakt hvis du har en lokal sak du er spesielt engasjert i.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mer musikk finner du her:

https://open.spotify.com/artist/6zQ2Dzlyli3ph6sHiXRuG0?si=bMfL4KsTSCmcFhqQfX8sSQ

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Komuen og poletekkeran bestemte og peike ut trasea, og bygdedyret bygde og gav bort grunn frankofritt. Aller bei det gjedd betaling førr verken dein eine eller dein andre. Så det e jo vårres, lysverket. Vannet, fossen, demninga, alt.

Men alt det der e glømt. Alt som gamlingan jobba og gav bort. Nu e det Dipper og Snipper og ka fan de ikje heite. Han Brussel,han Trumph og han Bidden sletra dein eina kabel etter dein andre innover nausttufta. Og dein eine gnomen etter dein andre står i dress og feska millionan opp a kjerkegården der han far slår salto i førbannelse, 6 fot under bakken. Måtte han Rasmuss blåse både Æser og ho derre Merel rett på havet, håpe de lade trygt i monstermasten som de drog etter luksusskjøten sin. Nei, nu må æ vest ta en nitroglyserin førr æ sprenges.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Det er bare en myte, Sputnik brukes i hele Russland. Vaksiner er proteksjonisme-Vi skal prioritere vestlige vaksiner, men jeg skjønner at det har vært problemer med dokumentasjonen med Sputnik. Jeg håper at det ordner seg så vi får enda et alternativ. Det er mengden av vaksiner som er problemet nå. I Sør-Varanger kan vi sette 1400 vaksiner i uka. Så hadde vi hatt tilgang så kunne vi vært fullvaksinert på 8-9 uker.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Det er et helt kapitell om krigen på østlandet, mens det står med en setning "Finnmark ble brent".

Marie har en medstudent fra østlandet. Han er overrasket over hvor lite han faktisk viste om landsdelen. Nå håper studentene at universitetet tar tak og utdanner studentene til å forstå mer om Nord-Norge slik at de kan gå ut å lære videregående elever.

-Det er viktig å forstå historien for å forstå samfunnet idag, sier Vedal.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Staten har blitt enige med Norske reindriftssamers landsforbund om en ny reindriftsavtale. Avtalen har en ramme på 164,5 millioner kroner, noe som er en økning på 15 millioner kroner fra inneværende avtale.

Lyngen skal det settes opp ett skilt på Lyngseidet som skal gi assosiasjoner til Lyngsalpan og bidra til trivsel for innbyggerne, og få flere turister til kommunen. Skiltet vil koste 500 000 kroner.

På grunn av stengte grenser og korona har vinterfestival Barents Spektakel blitt et hydrid-arrangement. Nå gjennomføres festivalen ikke bare i Kirkenes, men også i noen russiske byer. Dermed unngår Kirkenes gjester fra andre land.

Rana kommune innfører grønt besøksnivå på sykehjem fra 18. februar. Smittetrykket i Rana er lavt og de aller fleste i langtidsplasser på sykehjem er nå fullvaksinert, opplyser kommunen.

Det er registrert to nye tilfeller av koronasmitte i Bodø det siste døgnet. Begge de smittede er nærkontakter som var i karantene da smitten ble påvist.

Bodø/Glimt får likevel spille denne uken og møter Brann til treningskamp. Kampen spilles i Vestlandshallen i morgen, fredag klokken 11.30. Laget reiser nedover til Bergen etter trening i ettermiddag. Glimt har fått de tre første kampene avlyst.Sparebank1 Nord-Norge SNN fortsetter som hovedsponsor for Bodø/Glimt også neste sesong.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Sykehuset vårt er dimensjonert for lokalbefolkningen i Øst-Finnmark. Vi kan ikke fylle det Covid-19pasienter fra nabolandene.

Gabrielsen understreker at det er viktig for kommunen at det er flyt over grensen, slik at båter får gjort sine mannskapsbytter.

-Vi har god relasjon til våre naboer og det er viktig at samhandlingen oss mellom får fortsette, samtidig så ønsker vi ikke smitte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

• Vi har så gode rutiner med håndtering av Covid-19 nå, og vi har en turistnæring som behøver gjester også fra Finland og Sverige. sier ordfører i Lyngen Dan-Håvard Johnsen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Av Tommy Nilsen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Martin har satt preg på sine omgivelser, vi kan jo bla nevne Martinbyen i Mehamn, men hva har preget Martin. hvordan kan en streng og seriøs journalist også være en revyskuespiller?

Vi snakker om morens flukt fra tyskerne, faren som var statens mann og søstrene som lærte Martin humor og show.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Vi opplever at Facebook sensurerer, blokkerer og merker stadig hyppigere, dersom vi ikke deler oppfatning med dem.

RNN har vært i kontakt med flere. De fleste går over på alternative plattformer, mens andre rett og slett tar pause fra sosiale medier.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En kvinne står i Salten tingrett tiltalt for å ha skaffet seg seksuell omgang ved misbruk av stilling, melder Avisa Nordland. Hun skal ha sagt til en person hun var saksbehandler for i Nav, at om han avviste henne, ville hun ødelegge for familiegjenforeningen til mannen. Kvinnen påstår selv at hun ble voldtatt av mannen.

I Harstad er ordfører Kari-Anne Opsal trygg på at smitteverntiltakene rundt Åsegarden leir er gode nok. Rundt 600 amerikanske soldater ble i går flyttet fra Bjerkvik på grunn av det varslede ekstremværet.

Kommuneoverlegen vurderer at Narvik kommune ikke har høyt smittetrykk og opphever skjenkestoppen natt til fredag 22. januar kl. .00.00. Alkoholservering kan kun skje i sammenheng med matservering.

De store matkjedene gjør nordnorsk mat til miljøversting ved å frakte den sørover, og deretter tilbake til nordnorske forbrukere. Det mener Birger Bull, leder i Troms bonde- og småbrukarlag. Han vil ha distribusjon i Nord-Norge.

Kåfjord trosser nasjonale smitteverntiltak og åpner for fritidsaktiviteter for både barn og voksne.

Kommunen begrunner det med lite koronasmitte i regionen. – Det oppleves også en økt tiltaks-tretthet i befolkningen, samt lite muligheter for aktiviteter ute, skriver kommunen på deres hjemmeside.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lyd: Tommy Nilsen Foto:Elisabeth Aarebrot Madsen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dermed ble den tradisjonelle tenningen av julegrana og julegata gjennomført, men uten at det ble samlet store mengder av folk.

Ingen Nisse og Grøt

-Noen tradisjoner måtte vi dessverre avstå fra i år, som julegrøtbordet som vi er kjent for, og julenisse, sier Larsen

Likevel er Mosjøen klar til å ta imot handlende juleshoppere. Larsen sier at kanskje det var viktigere i åt enn andre år å pynte til jul.

-Også er det kanskje viktigere i år å handle lokalt.avslutter Larsen

Foto og lyd: Kristin Lund

Tekst: Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

RAMMESKJEIV er et nordnorsk rockeband fra Tromsø bestående av medlemmer som har passert halvgått løp eller har minst en fot i graven.Dei ga ut sin første låt for et år siden og har etter det gitt ut tilsammen 5 låter.

Med Ulf Ivan Olsen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Damene nyter hverandres kompaniskap i prosjektet selv om de har kjent hverandre hele livet. Bli med reporter Kristin Lund og treff damene, advarsel for god stemning og mye humor.

Foto og lyd: Kristin Lund

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Umiddelbart kan man forestille seg musikken som om Moillrock covrer Dilillis.

Sologitaristen slenger ut en god 80-tallspuddelsolo når det er rom. Kompet er tight, og riffene meget catchy. Men det er vokalen som imponerer best.Vi velger å balansere terningen på vippen mellom 4 og 6. Et lite løft ville det vært om bandet fant sin orginalitet, bannskap alene er ikke nok.

Bandet anbefales på det sterkeste til hverdags og fest.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

- De norske hesterasene er brukshester og vi ønsker å vise de gode egenskapene til disse hestene.

De arrangerer årlig Skeid, som er en sammenkomst for Fjordinger, nordlandshest(Lyngshest) og dølahester. Her konkurrerer hestene ikke i fart eller høyde, men i evner.

Kristin Lund har intervjuet jentene på Nybrott.

Foto: Kristin Lund

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige uke kom nyheten om at det blir stilt krav om bruk av hydrogen (eller biogass) på Vestfjordferga. Det er et stort skritt i riktig retning, både for å redusere klimagassutslipp, og for å sette i gang storstilt industriell produksjon av hydrogen i Norge.

Hydrogen har den fordelen at den er en meget god energibærer, samtidig som den kun gir vann som restprodukt etter forbrenning. Den må i likhet med bensin eller elektrisitet behandles med forsiktighet, men er under normale omstendigheter like trygg som alternativene. I tillegg – og kanskje vel så viktig – vil hydrogenproduksjon gi arbeidsplasser basert på lokal vannkraft.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hammerfest kommune har oppdaget at helsepersonell som har gjennomført 10 dagers karantene har utviklet symptomer etter karantene tiden.

- Vår frykt har skjedd, en ansatt ved et bo- og behandlingshjem har testet positiv etter karantenetiden. sier ordfører Marianne Sivertsen Næss.

- Vi må vurdere mange tiltak, og en av dem vil være å forlenge karantenetiden.

Kommunen igangsetter omfattende tiltak. Hør mer her:

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Økningen skyldes i hovedsak økte brukerinntekter og reduserte kostnader, opplyser konsernet i en pressemelding.

Støtten til flyrutene er ulikt fordelt. Derfor blir Nordland enda hardere rammet når passasjerene uteblir, sier Bent-Joacim Bentzen (Sp), fylkesråd for transport og infrastruktur.

Han er bekymret for at det ikke følger med nok penger når staten overlater ansvaret for de regionale flyrutene til fylkeskommunene.

Verksteder som driver ulovlig kan fra nå få pålegg om øyeblikkelig stans i arbeidet direkte fra Statens vegvesen.

Tidligere har Vegvesenet bare kunnet anmelde ulovlig verksteddrift. Med de nye reglene kan de dessuten gi tvangsmulkt.

I Lofoten er nedgangen på antall overnattinger 50,43 prosent f Det vil si 19 258 færre gjester som overnattet på hoteller og rorbuanlegg.

Så om korona

Regjeringen varsler en rekke nye tiltak som skjenkestopp og skjerpet innreising. Vi sender flere pressekonferanser her på kanalen.

Ved Universitetssykehuset Nord-Norge har det vært en voldsom økning i koronaprøver som skal analyseres. Smitteøkningen setter personale og utstyr på prøve.– Kapasiteten på analyser av koronatester er snart sprengt

Torsdag skal rundt 500 elever ved Tromsdalen videregående skole testes for korona. – Det har vist seg vanskelig å få oversikt over hvem av elevene som har vært i kontakt med hvem, sier fagleder ved koronasenteret i Tromsø, Øyvind Benjaminsen.

To nye tilfeller av koronasmitte ble i dag bekreftet ved Bodø videregående skole. Rektor Nina Røvik sier skolen slår hardt ned på hets mot elever som er smittet eller i karantene.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-700 testet ved Kongsbakken og urovekkende antall smittede sier ordfører. Det er nå 19 bekreftet ved to skoler.

Formidabel dimensjon sier kommunelegen i Tromsø.

Status pr idag 16 Kongsbakken, 4 i andre skoler.

Dette er en ekstrem situasjon for smittesporingen, sier leder ved Koronasenteret i Tromsø. Det skal igangsettes massetesting.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Både ansatte og elever ved skolen har fått beskjed om å holde seg hjemme onsdag, melder NRK. Det er flere positive koronatilfeller på videregående skoler i Tromsø. 

Det har blitt bekreftet 3 nye smittetilfeller tirsdag 03.11.

Et av tilfellene er tilknyttet det lokale utbruddet i Setermoen Leir. 

Et av tilfellene er ansatt i Setermoen Leir, og det foregår omfattende smittesporing for å kartlegge eventuelle nærkontakter.

I 2020 har Statens naturoppsyn (SNO) levert 78 anmeldelser for brudd på lakse- og innlandsfiskloven i Norge.

Dette tallet har allerede nærmest doblet seg siden 2018, da tallet var 44 anmeldelser. I Nordland ser SNO alvorlig på en økning i anmeldelser og inndragelser.

Miljøorganisasjonen Sabima har rangert alle kommuner etter hvor godt de tar vare på naturen sin.

Konkurransen kaller de «Naturkampen».

Der kommer Hvaler sør i Østfold og Flakstad i Lofoten best ut.

 en pressemelding sier fylkesråd Karin Eriksen (Sp) at hun frykter Hurtigrutens reduserte drift får konsekvenser for sjømatnæringa og forsyninger til folk i nord. Nå vil hun møte næringsorganisasjonene, KS og fylkeskommuner for å løse situasjonen. Samtidig reklamerer konsernet for cruisturer.

Det har vært nedgang i sjømateksporten i oktober måned. Kongekrabben har som eneste art økt i både mengde og verdi. Det viser ferske tall fra Sjømatrådet. Prisen på kongekrabbe er tredobla sidan 2008.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Finnmarkssykehuset starter mandag massetesting av ansatte på Hammerfest sykehus.

Testingen omfatter ansatte som jobber i kliniske enheter på sykehuset samt noen andre utvalgte grupper. Formålet er å sikre en god oversikt over smittestatus før arbeidet med å begynne å ta opp driften ved sykehuset starter, opplyser sykehuset i en pressemelding.

Det er det siste døgnet registrert 705 smittetilfeller med coronaviruset i Norge, viser VGs oversikt. Til sammen er 21.339 mennesker blitt bekreftet smittet i Norge siden utbruddets start.

Programmet «Den nordnorske president»her på kanalen, skaper stor debatt. Programmet handler om de hektiske vårdagene 1940 hvor hele det nordnorske befolkningen bidro i forberedelser til krig. 

Én av tre kjører før rutene er fri for is og dugg.

I 2019 skrev politiet ut 435 forenklede forelegg for manglende utsyn. Statistikken fra fjoråret viser også at manglende sikt var medvirkende i åtte dødsulykker.

– Dette er toppen av latskap og viser en skremmende mangel på respekt for andres sikkerhet, sier fagsjef på motor i Frende Forsikring, Roger Ytre-Hauge.

#Bodø: Eldre mann stanset av politiet på vei mot Stormyra etter mistanke om corona-smitte. Mannen er overlatt til helsevesenet. Forholdet blir ikke etterforsket av politiet.

#Alta en mann i midten av 30-årene ble mandag kveld pågrepet pga forøvelse av skadeverk og trusler med kniv. En mann i slutten av 30-årene ble innbragt fra samme sted fordi han hindret politiet i tjenesteutøvelsen og ikke etterkom pålegg.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hæren har iverksatt strengere tiltak enn bestemmelsene til FHI for å forhindre ytterligere smittespredning, sier talsperson Eirik Skomedal.

En død person er funnet i en trafostasjon på Kvaløya i Tromsø kommune. Politiet rykket ut til stedet i forbindelse med melding om en brann.

– Like før klokken 23 fikk vi melding om brann i en trafostasjon. I det vi ankommer stedet finner vi en død person inne på

Finnmark Senterpartis eneste stortingsrepresentant, Geir Adelsten Iversen, er valgt til å stå på førsteplass på partiets liste også til neste års valg.

Det er klart etter Finnmark Senterpartis nominasjonsmøte lørdag, skriver iFinnmark.

Nancy Iversen Anti ble valgt til andreplass på listen, mens Heidi Holmgren kom på tredjeplass.

Miljøstiftelsen Zero gleder seg over at regjeringen krever hydrogenferger mellom Bodø og Moskenes. – Et svært viktig gjennombrudd, sier leder Marius Holm.

Strekningen Bodø-Moskenes er Norges lengste fergesamband. Fra 2024 må fergene der drives av hydrogen. Regjeringens beslutning om dette ble kjent lørdag.

Om bakgrunnen var halloween er ikke kjent, men i Balsfjord i Troms ble en beruset kvinne utkledd som heks anmeldt blant annet for å urinere i hager lørdag.

Kvinnen er anmeldt for ordensforstyrrelse, meldte Troms politidistrikt ved 21-tiden.

– Flere meldinger om en beruset dame utkledd som heks som gikk til forskjellige adresser, der hun prøvde å ta seg inn, urinerte i hager, prøvde å stjele en hund, mye rop og skrik, skriver operasjonssentralen.

Produksjonen av et nytt satellittfelt som tilhører gassfeltet Snøhvit, blir utsatt til neste år som følge av brannen på Equinors produksjonsanlegg på Melkøya.

Politiet i Tromsø har gitt en person 30.000 kroner i forelegg etter å ha brutt smittevernloven.

Politiet skriver på Twitter at personen ikke har overholdt isolasjons- eller karantenebestemmelser etter å ha fått påvist koronasmitte.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

«Run Away» slipes idag

Massivt, melankolsk og elegant er ord som ofte befinner seg ytterst på tungen når man

skal beskrive Sivert Høyems musikk, og singelen «Run Away» er heldigvis intet unntak.

Her er det ikke snakk om minimalistisk enkelhet, men snarere full øs av både trommer, deilige gitarer, klang og Høyems desperat vakre stemme. Også lyrisk, skraper ikke teksten i overflaten, men dykker snarere direkte ned i kjernen av livet, med tekstlinjer som:

How I long to get away

I felt so lost today I almost prayed

The children needed someone to go out with

But I was still a child and stayed inside

And we all cried

Hør singelen her:

Her finner du pressebilde, låten i wav og labelcopy:

«Run Away» ble spilt inn under en intensiv arbeidsuke jeg hadde sammen med backingbandet mitt i september», forteller Høyem

«Vi tok et par-tre tagninger av låten med alle i rommet, og det var minimalt med pålegg etter det - Jeg har stor tro på å beholde så mye av det rå og umiddelbare i musikken som man kan, og jeg liker å jobbe raskt», fortsetter han.

Det var fem år siden sist vi var i studio sammen, og den siste tida har alle vært mer isolerte enn de pleier å være, eller strengt tatt har godt av. Det var fantastisk å komme sammen å spille igjen, det var den vibben jeg fikk fra alle.

Selv om låten ble skrevet for noen år siden, og ikke har noe med korona-karantene å gjøre, føler jeg den beskriver noe av det i alle fall jeg har følt det siste året», avslutter han.

Run Away er co-produsert av Christer Knudsen.

Høyem har gjennom flere tiår opparbeidet seg en posisjon som en av landets mest bunnsolide låtskriver og frontfigurer, både med nylig gjenforente Madrugada, og på egne ben.

Ett av mange høydepunkter i solokarrieren var da han i 2016 inntok amfiteateret Herodeion på Akropolis i Athen. På to utsolgte kvelder, spilte Sivert og bandet hans for tilsammen ti tusen greske fans i det to tusen år gamle amfiteateret.

Uansett konstellasjon er Høyem er en artist som i form av sin kraftfulle stemme og fengslende tilstedeværelse på scenen, fanger publikum enten det er alene med gitar, eller med sitt faste band, bestående av noen av landets aller dyktigste musikere.

I kjølvannet av singleslippet, legger på Sivert ut på en helt spesiell høstturné, der publikum får anledning til å oppleve gamle og nye låter i sin pureste form, direkte fra mannen som skrev dem, kun akkompagnert av sin egen gitar.

FOTO:Frode Fjerdingstad

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

KJenner du noen som burde vært på radio, så kan du sende han en melding her: tommy@radionordnorge.no

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder: Tommy Nilsen

Vokal - Svein-Gunnar Johansen

Gitar - Lars Kristiansen

Gitar - Kristian Rognli

Bass - Ken-Gøran Stokland

Trommer - Eirik Dahl

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FOTO: Torjus Berglid

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Fiskeriene skulle være allmennhetens goder, nå faller de i stor grad i henderne på storkapitalen. Jeg tror ikke politikerne på tingen aner noe om fiskeriene.

I disse dager reiser han rundt med foredraget "Et hav av muligheter". Han mener kvotestrukturen er en direkte årsak til at fisken fra havet ikke oppnår den samme prisen som oppdrettlaks.

-Det er garn og linefiske som gir kvalitet, det gir ingen mening at disse produktene skal ha samme pris som trålfisket torsk med langt lavere kvalitet. Vi må legge til rette for økt kystfiske.

Men det er ikke bare politikerne som har et ansvar, også forbrukerne må kreve mer, mener Røed.

-Vi må bruke vår forbrukerkraft. Idag så går den beste fisken ut av landet. Vi må vise med kjøpekraft at vi vil ha kvalitet.

Røed, som har arbeidet med tildeling av konsesjoner, mener at utviklingen har gjort det umulig for vanlige folk å starte med fiske.

-Det er bare barn av rikfolk som har mulighet til å starte med fiskeri idag, det er ikke slik det er men å være.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Myrvoll var ordfører i Rana kommune fra 2003 til 2007.

Myrvoll arbeidet ved Norsk Jernverk 1978–89, og var i en årrekke tillitsvalgt i Jern og Metall.Han gikk LO-skolen i 1985 og Manchester-skolen i 1987, og hadde en rekke lokale og sentrale tillitsverv i LO.

I sin lange periode som stortingspolitiker var Myrvoll en ivrig talsmann for økt utbygging av jernbane, og tok blant annet initiativ til jernbaneforbindelse i tunnel fra Bærum og under Krokskogen til Ringerike.

Myrvoll var også en ivrig støttespiller i solidaritetsarbeidet for Eritrea.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er gjort et utvalg i Tromsø og Narvik, men liv og helse skal ikke settes i fare. Det handler om arbeidstid. Den totale arbeidsbelastningen må ned.

Holte mener at KS ikke er lydhør for kravene og det betyr i praksis at det blir et nytt uttak, men om dette ramme Nord-Norge er usikkert.

- Belastningen har vært betydelig høyere under pandemien og folk skjønner at dette dreier seg om forsvarlig og anstendig arbeidsbelastning. Folk som går forbi gir tommelen opp.

Og løsningen er å tilsette flere leger, slik at belastningen på den enkelte blir redusert.

- Vi mener det står leger i kø, og disse kan i løpet av kort tid settes i arbeid, da er problemet løst. Kommunene må ta ansvar. avslutter Holte.

Foto

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder: Tommy Nilsen

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Det ser ut som vi ikke støtter saken, som er å bekjempe plastforsøpling i havet, men det medfører ikke riktighet. Vi er veldig klar på at vi vil bidra i kampen mot plastforsøpling, men vi kan ikke støtte WWF, vi har derfor valgt å støtte andre.

Hattfjelldal kommune er en av 32 kommuner som ikke har støttet årets TV-aksjon. Alle kommunene har sagt at de ønsker å bekjempe plastforsøpling, men at valget på en konfliktskapende organisasjon har gjort at de ikke kan støtte årets aksjon.

- Det er mange årsaker til at de forskjellige kommunene ikke ønsker å støtte WWF. For vår del er det særlig WWFs ønsker å begrense mulighetene for å overleve i distriktene. Hattfjelldal har to store næringer, og begge berøres av WWFs politiske arbeid. Vi har Arbor som er avhengig av skog, som vil bli vanskelig dersom tilgangen til hogstfelt begrenses og vi har beitenæring med sau og rein, som begge er under stort press av den feilslåtte rovdyrpolitikken.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Høyesterett konkluderer med at Sametinget faller inn under de offentlige organene som kan erklære representativ partshjelp, som et organ med oppgave å fremme særskilte interesser. Sametinget hadde også tilstrekkelig tilknytning til erstatningssakene, ifølge Høyesterett.

I dette innslaget ser vi på hva Tysfjordsaken var.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

-Det er noe med folkesjela her nord, som tiltaler meg, sier Kai. Han er på besøk i Kiberg igjen. I mange år arbeidet han sammen med Trond Henriksen, barnebarn av Trygve Eriksen.

Stenshjemmet ble europamester i 1976 og 1980 (sølv 1977 og 1979, bronse 1981) og tok OL-sølv på 1 500 meter og 5 000 meter i 1980, da Eric Heiden tok fem gullmedaljer av fem mulige. Han tok også VM-sølv i 1981 og bronse 1979. I alt tok han ni distanseseire ved internasjonale mesterskap. Stenshjemmet var også en god sprinter, og han tok en 5.-plass ved sprint-VM 1977.

19. mars 1977 satte Stenshjemmet verdensrekord på 5 000 meter med 6.56,9 på Medeo-banen i Alma Ata. Han var riktignok ikke den første i verden som gikk denne distansen under 7 minutter, for Sergej Martsjuk gikk på 6.58,88 i et tidligere par i samme stevne. Stenshjemmet tok i alt fire norgesmesterskap allround (1976-78, 1981) og ett i sprint (1976). Han gikk først for Sportsklubben Ceres, seinere for Rælingen Skøyteklubb.

Stenshjemmet satte ni norske rekorder (500 meter, 1 500 meter, 5 000 meter, stor firkamp).[7]

FOTO: / Radio Nord Norge / Ole Walberg

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samenes flagg, samefolkets dag og samefolkets sang ble offisielt godkjent 15. august 1986 på den 13. nordiske samekonferanse i Åre i Sverige. I 1992 fastsatte den 15. samekonferansen sju dager som samiske flaggdager. I 1996 ble flere dager lagt til.

Ønsket om samlende symboler for samene over landegrensene var bakgrunnen for samekonferansens vedtak om å innføre nye nasjonalsymboler - eget flagg, samefolkets sang og dag, senere også flaggdager. Dette er de ti samiske flaggdagene i Norden:

1 – 6. februar

Sámi álbmotbeaivi, direkte oversatt «samisk folkedag», men på norsk kalt samefolkets dag. Den ble første gang feiret i 1993. Fra 2004 er den også offisiell flaggdag i Finland, Norge og Sverige, dvs. at det flagges med nasjonalflagget for det respektive land.

2 – 2. mars

Sametinget i Finland ble åpnet i 1996. Dagen ble innført 1996.

3 – 25. mars

Maria budskapsdag. En tradisjonell samisk merkedag som i Den norske kirke er lagt til nærmeste søndag.

4 – 24. juni

Sankthansdagen eller midsommarafton, i Sverige lagt til fredag mellom 20. og 26. juni.

5 – 9. august

FNs internasjonale dag for verdens urbefolkninger. Innført 1996.

6 – 15. august

Dagen da det samiske flagget ble godkjent i 1986, og fødsels­dagen til Isak Saba (1875-1921) fra Unjárga/Nesseby, som skrev teksten til samefolkets sang «Sámi soga lávlla».

7 – 18. august

Samerådet ble stiftet i 1956.

8 – 26. august

Sametinget i Sverige ble opprettet i 1993. Innført 1996.

9 – 9. oktober

Det første sametinget i Norge ble åpnet i 1989.

10 – 9. november

Sameparlamentet i Finland ble opprettet i 1973.

Foto: Radio Nord Norge / Ole Walberg

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Utfordringen for Kina er manglende kystlinje i nord. Men det er et sted i Arktis hvor Kina kan få fotfeste på landjorden. Det er Svalbard, gjennom Svalbardtraktaten. Og med et enkelt grep kan Kina få en sterk posisjon på Svalbard.

For fem år siden ønsket kinesiske interesser å kjøpe den største private eiendommen på Svalbard. Et område på størrelse med Bærum kommune. Staten forsto hva som var i ferd med å skje, og kjøpte området.

Programleder: Jitse Buitink

Foto: Aina Bygdnes

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder: Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Programleder Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dagen før de to damene bak prosjektet Podcast Perfect match skulle reise fra Berlevåg etter tre uker, inviterte de til en liten fest for aktørene som hadde vært med. Radio Nordnorge tok en prat med noen av de, som fikk presentere både seg selv og rollen de hadde i podcasten.

De to som står bak podcasten "Perfect match - vet du hvem du møter?" heter Heidi Rygh og Anne Merete Knudsen Moe. Da de ankom Kvitbrakka i Berlevåg 1. september var de spendte på hvordan dette skulle funke. For det var i utgagspunktet ikke snakk om verken podcast eller hørespill.

Den som hadde snakket med Heidi Rygh og Anne Merete Knudsen Moe, var vår mann i Berlevåg Jan Einar Straumsnes

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

𝐕𝐚𝐝𝐬ø𝐣𝐞𝐧𝐭𝐚 𝐬𝐨𝐦 𝐧å 𝐡𝐚𝐫 𝐛𝐥𝐢𝐭𝐭 𝐓𝐫𝐨𝐦𝐬ø-𝐩𝐢𝐚 𝐞𝐫 𝐮𝐭𝐞 𝐦𝐞𝐝 𝐧𝐲 𝐦𝐮𝐬𝐢𝐤𝐤. 𝐌ø𝐭 𝐡𝐞𝐧𝐧𝐞 𝐢 𝐍𝐨𝐫𝐝-𝐍𝐨𝐫𝐠𝐞 𝐑𝐮𝐧𝐝𝐭 𝐢𝐦𝐨𝐫𝐠𝐞𝐧 𝐡𝐞𝐫 𝐩å 𝐤𝐚𝐧𝐚𝐥𝐞𝐧.

Her forklarer hun litt om sangen:

- På tross av hva tittelen sier, ble «A Great Day» skrevet på en dag der universet var imot meg. Jeg er ganske glad i å tenke negativt og klage over livet mitt til andre, og derfor får jeg ofte høre at livet er det jeg gjør det til og at jeg bare må tenke mer positivt. Jeg hadde en veldig dårlig dag og fikk høre at jeg bare måtte endre innstillingen min. Det er nok en god del sannhet i det, men det suger å høre det når man allerede er i dårlig humør.

Denne låten handler med andre ord ikke om å ha en bra dag. Jeg ville lage en låt som høres veldig glad og lykkelig ut, men som egentlig er ironisk. Jeg hadde lyst til å vise folk rundt meg at det ikke var innstillingen min som var problemet, men jeg ble riktignok i bedre humør etter å ha skrevet sangen og jeg blir fortsatt glad hver gang jeg synger sangen. Konklusjonen min er: Jeg motbeviste kun meg selv.

«A Great Day» er kanskje den eneste tilsynelatende glade sangen jeg har skrevet så langt, men misforstå meg rett - jeg lover at jeg er en lykkelig person. Jeg tror bare at det på en måte er mer naturlig for meg å skrive triste tekster. Jeg skriver hovedsakelig sanger når jeg føler et slags behov for å snakke ut om noe, eller føler noe er blitt usagt. Poenget mitt er vel; Jeg har kanskje ikke et like stort behov for å snakke ut om livet mitt når alt går på skinner.

Låten ble spilt inn i Tromsø på Kysten studio vinteren 2019 og er den tredje singelen jeg slipper i år. Den er produsert av Emil Karlsen og med Sivert Henriksen som studiotekniker.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

At bygdene i nord har brukt dugnad som realiseringsprosess for utvikling er ikke noe nytt. Og mens det mange steder er vanskelig å få til dugnad, reiser denne gjengen rundt på dugnad i Sør-Andøy og holder kultutilbudene i livet.

Det regner og blåser ganske greit ved det nye klubbhuset til Anøygutten. Kl er 18.10 og gjengen er i full gang. En bonde, en rørlegger og en tidligere skolesjef under kommando av frivillighetssjefen, eller Ja-sjefen som han liker å kalle seg, Ole Robin Iversen.

- Vi er avhengige av å ha dyktige damer som samler inn penger og velvillige sponsorer, heldigvis har vi begge. Sier Iversen

Programleder Jitse Buitink

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.